essem
Aktiv medlem-
Innlegg
2 224 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av essem
-
Siden det finnes omsetning av jaktkort finnes det en motpart med økonomiske interesser. En interessekonflikt trenger ikke nødvendigvis å handle om at noen må tjene penger, det finnes jo en haug med mennesker som er villig til å betale relativt mye for å utøve denne formen for friluftsliv. Ikke bare villrein, det gjelder hjort, elg, laks osv. Hvis det er slik at vi faktisk påvirker villreinstammen, vil en tilpasning som gir villreinen enda bedre rammebetingelser medføre enda større reproduksjon. Hvilket vil gi den konsekvens at antall fellingsløyver må økes. Fordi det ikke vil være beitegrunnlag for en større villreinstamme. Og det vil jo være beleilig for de som bærer børsa... Men som sagt, den store reproduksjonen villreinen er i stand til å gjennomføre viser at den har gode betingelser. Den farligste tiden for villreinen er faktisk høstjakta...
-
I løpet av de siste 10 år har det vært varmt globalt, men trenden har vært flat. I samme periode har konsentrasjonen av CO2 økt med nesten 20%. Utviklingen siden 1979 framgår også av denne kurven, og er litt annerledes enn den du viser. ( kilde) Det interessante nå framover er hvor de blir av solflekkene. Og samtidig skjer det litt i Arktis også, isen tar seg kraftig opp Link
-
Interessekonflikten er åpenbar. Det blir tull å hevde noe annet. Ikke prøv å gjøre dette til en diskusjon som ikke er relevant.
-
Grunneiers jaktrett, ja men bare så lenge myndighetene sier ok. Fordelen, jakt og forvaltning skjedde uavhengig av økonomiske interesser. I dag er villreinjakt business, ikke jakt til egen matauke. Statlig ansatte jegere, hvorfor ikke? De kan drive med også annen forvaltning. En drømmejobb vil mange kalle det... At du ikke ser at dette kan være et problem, overrasker meg ikke. Hytta er ikke noe problem, villreinen lever veldig godt slik det er pr i dag. Antall fellingsløyver på villrein årlig forteller sitt, det er et STORT tall i forhold til bestanden. Reproduksjonen er med andre ord GOD. Som sagt er dette en interessekonflikt der grunneiere/jegere nå roper høyt med vikarierende motiver. Derfor utfordrer jeg kryk, han er så bekymret for villreinen. Dvs villreinjakta.
-
Jeg skyter ikke. Forutsetning: Regulering av antall dyr antas å være beste måten å forvalte villreinen på. Det skal skje gjennom jakt. Løsning: Et statlig forvaltningsorgan får enerett på jakt og på å gjennomføre denne. Det samme forvaltningsorganet vil stå for kartlegging/telling/observasjoner osv. Enig eller uenig? Begrunn svaret ditt.
-
Kryk, hvis beste argumentet ditt er at jeg ikke har peiling så har du ikke mye å fare med. Jeg følger ikke med på villreinen.no, men en rask scroll viser hvor fokuset ligger. Jakt. Villreinstammen regulerer seg selv hvis den får lov. Antall dyr vil selvfølgelig variere mye, det vil tilgangen på mat bestemme. Slik er det med de aller fleste dyrene her til lands. Regulering av antall gjelder kun rovdyr og dyr der det er økonomiske interesser ute å går (jakt). Ved en naturlig og selvregulerende villreinbestand er det ALLTID de sterkeste genene som overlever, noe som er en nødvendighet for at rasen skal overleve på lang sikt. Jakt er ikke et godt bidrag til en slik utvikling.
-
Hvis jeg var villrein og, høyst objektivt, skulle velge å forholde meg til ufarlige turgåere stort sett i sommersesongen vs farlige børsebærere i kamuflasjeklær med lerke på innerlomma ut på høsten. Ja, da er valget enkelt. Fjerning av Rondvassbu helt er bare tull, "hytta" har ei en eller annen form eksistert i over 100 år. Her er mye dobbeltmoral ute å går, ta f.eks denne som ligger på villreinen.no: Trekket ble forstyrret, greit nok. Men hva annet? Jegere forstyrres... Jegere ventet forgjeves... Tellemannskaper måtte avbryte... Dette er et alvorlig problem... Dette er sakens kjerne!! Villreinbestanden er fullstendig i stand til å øke men holdes nede av jakt. Altså er ikke turgåere et problem for villreinen, men de er antagelig et problem for andre interessegrupper. I forhold til stress har villreinen det godt, vi har fjernet det aller meste av naturlige fiender. Den farligste går nå på to bein og har gunner på skuldra. Mange jegere blir forøvrig irritert når de treffer på folk i skogen midt i jakta, de ser spørrende på deg og lurer på om en ikke vet at det er jakt! Nå kommer en eller annen (som også driver jakt på samme dyret) og sier at dette har jeg ikke forstått. For villreinen må forvaltes/reguleres, den klarer seg ikke uten oss.
-
Lurte på om du fikk deg skitur, har vært en del vind de siste dagene. I alle fall her nede. I helga forsvant mye snø i fjellet, søndag morgen var det nysnø ned til ca 1400m. Lavere var det ikke rare flekkene igjen. Trekker seg kanskje litt ned igjen nå, Alnestinden skal ha ned mot -5 grader denne uka Bruker du gamleskia eller kjører du rando når det er litt steinete?
-
Dette er veldig ødeleggende, jeg husker på 80-tallet når vi på nordvestlandet hadde sterk storm fra sørøst (skjer vel aldri..). Alle moloer og båthavner skjermer mot vind fra ca sørvest til nordvest. Alt av båter i båthavna bortom der jeg vokste opp ble blåst på land.
-
Lenger ut mot havet ved Stadt har jeg hørt at det er vanlig å bygge en mur som skal løfte/lede vinden over/forbi huset. Eller var det dempe..? Husker ikke, uansett kommer det ekstrem og ødeleggende vind fra tid til annen.
-
Det blir neppe noen brå overgang nei, men når havtemperaturen begynner å gå ned påvirkes atmosfæren med en gang. Havforskningsinstituttet forventer en 40 års periode med lavere havtemperaturer. http://www.tu.no/natur/article77361.ece I kombinasjon med den 200 årige solsyklens minimum som noen russiske klimaforskere vektlegger relativt tungt, kan det fort bli kaldt på våre kanter. http://www.tu.no/natur/article142305.ece Det er vel liten tvil om at vi ikke har lyst på en ny Maunder Minimum, selv om det vil bety ei massiv økning av breene i Norge
-
Hva som hører hjemme hvor er subjektivt, det finnes mye useriøs politisk oppførsel blant klimaforskere også. Om det har vært varmt i 9 måneder på vestlandet har ingen betydning i den store sammenhengen, det er vi skjønt enige om. Vi har hatt 2 varmeperioder i Norge siden 1900, dagens + en som toppet ut på tredvetallet. Den på tredvetallet er fortsatt den varmeste 10 års perioden som har vært målt i Norge. Det er altså ikke uvanlig varmt i Norge i dag, slik vi får inntrykk av gjennom rapporteringen fra meteorologisk. Edit: Leste met.no sin melding, http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1096 Varme og nedbør går hånd i hånd i våre områder iflg klimaforskerne, økt temperatur gir økt fordamping og økt nedbør. Det har vært vått på østlandet i år, men 5 av de 8 våteste årene er fra før 1950. Og 1920 til 1934 hadde 4 av de.
-
Hurra, da har vi klart å isolere den. Det er litt morsomt at klimaforskerne trekker ut 9 måneder på et lite geografisk frimerke, samtidig som det globalt går en annen vei. Det må være den globale temp'en det er noe gale med.
-
Finanskrisen er vel ikke noe å snakke om, den drukner i klimakrisen - vår tids største utfordring! Forsåvidt enig, men pr i dag blir mer enn 90% av verdens energiforbruk dekket ved ikke-fornybar energi. Og det er ikke gjort å snu over natta. Ikke vil vi ha atomkraft, ikke vil vi se vindmøller, ikke vil vi ha gasskraft eller kullkraft. Å bytte fra SUV til passat er ikke noen løsning. Vårt energiforbruk er for en mygg å regne. Det tar solen under 1 time å tilføre jorden like mye energi som vi mennesker forbruker på et helt år. Skal vi utvikle metoder for å effektivt fange opp denne energien, må vi ha hjelp fra de energikildene vi har i dag. Uten energi fra fossilt brennstoff hadde det neppe vært stor forskjell på dagens samfunn og slik de var for 300 år siden... Aldri så galt...
-
I fare for å blåse liv i gamle diskusjoner her på FF... Det er lite nytt for klimahysterikerne å melde, annet enn at konsentrasjonen av CO2 fortsetter å øke. Mens temperaturen ikke gjør det. De siste 11 år nå har gitt en netto temperaturnedgang. Kalde perioder tidlig i 2008 skyldes La Nina, den skiftet vel fortegn før sommeren og bidrar ikke lenger til nedkjøling. Det har lenge vært diskutert om solen kommer til å hoppe over denne syklusen, det leste jeg om for snart et år siden også. Og fortsatt har den ikke startet. Det blir spennende å følge med. 11 års (snitt) syklusen er en ting, noe annet er 200 års syklusen som vil ha en bunn fram mot 2044 (tror jeg det var). Forøvrig var det angående dette at en kjent norsk klimamann gikk ut å kalte russiske klimaforskere for spinnville og gale, iom de sa at denne var så sterk at de ventet en solid dose temperaturnedgang i dette århundret. Solen har en varmeeffekt på ca 1370 watt pr kvm, mens det menneskelige bidraget er beregnet til 1,6 watt pr kvm, med feilmargin ca 0,8 watt i hver retning. Altså et sted mellom 0,7 og 2,4 watt pr kvm. Usikkerheten i det menneskelige bidraget er åpenbar (!). Det er også lett å se at dersom solens varmeeffekt (direkte og indirekte) går ned med 2 stakkarslige promiller så er den nedgangen større enn det (evt) menneskelige bidraget. Altså er det menneskelige, beregnede, bidraget også beskjedent. Når det gjelder den arktiske isen så er det litt skriverier om den iom den nådde høstens minimum for et par uker siden. Det var mange forskergrupperinger som skrev om "tipping points" etter fjorårsrekorden, og forventet en markant reduksjon også i år. Den kom ikke. Men det har kommet en forskningsrapport som fra en Smedsrud som tilskriver reduksjonen i 2007 og 2008 til andre forhold enn menneskelig påvirkning. http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=2&id=1619〈=1 Tenk dere hele Norges årlige strømforbruk, multipliser dette med 50.000. Da får dere et stort tall. Det samme tallet viser hvor mye energi (varme) Golstrømmen frakter i løpet av en -1 - dag der den er på sitt sterkeste (ved østkysten av USA). Størrelsen pr år blir 18,25 mill ganger større.. Varmetransporten går til våre områder og Arktis, og den går i sykluser. Det er ufattelige mengder varme som fraktes gjennom havet, og bidrar til at vi i våre områder har opp mot 10 grader høyere havtemperatur enn hva vi ville hatt uten havstrømmen. Norge og Arktis påvirkes mye av den samme havstrømmen (del av Golfstrømmen), og her hos oss forventes en 40 års periode med kaldere hav (syklus). Og da betyr det vel også redusert varmetilførsel til Arktis. Og økt havis...
-
OT: Jakta er et massivt fjell, her fra Otålhornet.
-
Bildene taler for seg. Den som oppsøker slike utfordringer vet hva som venter og har utstyr, kunnskap og ferdigheter som står i forhold. For oss mer folkelige er det omtrent like mange høydemeter ned fra Skårasalen til Skår Ut fra kartet, opp mot 50 grader med risiko for å havne utfor stup hvis utglidning.
-
Les en gang til å se om du ikke ser "friluftsfolk" i logoen.
-
Såg den kvelningssaken, forsto det slik at det er måten de alltid har gjort det på (tradisjon). De har sikkert sin grunn, for det er ikke enkleste måten å avlive mat på.
-
For den som har lyst å utfordre er Jakta - Hjørundfjorden 1588 (intense) hm, trenger ikke å stake for å holde oppe farten. Jakta fra en lavere vinkel (antagelig fra Oddekloven).
-
Jeg ville ikke brukt ordet luftig om vesttoppen på Snøhetta...
-
Iflg EXIF har du overeksponert med en hel blender. Gå inn på eksponeringskompensasjon, sett den til null. Så blir det nok bedre. Har sjekket histogrammet på et par bilder, bør bli bra når du får korrigert dette.
-
Jeg kjøpte 40D i sommer og allerede er prisen gått ned med tusenlappen. Dette maset med vektforskjellen mellom 40D og 450D er bare tull, det er noen få gram det er snakk om. Og så har vi å gjøre med kamerahus fra to forskjellige segment.
-
Jeg gikk samme ruta 3 år på rad i 1997-99 fra slutten av aug til midten av sept. Alle årene med snø, så dette var bra 500 fjell, se adkomst fra Langseterdalen her, http://fjellinordvest.net/content/view/207/417/ Det er diskusjonstema om den nye veien skal tilbakeføres, uansett har veien opp til ca Haukåssætra vært bomvei i årevis. Men nå er det gratis å kjøre hele veien. Å gå Jakta, Smørskredtind og Slogen på en dag er mange høydemeter, kan ikke være mye om å gjøre før du passerer 4000. Ikke mange slake høydemeter på disse tre turene
-
Det var utrolig godt å se Gullmorbreen såpass godt i stand på bildet ditt fra Velleseterhornet Karl E. Den har krympet en del de siste årene, men 2007 og 2008 har gitt bra tilvekst. Ser det på mange av snøfeltene rundt omkring også, de er større enn på mange år. Jeg kjenner på meg at jeg har gått for lite i Sykkylven de siste årene, området fra Smørskredtindane og nord til Trandal/Velledalen er et fantastisk område.