essem

Det er fullstendig uinteressant å diskutere dette videre med en som har så til de grader begrenset kunnskap om temaet, og i stedet bruker tid på å oppkonstruere at jeg har kommet med påstander.

Dette er den mest inkonsekvente setningen jeg har lest på lenge. Er ikke du lærer? Du bruker "altså" for å referere til at jeg tar feil, dermed er det logisk at du referer til et argument. Hvor er det? At Nasa sine tall er målte? Og derfor er de bekymret? LG. Klimaforskerne, de som er tilhengere av CO2 hypotesen, er mer eller mindre samstemte om at oppvarmingen som skjedde globalt fram mot 1960-1970 kan forklares ut fra naturlige faktorer. Dvs de kan rekonstrueres gjennom klimamodellene. Det er perioden etter dette som er gjenstand for diskusjon. 100 år eller 150 år er derfor heller ikke relevant. James Hansen er en sterkt kritisert person rundt omkring i verden, av personer som analyserer materialet de kommer med. Hvis du ikke vet dette så følger du ikke med. Global temperatur blir beregnet av flere, inkludert NASA/GISS. Sistnevnte ligger alltid høyest. De har også den bratteste temperaturkurven og har trender som avviker fra andre. Jfr sitatet øverst er det også relevant å diskutere at du hevder at NASA sine tall er målte. Ja det er de, men det er ikke de målte resultatene de presenterer i sine kurver... Bruk Google og stikkordene, her er link med de rette søkeordene. http://www.google.no/search?hl=no&q=nasa+adjustments+temperature&meta= Så har du litt å sette deg inn i. Det er nemlig slik at grunnlaget for kurven (målestasjonene) varierer over tid, foretatte justeringer har medført at nyere temperaturer har blitt varmere og temperaturer tilbake i tid har blitt kaldere. Kort fortalt.

Jeg har begrunnet hvorfor det ikke er mye, jeg skrev også til Kjiver at den siste LaNina'en som vi hadde senket global temperatur med omtrent det samme på 1,5 år. NASA er bekymret for de gradene de mener skal komme, ikke de vi har fått. Finn ut mer selv. Slurv og slurv, 0,7 grader vs 0,74 er jo signifikant. Disse desimalene er lite interessante fordi de endres fra år til år.

Med referanse til klimamodellenes "utfall", global oppvarming med lokal forsterkning ved polene. Det er observert i nord, men ikke i sør. I sør er det vel mest riktig å si at utviklingen har vært omtrent flat, i snitt. Målt etter havisen, som i Arktis blir brukt som termometer, har det blitt kaldere. Et generelt problem som gir en håpløs diskusjon når det gjelder utvikling, er at observasjoner av klima i all hovedsak har vært forbeholdt den rike del av verden. På store deler av kloden finnes knapt målinger av historisk karakter. 2/3 av jorden er dekket av hav, dernest er store kontinenter som Afrika, sør-amerika, Antarktis og store deler av Asia svært dårlig dekket. Først etter 1979 har vi gode verktøy gjennom satellittmålinger som kan si oss noe om en utvikling. Problemet er at det er en kort serie. Foreløpig.

Maunder Minimum var en 70 års periode med lav solaktivitet under den lille istid. Foreløpig kan det se ut som om solen hopper over en syklus, eller har en "stille" syklus. Det interessante her er at dette er den laveste solaktiviteten som er målt siden Dalton minimumet rundt år 1800. Siden vi har 400 år med observasjoner av solaktivitet, og den sammenfaller rimelig godt med linjene i klimaendringene i perioden, står klimaforskningen ved et veiskille hvis lav solaktivtet vedvarer. Det finnes mange solforskere som mener at solen er undervurdert, og at endringer på solen meget godt kan forklare klimaendringene helt fram til i dag. Solflekker er bare en del av det, solvind/magnetfelt og kosmisk stråling er også viktig. Skal vi tro de som har solen som sitt fagfelt.. Ligger flere presentasjoner av en David Archibald på om mulig utvikling framover basert på analyser av 400 år med solobservasjoner. Han publiserte et arbeid i 2006, såvidt jeg har skjønt, som indikerer at mønsteret før Dalton minimum er det samme som framover det 20.århundre. Jankj, Du er inne på noe sentralt når det gjelder Antarktis. Mangelen på observasjoner over tid. Alle rekonstruksjoner som ikke baserer seg på fysiske målinger vil alltid være beheftet med stor usikkerhet, spesielt når det er snakk om så korte perioder og når temperaturen måles i ti-deler. Hvis vi ser på utviklingen i perioden 1978 til 2006 så ligger der en plansje på UAH's hjemmesider, den viser økning i nord og nedgang i sør. Uah er en av de "fire store" som beregner global temperatur Satelittbildene av havisen i samme periode viser økende tendens, det taler ikke for at temperaturen i kystområdene har gått opp. Merk at havisen har økt både som maksimum og minimum, jfr linken min i et tidligere innlegg. At det kan være steder som har temperaturøkning og steder som har reduksjon er selvfølgelig fullt mulig, lokale forhold kan gi store variasjoner.

World Data Centre for Greenhouse Gases (WDCGG) Der finner du det meste skulle jeg tro.

Jankj: Jo større bom, jo mindre sikre. Vedr tendensen, se lenger ned. Det finnes et nettsted som viser konsentrasjonen av CO2 fra en rekke målestasjoner, inkludert også fra Antarktis. Alle viser samme tendens. Jeg finner ikke det akkurat nå, skal poste det hvis det "dukker opp". Stikkordet er her Golfstrømmen som transporterer energi så langt nord som til Spitsbergen. Hver eneste dag transporterer den til Europa like mye energi som verdens kullkraftverk må bruke 10 år på å produsere. Når havstrømmen er på sitt sterkeste har den en energi tilsvarende 50.000 ganger norges årsforbruk av strøm. Den sørlige halvkule har også sine havstrømmer, men de er ikke i nærheten av Golfstrømmen. Det er den store forskjellen. Varmen som avgis til atmosfæren gir økt vanndamp og skydannelse som holder på varmen. I Antarktis er det bare i kystområdene det er nedbør, ellers er Antarktis for ørkenlandskap å regne med under 50mm nedbør årlig. Energien forsvinner rett og slett opp og ut pga manglende skyer og pga isdekket stråler ut igjen solen. Arealet Antarktis står for er så stort at om det hadde flyttet til Nordpolen, så hadde det strukket seg langt ned over Norge. Det er vel heller ingen tvil om at hvis vi ikke hadde hatt Golfstrømmen, så hadde vi hatt ei massiv istid også i nordområdene. Inkludert Norge.

Ubegrunnet påstand, du driver å gjentar dette. 0,7 grader over en periode på 150 år er IKKE en rask klimaendring. Yngre Dryas Dette har vært lenge kjent, men man har ikke visst hva som er årsaken. Tidligere i år mente en gruppe tyske forskere at de hadde funnet bevis for at den skyldes plutselige endringer i vinden, OG at kuldesjokket kom på bare et år. Om det er et år eller ti er irrelevant, det er uansett en "voldsom" endring. Les på forskning.no Franske forskere har også gjennom sedimenter på havbunnen funnet at isfjell har drevet så langt sør som til Frankrike. Og det i en periode med gunstig klima i Europa. Forklaringen, mener de, kan bare være en plutselig og massiv oppvarming som har løsnet enorme ismasser som ikke har klart å smelte før de har kommet så langt sør. Det var et program på tv om dette for et par år siden. Raske klimaendringer er altså ikke unormalt, og det jorden har vært gjennom av temperaturendringer de siste 100 årene er på ingen måte noe å heve øyenbrynene av. Siden vi hadde en periode på 3-400 år med en liten istid, er jeg ikke uenig i at det har formodningen mot seg at de har vært åpne samtidig i løpet av denne perioden. Poenget er at om de var åpne, og om de i tilfelle var åpne samtidig, er det ingen som kan si noe om dette. Det har med dagens muligheter til millimeterobservasjoner og kommunikasjon. Går vi 1000 år tilbake i tid da vikingene koloniserte Grønland, kan det veldig gjerne ha vært tilfelle. Men vi vet det altså ikke.

De er feil med andre ord? Siste jeg hørte var at temperaturen i Arktis nå er 5 grader høyere enn normalen. Såvidt jeg har fått med meg er den lokale påvirkningen ved polene beregnet, i følge klimamodellene (IPCC?) å være 40% større enn globalt gjennomsnitt. But still, i Antarktis ser vi ikke noe til denne globale oppvarmingen.

Vi har observert isen via satelitter i knapt 30 år, så hvis du starter tidsregningen på null i 1978/79 - ja. Det finnes observasjoner av havis i nordområdene tilbake til midten av 1800-tallet, og de viser en synkende men avtagende trend i perioden. Og med opp til 30-40% variasjon over perioder på 10-20 år. Klimamodellene forutsetter en generell global oppvarming med lokal forsterkning ved polene. Dvs både nord- og syd-. I samme periode den har blitt redusert i Arktis, har den økt i Antarktis. http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/ Kurvene nederst på siden.

Beste bildet.. ikke lett. Men jeg har et svakt hjerte for bilder med nordvestlandsk midtvinterslys. Som f.eks dette som jeg hadde framme i dag. Ikke akkurat elg, "gi" får holde.

Kurven over isutbredelse viser verken ismengde eller istykkelse, om noen skulle leve i den tro. Den viser det arelaet som har mer enn 15% isdekke. Det aktuelle arealet kan ha 16% eller 33% isutbredelse, altså er det rom for store variasjoner i ismengde innenfor samme kurve forløp. Vinden er av stor påvirkning her, og der har forskerne konkludert med at den var årsaken til den lave utbredelsen i 2007. Har ikke lest at dette har vært årsaken i 2008, annet enn at de meteorologiske forholdene i 2007 og 2008 har vært de samme (iflg Bjerknessenteret), og at dette har medført at vinden har flyttet isen lenger sør de det er varmere hav. Isen smelter ikke i Arktis, den smelter altså lenger sør pga vinden.

Behovet for jakt for å holde bestanden nede er mål nok. Jeg bryr meg ikke det døyt om hytta som sådan. Er så ærlig som det går an

Det var en kommentar ifht stress og det å bukke under om vinteren, siden det ble brukt som et argument. Du kommer ikke bort fra at evnen til reproduksjon er et signal for en tilstand.

Panda, jeg gjør mitt ytterste til å svare deg seriøst. Det er ikke lett. Hva gjør en klimaforsker En klimaforsker kan mao også være en statsviter... Eller klimapolitiker.. eller var det klimaforsker? Eller klimaforskerpolitiker... En matematiker kan være klimaforsker gjennom analyse av grunnlagsdata. Klimaforsker er ingen utdannelse, mener du at det jeg skrev bekrefter at jeg ikke kan noe om det så får du komme med noe som viser at det er tilfelle. Klimaforsker er ingen beskyttet tittel, enhver som har kompetanse på et klimarelatert område kan bruke tittelen. En tittel som er relativt fersk. Kritiserer fagfolk: Ja da sikter du kanskje til at jeg kalte innlegget i Aftenposten en overforenkling? Og det er det. a) mindre havis medfører mer åpent hav og flere bølger. Og dermed flere saltpartikler i luften. Disse har samme effekt som aerosoler (støvpartikler mv) og reflekterer solen ut igjen. Effekten er større der solstrålene går flatt inn mot havoverflaten, som i Arktis. De har en lengre vei å gå gjennom atmosfæren, og dermed større "motstand". skyer er sentrale for jordens albedo, sol som treffer vann vil fordampe vann og dermed også skydannelsen. Hvordan skydannelse endrer seg over tid er det generelt lite kompetanse på. En annen påvirkning skyene har er å isolere inne varme over tid, og dermed føre til redusert forskjell mellom dag- og nattemperatur. Og da er det verdt å nevne at global oppvarming skyldes i hovedsak økt temperatur om natten. c) is som smelter vil føre til mer ferskvann i Arktis. Ferskvann er lettere enn saltvann og vil dermed påvirke det som antas å drive havstrømmene - tyngre vann som synker. Hvordan havstrømmene fungerer og hvordan deres virkning på klimaet er, på både kort og lang sikt, er heller ingen eksakt kunnskap. Disse momentene som jeg nevnte er motmekanismer mot at isen smelter, og derfor fullstendig relevante å diskutere. Spør du meg er albedo greit nok å kjenne til, men det er lite fruktbart i en diskusjon om klimautvikling så lenge en ikke kjenner styrkeforholdet mellom mekanismer og motmekanismer. Akkurat nå er det fokus på redusert albedo som følge av mindre is, motmekanismene er fullstendig fraværende i debatten. Men de er der utvilsomt, bare at ingen kjenner styrkeforholdet mellom de. Og da faller argumentene gjennom og gir grobunn for uenighet og en egentlig dum diskusjon. Min kompetanse: Jeg kan jo ingenting, jeg vet ikke hva albedo er, jeg vet ikke hva som driver havstrømmene, jeg vet ingenting om saltpartiklenes funksjon i luften, jeg vet ingenting om skydannelse og jeg vet heller ikke at klimamodeller ikke simulerer skydannelse fordi dette er så komplisert å forutse. At du ikke skjønner det jeg skriver er ikke det samme som at jeg mangler kunnskap... Blogger og kildehenvisning: En blogg er bare en diskusjon av en kilde. Der kilden er gitt er det uproblematisk. Klimaforskere blogger faktisk de også... Å si at dette er useriøst er så fundamentalt feil som det går an. Det er viktige her er at metoden faktisk gir notoritet. Og det gjør den. Les en kronikk, så ser du nederst til slutt. Der finner du kildehenvisningene.

Lompa, det du skriver er at villreinen knapt har livets rett i den norske faunaen. I forhold til rovdyr, så vil eksistensen av disse føre til mer stress for villreinen. Mr Bruce, essem er en "han" som har tro på at dyrene i naturen klarer seg selv. At den kvantitet en bestand har fått gjennom våre reguleringer ikke har betydning for bestandens kvalitet og evne til selvstendig overlevelse. Reguleringer er en større påvirkning enn ikke-reguleringer.

Her har vi Panda i et nøtteskall. Sitatet er så virkelighetsfjernt at det ikke fortjener en kommentar. Så lenge en blogg oppgir sine kilder og gjengir materialet korrekt er det uproblematisk. Det finnes mange klimaforskere som blogger også, bloggen er aldri primærkilden. artikler/kronikker/debattinnlegg forøvrig innehar også bare en drøftelse eller analyse av et materiale, med henvisning til kilden. Det er fullstendig uproblematisk. Er det dette en kaller å gå etter mannen i stedet for ballen? Gå heller inn i det jeg skriver og diskuter sak, hvis ikke er det lov å la være å poste innlegg. Det samme gjelder hvis diskusjonen går over hodet på en. Klimaforskning er ikke noen spesielt definert profesjon, det finnes mye innen klimaforskning en statsmeteorolog ikke har kompetanse på. Det finnes også mye innen fagfeltet en geolog ikke har peiling på. Eller en oceanograf. Eller en solforsker.

Kjiver, du kan bare droppe å snakke om seriøsitet. Om du gikk til Bjerknessenteret eller Cicero ville du fått de samme tallene. Selvfølgelig betyr det noe at den bygger seg raskt opp igjen, det forteller noe om vekstforholdene til isen slik det er der akkurat nå. Og det er akkurat like relevant som at det har vært 2 septembermålinger som avviker vesentlig fra alle andre målinger. Det som er spennende her er om den Arktiske isen er styrt av Golfstrømmen. Foreløpig kan ingen si dette sikkert, fordi det bare er sikre observasjoner av isutbredelsen siden 1979. 1979 - dd er en periode med naturlig økende varmetilførsel til Arktis. Nei, det er ikke mye. Hvis du ser på temperaturkurven jeg linket opp, så ser du at global temperatur gikk ned med over 0,7 grader på 1,5 år. Mer er det ikke. Denne nedgangen skyldes kalde havstrømmer, så havet har åpenbart en svært sentral rolle, og ikke minst sterk påvirkning. Vi har vel brukt 150 år på de 0,7, dvs det IPCC sier er at det er mer enn 90% sannsynlighet for at vi står for mer enn halvparten av temperaturøkningen. Så vårt bidrag kan, i følge IPCC, like gjerne være 0,4 grader som 0,7.

I Aftenposten: Dette er mildt sagt en overforenkling, det han "glemmer" her er for det første at skyer spiller en vesentlig rolle ved klodens albedo. Dernest "glemmer" han at et friere hav vil medføre mer salt i luften, som også påvirker områdets albedo. Videre "glemmer" han at når mer is smelter vil det påvirke havstrømmene i området og sannsynligvis vil det redusere tilgangen av varmt atlanterhavsvann (ferskvann er lettere enn saltvann). Summen av disse motmekanismene er det ingen som har oversikt over hvordan vil påvirke temperaturen eller isdekket videre i Arktis, men synsing i ulike retninger er det mange av. Et annet viktig forhold er at solens vinkling på havoverflaten i Arktis er veldig flat, og dermed absorberer havet lite av energien. Havets store tilførsel av energi skjer rundt ekvator og fordeles utover kloden via havstrømmene. Dette må også inn i regnestykket ovenfor. Dette er en teori få amerikanske forskere har (Hansen). De mener at vi kan se et sommerisfritt Arktis i 2013. Det gjenstår å se. Ved Bjerknessenteret har de forsket på endringen, og funnet ut at den skyldes vindretninger og isdrift. Isen smelter ikke i Arktis, den driver sørover og smelter i varmere områder (isen flyter jo..). De mener at dette vil endre seg ganske raskt fordi dette skyldes meteorologiske forhold, eller "støy" når det gjelder klima. http://www.forskning.no/artikler/2008/september/194536 Så er det på sin plass å minne om at det i mange år har vært motsatt utvikling i Antarktis, men det er det ingen som snakker om. Den bygger opp under argumentet om at den store temperaturøkningen som har skjedd mange steder på den nordlige halvkule er regionalt betinget ut fra regionale klimadrivere. Vi tror at Norge er så varm om dagen, sannheten er at det var omtrent de samme temperaturene for 80 år siden. Både i hav og i luft. Til slutt vil jeg hive på at endringene i global temperatur for det meste skyldes redusert forskjell mellom dag- og nattemperaturer, og at den største økningen har kommet over landområder, sett GLOBALT. En økning på fem grader i Arktis utover normalt (hva er normalt?) er ganske åpenbart at må skyldes et regionalt forhold. Hvis en ser på det med åpne øyne. Mange andre steder på den nordlige halvkule er likedan, hvilket må bety - ut fra en global oppvarming på 0,7 grader - at det må være områder med svært lav endring eller sågar temperaturnedgang. Og det er det.

Dataene som brukes er offentlig tilgjengelig, hvis du hadde brydd deg om å se hvilke kilder han bruker så ville du sett at de kommer fra store anerkjente institusjoner. Temperaturkurven jeg linket opp her er en gjengivelse av DISSE dataene, kilden er gjengitt rett under kurven. Sjekk selv ang den arktiske isen og solflekker, så finner du linker til kildene. Bloggen er seriøs selv om den setter et kritisk blikk på klimaforskningen. At han er pensjonert tviler jeg på, kanskje fra jobben som meteorolog. Nå jobber han åpenbart fulltid med dette nettstedet. Meteorolog er forresten den vanligste utdannelsen til klimaforskere, så kvalifisert burde han vel da være...

Alt er bare feil, ikke sant? Jo, fordi det bare er sånn! Du må synes det er merkelig hvordan disse dyrene har klart å overleve så lenge. Det er tross alt bare en kort periode de har fått lov til å oppleve en fauna med lite rovdyr. Vi snakker tross alt om et dyr som tåler 40-50 minusgrader før den må endre stoffskifte for økt varmeproduksjon. Villrein er et ROBUST dyr som tåler tøffere klima enn vi har i Norge. Selv med naturlige predatorer. Poenget er enkelt, ethvert levende har ikke større leverett enn hva omgivelsene/rammebetingelsene/konkurrentene tillater. Den sterkeste overlever. Skal en rase ha langsiktig evne til eksistens må de sterkeste genene leve videre. Det skjer når rasen er i konkurranse med omgivelsene. Ikke gjennom menneskelig regulering. Stress er en naturlig situasjon for villreinen, den har nedfelte instinkter og handlingsmønster til å reagere på farer. Det er ikke noe som den plutselig har fått nå. Villreinen er overbeskyttet gjennom kvoteregulering og manglende rovdyr i naturen, og det gagner ikke villreinen. Det gagner mennesket. Derfor hadde vi også sett en ukontrollert vekst av stammene hvis de ikke ble holdt nede med jakt. Og det har IKKE noe å gjøre med små områder eller manglende muligheter for å trekke. Problemet ville vært der likevel, bare i en mye større målestokk. Poenget er at villreinen har for gode vekstvilkår så lenge den knapt har naturlige fiender. Rovdyrene i Norge kan en telle på fingerene. Litt ekstra stress som medfører litt dårligere "kondisjon" og reproduksjonsevne hos simlene, er min påstand at gagner rasen. Flere svakere dyr vil falle fra på naturlig måte, og det blir ikke behov for så mye jakt til å holde rasen nede. Den ekstra stressen hadde det vært det beste at rovdyr sto for, men en skiløper eller en kiter gjør også nytten. Jeg fatter ikke at folk kan tro at jakt skal kunne erstatte en naturlig forvaltning, rovdyrenes forvaltning er fundamentalt annerledes enn slik vi mennesker tenker. Jakt kan ikke erstatte denne, det burde i tilfelle vært gjennomført jakt hele året for å simulere rovdyrenes forvaltning.

Trond Erik sin "løsning" ville være den beste for villreinen, men det er en utopisk tanke at vi med utstrakt bruk av fjellet til husdyrhold skal kunne leve side om side med massevis av rovdyr som tar minste motstands vei til matfatet. En strengere styrt jaktforvaltning vil stå mye friere til å ta ut dyr hele året, ikke bare i en begrenset jaktsesong. Og sånn sett vil de kunne simulere den naturlige forvaltningen rovdyr ville stå for. Det ville være til det bedre for villreinen. Litt ekstra stress for villreinen om vinteren vil også være til det bedre, de slitne og svake dyrene vil bukke under lettere og det vil ikke være behov for så mye jakt. Skadelidende i denne sammenhengen er de som bærer børse ut på høsten, men det betyr ingenting. Villreinen skal være i fokus..

Rondane er bare et spøtt i forhold "hele sitt arealbruk". De er vi mennesker som har splittet dyrene opp i geografiske flokker med en begrenset tilhørighet. Uten oss ville de streifter over langt større områder. Spørsmålet er hvor du setter grensen. Hvorfor ikke bare flytte hele det norske folk inn til byene og fjerne alle fjellovergangene?? Det er da et paradoks at privat eiendomsrett skal være styrende, er det ikke?

En bestands suksess kan i stor grad måles etter reproduksjonsevne, og da er ikke villreinen noen sinke. Rondvassbu er ikke noe problem slik det er i dag. La oss erkjenne det med en gang, uansett hva som gjøres så vil det være interessegrupper som vil hevde at et eller annet menneskelig inngrep må reverseres fordi de påvirker et eller annet. I mange tilfeller ropes det svært høyt av folk som har egeninteresse i saken. Jeg har utfordret kryk på at Norges særstilling (90% av den europeiske bestanden) når det gjelder villrein kanskje er så viktig at dagens jaktordning burde vært endret. Det er han ikke interessert i å diskutere. Dvs han vektlegger tradisjoner. Da får han bestemme seg, hva er viktig? Villreinen eller tradisjonene? Nedgangen i snittvekten på villrein kan være en indikasjon på at forvaltningen er feilslått, at det felles for mange store dyr. For villreinen har de store bukkene de sterkeste genene. Det betyr igjen at det blir mer tilfeldig hvilke gener som skal drive rasen videre. Det er IKKE god forvaltning. I en normalsituasjon tar rovdyr ut små dyr, svake dyr, syke dyr osv. Dagens jakt kan ikke erstatte en slik situasjon. Kryk, kom med tall på fellingsprosent. Det er interessant å se på.

Her er det snakk om å fjerne eller ikke fjerne en hytte som har eksistert i en eller annen form i over 100 år. Ikke nye veier eller hytter. Du bekrefter det jeg skriver, villreinbestanden har ingen problemer med å vokse uten jakt. Igjen, en bestand som lider har ikke et stort overskudd som kan beskattes. Et kjapt søk og jeg ser at f.eks villreinbestanden Rondane nord er på ca 2500 dyr. I 2007 ble det gitt fellingsløyve på 600 dyr, året før var det 585. Det kaller jeg en betydelig beskatning. Tallene er åpenbare, det er behov for jakt for å holde bestanden nede. Om folk bruker fjellet enda mer enn de gjør i dag, og det medfører at antall fellinger må reduseres noe så spiller det liten rolle for Villreinen. De kommer tross alt ut likt uansett hva som skjer. Plages de ikke av turkåte friluftsfolk, så må flere plaffes av skytekåte jegere ut på høsten. For, som sagt, bestanden må jo holdes nede...