essem

Kort turrapport. Gjorde i går årets første tur til Roaldshornet (1230), lettvint tur fra hytta med 750hm stigning og bra/variert nedkjøring. Som morgentur rekker jeg den før frokost og før skitrekket åpner, ut på senvåren passer den fint som kveldsskitur etter å ha brukt dagen sammen med familien og da etter at skitrekket er stengt. I går startet jeg i tussmørket for å få med meg endringene i lyset. Liker denne turen bedre og bedre, i fjor ble det 8 turer, det blir nok minst like mange i år. Skitrekket i sørsida sjenerer ikke, det er bare å gå opp omtrent fra Meraftashornet og følge små rygger og dalfører. I går var lyset i godlune, det er ingenting som slår lyset som oppstår i fjellet akkurat når den lave midtvintersola dukker opp Kun nederste skitrekket på Roaldsida var åpent, så dermed lå hele øvre del av fjellet + sørøstdelen så godt som urørt for meg på tilbaketuren. Har kjøpt meg litt bredere ski som flyter bedre, det er greit når det kommer ca 70cm lett tørrsnø på et par døgn. Får bare feilmelding når jeg prøver å laste opp bilder, det ligger en del bilder fra turer til Roaldshornet her. Inkludert de fra søndag. De som har vært en eller flere ganger i Roaldstrekket kjenner seg nok godt igjen Et fjells primærfaktor regnes for å være en god indikasjon på utsikt, og Roaldshornet har begge deler - god primærfaktor og en solid porsjon utsikt. Ifølge pb sine lister ligger Roaldshornet med sine 697m på 366 plass i Norge etter primærfaktor. Edit: Årsaken til at ikke flere fikk prøve snøen fra øvre del av Roaldshornet, en havarert kabel. http://www.friflyt.no/index.php?pagenr=12&articlenr=56200

Skal være obs på det hvis det er is som blokkerer, så jeg ikke knekker noe

Det heter Nyttårfortsetter, fordi alt fortsetter som før

Måtte bruke slag på bindingen (TLT Speed) i dag for å få den ut av låst modus. Har bare hatt de i 5-6 uker, er det vanlig med ising?

Ausekaret i Sykkylven er en snill tur med særdeles god utsikt, start på Fausaskiftet.

Hvilken komprimeringsgrad en bør bruke kan variere mye, jeg bruker generelt 60 fordi den gir grei kvalitet på alle bilder. Kunne sikkert brukt 45 på en del bilder med få detaljer og spart noen kb, men det blir litt mye plukk. Hender at jeg justerer ned kvaliteten av hensyn til antall kb, blir litt for og i mot. Jeg går aldri opp i kvalitet, det ville jeg kanskje gjort hvis jeg la ut makrobilder. Det er ikke noen forskjell mellom save-as og save-for-web, såvidt jeg vet brukes samme komprimeringsalgoritme. Tre åpenbare forskjeller (eller fordeler om du vil) med save-for-web: - fjerner exif og sparer plass - har preview for fininnstilling av kvalitet, kan sammenligne med hovedbildet - kan lagre i annet format enn jpg Bruk av kvalitet er selvfølgelig av betydning når det gjelder antall piksler i bildet. Jeg har et program som automatisk lager thumbnails (133x88), der bruker jeg 60% av det komprimerte bildet, dvs 60% av 60%. Originalbilder bruker jeg 700 piksler høyde, bredde fra ca 1000 og opp mot ca 8000 på de største panoramabildene (ca 360 grader).

Mange programmer kan brukes, har du tilgang på Photoshop bruker du funksjonen lagre-for-web, kvalitet 60 er nok. Antall piksler, 1000x750 syns jeg er passelig og da er det sjelden at du får bilder større enn ca 300kb, vinterbilder blir ofte bare 100-200kb. Gimp er et gratisprogram som også fungerer godt. Programmer der du ikke kan sette kvaliteten på komprimeringen har en forhåndsdefinert komprimering, og den kan variere en del.

Fra ene linken jeg ga ovenfor, DMI:

Den magnetiske nordpol er i stadig bevegelse. http://www.dmi.dk/dmi/index/nyheder/nyheder-2004/pol_pa_polvandring.htm og http://www.apollon.uio.no/vis/art/2006_4/Artikler/Nordlys Se også http://www.tgo.uit.no/articl/veientil.html Det er vel en ganske etablert teori at de magnetiske poler bytter plass med noen hundre tusen års mellomrom. Leser du på linkene så ser du at det faktisk er den magnetiske sydpol som ligger i nord

Bøker som ligger i pvc rør med topp/bunn som kan skrus på holder seg godt. Få den lokale rørleggeren til å sponse både bok og rørdeler

AMBISIØS målsetting du setter deg uten å ha mye erfaring fra toppturer. Har ikke erfaring fra store høyder selv, men skal gi deg et kort svar likevel, har jo lest litt rundt gjennom årene... Andre får fylle ut Ikke alle kropper tåler like godt store høyder, en progressiv testing av høyder er en god start for å finne ut hvordan du selv fungerer i høyden. Det får du ikke testet ut i Norge. Er mange tråder her på forumet som tar for seg høydesyke. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8894&highlight=h%F8ydesyke https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6480&highlight=h%F8ydesyke https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5887&highlight=h%F8ydesyke Det tekniske mht klatring og bruk av utstyr kan du trene på hvor det måtte være, også i Norge. Finnes nok av alpine fjell som gir god trening. 8k fjellene mht vanskelighetsgrad, Lyngve (Distantpeak.com) skrev her at de 5 "enkleste" toppene er: 1.Cho Oyu 2.Manaslu 3.Broadpeak 4.G2 5.Shishapangma (true summit)

Enig med Kjiver Bilder gjør seg best når hele skjermen kan utnyttes.

Helt enig med Dag her, det er ikke mulig å skrive den ideelle turrapport. Hva som er best er avhengig av hvordan bruken er definert. Min mening er at en god turrapport uansett bør være godt strukturert og være inndelt i avsnitt med informative overskrifter. Det reduserer aldri underholdningsverdien, samtidig som det forbedrer rapportens informasjonsverdi iom den blir lettere å finne fram i. Men nå er det nå en gang slik at det er formidleren som legger premissene og dermed også utformingen. Både i språk og innhold. Så har jeg en terskel når det gjelder dårlig språk, dvs skrivefeil, manglende komma osv. Det trekker ned underholdningsverdien betraktelig, faktisk så mye at jeg hopper av. Det samme gjelder når det samme blir beskrevet gjentatte ganger på litt forskjellig måte. Antagelig sliter jeg med aversjon etter å måttet lese Knut Hamsun på videregående

Spørsmålet er enkelt. Hva skyldes avviket? Det er to muligheter, 1) menneskelig pådriv eller 2) naturlige endringer. Når det skjer noe uventet er det selvfølgelig 1) som er grunnen. For alt som har med naturlige endringer å gjøre, DET har vi full kontroll på. Joda. Og når klimamodellene viser riktig utvikling, ja da blir det vektlagt. Da er de ikke konservative lenger. Det er vanskelig å argumentere mot slikt.. Du finner klimaforskere i alle kategorier. Jeg kaller det ikke konservativt å mene at Arktis kan være isfritt allerede i 2013. http://www.forskning.no/artikler/2008/september/192298 Her spriker prognosene så mye at uansett utvikling vil en av de ha rett. Selv temperaturnedgang er det klimaforskere som forutser.

klimaforskere klør seg i hodet pga mye mer nedbør enn modellert. http://www.vg.no/pub/skrivervennlig.hbs?artid=160245 Is og breer smelter raskere enn hva man "tror", eller forskere som er "overrasket". http://www.ba.no/nyheter/irix/article2568274.ece http://tux1.aftenposten.no/nyheter/uriks/d135927.htm http://www.forskning.no/Artikler/2007/september/1190280506.66 http://www.nettavisen.no/innenriks/miljo/article1535572.ece Arktisk is mot modellering og IPCC, utenfor standardavviket. http://www.nsidc.org/news/images/20070430Figure1.png Og så videre. Slikt finner vi massevis av. Noen mener kanskje dette er å stemme uhyggelig bra.

Kjiver, om den Arktiske sommerisen forsvinner gjenstår å se. Det har vært en svak nedadgående trend der de siste par årene har vært avvik fra trenden. Avvik fra en trend vil det alltid være, slike plutselige og store avvik er for "støy" å regne. Og det viser også studier i etterkant. Vedvarende vind fra unormal retning har pakket sammen isen øst for Grønland, samt at isen har blåst sørover mot varmere farvann. I og med at havtemperaturene varierer så mye som de gjør er det normalt at også havisen vil variere. Og så lenge det har vært lite havis er det helt naturlig at det blir mye ett års is. Øker isen på igjen vil det først bli toårs is, så treårs is, osv. Grønland hadde sist vinter 5-6 grader kaldere vær enn snittet for årene etter 2000. Uten at noen klarer helt å forklare dette. De ser også at det kalde havvannet nå synker vesentlig raskere enn det har gjort siden tidlig på 90-tallet. Ting er i gjære nordpå, selv holder jeg den største knappen på at det er den 40 årige syklusen i Golfstrømmen som nå snur mot en kaldere fase. Den ga varmt klima i nordområdene rundt 30-tallet og kaldt klima rundt 70-tallet.

Er ei bok for indre Romsdal, hvis den ikke ligger under juletreet i år så ramler jeg nok over den i romjula..

Hvor var du på mandag ozzi? Nøre?

Kjiver, At kurven flater ut betyr ikke at det ikke fortsetter å fryse til is. Dette er en kurve som måler areal med mer enn 15% isdekke. Det er bokstavelig talt nok at vinden snur, så vil kurven kunne endre seg. Fordi isen da kan pakke seg tettere sammen, eller spre seg over et større område. På linken under ser du to måter å måle på, de siste dagene har faktisk "extent" gått ned. Så her spiller vinden åpenbart inn. http://arctic-roos.org/observations/satellite-data/sea-ice/ice-area-and-extent-in-arctic Vet du hvordan det står til globalt? Her er den globale kurven, det er omtrent akkurat like mye is nå som når målingene startet i 1979. Og vi er omtrent akkurat på normalen. Så derfor, siden det er for lite i Arktis betyr det at det er for mye i Antarktis Altså motsatte trender. http://arctic.atmos.uiuc.edu/cryosphere/IMAGES/global.daily.ice.area.withtrend.jpg

Har jeg lagt skylden på en faktor som ingen har sett bevis for??? Nei. Jeg simpelthet påpeker at den er der, den er ukjent og må tas for det den er. Nemlig en ukjent faktor med ukjent virkning pga begrenset kunnskap. Dermed faller det på sin egen urimelighet å fastslå et sikkerhetsnivå for årsak til en klimaendring. Kunnskapstaket vet ingen hvor går. Hehe.. tja hva skal en si. Ja, her kverrulerer jeg på isutviklingen på Grønland og henviser til at det var varmere for 60 år siden. Og har selvfølgelig rett. Hvor mye smeltet isen i den perioden? Nobody knows. Hvorfor ikke? Fordi det ikke fantes samme hjelpemidlene som vi har i dag. Så i dag vet vi at isen de siste få årene har redusert seg med 0,0077% pr år. I praksis altså uendret. Jeg sier ikke at målingene er feil. Det er en takknemlig pris å bli kalt kverrulant fordi jeg må forsvare at de fakta jeg legger fram faktisk er riktige og kommer fra pålitelige kilder som hvem som helst kan etterprøve om er riktige. At det passer dårlig for dere at f.eks Grønland var varmere for 60 år siden får så være.

Et hvert grunnlag som bortforklarer andres konklusjoner er falsifikasjon? For å si det slik, det har formodningen mot seg at all kunnskap om klima er kjent. Hvor går kunnskaps"taket"? RM kan få svare.

Ja Sandtinden er også en grei tur, den er vindutsatt så det stikker ofte opp noe stein nedover mot skitrekket, spesielt i øvre del. Kan også renne ned dalsida mot Sprovstinden. På en bedagelig dag eller om en er sent ute ifht mørket er det greit å mulighet til å ta skitrekket også. Det gjelder også Auskjeret ved Overøye.

Fint, da slipper vi å krangle mer om at temperaturene på Grønland er unormalt høye. Jeg har ingen grunn til å si at målingene og beregningene som er gjort er feil nei. Men jeg er kjent med at all rekonstruksjon/beregning av temperatur tilbake i tid er beheftet med en viss usikkerhet. Denne usikkerheten blir høyere jo lenger tilbake i tid. Men innenfor de tidsperspektiv som diskuteres her er nok feilmarginen kun av akademisk interesse. I forhold til "faktaarket" du linker opp, dette er ikke noe nytt. Dette er konklusjoner de gjør basert på fysiske målinger (og beregninger). Målingene betviler jeg ikke, konklusjonene står ikke i stil. Temperaturene på Grønland er bare et eksempel i sterk kontrast til i dag, nettopp fordi CO2 hypotesen forutsetter raskest oppvarming langs polene. Det de samtidig sier er at den egentlige temperaturen på Grønland skulle være 1-2 grader lavere enn i dag. Hvor "unaturlig" hadde da temperaturene på 1930-tallet blitt? Hva skulle forklare den høye temperaturen da som er så vidt forskjellig fra i dag? Så vil jeg kommentere en av konklusjonene - Recent warming cannot be explained by the Sun or natural factors alone: Del klimaendringer i 3: A) kjent klimakunnskap menneskelig bidrag C) ukjent påvirkning Konklusjonen deres sier ganske enkelt at klimaendringer = A + B. Mens det riktige er A + B + C. Dermed har du en ligning med 2 ukjente. Ingen vet hvor stor den menneskelige påvirkningen er, den antas å utgjøre differansen mellom det som kan forklares og det som er observert. Dvs de setter ukjente faktorer til null i ligningen. Fornuftig? Selvfølgelig ikke. Det er ufattelig mye om klima som fortsatt må læres. Klimasensitiviteten som angir hvor stor temperaturøkning som skal komme pr dobling i CO2 kosentrasjonen er gjenstand for diskusjon i fagmiljøene. Noen sier 1 grad, andre 4. Noen sier endog 6-8 grader. IPCC skriver 2 til 4,5 grader i sin rapport. Dette har ikke noe med kunnskap å gjøre, det er et komprimiss for å favne om flest mulig. Det ligger i rapportens egenskap. Spør du NASA sine mest sentrale klimaforskere så har jorden allerede absorbert nok energi til at en økning i temperaturen på ytterligere 1,5 grader ikke er til å unngå selv om vi kuttet utslippene drastisk fra dag 1. De opererer altså med en sensitivitet som er rundt det dobbelt av IPCCs høyeste tall. Spørsmålet er hvem skal vi høre på? Hvordan vil du (eller hvem som helst andre) skille menneskelig påvirkning fra ikke-kjente faktorer? Svaret er at det ikke er mulig med dagens kunnskap. IPCC konkluderer med at oppvarmingen ikke kan forklares uten et menneskelig bidrag. Den riktige konklusjonen (kjent internasjonal kritikk) burde være at oppvarmingen ikke kan forklares ut fra dagens kunnskap om naturlige klimaendringer (fritt gjengitt). Og svaret er: Ja, det kan hende at vi mennesker påvirker global temperatur. Eller: Ja, det kan like gjerne hende at temperaturendringene skyldes ikke-kjente faktorer. Poenget er at ingen kan si noe om dette, og derfor blir alt som har med sikkerhetsnivå å gjøre bare en faktor i et politisk spill. Dette har jeg nok skrevet minst et par ganger før.. En digresjon, det kan også være at vår påvirkning er en helt annen enn gjennom CO2. Breer smelter pga støv og dritt som legger seg på overflaten. Lufttemperaturer måles høyere nå pga økt varmemagasinering i infrastruktur og/eller pga varmestråling fra vårt energiforbruk. osv. Variablene er mildt sagt mange...

Nå må nå dere for i helvete ta å få inn over dere at det er Hadleysenterets tall som er gjengitt i kurven. Betviler dere tallene, så last de ned og lag kurven selv. Hvis dere ikke kan påvise feil i kurven, så hold kjeft. Framgangsmåten er slik den skal være, kilden er oppgitt. Og dermed ikke kritikkverdig. Hvem som helst kan etterprøve resultatet. Grønland var varmere en periode for vel 60 år siden, samtidig som havstrømmen som transporterer varme til nordområdene også var varmere. Jeg skjønner det at hvis en ikke liker fakta, så angriper man de som kommer med faktaene. Det er jo god sport.

Nærmeste bra turen fra Ålesund er Sprovstinden på Ørskogfjellet med nedkjøring til Måslia. Eller Trolltinden (1170) men der er det ikke så lett å få bra føre, dessuten ganske bratt i toppen der det er en skavel. Høgsvora er nesten like kort å kjøre til. Du bruker 1t til Stordal/Overøye. Auskjeret og Overøyestolen er greie turer der. Litt flat adkomst til Dyrdalstinden, men fin tur det også. Ådalstinden er også en bra skitur, bra utsiktstopp som de fleste i området. Stavsengfjellet med Jolgrøhornet er en bra tur. Samme Vadbotnhornet. Er det nylig snøfall uten vind kan du prøve Skjerdingen som er sørvendt, vindfullt der ute. Tar du ferga til Sykkylven eller Ørsta klaker det på seg med turmuligheter... De som er nevnt her finner du på fjellinordvest.net, bruk søkefunksjonen. Dvs ikke Dyrdalstinden, skal ligge noen bilder fra en tur. Bare å gå opp t.v for elva og skråe opp fjellsida og etter hvert mer langs ryggen. Kanskje du må av med skiene de siste 20m, men ikke vanskelig. Litt sideskrå nedkjøring deler av turen, men grei nok.