essem

Høres ut som at der er noen i en eller annen offentlig instans som skal ha seg en fjellferie med lønn

Nå gikk Arnt turen til Jønshornet i 2006, ikke lenge etter at han flyttet til Ålesund. Han har fått "akklimatisert" seg til fjellene her omkring nå, så jeg tipper han hadde satt 3YDS om han hadde gått den i dag Turen passer for de aller fleste, har en aldri gått i fjellet før så bør en ha med seg en som har vært der på toppen før eller en som har litt fjellerfaring. Opp nordryggen går ikke an å gå feil, solid sti. Men ned nordryggen går an å gå feil på et spesielt punkt, akkurat ovenfor der det henger et tau. Rundtur der Molladalen er innbefattet er absolutt å anbefale. Også opp langs Jønshornrenna har det med årene blitt en SOLID sti. Kort parti med grei klyving i tillegg til klyvingen opp de siste meterne til et luftig topparti der det er plass til rundt 5 personer. Selv har jeg hatt med folk uten fjellerfaring på Jønshornet et par ganger.

På tide å gå over til glidelås? Vi hadde en tur dit i dag. Jevnt over gode forhold. LINK

Ahh.. da misforsto jeg deg. Trodde du mente eggen som går langs kanten mot Romedalen. Du gikk opp langs Knoklane. Har lest/hørt om folk som har gått opp der både med og uten ski, hvor mye den er gått vet jeg ikke. Klatrerute langs sørvestegga er også en mulighet uten bre, både med og uten ski... http://www.pedit.no/org/skk/view.cgi?&link_id=0.1014.1446

Tror ikke det er så vanlig nei. Hvor kom du opp?

..

Har ei HH regnjakke, den holder meg innendørs. Og dermed tørr. Funker altså.

Var hundrevis av gås på Smøla nå i slutten av juli, full gåsejakt der på innmark. Og lørdag såg jeg ca 100 gås høyt oppe i ei stor over Stranda på Sunnmøre.

Supre skiforhold på Alnestinden, det ser ut som om snøstripa er omtrent som den var 31.juli 2005 når vi gikk der. 20-30m skibæring da noen minutter etter avgang. Det spørs om ikke det snart må bli en tur inn for å prøve augustskiene

Når det gjelder Nonshornet så er det ikke noe spesielt at fjellet har to navn, det har veldig mange fjell i dette området. Det som er spesielt er at det er to daler ved siden av hverandre som blir kalt Nøvedalen, alt etter hvem du spør. Selv bruker jeg Nøvedalen om den lengst øst og som ender i Høgreset og Koppen/Koppsdalen om den mellom Nonshornet og Blåtindane. Dette er de vanligste navnene tror jeg. Noen bruker hhv Aklestaddalen og Nøvedalen. Denne navnbruken kan være uheldig ved f.eks redning. Standaleidet er et for vakkert område til å la seg irritere av litt hyttebygging. Fra før går der høyspent over eidet og vei (nå vinteråpen). I tillegg til relativt mange hytter fra før, dog mer spredt. Tettheten av de nye hyttene er den store forandringen, og det går jeg ut fra at skyldes den generelle utviklingen i bedre standard på hyttene. Romedalstinden, der har jeg lenge hatt lyst til å prøve ei rute opp fra nordvest. Skal være mulig å klyve opp der uten bruk av tau, om en finner rette ruta..

Her har jeg lagt ut en turrapport fra turen jeg gjorde rundt Gullsteinsdalen nå i ferien. Der er noen bilder av Stabben også. Jeg har studert bilder tatt fra ulike vinkler og mener det bør være mulig å gå mot toppen både fra øst og vest. Uansett er det bratte oppganger.

Var nettopp en liten tråd om panoramabilder, flere gratisprogrammer. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12878&highlight=panoramabilder

Nei, du tar feil. Det handler om å publisere vitenskapelige arbeider og få disse fagfellevurdert. Hvilket syn de har, hvordan forskningen finansieres, hvem som publiserer osv spiller vel for faen ingen rolle. Slike fanatiske kjøpt-og-betalte argumenter viser hvor politisk dette temaet er. Mener man at forskningen er feil, så er det vitenskapens natur at det skal korrigeres gjennom fagfellevurdering og/eller publikasjon av nye forskningsresultater. Innlegget på forskning.no som Segalstad skriver viser til slike publikasjoner, og listen er ikke akkurat kort. Det fine med denne typen innlegg som Segalstad gjør, er at vi menige kan få en kortversjon av forskningen som foreligger. For vi har ikke kompetanse til å gå i detaljer på denne. Det er alltid spennende å se tilsvar til slike innlegg i debatter på forskning.no. En får håpe at de går ned i forskningen og ikke stiller spørsmål med motiver osv i tilsvaret, slik Panda også legger opp til i sine innlegg. Panda mener med andre ord at vi ikke skal høre på lærerlaget, utdanningsforbundet mv når det gjelder vilkårene for skolen framover. Lærerne kan jo umulig være uavhenigige, de er jo bare ute etter å mæle sin egen kake..

Hvordan gikk det med forsøket på Stabben Oddis?

Hvis du leser en av linkene jeg gjorde i forrige innlegg så ser du at 90.000 prøver fra tilbake til tidlig 1800 tall nå har blitt analysert (på nytt?). I følge disse forskningsresultatene har konsentrasjonen de siste par hundre år variert langt mer enn det IPCC legger til grunn. Siden dette er nylig publiserte resultater er fortsettelsen interessant. Hva jeg mener er irrelevant, dette går det an å lese seg fram til. Du har fått mange hint på stikkord du kan søke på. Du burde forresten stille samme spørsmål når det gjelder CO2 og klimaendringer, og setter du deg inn i saken finner du ut at det hele bygger på indisier.

Du skrev at Og det er feil, det ER påvist sammenheng. At solflekker skal forklare all klimaendring er nå så, til det er det for mange andre faktorer som påvirker og spiller inn. F.eks vil redusert solflekkaktivitet som sammenfaller med en naturlig varm havsyklus kunne gi høyere global temperatur. Det er ikke dermed sagt at solflekkaktivitet ikke påvirker klimaet. Når man skal forklare at CO2 er årsaken er alt så komplisert, man må se veldig mange prosesser samlet. Mens når andre faktorer som solflekker, kosmisk stråling, havsykluser osv forklares velger man å bare se på hver enkelt faktor. Og ikke samlet. Og dermed kan man enkelt finne perioder uten samvariasjon. Dette er en latterlig måte å drive forskning på. Er å lese to interessante artikler på forskning.no nå, de har kommet mens jeg var på ferie. http://www.forskning.no/artikler/2008/juli/189323 http://www.forskning.no/artikler/2008/juli/189202 Det er særdeles interessant resultatene som viser at konsentrasjonen av CO2 har variert mye mer enn det klimaforskningen ellers hevder. Det er desto mer urovekkende å lese om hvilke metoder som har blitt brukt for å komme fram til førindustrielle nivåer av CO2.

Jeg gikk runden rundt Gullsteinsdalen på Tustna nå i forrige uke, en fin og enkel tur. Skal linke opp en turrapport i dette innlegget når den blir klar.

Jovisst er det bevist. Den lille istid var i en periode med svært lav folflekkaktivitet, dvs mellom 1645 og 1715 var det ingen solflekkaktivitet overhodet. Perioden kalles Maunder minimum. Som et eksempel. Solflekkobservasjoner er vår tids lengste serie med observasjoner ifht klima, ca 400 år. Klimaforskerne er enige om at endringer knyttet til solens aktivitetsnivå kan forklare klimaendringer fram mot ca 1970, men ikke etter dette. Der står uenigheten. Solflekksykluser har vi helt ned på minutt-nivå, det er observert en rekke forskjellige sykluser der den ca 11-årige syklusen (dvs den varierer med et snitt på ca 11 år, dvs 2x11 år fordi det er samme syklus som reverserer og i realiteten er ca 22 år) er den mest kjente. Men vi har en 200 års syklus som er veldig mye sterkere enn 11-års syklusen, og denne 200 års syklusen forventes å ha et minimum rundt 2055 om jeg ikke husker helt feil. Bl.a var det derfor russiske (ref: spinnville forskere) klimaforskere var ute å sa at de forventer en markant global nedkjøling fram mot midten av dette århundret. I kombinasjon med at nordatlantisk vann, som nå er på en varmetopp, blir kaldere de nærmeste 40 år, kan det blir veldig kaldt i vårt område.

Global temperatur er ca en halv grad lavere nå enn den globale oppvarmingen vi skal ha. Dvs hvis vi har hatt global oppvarming, http://www.climateaudit.org/?p=1142

Grunnen til at det var lite is i fjor var at det var uvanlig mye og sterk vind fra samme retning. Det gjorde at isen pakket seg sammen over et mindre areal enn normalt. Når de måler isareal er det hav med mer enn 15% isdekke som blir regnet med. Denne vinteren har det skjedd litt rundt Svalbard, http://www.forskning.no/Artikler/2008/mai/183309 Sitater: Fenomenet ble oppdaget av studenter ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) tidlig i mai. Polarårsprosjektet BIAC vil nå undersøke om denne tungvanndannnelsen kan ha betydning for de globale havstrømmene. Det er for tidlig å si hvor stor betydning den observerte bunnstrømmen fra Storfjorden har i den globale sammenheng, sier Tor Gammelsrød.Han er norsk prosjektleder for polarårsprosjektet BIAC (Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation). Læringskurven er fortsatt bratt og kunnskapen tilsvarende "mangelfull"..

Hehe... leste at VG gikk fem'på her om dagen, og det var vel norsk-skotske Torodd som sto for.. http://www.p4.no/story.aspx?id=279594

På siste bildet har du Juratind helt til høyre, så da skal det vel gå an å finne ut hva resten er ved å kikke på kartet.

Romsdalsfjell, ikke Sunnmøre. De bakerste fjellene, Trolltindane helt til høyre, Vengetindane mot venstre med snø. Ca midt i bildet med en "nabb" på er Breitinden 1797. Det vi ser foran er jeg mer usikker på, tar en sjanse på Klauva lengst til høyre med mye snø på. Og da er kanskje Kyrkjetaket og Kjøvskarstinden de andre..

Uten bruk av bil er det området rundt Patchellhytta som er aktuelt "bak" Union. Her finner du litt info. På motsatt side av dalen ligger Jakta, en enkel tur. Med en liten spasertur i retning Norangsdalen er Keipen og Staven en mulighet. Blir uansett bratte og tunge turer med 1500m stigning. Med bil er det en del flere muligheter.

Prøv en mail til forlaget foreslå for de at de begynner å selge boken elektronisk (pdf eller lign). Det er mange som kunne tenkt seg den boken.