essem

http://web.archive.org/web/20041224040412/www.etojm.com/Norsk/index.htm Mas.

Jeg argumenterer for hva som er tilstrekkelig ifht sikkerhet. Du skriver at Og skiller dermed mellom fulltid/deltid utøvende i forhold til evne til å tilby kvalitet. Hvis du er uenig med meg i hva som er tilstrekkelig sikkerhet, må det bety at du mener at det er utilstrekkelig å drive på deltid. Altså i strid med lovverket som er diskutert tidligere i tråden, som setter krav til forsvarlighet osv.

Det er en bedre sammenligning å bruke en bussjåfør som kjører 4 helger i året. Ville du vært mer trygg om han kjørte på fulltid? Du er klar over at du argumenterer for at godkjente tindevegledere som pr i dag "praktiserer" bryter loven? Tenker da spesielt på siste setningen jeg siterer. Om dette er riktig så bør det framlegges en ulykkesstatistikk som viser at heltidsutøvende har lavere frekvens enn andre. Hvis ikke det finnes slik, men det er grunn til å anta at det er slik, er det et incentiv til å utarbeide slik statistikk.

En kan gjøre mange sammenligninger uten å bli klokere. Å sammenligne svært krevende spesialkompetanse det tar mange års teoretiske studier (våre lengste studier?) + mange års praktisk erfaring for å oppnå, med 15 ukers kursing +10 ukers etterpraksis er med respekt å melde skivebom. Den dagen det kan legges fram statistikk som viser at den ene måten å drive føring på er dokumentert å være klart mindre ulykkesbelastet enn den andre, da er det et moment i debatten. Et argument som må veies opp mot de negative konsekvensene et smalere tilbud vil få. Men pr i dag finnes ikke noe slikt. Jeg liker å snu ting på hodet for å få fram poenger. Hvis de som pr i dag ikke har dette som heltidsgeskjeft mener at de burde ha det som heltidsgeskjeft for at det skal være tilstrekkelig forsvarlig, sier de ikke samtidig da at de pr i dag driver uansvarlig? Og dermed etter eget skjønn opptrer i strid med det som faktisk er gjeldende lov for tilbud av denne type tjenester? Selvfølgelig ikke. Derfor: poenget mitt med polo vs volvo. Det handler om hva som er tilstrekkelig. Hvis valget mitt sto mellom å sitte i en polo og en XC90 i tilfelle en kollisjon, så er valget enkelt. Men i det praktiske liv er begge tilstrekkelig sikkert, fordi risikoen er til å leve med også i en polo.

Hehe.. fin vri. Nedkjøring ned breen på Kolåstinden (som heller ikke er vanskelig) så blir det 61/60 Enig med ozzi, de siste gangene jeg har vært på Kolåsitinden har jeg startet tidlig. Lite folk (har stort sett vært blant de 2-3 første) og nedkjøring på ikke altfor solvåt snø

Tenkte det var den, har aldri vært der om vinteren.

Er stripen langs Gjende skispor?

Vet ikke det Erling, kommende uke er det meldt ned mot 6 grader (dagtemperatur..) i lavlandet og nedbør. Så da blir det snø i fjellet Riktignok ikke mye nedbør, 5-10mm pr dag ser det ut til. Jeg kikket litt på bildene mine fra 2004, da var det faktisk mindre snø enn det er nå i dag. Men det året kom det en del snø i mai syns jeg å huske.

kanskje en iglo i stedet?

Det denne diskusjonen startet med, at når trykket blir så stort at sjiktene beveger seg ulikt (de plastiske egenskapene oppstår, deformasjon), da er det pr definisjon en bre I forhold til begrepet "fast enhet" skal jeg ikke dra den videre, mulig det er dette som faglig blir brukt på is som ikke deformeres gjennom trykk. Dermed snakker vi om hverandre.

www.foto.no/diskusjon er kanskje et greit sted å spørre, veldig mange aktive fuglefotografer der...

Wikipedia skriver litt mot seg selv ja, i forhold til når de plastiske egenskapene oppstår. Det står 20m tidlig på siden og 50m lenger nede. Et søk på web gir treff på 40m også. Men jeg tror du misforstår når du sier at "fast enhet" ikke er plastisk. Det er nettopp det som er plastisk, at breen beveger seg som en fast enhet uten å dele seg. Sprekker oppstår pga ismassene beveger seg på ujevnt underlag, er ikke isen tykk nok vil den sprekke opp og dele seg fordi det ikke er nok trykk på breens nedre del. Men når trykket er stort nok vil breens underlag holde den sammen til en fast enhet, altså plastisk. Hva som er riktig, 20m, 40m eller 50m vet jeg ikke. Det kan sikkert variere fra bre til bre også, jeg vil tro at en kombinasjon av helling, friksjon og hvor ujevnt underlaget er vil spille inn. Ser at Wikipedia skriver at sprekkene ikke blir dypere enn 50m. Ifølge Store norske leksikon kan de bli over 100m, riktignok på polare breer som er en annen type bre enn de vi har i Norge. http://www.snl.no/bre Så det gjør vel ikke Wikipedia helt riktig på det punktet heller.

Ifølge Wikipedia oppnås plastiske egenskaper allerede på 20m tykkelse. http://no.wikipedia.org/wiki/Isbre

Blir å spikke fliser, bre eller ikke bre. I dagligtale er det mye som omtales som bre. At is må blir plastisk for å oppnå bre-status er vel bare noe som har kommet gjennom glasiologene. Is som ikke er i bevegelse pga trykk er ikke så interessant å studere Btw, det kan jo tenkes at isen på toppen har vært så stor at den var plastisk...

Det er det som er, at når forholdene blir annet enn enkle så drar kameraene med stor sensor og mye glass fra. Noe som ikke er nevnt her er at små lette kameraer er mye lettere å få uskarpe bilder med når lyset blir dårligere, pga det krever veldig mye trening til for å klare å holde det stille. For tyngre kameraer blir det stødigere, vekten bidrar til at de små/bråe bevegelsene lettere kontrolleres.

For ordens skyld Is betyr ikke at noe defineres som bre. Til det må massene være store nok til at de blir plastiske, altså oppnår bevegelse pga tyngden.

Skjønner ikke hva dere snakker om her vedr tele, med god optikk er det enkelt å ta skarpe telebilder. Er luften disig så kan de se uskarpe eller tamme ut. Fra normal vidvinkel til normalvinkel eller svak tele (100mm i 35mm formatet) er min erfaring at det ikke er like enkelt å være kreativ. Det er mye enklere med supervidvinkel eller ved bruk av tele. Teleeffekt på landskapsbilder er gøy, å bruke optikken til å trekke elementene i bildet tettere sammen gir intensitet i bildet. Selv bruker jeg opptil 105mm i aps-c og gjør i tillegg utsnitt. Det er ikke en mm for mye, av og til kunne det vært greit å hatt en 200mm å satt på. I den motsatte enden er det enormt hvor stor forskjell det er på ca 67 grader ved normal vidvinkel og 90-100 grader på supervidvinkel. Og dermed får en til så mye mer også Tommelen opp for systemkamera, og da selvfølgelig i ei veske som henger lett tilgjengelig slik kameraet er framme på 3-4 sek. Mitt har hengt på hofta i alt fra bratt/utsatt klyving til skinedkjøringer på opptil 35-40 grader. Og da snakker jeg om et kamera på nesten 1,5kg (Canon 40D + 24-105L). Vekt + størrelse = ingen hindring

Med disse tipsene hadde jeg likevel kjøpt støvlene og havnet i samme situasjon. Det er først når jeg går lenger enn et par timer at presset merkes (så langt..) Men nå skal jeg prøve med nye såler å se om det fjerner presset på hælen. Har en måned på meg, kanskje mer, før jeg tar lengre fotturer (fortsatt skiføre..). Enig med dsk, Besseggen støvelen er god. Alt til sitt bruk. Drasset jeg på tung sekk eller trasket mange timer om gangen i steinur hadde jeg nok sikkert kjøpt en stivere støvel.

Jeg har sett imponerende bilder tatt med 450D som har 14-bits RAW. Skal ikke stå på kamerahuset. Du burde være minst like opptatt av optikken som er den som fanger lyset før det kommer inn i kamerahuset. Så til slutt har etterbehandlingen veldig mye å si. Et resultat av billigkamera + proffoptikk + proff etterbehandling kan du se her, http://home.online.no/~carnholm/EOS-1000D/EOS-1000D.html Der er forresten siste bildet tatt med en "billigzoom" (tele).

Vekt Plass Du får svært stor dybdeskarphet (som ofte er å foretrekke) selv på største blender. Enkel i bruk. Du kan gjøre det meste på et godt kompaktkamera, men det gir mindre fleksibel anvendelse. Men du får dårligere søker, dårligere autofokus (individuelt) spesielt mht hastighet men også presisjon (og i det hele tatt å finne fokus), dårligere dynamisk omfang osv osv. Kort og godt begrenser kompaktkameraer seg når forholdene ikke lenger er enkle. I tillegg krever det litt av deg som person for å kunne utnytte de mulighetene som ligger i kameraet. Jeg ville sett litt på den nye Micro FourThirds standarden som Olympus i alle fall er med på. Den er interessant når vekt/volum betyr mye, men du fortsatt vil ha fleksibiliteten som ligger i kamerahus med utskiftbar optikk.

Takk for svar, jeg skal kikke innom en butikk for å se litt på nye såler.

Av pur nysgjerrighet, bruker dere å gå rundt i butikken en hel dag for å finne ut om støvelen passer? Eller er det en aldri så liten sjanse for at en støvel kan føles fin i butikken, føles fin på 1-2 timers turer, men likevel gi problemer på litt lengre turer? Jeg har brukt Besseggen støvlene uten problemer tidligere. Og disse støvelene har også kjentes bra ut, inntil jeg tok en mellomlang treningtur forrige helg. Besseggen er en utmerket støvel for den som ikke vil ha helt stiv såle.

Først og fremst press fra helkappen. Er brukt stort sett på korte turer på 1-2 timer til å begynne med, det har gått veldig greit så jeg regnet med at de var som de andre parene jeg har slitt. Hadde en 4 timers tur forleden, da ble presset merkbart mot slutten. Kanskje jeg skal prøve å bytte sålene ja, kommer vel litt høyere i støvelen også da?

Har vært bortskjemt de siste årene med Besseggen støvelen, den har sklidd rett på foten uten problemer fra dag 1. Den nye modellen er stivere, syns jeg ikke har klart å gå den til hittil. Brukt de rundt 20 timer siden jeg kjøpte de i mars. Hva er erfaringene deres mht antall timer før et par fjellstøvler i denne kategorien er inngått? Litt bekymret for at støvelen ikke skal gå seg til...

Det har blitt mye rapporter fra begge sider av Hjørundfjorden på Hjørundfjordportalen. Litt internt er mye av det som skrives der (som Qme skriver), men mye god info. Og mye gode bilder. Denne Langhornet turen er vel fin et godt stykke framover, har ikke disse rennene snø lenge?