essem

Kjøpte for en måned siden Scarpa T2X, har bare lovord å si om gåkomforten, jeg vil ikke stusse på å gå toppturer med 10-15km i luftlinje en vei med denne støvelen. Hvis det er mye flatt eller kuppert er en felle med god framovergli like viktig for gåkomforten. Jeg kjøpte nettopp BD 85mm og er veldig fornøyd så langt, god gli framover (alt er relativt..), biter veldig godt i bratta, også bra på is.

Vær oppmerksom på at 20m koter ikke nødvendigvis viser alt. Du kan ha korte bratte hammere, eller at det det dannes skavler. Har ikke vært på den fjellryggen selv, så jeg kjenner ikke forholdene. Vet at det er vanlig å gå på ski i alle fall opp til den sørlige delen av ryggen. Ålesund jeger- og Sportsfiskerforening har ei jaktbu opp i fjellet der, den skal være åpen for alle iflg http://www.ajsf.no/ Kanskje greit å prøve den fjellryggen før det evt kommer en gedigen høyspentmast langsetter den.. Blåskjerdingen er nok en passelig tur med stegjern nå, i alle fall fra sør

Har dratt med meg 350d'n min i all slags vær i 2,5 år nå, og den fungerer fortsatt aldeles utmerket. Har ikke brukt den kaldere enn ca 20 minus, så jeg skal ikke uttale meg om hvor kaldt vær den tåler. Er som sagt viktig å ikke utsette kameraet for raske temperatursvingninger pga kondensproblemer.

De fleste dslr tåler en støyt. Men det er ikke bare kamerahuset du må tenke på, objektivet også. Min erfaring er at det ikke er noe problem å behandle et kamera med forsiktighet. Så med mindre du skal bruke kameraet til å slå inn spiker med så er "alle" dslr tilstrekkelig ifht en "støyt". Også de av plast

Ja, det er det jeg mener. Hvorfor trekke inn SUV? Det finnes miljøvennlige SUV'er og ikke så miljøvennlige SUV'er. Har inntrykk av at hvis man kjører snøscooter, har hytte eller kjører SUV så er en miljøversting. Mens de som pusser opp huset hvert 5. år eller drar til syden 4 ganger i året gjerne kunne vært grønne ambassadører. Det er rett og slett så mye tull ute å går. Her inne f.eks bråker folk over forurensningen fra en scooter eller to, så stusser en selv ikke på å kjøre 50 mil på en dag for å gå noen timer i fjellet. Stille skal en ha det selv, så driter en i all støyen, veistøvet og CO2'en en legger igjen på disse 50 milene. Hvis folk tenker over hva en selv gjør, så kan de godt moralisere andre i en miljøvennlig retning. Det har jeg ingen problemer med. Men hvis en lever urbant, tenker urbant, reiser til syden, kjører lange bilturer for å nå fjellet osv osv så bør en rett og slett holde kjeft i slike diskusjoner, da kaster en digre murstein i skjøre glasshus.

Unnskyld språket, men hvorfor i helvete skal alltid SUV trekkes fram i slike diskusjoner?

Jeg er på linje med Jakobsen mht skistavlengde, ca 40cm under kroppslengde for fjellbruk.

Det du spør om er altfor komplisert å svare kort på, jeg har svart generelt hvordan ting fungerer. Hvis Bruce Springsteen kjøpte en båt til 2 mill, brukte den 1 time på Oslofjorden og stilte seg opp på Aker brygge for å selge den til høystbydende så kan du banne ræva di på at den hadde gått betraktelig opp i pris. Altså brukt har høyere pris enn nytt selv om produktet er nøyaktig det samme. Det jeg egentlig skrev var, Og det holder jeg fast på, høy etterspørsel etter brukte båter gir høyere etterspørsel etter nye båter. Både pga kostnaden ved å kjøpe nytt går relativt ned, men også pga at antall kjøpere av båt generelt øker. Flere kjøpere betyr økt produksjon for å tilfredsstille markedet. Hvordan prisdifferansen mellom nytt og brukt vil være er avhengig av flere faktorer og kan være sterkt produktrelatert. F.eks bruktbolig i et område hvor det ikke finnes ledige tomter. Eller bruktbåt som "samlerobjekt" pga få eksemplarer eller at den har en "unik" historie. Kjøpekraft og betalingsvillighet (eller kjøpevilje som du kaller det) er to vidt forskjellige ting, jeg har tidligere skrevet hvorfor. Hvordan vil du ellers forklare at en person gjør det man kaller "leve over evne", dvs bruke mer penger enn hva kjøpekraften tilsier (høy betalingsvillighet, negativ sparerate)? Eller at folk syter over at de ikke har råd til noe, samtidig som bankkontoen renner over (lav betalingsvillighet, svært høy sparerate)? For å nevne to eksempler.

Kjøpekraft er bare et parameter på utviklingen i EVNEN til å etterspørre. Det betyr ingenting hvis du bruker denne evnen til å spare eller har lav betalingsvillighet. Det er svært mange faktorer som påvirker etterspørselen (og dermed også prisdannelsen), husker jeg var oppe i muntlig eksamen på videregående om dette. Læreren gliste fra øre til øre når han fortalte meg karakteren min

(jeg uthever og kommenterer disse) 1) Jeg snakker ikke om prisstigning, jeg snakker prisdannelse. Tilbud/etterspørsel. Kjøpekraft har ikke noe med dette å gjøre, den sier bare hvor mye vi får til disposisjon justert for prisstigning. Øker kjøpekraften men spareraten øker mer, betyr det redusert etterspørsel... 2) Hvis etterspørselen stiger uten at antall båter på markedet øker, vil prisene stige. Altså vil etterspørsel etter brukte båter påvirke prisdifferansen mellom ny og brukt. Dette ser en skjer i gode tider, da er det høye priser på brukte båter. Det har ikke vært uvanlig med prisoppgang på brukte båter. 3) Her snur du ting på hodet, hvis prisene på båter gikk drastisk ned måtte det skyldes sterke negative signaler i økonomien vår. Det er på denne typen varer de første signalene kommer (luksusforbruk), og hvor folk kutter først når det knyter seg til. 4) At det var en gedigen misforståelse var en kommentar til det du skrev om at kjøper man brukt så er behovet for nyproduksjon lavere. Den eneste måten man kan påvirke etterspørselen på er å ikke etterspørre overhodet. Da er det ganske enkelt en kjøper mindre i markedet. Når vi først skulle diskutere prisdannelse, så var det kanskje greit at det gjaldt snøscootere..?

Dette er en gedigen misforståelse. Alle som etterspør brukte gjenstander er med på å øke prisen på disse, og dermed også levealderen på gjenstanden (båten). Gode priser på brukte gjenstander gjør prisdifferansen mot ny mindre og dermed kostnaden ved å kjøpe ny også lavere. Dette øker etterspørselen etter nye båter. De som selger gjør det også veldig ofte for å kjøpe en ny. Så ved å IKKE etterspørre brukte båter vil en oppnå lavere pris på brukte båter. Hvilket er det samme som større verdifall på nye båter og dermed større kostnad å kjøpe/eie båt. DET ville redusere etterspørselen etter nye båter. Jeg skal vente med gratulasjonene til du faktisk har kjøpt båt.. Hva som er mest miljøvennlig av tre- og plastbåt skal jeg ikke begi meg inn på. Men de som har hatt både trebåt og plastbåt vet hvilken forskjell det er i vedlikehold... Nei, det er de ikke. Kompetente folk kommer med forslag, så er det de folkevalgte som bestemmer etter at interessegruppene har fått uttale seg. Nesten uten unntak havner kvotene sånn midt i mellom de to ytterpunktene.

Det er vel ikke så mye som har et brattere forhold (topp/foten av fjellet) enn Trolltindane/Trollveggen i Romsdalen. Her går det mer eller mindre rett opp fra ca 200moh til 1788moh. Noen enkel fotturrute er det ikke..

Så du vil forkaste demokrati og innføre et styre der fagfolk bestemmer? Dette er typisk sosialistisk tankegang, "folk vet ikke sitt eget beste, så vi må bestemme for de". Vil du innføre dette på andre områder også? Hva med nasjonaløkonomien, skal sentralbanken bestemme rammene og fordelingen i statsbudsjettet? Ville jo vært genialt, full kontroll med sektorvis etterspørsel/tilbud, prisutvikling, sysselsetting osv. Forutsigbart! Så slipper vi valg! Vel, folk har en tendens til å glemme at det ofte ikke er bruken som krever energi og forurenser. Det er produksjonen (og legg til vedlikehold). Så gratulerer, du har bidratt til å holde oppe etterspørselen etter unødvendige luksusartikler som øker forurensningen på kloden vår Jeg stilte en gang her inne spørsmålet om det var ok å kjøre scooter om de gikk på batteri og var fullstendig luktfrie/støyfrie. Svaret var vel ganske entydig, de var likevel en "plage"... Moralen er altså, en god scooter er en vraket scooter. Uansett. Dvs de kan SELVFØLGELIG brukes når en uansvarlig skigåer må ha assistanse, det er jo nyttekjøring...

Nei, toppen av Mt.Everest er 8.850moh. Fjellet i seg selv er nok en del lavere enn dette.. (hvis en skal være vanskelig)

Jeg syns bare at 2000k var jæv.. høyt, særlig med tanke på at Mt.Everest er 8,85k

Dæven døtte, høyt Godt nyttår

Bra start på nyåret også STRÅLENDE føre ned fra Auskjeret i Stordalen i dag, halvmeter'n. Magisk lys på returen, vi var sent ute... Høgsvora i går hadde forresten vært utsatt for vind (sørvestsida), så de øverste par hundre meterne var litt skuffende.

Du slenger her ut en påstand som er fullstendig feil, selvfølgelig har CO2 nivået i atmosfæren vært høyere før. Mange ganger høyere. De faktiske målingene av CO2 konsentrasjonen startet for ca 50 år siden på en eller annen 5000m fjelltopp (såvidt jeg husker), og all annen informasjon om konsentrasjoner er basert på prøver tatt på jorden (f.eks iskjerner). Problemet med slike tilbakedatering av tilstander er at 70% av jordens overflate aldri kan være gjenstand for slik etterkontroll (hav). Dette gjelder også "global temperatur", det finnes ingen temperaturdata for 70% av jordens overflate. Al Gore sine metoder har blitt sterkt kritisert pga "opplysningene" inneholder mange feil. Link opp kurven (gidder ikke lete etter den), så kan vi se om dette ikke er Hockeykøllegrafen... Kan også nevne at denne videoen han har laget fikk medfart i England, http://www.nettavisen.no/verden/article1382060.ece?pos=10 Mengdene CO2 i hav og på landjorden er VESENTLIG større enn den som finnes i atmosfæren. Og hvordan utvekslingen i karbonkretsløpet skjer er det ingen som kan si sikkert. Det kommer stadig overraskende forskningsresultater... Vel, temperaturen har variert svært mye de siste tusen år. Og siden det stort sett er enighet om at vi nettopp har gått ut av den lille istid, er det naturlig at det blir varmere. Men merkbart varmere har det kun vært de siste 10-15 årene, går en 30-40 år tilbake i tid var det kaldere. Faktisk så kaldt at den samme forskergruppen mente vi var på vei mot en ny istid.. Ser en på temperaturutviklingen de siste ca 700 år, kan en ikke si sikkert at den lille istid er over. For denne lille istid var ikke noen sammenhengende kuldeperiode, den hadde også relativt varme perioder. Og sånn sett passer temperaturmønsteret inn med kalde perioder rundt sånn ca 1400 og ca 1700-1800 og varme perioder sånn ca 1500 og 1900-20xx. Før dette var det igjen en varm periode (varm middelalder) fram mot 1300 tallet (var ca 500 år). På denne tiden var det mindre is på Grønland og vikingene gjorde bosetninger der og dyrket marken. Om den lille istid var nettopp det gjenstår altså å se.. Andre stikkord er kosmisk stråling og skydannelse og større solaktivitet de siste 100 år. Her konkluderer IPCC med at det ikke finnes særlig påvirkning. Og på meg er det soleklart at de gjør dette på fullstendig sviktende grunnlag. Har nevnt dette (med mange linker) i flere klimadiskusjoner her inne. Klimaskeptiker er et tåpelig ord som er funnet på i god "politisk ånd", alle ser at det er negativt ladet. Hva er en internett teori? Skjønner du hva dette dreier seg om?

Her er et case for programutviklerne, thumbnailen som viser i innlegget foran er ikke det bildet jeg lastet opp (nå). Det som vises når man klikker det opp er det riktige.. Det er nok lastet opp et bilde kalt otålhornet.jpg en gang tidligere også..

Joda, Slogen er den skarpe tinden. Andre fjell i bildet (som ikke er nevnt) er, - Brekketinden rett t.v for Slogen, - Geithornet (1460) bak t.v - Helghornet nærmest t.v - Konehornet mellom Slogen og Jakta - Store Smørskredtinden såvidt synlig helt t.h. Her er et supervidvinkelbilde fra samme topp, kanskje det flotteste utsiktstedet mot Hjørundfjorden.

....plommen i egget...

Vi har greit skiføre selv om det ikke er så altfor mye snø, var bare 10-20cm snø (hardt/skare) på 300moh der jeg startet denne turen. Opp i fjellet er det greit med snø, ikke de helt store mengdene. Er jo bare desember ennå Er en del nedbør akkurat nå, så til nyttårshelgen er det muligens veldig bra føre igjen. Hvis ikke vinden ødelegger..

Jula er høysesong for mat, god mat, tette måltider..., altfor mye mat. 1.juledag, frokosten drøyer siden vi har hatt overnattingsgjester, kl.10.30 er magen altfor mett og tankene fortsetter å surre på en kjapp topptur i vintersola. Jeg er på vei mot Høgsvora fra Vaksvikfjellet, men ombestemmer meg og går for Sandtinden og Sprovstinden fra Ørskogfjellet i stedet. To topper det har blitt noen turer til, men aldri før i desember måned. Har vært en typisk februartur før sola ødelegger føret. Vi var invitert på middag kl. 15, så jeg hadde "tilmålt" tid. Kl. 14 står jeg på Sprovstinden (1194) klar for returen, bare en time til middag 40km lenger vest. Jeg bommet med 5 min... Drøyde det litt for lenge i det fine midtvinterslyset Legger ved et par bilder. Mer om turen + flere bilder og kart

Har ikke gått nordryggen selv, hvis (når) jeg leter fram igjen Ådalstinden om noen år prøver jeg kanskje den

Et bilde sier mer enn tusen ord (påstås det), Ådalstinden (1433) slik den ser ut fra ca 1340 toppen.