askjell

Om hodeplagg og kuldesjokk. Hvis man bader/ tar noen ruller i ny og ne om vinteren så vil man unngå dette med kuldesjokk. Kroppen blir fort vant til det. Selv begynte jeg med vinterbading for noen år siden. Nå er vi en kompisgjeng som bader hver søndag kveld hele året. Dette gir en god helsegevinst, man unngår kuldesjokket hvis man tipper rundt, og ikke minst, man får stor respekt for kaldt vann og legger vekt på å kle seg deretter. Ellers obs obs, får du kaldt vann inn i øret mot trommehinnen kan man bli kvalm og svimmel. Har opplevd det en gang for en del år siden når jeg trente ruller i kaldt vann. Ble kvalm og måtte ta meg noen minutter i horisontal hvilestilling på brygga. Om bekledning på hender. Har i den siste tiden eksperimentert med sjøvotter av den gamle sorten. Jeg fikk min gamle mor til å strikke meg et par ullvotter som jeg har tovet så godt jeg kunne. Når jeg starter padleturen så dypper jeg de i vannslik at de får en vannlag hele veien rundt (dypper bare de litt i overflaten slik at vannet trekker litt inn). Dette gjør de vindtette, og ulla er jo varm selv om den er våt. Brukte de sist mandag i ca 10 kuldegrader. Frøs aldri på hendene. Men jeg tror nok at de kan bli enda bedre ved bedre toving. Har tovet de i flere omganger med testing i kajakk mellom hver. Inni vottene har de blitt veldig vindtette pga at de har tovet seg mot padleåra, mens jeg har jobbet med de en del på yttersiden uten at de har blitt like bra. Konseptet i seg selv virker veldig bra, men stiller store krav til kvaliteten på tovinga når det blåser.

Spitsbergen er nok et alternativ jeg vil se nærmere på. Hvordan er kvaliteten på detaljene på helsport kontra Hilleberg?

Klipp opp en aluminiums ølboks slik at du får et flak aluminium, rull sammen og ta med. reparerte teltstang med det og tape. I sommer kjøpte jeg en tube uv lim på Skitt fiske. http://www.skittfiske.no/aspx/produkt/prdinfovnet.aspx?plid=54537 Ene guttungen fikk en 4 cm lang flenge i en støvel. Jeg klinte på et lag av dette UV limet, holdt støvelen opp mot sola og den var tør og tett 10 minutter senere. OBS, må ha sol for at dette skal virke. Veldig elastisk, fint å bruke på goretex klær også. Et annet lim AQUA SURE (fåes kjøpt på sportsnett) virker også på samme måte, bare klin på, det er både lap og lim i ett. Aqua sure trenger ikke UV lys for å tørke, men bruker mye lengre tid, helst natta over. Har reparert både liggeunderlag, støvler og dykkerdrakter med det. Victorinox lomme kniv, den bredeste typen. Den har en del småverktøy som er bra å bruke, som multitool ikke har, sørg ihverfall for at det er en saks på ditt multitool. Litt på siden, men allikevel. Jeg har epoxy fra west system hjemme. Jeg blander epoxy, herder og pulver til ønsket substans og limer og fixer det meste. Har brukt det både på tre og diverse metaller. Askjell

Sjekk denne http://www.holmeslet.no/SHELTER/shelter.htm Har denne selv og drar aldri på tur uten. er jeg på snaufjellet har jeg med 2-3 skistaver i voksen størrelse. Bruker da ca 5 minutter på å sett opp en bivuakk med plass til 5-10 personer avhengig av hvordan jeg setter den opp. Holmeslett sin modell har både maljer og stropper. 4x4 meter. I tillegg har den fire stropper i en firkant rundt midten, jeg har fått laget disse både på innsiden og utsiden da de er fine å feste staver/ raier til på innsiden. Tror dette er standard nå, sjekk opp. Har ligget 5 voksne og 6 unger i alderen 5-11 år under den vinterstid. (Den ene voksne fikk da litt snø på posen). Bruker godt med granbar eller bjørkeris under liggeunderlagene, og har en gammel jervenduk som jeg legger som et teppe over soveposene. Dette holder posene tørre. Den fanger varm luft under duken, den varme luften kondenserer/ fryser så først når det når duggpunktstemperatur/ fryser på inn siden av duken. Soveposen forblir tørr. Så lenge det ikke blåser for mye eller at jeg har le for vinden, og det ikke er for mange innsekter, foretrekker jeg duken foran telt. er det kuldegrader må man nesten ha et bål. Askjell

takk for gode tips martin. men det største tunnelteltet fra redfox blir litt upraktisk når det er bare 180 cm bredt. Det blir for kort for meg, (188) hvis man skal ligge på tvers av lengde retningen som på tegningen, og skal man ligge i lengderetningen så blir det faktisk trangere i side enn Hillebertg keron GT. Det eneste var hvis man lå anføttes i lengderetningen med hodene i hver sin ende. Da ville det vært litt å hente, men da må man igjen ha det helt flatt slik at ingen får hodet i nedoverbakke. Liker egentlig å ha en slak skråning ned mot kuldegropa når jeg ligger i telt om vinteren. det andre teltet du viste meg var av en slik konstruksjon hvor innerteltet settes opp først, så da ble vel det også diskvalifisert. Ellers leste jeg ditt tidligere innlegg angående stormmatter, og din beskrivelse der var svært sammenfallende med hvordan jeg så for meg hvordan det ville bli uten stormmatter. Keron Gt leder fortsatt, men jeg er særdeles åpen for innspill og råd, det er da man lærer. Ellers ser jeg at mange er opptatt av snøplugger. Selv bruker jeg mye bjørkeris. Finner en grei bjørkekvist, fester bardunen, legger den flatt på bakken og legger snø oppå, et par klapp med spaden så sitter det godt. Når jeg så skal løsne den tar jeg bare tak i enden på kvisten og løfter den rett opp, og da løsner den fint. Askjell

Takk for info, phaser. Vet du om noe tunneltelt av like god kvalitet som er større og som fortsatt egner seg like godt med tanke på oppsetting, storm og uvær? To telt er ikke en mulighet da det kun er jeg som fyrer primus i teltet, ihvertfall enda. Ser at keron er veldig bratt i sidene, slik at man får god utnyttelse helt ut i kanten. Askjell

Tre av de fem er jo noen magre gutter på 7, 11 og 13. Regner med at 4-mannstelt betyr 4 røslige karer, og da burde det jo gå bra med oss. Ellers bruker vi normalt telt fra Holmeslett, vi har en holmeslett eksplorer med to fortelt, et veldig bra telt det også med kjempegod plass. Men det krever litt for mange plugger, og det tar litt for lang tid å sette det opp. Tenkte at et tunneltelt ville være kjappere, samt at det ikke krever flere plugger enn det vi har til sammen i ski og staver. Teltet skal jo også være nødbivuakken vår. Takker ellers for gode svar. Det blir nok til at jeg utelater stormmattene. Har tidligere brukt et svalbardtelt, tremanns, (med tre unger og en voksen). brukte da å legge snø på stormmattene, men syntes det var litt prakk om morgenen når alt dette hadde frosset, samt at det ble litt tett. Uten stormatter ser jeg for meg at jeg kan regulere luftgjennomstrømmningen litt bedre ved å variere mengden snø som jeg legger opp langs siden avhengig av vind og vær forøvrig selvfølgelig. Askjell

har tenkt å gå en lengre skitur til vinteren. I utgangspunktet hytte til hytte, men med noen teltovernattinger. Vi er familie på 5, mor far og tre gutter på 7,11 og 13. Har forsket litt og mener Hilleberg keron GT er et bra alternativ. Spørsmålet er imidlertid om jeg bør få påsydd stormatter eller ikke. Har en del erfaring med bruk av telt vinterstid, men kun telt med stormmatter. Askjell

Hei, har det største holmeslett teltet, en Taiga. Jeg har nå også kjøpt en explorer som jeg skal bruke på vinteren. Om vind. Har bodd i Taigaen i kuling, uten noe problem, (det var imidlertid rolig vær da jeg satte det opp). teltet sto fjellstøtt, og det var svært lite støy. Har bodd i helsport sin Varanger lavvu (enstangslavvu) i samme type vær, det bråkte veldig og jeg var oppriktig redd for at stanga skulle knekke. Jeg ville ikke vært engstelig for å ligge i dette teltet i sterk vind. Sørg bare for god bardunering. Tips. 1. Les bruksanvisningen nøye, Holmeslet gir en god beskrivelse av oppsetting i vind. videre så kan du ringe produsenten og spørre om råd. Jeg har gjort det noen få ganger, og herr Holmeslett har bestandig tatt seg tid til å komme med gode råd de gangene jeg har ringt. 2. Nå har jeg fortelt i begge ender, men mener ut ifra beskrivelsen i bruksanvisningen at forteltet skulle stå medvinds når man har bare ett fortelt. (konferer med din bruksanvisning). Videre så bør du feste noen lange barduner, feks de tre som blir motvinds, før du begynner å tre i stengene. 3. Øv deg hjemme, gjerne en dag det blåser. Da blir det veldig mye greiere den dagen du skal på tur. Jeg har gjort det, og det er utrolig hvor mye kjappere det går når man har prøvd det noen ganger. 4. Det er mange barduner på holmeslett teltene. På begge teltene jeg kjøpte har det vært noen barduner som har vært tredd feil i bardunstrammeren, samt at de har vært festet dårlig i selve teltet. Gå over bardunene før du drar på tur. Det er surt å plundre med dette når fingrene er kalde og du har lite strøm på lykta. 5. Videre om barduner. Bardunene er buntet sammen med strikk rundt når du pakker opp teltet første gangen. Hvis du legger sammen teltet uten å ordne bardunene, så vil de gjerne floke seg litt til når du tar teltet ut av posen neste gang med påfølgende ergrelser. Hvis du ikke vil bruke strikkene kan du prøve min løsning på dette. Den er som følger: a, Når jeg tar ned teltet løsner jeg bardunene først. b, Deretter drar jeg bardunstrammeren helt inn til duken slik at den blir kortest mulig. c, så lager jeg en renneløkke innerst av den doble bardunen og fingerfletter løst til jeg kommer til enden. Siste løkken låses ved at jeg drar tampen helt igjennom. d, Når jeg skal sette opp teltet, tar jeg tampen ut av den ytterste løkken, og jeg kan dra ut hele bardunen. Jeg bruker ca 10 minutter på å flette alle bardunene. Litt kjedelig er det også å stå sånn å flette, men jeg har det igjen når jeg skal sette opp teltet. Hvis du har lyst til å flette opp bardunen, men ikke skjønner min ringe bruksanvisning kan jeg sende deg noen bilder. Gratulerer med et fint telt. MVH Askjell

Takk for adressen, den vil bli brukt flittig.

Da virker det som om denne debatten har våknet til liv igen. Det var jo hyggelig, jeg har lært mye av å surfe på fjellforum sine sider. I denne saken har det vært mange gode innlegg rundt temaet vinterpadling og alle konsepter virker på sin måte og for den de gjelder. Det viktigste slik jeg ser det, er at den enkelte er klar over de begrensninger ens eget utstyr og evnenivå gir. Det er fort gjort å hive på masse sikkerhetsutstyr og tro at det alene vil berge dagen. Selv har jeg lyst på en tørrdrakt, men har ikke tatt meg råd enda. Jeg padler med samme utstyr på sommer som vinter, men med lue votter og ull innerst mot kroppen. Imidlertid vet jeg at jeg med dette utstyret kun klarer noen få minutter i vann ned mot 0 grader før jeg døser av. (Har testet det og trent på det i trygge omgivelser 2-3 minutter går bra). Ergo padler jeg hele tiden veldig nærme land og har hele tiden en plan for hvordan jeg i tide skal komme meg i land uten å måtte klatre opp i kajakken igjen (jeg er ingen god padler og padler ofte alene, men jeg har mye erfaring fra friluftsliv generelt og har ligget mye i vannet både sommer som vinter ). Problemet slutter imidlertid ikke fordi om jeg står på land. Det er fortsatt like kaldt og i tillegg er jeg nedkjølt og kliss våt. Har derfor med varme tørre klær og godt og varmt fottøy. Jeg synes det er er en like viktig del av sikkerhetsutstyret om vinteren. Har imidlertid lyst på en tørrdrakt, det vil gjøre at jeg kan ta turer lengre fra land og overleve en velt. Lommelun hadde et poeng som gikk på dette med at fingrene skulle kunne være varme nok til å virke også når man ligger i vannet. Jeg har vært ute for denne problematikken i forbindelse med brettseiling. Når fingrene blir for kalde så klarer man ikke å bruke de til noe fornuftig. Det man da kan gjøre er å putte fingrene i munnen, alle på en gang. Etter kort tid får man tilbake førligheten, men den første neggelbitten gjør vondt som bare fy. Jeg har også en annen erfaring som for noen kanskje kan være interessant. Jeg skulle prøve noen eskimoruller, og siden jeg ikke er særlig flink til dette ble det en del bading, men jeg var godt kledd og hadde en våtdraktsbukse. Etter en stund ble jeg fryktelig kvalm og svimmel og måtte ta en liten horisontal hvil på brygga. Etter et par minutter var jeg like frisk igjen. Dette var på våren og vanntemperaturen lå ca mellom 4-5 grader. Senere har jeg lært at man kan oppleve dette hvis man får veldig kaldt vann inn i øret.

Hei, er relativt ny på fjellforum. Har imidlertid et tips når det gjelder å ta vare på hendene under vinterpadling. Jeg har et par gamle selbuvotter hvor det er slitt hull inne i selve i selve håndflaten. Slik får jeg godt med ull rundt fingrene men ikke akkurat der hvor åra hviler i hånda. Dette gjør at grepet ikke blir for tykt. Utenpå ullvottene bruker jeg votter av div skallbekledning. Jeg har en gammel vott fra Lowe alpine på venstrehånda, dette fordi den har et gummigrep inni slik at åra sitter godt. På høyre hånda bruker jeg en goretexvott fra norrøna, den er glattere og åra sklir akkurat passe i votten. Dette har jeg brukt ned mot minus 17 uten at jeg har frosset på fingrene. Har ikke veltet med disse vottene, men har tro på at jeg vil kunne tømme de for vann og vri opp ulla og fortsatt være varm. Askjell