Gå til innhold
  • Bli medlem

essem

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 224
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av essem

  1. Jeg fikk igjen jakka for litt siden, dvs de tok seg tydeligvis ikke bryet med å reparere. De sendte meg like godt en ny jakke. Og det er en ny modell med klare forbedringer i hetta. Det er nå to justeringsmuligheter i nakken/bakhodet (en tidligere) + det er lagt inn forsterkning i hettekanten for å hindre deformering i vind. Var over skoggrensa et par timer i går med vind opp mot liten kuling, med forbedringene i hetta oppleves den som en helt annen jakke. Og glidelåsen går som ei kule, fristende å dra tilbake til butikken der jeg kjøpte den. Men jeg lar det ligge.. Tar heller en stille protest og handler andre steder
  2. Mange som trives i høyalpin sone her, i stein og ur. Jeg tipper de samme syns det er en god følelse å igjen få mykere underlag under beina, etter en lang dag i brokete steinur
  3. Hvordan vil du forklare at de som får større lårmuskler blir mer "hjulbeint" (bredere ganglag)? Burde ikke samme prinsipp gjelde for kalvbeinte? Med større lårmuskler (innsiden av låret) presses ganske enkelt beinvinklingen utover. Om dette skjer bevisst eller ubevisst spiller ingen rolle. Det er et observert faktum at det skjer Selv gikk jeg fra normal pronasjon til overpronasjon fra 1991 til 1995, som var de to gangene jeg brukte kamera for å se på løpesettet mitt. I denne perioden fikk lårmusklene kjørt seg..
  4. Aldri hørt noe om den annet enn den ozzi nevner, men da gikk de motsatt vei. Edit: Prøvde å finne et godt telebilde av fjellet, men det hadde jeg ikke. Fant dette fra 2003 tatt med et 2mpix kamera, er utsnitt. Bratt knekk i toppen ser det ut til. Legg merke til snørenna mot Regndalsbreen, den ses også på andre bilder. Kan kanskje være en plan B Bildet er tatt 1.juni 2003.
  5. Kjørte forbi Åndalsnes under 1t etter ulykken, da lå det skyer langt ned i fjellene. Hvis alt er hvitt er det ikke like lett å orientere seg i toppområdet.
  6. Du bør gå for plaststøvler som Trygve også anbefaler, det gir en helt annen trygghet på vei ned igjen. Du bor jo tross alt i bratt landskap Scarpa har smal lest. T2X er gode allround støvler som nok vil passe deg godt.
  7. 1.jpg ser ut som Auskjeret i Stordalen.
  8. Når noen drar på et ekstra dekk i tilfelle punktering, klarer jeg meg med med en sikkerhetsnål. For sikkerhetsskyld Nei, å dra på dekk er sikkert god trening. Barmark eller grusvei sliter jæv... på pulken..
  9. God gli vs dårlig gli er to vidt forskjellige feller å gå med hvis du går med tungt toppturutstyr. Med 4 kg eller mer på hver fot gjelder det å skyve og ikke å løfte...
  10. Det har jeg ikke noen tro på, slik generalisering har ikke noe for seg. Det er ikke fjellsiden som er problemet, det er værforholdene. Og de varierer så mye at omtrent alt over 30 grader vil måtte merkes som skredutsatt. Noen ganger er det utrygt i hellinger på 30 grader. Andre ganger ligger snøen stabilt på 40-50 grader. Vind/sol kan ha gjort at det er rasfare bare noen meter til siden for der en holder til... Når veldig mye (og alt bratt) blir merket som rasfarlig forsvinner effekten. Blir for lite merket, tas ikke hensyn til værforhold som omtrent uten unntak vil oppstå hvert eneste år. Problem? Helt klart. Blir som å sette fartsgrensen til 80. Noen følger den, svært mange kjører mellom 90 og 100. Fordi de mener fartsgrensen er satt for lavt... Så har vi en liten gruppe overmennesker som grisekjører uansett fartsgrense..
  11. En fin måte å bli hjulbeint på er å bygge lårmuskler...
  12. Hehe.. gentesting, blir bråk av slikt
  13. Jeg gikk over Hesten til Lisje Skruven og Skruven for en del år siden, det var en veldig fin tur langs kanten mot Norangsdalen. Startet da på Rindalsstøylen. Mer variert enn bare rett opp fra Norangsdalen. Enkel tur, spesielt fjell husker jeg opp til Lisje Skruven. Litt klyving for å komme seg ned igjen uten å gå på breen.
  14. Jeg har gått glipp av litt moro her Nr 3 ser ut som Skruven
  15. Helt enig i det meste av innlegget ditt, men ikke helt enig i denne siste setningen. "Gevinst av betydning" er subjektivt. Når noen med viten og vilje påtar seg høy risiko, er gevinsten allerede vurdert å være høy. Risikonivå er i seg selv også subjektivt. Innen denne sjangeren er det alltid etterpåklokskapen som vil rå, har noe gått gale har det skjedd en feilvurdering. Jeg våger påstanden at ordinary people som blir overrasket av dårlig vær er leteaksjonsårsak nr 1 om vinteren. Ikke de som gjør en aktivitet som i utgangspunktet er definert å ha høy risiko. Høy risiko er ofte ensbetydende med høy grad av bevisstgjøring ifht det en driver med.
  16. essem

    Bilder i mørke

    Det er feil Bjarne, autofokus fungerer også i mørke pga hjelpelys. Hvor godt skiller fra modell til modell da autofokus er produsentavhengig. Dessuten er avstanden av betydning. Jeg snakker her om under like forhold. På ditt 50mm f1,4, prøv i skumring på f1,4 og sammenlign med f22. Eller prøv å fokuser på en halvmørk vegg med lite kontraster. Da ser du at kameraet sliter når blenderen skvises.
  17. essem

    Bilder i mørke

    Autofokusen fungerer dårligere med liten blender, bare prøv når det er skumring så får du se. I mørke blir det enda verre.
  18. essem

    Bilder i mørke

    Til den som måtte være i tvil, blenderen har samme funksjon ved mørkefotografering som ved fotografering i godt lys. Den bestemmer dybdeskarpheten og den er størrelsen på åpningen der lyset slipper inn MEN det er en viktig forskjell, autofokusen er ikke glad i høye blendertall (dvs liten åpning). Da fungerer den dårligere. Å snakke om blender, lukker eller iso hver for seg når det gjelder eksponering gir ingen mening. Fordi alle tre har betydning for sluttproduktet. En stor blender reduserer lukkertiden, men du får dårlig dybdeskarphet med på kjøpet. Og det er ikke ønskelig i landskapsbilder, i alle fall ikke ved bruk av vidvinkel. Bra bilder du har lagt ut her. Nå vet jeg ikke hva du har fra før, men hvis det er EF-S 10-22 du har bestilt så kan du forvente deg et objektiv som scorer godt på detaljomfang, gir gode farger og kontrast. Jeg sammenligner med to L objektiver med EF fatning. Det ene bruker jeg mye i dag, EF 24-105 F4L IS USM, det andre har jeg solgt (teleobjektiv). EF-S 10-22 er litt bedre på farger og kontrast. EF-S 10-22 fungerer svært godt ned til 14mm, men der i fra har jeg erfart at det ikke er egnet til landskapsbilder i "brokete" terreng. Det har dere i Troms, som vi har det på Sunnmøre. Fungerer nok bedre i slakere terreng. Grunnen er at den store vidvinkelen drar motivet utover. Skarpe fjell ser derfor merkelige ut, dessuten er kantskarpheten på 10mm ikke allverden. Mitt objektiv har blitt for lite brukt, det har litt for begrenset bruksomfang til turbruk. Sjelden jeg føler behov for så stor vidvinkel.
  19. Kom til å tenke på tilbake til 1997 under førstereis til Brekketinden, gikk i lag med svigern. Vi gikk opp feil renne fra Gullmorbreen og møtte "veggen". Jeg begynte å traversere over til en annen renne via noen mildt sagt luftige tak, og finner ut at den er enklere (kom over i den rette renna). Går litt tilbake og sier til svigern at jeg er på riktig vei. Han følger etter.. på et kritisk punkt er det stopp og han har fortalt i ettertid som om at det føltes ut som om han bare hang etter fingertuppene. Med litt hjelp kom han over. En hårete manøver. En liten en til, Leirvasshornet sør for Habostaddalen 23.aug 2002 (ja, jeg skriver ned hvor jeg har gått og når tid..), jeg hadde vært på Nordre Smørskredtinden først og gikk til Leirvasshornet via egga fra sørvest fra topp 1390. Ei luftig egg som nok har grad 3. Den har blitt beskrevet som "hårete klyving" her på fjellforum før da den ble gått motsatt vei. Jeg syns den var grei å gå oppover, min tur ned fra fjellet er den jeg husker best... Jeg hadde bilen i Strandamoldskreddalen og tenkte å prøve å gå direkte ned i dalen fra Leirvasshornet. De som er kjent vet at der er bratte svaberg, men været var strålende, det var topp "føre". Så jeg prøvde. Det ble etterhvert både bratt og lite å holde seg fast i, løsningen ble et lite hjørne som delvis hjalp. Kanskje kamin er en bedre beskrivelse. Helt til det gjensto 10-15m, da var det verken eller. Dette er eneste gangen jeg har brukt kun ræva som friksjon på vei ned fra fjellet. Det gikk både fort og greit. Bortsett fra fjellbuksa, kan godt si at jeg fikk bedre lufting Jeg husker også en gang jeg prøvde å gå til Lille Brekketind direkte fra Geitskaret, langs egga. Da også var jeg alene, og usikret. Den var ikke enkel. Husker at når jeg ikke kom lenger så klyvde jeg ned fra egga ned en kanskje 10m høy avsats/vegg med bare noen ørsmå fingertak hele veien Det var uaktuelt å gå egga tilbake til Geitskaret, for jeg skulle jo til topps. Og fant en "grei" vei opp som ikke gikk langs egga Dette var i 1998.
  20. Det som ikke dreper en gjør en sterkere. Eller omskrevet, de feilvurderinger som er gjort gjør en mer erfaren så lenge det har gått bra. Jeg har gjort mine feilvurderinger som de aller fleste andre, men har kommet meg ut av det på en grei måte. Alle er nesten uten unntak under klyving.. Noen av de har gjort det vanskelig å sove natta etterpå. Lysten til å nå toppen eller klare det en har begynt på kan av og til bli litt for stor. Noen av disse vil jeg definere som hårete.. Den eneste jeg vil definere som tabbe var da jeg skulle klyve ned en enkel og ufarlig hammer på vei ned fra Hornindalsrokken i 2002. Dette var nede i dalføret på returen, 3-4m høy med en skrående vegetert side nedenfor. Det var i oktober så jeg hadde på et par varme fleecehansker. De var IKKE egnet til å klyve med, så jeg mistet fingerfestet og ramlet baklengs ned. Når jeg lander sklir jeg med hodet først nedover, vrir meg rundt for å se hvor jeg havner og ser en enslig stein komme mot meg... Hører bare et lite knekk og får en skikkelig kink i nakken, i tillegg til skrubbsår i panna. Kjente det faktisk i nakken i et par år etterpå, burde kanskje gått til kiropraktor.. Men det gikk bra, og i dag klyver jeg aldri med annet enn tynne/følsomme hansker. Aller helst uten
  21. Tror det er litt "tekniske" misforståelser ute å går her. Et kamera registrerer i utgangspunktet bare en masse informasjon i det du trykker på utløseren. Mange kamera kan lagre denne informasjonen i en fil (RAW). Dette er det "gamle" negativet, altså ikke noe bilde. Denne råfilen, eller det digitale negativet, bearbeides senere på pc'en. Som er det digitale mørkerommet. Dernest kan samme kamera lage et bilde av de samme dataene med en gang, f.eks en JPEG fil. Dette gjøres gjennom programvare i kameraet (som forsåvidt også er en liten datamaskin..). Denne programvaren kan på de fleste kameraer individuelt "justeres" ifht fargemetning, kontrast, oppskarping mv. Det som da skjer er at du lar kameraet gjøre mørkeromsjobben ut fra dine valg!!! JPEG filen er en komprimert fil som tar vekk den informasjonen du har definert at ikke skal være med. Og det bildet noen synes å tro er det "riktige" bildet, er altså ikke annet enn et individuelt tilpasset bilde der framkallingen er overlatt til kameraet Bruker du et filmkamera får du heller ikke bildet med en gang (sannhet med modifikasjoner, for det finnes løsninger som også der gir bildet med en gang). Du får et negativ som må BEHANDLES i et mørkerom. Eller som oftest skjer i dag, i en (data-) maskin hos fotografen. Også på dennen maskinen kan innstillinger endres, men her overlater folk dette til butikkmedarbeideren som igjen overlater det til automatikken i maskinen Behandling av bilder på pc'en etterpå, enten det er en JPEG fil direkte eller at en konverterer RAW til JPEG i "framkallingsprosessen", er ikke noe annet enn det fotografer alltid har gjort. Det er bare at prosessene skjer på andre måter i den digitale verden enn ved tradisjonell film. Faktisk er det slik at de som bruker RAW er de "korrekte" fotografene, fordi da overlater de ingenting til tilfeldighetene. De har med seg alle data tilbake til pc'en og lager de om til et bilde basert på egne valg, ikke gjennom et et trangt arbeidsrom slik prosesseringen i kameraet faktisk er. MEN dagens digitale fotografering gjør det absolutt enklere. F.eks slipper en å tenke på hvitbalansen når en trykker på knappen, den kan justeres bort i mot 100% i RAW. Feil hvitbalanse gir feil farger. Kanskje noe å tenke på for de som lar datamaskinen i kameraet velge hvitbalansen? Dette ble kanskje litt mye, men bottom-line her er at minst 90% av de som bruker digitale kameraer i dag overlater ALT til en liten datamaskin i kameraet. Mens 10% gjør det på "gamlemåten". 90/10 er kanskje endog 95/5 eller 98/2.
  22. Tipper det har å gjøre med at alt har blitt så mye enklere med digitalt
  23. Kombinasjonen ISO, blender og lukker bestemmer hvordan eksponeringen blir. Jeg vil ikke kalle det å jukse å bruke to eksponeringer, det er ei grei løsning når kameraets dynamikk ikke er god nok til å fange opp både mørke og lyse motiver i bildet. Alternativt kan du ta 1 bilde i RAW og lage to filer som du senere slår sammen, et med fokus på månen og et på skyene Det er jaggu mye som har blitt gjort og blir gjort i mørkerom uten å kvalifisere til juks, i den digitale verden gjør vi de samme tingene på pc'en. Fotografering er tross alt kreativitet. Ikke bare i opptaket, men også etterpå i mørkerommer/på pc'en
  24. Vi vil ikke ha svenske tilstander i Norge, det vil bety kroken på døra for mye av den organiserte dugnadsvirksomheten lokale turlag står for. Disse har verken kapasitet eller økonomi til å gir turledere slik utdannelse.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.