essem
Aktiv medlem-
Innlegg
2 224 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av essem
-
josteink, dette var bra. Jeg får ikke helt taket på hva du mener om de globale temperaturkurvene ifht spørsmål om oppløselighet, men slik jeg tolker et tidligere innlegg mener du de har god oppløsning. Det er jeg uenig i. De er gode til sitt formål, men de kan ikke sammenlignes med de høyoppløselige kurvene vi har i dag, først og fremst satelittmålingene men også målinger som er gjort de siste i alle fall 50 årene vhj av bakkemålinger. Dermed kan de heller ikke brukes til å vise perioder som avviker fra en trend, perioder som kan var mange ti-år. Slike avvik vil bli "glattet". Ellers er vi helt på linje i spørsmålet om usikkerhet. Bra at du også nevner de siste 150 års temperaturmålinger, det har jeg nevnt et par ganger i denne tråden selv. I forhold til dette spørsmålet, så er det store problemet miksen politikk/vitenskap. Politikerne har for lengst vedtatt at både årsak og konsekvens. Dermed kommer ikke usikkerheten fram. Det er akkurat dette som gjør at jeg gidder å bruke tid på å skrive om dette, ensidigheten. Jeg diskuterer ikke spørsmålet om vi skal redusere utslippene fra fossilt eller ikke, annet enn at jeg har skrevet noen ganger at det er en utopi å tro at utslippene kan gå ned uten å ta et rivende oppgjør med levestilen rike land har. Bare en liten og uskyldig ting som www står for ca 5% (tatt etter husken) av verdens energiforbruk, og tallet er i sterk vekst. Her sitter vi og tar det for gitt at internett må vi ha. Store og befolkningsrike land som Kina og India er godt i gang med å ta "oss" igjen på energiforbruksmønsteret. Paradoksalt nok er energien fra fossilt grunnen til den enorme velstandsutviklingen vi har hatt de siste 100 årene, og den har vært og vil fortsette ei stund til å være kilden til utvikling av andre energiformer. Er det sånn at vi burde ha avstått fra denne velstandsutviklingen? Hvis nei, skal vi nekte andre land å komme etter? Husk også at de store argumentene for å hindre oppvarming er kostnaden målt i penger vi vil bli påført ved økt havnivå og mer ekstremvær. Det er billigere å gjøre noe nå.
-
[nettsted www.etojm.com] Ingenting varer evig.
essem svarte på morten sitt emne i Generelt om friluftsliv
Fordi tysktalende skal forstå den..? Julia kommer vel fra tyskland, så.. -
Om han venter 14 dager eller 6 mnd, det gjør ingen forskjell så lenge han fysisk er restituert, der nå opp til han selv å vurdere. Folk slutter ikke å kjøre bil heller, etter å ha vært involvert i en nesten døden opplevelse. Da er vel rådet, kjør bil og overvinn de dårlige opplevelsene Greit nok, han kunne sikkert latt være å si at han skal på ny tur så fort (om det var det han sa..). Og heller bare reist i det stille
-
Noen som har problemer med å skjønne forskjellen på disse to fjellene. Det ene en treningstur mens det andre er å løpe maraton med KOLLS
-
Noen korte kommentarer josteink: Iskjernene er regionale, ikke globale. Det vil alltid være regionale avvik som ikke følger globale trender. Ved å legge til resultater fra flere kilder vil en kunne danne seg et bilde av hvordan det globale klimaet har utviklet seg. Men ikke høyoppløselige kurver. Selv på bare 1000 år som Mann mfl har forsøkt seg på er det betydelig usikkerhet, og da her de hatt et betydelig større omfang av data fra hele kloden å forholde seg til. Her er Mann et al 1998, den virkelige temperaturkurven kan være innenfor det grå feltet (standardavviket) og likevel vil ikke analysen være feil. Både den lille istid og den varme middelalder er mulig å få inn i denne kurven. Likevel er begge fenomener avvist som globale, de ble etter dette kun kalt regionale for den nordlige halvkule. Ref IPCC3. Hva er årsak til hva, det er det store spørmålet. Det er liten tvil om at befolkningstetthet gir store regionale temperaturøkninger. Store byer er opp til 5 grader varmere enn omkringliggende områder. Aerosoler er gjenstand for heftig diskusjon, hvordan effekten er fra disse. At de har effekt viser vulkanutbrudd. Men aerosoler er så mye mer enn bare støv. Saltpartikler i luften over havene har også samme effekt. Sjøl mener jeg det er ganske åpenbart at dette er å klippe neglene for så å bli avsagd hånden etterpå. Det store momentet her er skyene, både geografisk utbredning/endring og omfanget/kombinasjonen av høye/lave. Og det viser også forskning, banene til vestavindsbeltet har en enorm effekt på klimaet på den nordlige halvkule. Nøkkelen her er forståelse av gravitasjonskreftene. I forhold til temperaturmålingene av havets øvre lag, som på så mange andre områder er tidsseriene svært korte. Argo bøyene er nettopp ferdig satt ut, de i Norskehavet har gitt informasjon siden 2001 så jeg regner med at de var i en tidlig fase. Før dette var det målinger fra båt som var grunnlaget. Det ga langt fra 30000 målinger i døgnet, som Argo bøyene nå gir. Slike punktmålinger gjort fra båt er svært mangelfulle, derfor kom prosjektet med kontinuerlige målinger fra bøyer. Du kan godt si at det var en grunn til at bøyemålinger ble en realitet. Dette slår tilbake på både det jeg har diskutert først i dette innlegget + den forskningen som nylig har blitt publisert (husker ikke kilden, men den er allerede omdiskutert pga de har nektet å frigi materialet) som viser at Antarktis også har fått oppvarming. Om det skulle komme en oppvarming i Antarktis nå, så måtte vel det bety at det gjenspeiler den nordlige halvkule for 1000 år siden. Og det blir jo den varme middelalder fra ca år 800 - 1300. Og ikke et resultat av utslipp av CO2. Nei, det viser bare at det er stor forskjell på hvordan klimaet oppfører seg på ulike deler av kloden. Spørsmålet er om global temperatur gir noen mening. Det har blitt sagt følgende: Du kan plassere hodet i en stekeovn og føttene i fryseren, snittet er normal kroppstemperatur. Men er det til å leve med?
-
Iskjernene er det ingen som har stilt spørsmål ved, de forteller ikke noe om globalt klima. De forteller hvordan CO2 konsentrasjonen har utviklet seg globalt. Beregning av global temperatur med høy oppløsning har vært forsøkt gjort ved Mann et al (1998) for de siste 1000 år og Mann et al (2008) for de siste 2000 år. Men hvis du leser det de skriver så opererer de med en usikkerhetsmargin som er så stor at temperaturen kan variere med ca 0,5 grader ovenfor og nedenfor kurven/snittet uten at kurven/analysen er feil. Det gir 1 grads variasjon, som er svært mye sammenlignet med de observasjoner vi har hatt de siste ti-årene. Dermed er forsøket på å lage høyoppløselige kurver ikke høyoppløselige likevel, de har for stor feilmargin til å kunne sammenlignes med faktiske målinger i nyere tid. Slike kurver som Mann mfl har laget finnes ikke for lengre tilbake enn disse 2000 årene. Da er det lavoppløselige kurver der 50-100 års avvik fra en trend langt fra er synlige Det er ikke så enkelt at når temperaturen har økt så betyr det at korrelasjon har inntruffet. Temperaturen har ikke økt nok til å gi korrelasjon ut fra klimasensitiviteten, til det må den ha steget 1-2 grader til. Disse 1-2 gradene påstås det at havet har tatt opp, at atmosfæren vil bli tilført disse over tid. Økt temperatur korrelerer godt med befolkningsvekst, velstand og bygging av infrastruktur. Ut fra din argumentasjon vil disse også kunne være årsaker til økt temperatur. Befolkningsvekst/velstand betyr varmeproduksjon gjennom biologiske prosesser, mens infrastruktur (asfalt, betong, bygninger mv) lagrer energi og fordeler den utover tid. At global oppvarming i grove trekk har kommet gjennom økte nattemperaturer kan bekreftes også av alt dette. Og ikke minst det at temperaturen har økt mye mer på den nordlige halvkule hvor det er mest landområder og rikdom enn på den sørlige. CO2 hypotesen forutsetter at også Antarktis skal få oppvarming, og dette har vært en av de store bøygene. For etter at satellittene ble tatt i bruk i 1978 har trenden der vært kaldere klima med bl.a økende havis. Globalt har havisen vært relativt stabil, jordens albedo på dette punktet er derfor ikke endret. Selv om det gis et inntrykk av nettopp det.
-
Hehe... det var vel luftig som var temaet og ikke balansekunst Men du har rett, jeg skal ikke uttale meg skråsikkert siden jeg ikke har gjort annet enn klyvd litt usikret opp etter pinakkelen Bjarne, kan du scanne artikkelen og legge den ut
-
Det gir en rekonstruksjon, ja. God? Det kommer an på hva rekonstruksjonen skal brukes til. Hvis du påstår at de rekonstruerte kurvene som går 800.000 år tilbake er egnet til å fastslå korrelasjon, så er dette ikke mulig i argumentet fossilt karbon. Det vitenskaplige grunnlaget sier at menneskeskapte klimaendringer på grunn av CO2 bare har kommet de siste ca 50 år. Ref IPCC. For å sette det i litt perspektiv, 800.000 år på en akse som er 80cm lang (ca 3 ganger A4), der vil hver mm stå for 1000år. Derfor blir du visuelt ledet til å tro at det er korrelasjon. 50 år er ikke mulig å lese av kurvene. Dessuten er det ikke mulig å lage globale temperaturkurver for så langt tilbake i tid, med så høy oppløsning og med så høy sikkerhet at de er egnet til formålet. Det er riktig at fossilt karbon mangler en karbonisotop som har blitt brutt ned gjennom millioner av år. Og derfor skulle en, slik du skriver det her, kunne måle hvor CO2 kommer fra. Men målinger av atmosfæren viser at ca 4% kommer fra fossilt, selv om økningen målt i ppm har vært på ca 30%. Så din påstand i første setning her, slår du rett ihjel i setning nr 2. Se link, under overskriften "Segalstads isotopargument er villedende". http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=113&id=1580〈=1 Du bruker her et skeptiker argument men med motsatt fortegn.. Det er dette som hevdes men som ikke er mulig å forstå logikken i. Jeg har i et par tidligere innlegg her vist til at det de siste 100 år ikke er noen korrelasjon mellom temperatur og økning i CO2. Jfr her at ledende klimaforskere som mener at havet har tatt opp nok energi til at en økning i temperaturen på 1-2 grader ikke er til å unngå de neste 100 årene. Skal det være en korrelasjon, må disse 1-2 gradene hensyntas. Altså en forutsetning om at de kommer. Så temperaturøkningen de siste 50 årene er ikke noe bevis for en korrelasjon. Levitus et al (2005) bruker en analyse av under fjerdeparten av havmassene som bevis for at havet har tatt opp mer energi. Det blir omtrent som å måle temperaturen i Sør- og NordAmerika og fastslå en global temperatur ut fra det. Og det går jo ikke... Historisk er det, som jeg skrev under første sitatet over, ikke mulig å sammenligne 50-100 års temperatursvingninger med endringer i atmosfærens CO2 innhold. Ganske enkelt fordi oppløsningen i de rekonstruerte kurvene er himmelvidt dårligere enn så korte tidsintervaller. Selv Mann et al (1998) som bare går 1000 år tilbake i tid opererer med et standardavvik så høyt at temperaturen kan variere med over en grad og likevel være innenfor "korrelasjonen". Hva skal vi da kalle de siste 100 års temperaturstigning? Perioden som kalles Yngre Dryas er et veldig godt eksempel på fullstendig manglende korrelasjon. Global temperatur sank med 3 grader i løpet av få år, det var en 1000 års periode med kulde som ikke kan ha blitt styrt av CO2. Ved utgangen av perioden steg temperaturen på Grønland med 8 grader på få år, her hos oss fikk vi middelhavsklima nesten over natta. Yngre Dryas, http://no.wikipedia.org/wiki/Yngre_Dryas CO2 nivåer de siste ca 400.000 år, http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:CO2-417k.png Finner du Yngre Dryas på kurven? 12000 år tilbake i tid blir ca den lille siste korreksjonen. 3 grader og endring på 5-10ppm CO2. Det ville gi en usannsynlig klimasensitivitet, en dobling = ubebolig klode.
-
Fossilen har trekk fra både Lemurer og fra aper, derfor er den interessant. Ikke at lemurene eller apene eksisterer i dag. Den har tomler og hæler som aper/mennesker, men som ikke fins blant lemurene. Det samme gjelder detaljer rundt øyehulene. Sikker flere detaljer også, men det var de jeg fikk med meg. Fossilen er "litt" mer enn bare skjelett, f.eks er hva kostholdet besto av allerede analysert
-
Bladet er ikke så luftig, bre på ene siden og ei renne det går an å gå et stykke nedover på den andre. Det er vel nok å velge av i Trolltindane/Trollveggen. Stabben f.eks, litt til venstre i dette bilder. Den har vel overheng, 1km loddrett stup...
-
Korrigering, jeg tenkte ikke på de siste meterne Erling, de aller fleste stopper der du stoppet pga svært luftig og utsatt. Jeg tenkte på ryggen opp fra Nordkopskaret som er normalruta til Råna, der er et litt luftig punkt som ikke er vanskelig. Råna er en fin tur også på ski, men da må det være skredtrygt i Nordkopen. Kan da gå direkte mot de to piggene som Randers var den første til å beskrive, dette er også ei ok sommerrute, jeg gikk den i 1998. 27.juli iflg notatene mine.
-
Råna er en grei tur, et punkt er litt luftig men ikke vanskelig. Smørskredtinden er enklest opp renna fra sørøst. Der er sva i nedre del av renna som må passeres, greit at det er tørt der. Ellers grei klyving, husker det ikke som eksponert. Der er mye godt synlige tråkk hele veien opp til toppen. Med samme startsted som vi hadde her er det en grei skitur ja.
-
Jeg trodde jeg ikke hadde gode vinterbilder av Smørskredtinden, men så hadde jeg visst det likevel. Har lagt til to nye bilder som gir grei oversikt over renna.
-
Det var gledelig nytt, var nok mange som fryktet det verste. Ikke bare bare å gå solo uten oksygen på Mt.Everest.
-
Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men det ingen grunn til at den ikke skal ha litt "trafikk" gjennom en sesong. Nedkjøringen skiller seg ikke ut (i bratthet) fra det som blir gjort veldig mange andre steder i området. Qme linker opp ei nedkjøring som er hakket kvassere, ned til Patchellhytta. På Hjørundfjordportalen ligger der også en artikkel fra en tur med nedkjøring i denne renna, fra nå i vår. Vi snakket om det på vei opp når det ustabile snølaget raste nedover, at det ikke burde være noen flere på vei oppover... Erling12, nordvestegga har ikke bre. Men den kan visst være litt ekkel å finne fram på. Jeg har den ruta tilgode. Var på vei dit for noen år siden, men endte på Slogen fordi det trakk inn truende skyer. Regn på nordvestegga er greit å unngå. Med Patchellhytta som base blir disse to toppene en formiddags- og en ettermiddagstur. Anbefaler Slogen først så kan du sitter på Smørskredtinden på ettermiddagen og se på alle som går opp på Slogen
-
Jeg syns ikke det var noe godt svar. Føre var handler om politikk, ikke vitenskap. Dere begge mikser dette sammen. Bruker en vitenskapen og sammenligner varme med kulde så er det mulig å si noe om påvirkningen på mennesket. Britisk forskning (husker ikke detaljer) foreslo et 1 til 10 forhold, mulig det gjaldt 1 graders økning/reduksjon. Altså 10 ganger større dødlighet blant mennesker ved kaldere klima. Om det er for sent om temperaturen stiger en grad til? Slett ikke. Om CO2 hypotesen mv stemmer, kan vi bruke radikale virkemidler til å øke solutstrålingen. Det er mange ideer ute å går om dette.
-
Smørskredtinden var et lite plaster på såret for en skisesong som ikke har vært av de aller beste. Så langt. Altfor mye vær fra feil retninger, altfor mye vind, lite snø i fjellet osv. Noen høydepunkt har det selvfølgelig vært. Smørskredtinden (1631), nest høyest i Sunnmørsalpane, nabo til Slogen, primærfaktor 1306m, bare kalt "Tinden" lokalt. En topp mange har vært på og mange flere kunne tenkt seg å vært der. 7 år siden min forrige og eneste tur til toppen, 17 år siden "gi" sin. Andrereis for begge to med andre ord. Noen korte stikkord om turen: Start i Strandamoldskreddalen med 10 min skibæring. Gikk opp Tverrdalen til Allskredhornet og videre til Smørskredtinden. Et par ras i renna på vei opp kan godt legges på hylla merket "spooky", et oppvarmet lag nysnø fikk god fart og det skulle ingenting til for å løse det ut. På kartet måler jeg ganske nøyaktig 100m mellom 5 koter, 45 grader, hvor riktig dette er... Vi kom vel til i overkant av 40 på det bratteste som "opplevd" bratthet. Planen var også å gå over Nordre Smørskredtind, men tiden strakk ikke til. I tillegg til at de ekstra høydemeterne ville sittet langt inne for min del... Flere bilder og litt mer tekst Edit: Lagt til to nye bilder som gir grei oversikt.
-
Fint Fimax, da lar vi den ligge. Hersketeknikker av et eller annet slag finner en i alle diskusjoner. Så til min analyse, dette kan ikke være så vanskelig (siste delsetning kan tolkes som en hersketeknikk..). Kilde Nasa/Giss global temperaturkurve(ca årstall): 1. Hvor mye steg temperauturen 1910-1940? 2. Hvor mye steg temperaturen 1970-2000? Så, 3. Er den generelle oppfatningen at økt innhold av aerosoler ga en brems i oppvarmingen fram mot ca 1970? Svarer du nei på 3. så sier du at de fremste Norske klimaforskerne tar feil. Hvis de tar feil går jeg ut fra at du refererer til en kilde. Svarer du ja på 3. så må du være enig i at oppvarmingen som kom i 1970-2000 delvis skyldes reduksjon av aerosoler. At temperaturøkningen må fordeles på et lengre tidsintervall (kall det gjerne en aerosolkorrigert temperaturkurve). Så bruker du dette videre i svarene du kommer med i 1 og 2 og ser etter om vi de siste ti-årene har hatt en aksellererende temperaturøkning. Som det hevdes. Så må du gjerne se etter om du klarer å få til en 100års korrelasjon mellom temperatur og CO2.
-
Å kalle det vrøvl vil jeg ikke, det er en prognose som er utarbeidet på mangelfullt grunnlag. Og dermed svært usikker. Mangelfullt både fordi kunnskapen om klimaendringer er for lav og fordi den bygger på en tilstand som aldri har vært observert før. Ingen kjenner til f.eks hvilke motmekanismer som kan slå inn. Dessuten er energiutvekslingen mellom hav og atmosfære (forståelse av havstrømmene) + virkningen fra endret solaktivitet viktige områder der vi kan alt for lite. En prognose basert på det man vet er ikke nødvendigvis en god prognose. Dessuten er modellene i seg selv svært komplekse, noe som er et usikkerhetsmoment i seg selv. La heller Fimax på svare på hva hjelpen består i før du konkluderer med at han ikke hjelper i strid med reglene. Fimax gir, spør du meg, et klart uttrykk at han skal hjelpe med sin kompetanse om et tema og dermed beveger han seg inn i et område der kameraten får et moralsk problem når han skal avgi egenerklæringen. Hvem som skriver er ikke av betydning hvis du blir fortalt hva du skal skrive. Jeg må ikke, jeg nevnte det i en bisetning. Fordi ga et inntrykk av en moral der det er greit å hjelpe hverandre fram på tvers med regelverket. Men la nå Fimax få svare på dette selv. Også interessant å vite hvorfor han i det hele tatt nevner det. Ikke sant? Det er en hersketeknikk å heve seg over andre, hevde at han har så høy kompetanse at jeg ikke vil forstå det han skal forklare. Derfor gidder han ikke og vil heller bruke tiden/kompetansen til å hjelpe en kamerat. De siste linkene han ga var til en spørreundersøkelse der 10257 ble invitert til å svare mens 3146 svarte (dvs 7111 svarte ikke), og til to blogger. Rart ikke Panda eller Kjiver har vært her å kritisert at det er uredelig å henvise til blogger (det var et sleivspark). Blogger er alltid interessante å lese, men den feilen som alltid pro-CO2 folket gjør er at de vil forkaste andre hypoteser hvis de ikke kan forklare alle endringer. Mens det sannsynlige er at der er mange av de ballene som er kastet opp i luften som har betydning i et komplekst samspill. Også CO2. Men usikkerheten i både vekting og samspill er vesentlig høyere enn det som flagges. Selv karbonsyklusen diskuteres fordi der er mangler i kunnskapen om hvordan den fungerer.
-
Du vil ikke angripe analysen, fordi den er riktig. Den kan ikke angripes, det er bare å lese av temperaturutviklingen pr ti-år og sammenligne med CO2 kurven. Jeg henviser til andre sitt arbeid for å fremme SYNSPUNKTET mitt, som er at usikkerheten er vesentlig større enn det som flagges. Du må selvfølgelig få henvise til forskning som er gjennomført, så gjør det da! Og ikke bare kom med det bull-shit'et at klimakonsensus bla bla bla. SIKKERHETSNIVÅET er det jeg diskuterer. Du kan begynne med å forklare resultatene fra EISCAT. Hvis du ikke kan, og heller ikke finner noen andre som kan, da er det riktig som jeg skriver. At det gir økt usikkerhet. Verre er det ikke. Og igjen, hvor i faens oldemor (unnskyld ordspråket) har jeg hevdet at det ikke finnes en menneskeskap drivhuseffekt? Må jeg gjenta for ørtende gang at det er sikkerhetsnivået jeg ikke er enig i? Å tillegge andre meninger de ikke har er tydeligvis en grei argumentasjonsteknikk, mens å kjefte på andre fordi de ikke setter seg inn i det de diskuterer er hersketeknikker. Gudbedre.. Funny, han har ikke kommet med et eneste argument utover at jeg ikke har peiling og at han stoler på at konsensus er riktig. Historisk er det en dårlig tilnærming så lenge en fagprofesjon er i en tidlig fase. Den eneste som er avkledd er han selv, som erklærer at han jobber med klimarelaterte oppgaver men ikke evner å svare. Btw har Fimax gitt et ganske klart inntrykk her av at han gir kameraten sin et moralsk problem når kameraten skal levere egenerklæring ifbm masteroppgaven sin (også kalt fuskeskjema). I noen kretser er det kanskje greit å hjelpe andre med en slik oppgave, er det representativt for Fimax sine holdninger generelt så bøyer jeg meg i støvet. Her skal dere få et eksempel på et klimahysteri, et eksempel på miksen politikk-vitenskap. Her er ønsket å påvirke med bruk av STERKT overdrevne virkemidler. http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220075
-
Raske klimaendringer, hehe (Fimax pkt 3). Du kjenner til Yngre Dryas. Global temperatur synker med 3 grader på noen få år (forskning sier fra et til ti år). Ved utgangen av perioden stiger temperaturen like raskt igjen, i Norge går vi fra skandinavisk til middelhavsklima nærmest over natta. Det er bare to mulige kilder til så store endringer. 1) havet (som inneholder ufattelige mengder energi), og 2) solinnstrålingen endres betydelig (f.eks ved endring i skydekket). Til sammenligning har temperaturen de siste 100 årene steget noen tidels grader.
-
Eksempelet gikk på kunnskap, du kommenterer noe du ikke har peiling på. Det demonstrerer du når du spør som du gjør om teorien om kosmisk stråling. Så strør jeg ikke om meg med ord som klimahysteriker, jeg har vel skrevet det en gang når temaet var oppe. Samtidig skrev jeg at klimahysterikere bruker ord som klimatullinger, klimasinker osv. Uten at jeg nødvendigvis strør om meg med slike karakteristikker heller. Du legger sammen 2 og 2 og får atten. Nei, jeg har ikke hevdet at kosmisk stråling står for oppvarmingen de siste 50 år. Nei, jeg sier ikke at noe som helst vil komme en gang i framtiden, jeg argumenterer for usikkerhet og henviser til forskning som både kan forklare temperaturoppgangen og som kan gi temperaturnedgang i framtiden. Nei, har aldri påstått at vi ikke skal redusere våre utslipp. Nei, jeg har ikke bestemt meg for noe som helst. Ja, jeg hevder at vi er en mygg på denne jorden, i forhold til de virkelige kreftene som bidrar til klimaendringer. Det var 1 av 5 rette. Det er tungvint å diskutere med folk som ikke klarer å sette seg inn i det som blir skrevet. Og i stedet bruker tiden sin på å plassere ut meninger som ikke eksisterer. Jeg utfordrer MPEG og Fimax (de to som har skrevet de siste innleggene) om å plukke den enkle analysen min av endring i global temperatur de siste 100 årene fra hverandre for å finne feil. Et saklig og begrunnet innlegg er fruktbart å diskutere videre på, det er ikke klimaforskere-sier-det-argumentet. For å gjenta den:
-
Anbefaler denne som er en grei oppsummering. http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220963
-
I spørsmålet brukes ordet signifikant, hvilket betyr betydningsfullt. Svaret er fortsatt nei fordi det kan dokumenteres vesentlig større og raskere klimaendringer enn de vi har sett de siste 10-årene. Temperaturøkningen fra 1970-2000 skiller seg f.eks ikke ut fra den som gikk fra 1910-1940. Den første med ca 0,55 grader over 30 år, den andre med ca 0,45 grader over 30 år. http://data.giss.nasa.gov/gistemp/graphs/Fig.A2.lrg.gif 1910-1940 kan forklares ut fra naturlige endringer, 1970-2000 ikke. I 1910-1940 endret innholdet av CO2 i atmosfæren seg knapt, mens det har steget med ca 30% etter at målingene ved Mauna Loa tok til i 1958. Slik jeg ser det er dette nesten 100 år med temperaturmålinger der det ikke kan påvises noen korrelasjon mellom CO2 og temperatur overhodet. Skal jeg da i tillegg smøre på et argument som benyttes for nedkjølingsperioden rett etter 2.verdenskrig, argumenter som noen av de som regnes som de fremste klimaforskerne i Norge står for, se myte nr 13. http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=733#13 Dette betyr faktisk at oppvarmingen 1970-2000 må fordeles over en lengre periode, og det betyr at oppvarmingen 1910-1940 i realiteten var raskere enn 1970-2000. For Benestad mfl skriver direkte at oppvarmingen ble utsatt pga aerosoler. Kompetansen min er bl.a å analysere informasjon, og jeg har tilegnet meg nok kunnskaper om temaet til å skjønne at sikkerhetsnivået som blir flagget er alt for høyt. Jeg skriver IKKE at jeg stoler på teorien om kosmisk stråling, men at det er gjennomført et eksperiment som bekrefter den hypotesen de har jobbet med er utvilsomt. Så får vi vente på resultatene fra CLOUD. I mellomtiden er dette et betydelig usikkerhetsmoment i forhold til CO2 hypotesen. En digresjon i forhold til konklusjonen til IPCC, at temperaturøkningen ikke kan forklares uten et antropogent bidrag. Den riktige konklusjonen er at økningen ikke kan forklares uten et ekstra pådrag fra en annen faktor enn de kjente som er programmert inn i modellene. Om det viser seg at kosmisk stråling påvirker skydannelsen og dermed drivhuseffekten, har du en faktor I TILLEGG til den konklusjonen IPCC har kommet med. Hvor skal den effekten plasseres? Ikke under kjent kunnskap. Altså inn i den komponenten som kalles antropogent bidrag. Ikke sant? Dette er en sekkepost som også vil inneholde all ikke-oppdaget kunnskap om klimaendringer. Utrolig at folk ikke ser dette poenget. Hvis du jobber med klimarelaterte spørsmål så burde i alle fall du se det. Det hadde vært interessant å vite om du har noen formening om hvor kunnskapstaket knyttet til klima befinner seg, om det i det hele tatt er mulig å vite noe om dette. Kompleksitet er en faktor som har stor betydning for en konklusjon av sikkerhetsnivå til framtidige klimaendringer. Jeg har aldri skrevet noe annet. Legge liten vekt på at usikkerheten er en helt annen enn den som flagges? Ta eksempelet ditt i første sitatet i dette innlegget, spørreundersøkelsen. Det er nettopp en slik som ligger til grunn for det uttalte sikkerhetsnivået til IPCC, klimaforskere har blitt spurt om hva de tror er årsaken. Det kalles på folkemunne en meningsmåling. Mens man bruker statistiske modeller til å beregne sannsynlighetsnivåer. Folk må få mene hva de vil, jeg forventer ikke at noen skal ta over mine meninger. Men jeg syns det er en fornuftig leveregel at hvis en skal mene noe om et tema så gjør man seg opp en mening basert på en kunnskap man tilegner seg, og ikke bare hører hva andre sier. En kritisk eller skeptisk innfallsvinkel er bare sunt.
-
De argumentene jeg kommer med er vanskelig å akseptere, å pisse i motvind er aldri noen god ide. Jeg skal i stedet gi et konkret eksempel på hvorfor CO2 hypotesen har store feil og at sikkerhetsnivået langt fra kan være slik det påstås å være. Kilde, Polaråret.no Altså, i klimamodellene er det modellert en dobling av CO2 i atmosfæren men likevel er ikke det nok til at atmosfærens tilstand kan forklares. Jeg antar at en dobling betyr dobbelt opp fra 300ppm og ikke fra dagens nivå. Siden dette er måten vi tenker på i dag, betyr det at der er noe annet som gjør det samme som "vi" antar at CO2 gjør. Spørsmålet er hva. Siste sitatet til Østgård er betegnende, "vi" vet ikke hva. Samtidig vet vi at solens tilstand har endret seg betydelig de siste par årene og er i en tilstand som minner mer og mer på Dalton/Maunder. Som skjedde for hhv (ca) 200 og 400 år siden. Altså en 200 års syklus som solforskere (bl.a disse spinnville og gale russerne..) mener har stor vekt og er betydelig sterkere enn 11 års syklusen. Er noen i tvil kan de sende en e-post til Østgaard, det har jeg gjort. 2 ganger.