essem

Norsk for 200 år siden er ikke det samme som norsk i dag. Om 200 år er norsk noe annet enn i dag....

20t arbeidsdøgn er vel i drøyeste laget for de fleste.. 8-18 i 6-8mnd for så å ta 4-6mnd ferie (eller permisjon) er vel en mulighet. Er vel ikke så langt unna Lyngve sin "praksis" det

Engelskmennene som ferierte i Norge og klatret i fjellet var bemidlede personer. Friluftsliv/fritid og økonomi/velstand går hånd i hånd. I dag sitter vi så godt som alle i Norge på denne grønne greina og kan "kjøpe" oss mye tid til friluftsliv. Det er mange historier om at nordmenn verdsatte naturen og brukte den også i tidligere tider. Det var f.eks ikke uvanlig at familier tok søndagsturen i fjellet. Eller at de sprang på fjellet for å skyte bjørn

Oktober kan vel være både og på toppturer med tanke på mengdene nysnø.

Hva målestasjonene har målt er en ting, at det forekom voldsomme fallvinder er det ingen tvil om. Historier om et brøl som kom og blåste huset i pinneved på sekunder vekker stygge minner. Det mest grelle eksempelet jeg har sett er at torva ble flerret av grunnen pga vindkreftene, faktisk stoppet det opp byggeplaner fordi det ble ansett for værhardt der (Skjongholmen, Giske) Vindstyrke er en ting, det er variasjonen/kastene som er ødeleggende. Og vakumet vinden etterlater seg. Fine bilder og fint lys i Hurrungane, jeg så rett i en tåkevegg når jeg var på min eneste tur på Fanaråken for rundt 10 år siden.

Eller uvitenhet, eller manglende evne til å se helheten. Mange ord på det

En ressurs fornyer seg uavhengig av om forbruket er større enn fornyelsen. Prosessen er kontinuerlig, men som du skriver, treg. Å kalle en ressurs ikke-fornybar når den fornyer seg, er tåkelegging av fakta. Tipper det er miljøbevegelsen som har funnet på dette også. For noen hundre år siden var det kjempeetterspørsel av tømmer i europa, Norge eksporterte i stor stil. Dette ser en spor av i dag, flere hundre år etter at skogen ble hogget ned er den fortsatt ikke kommet tilbake. I et menneskelivs perspektiv var ikke denne ressursen fornybar, det var et stort overforbruk av denne ressursen. Ja, vi kan plante ut skog slik den fornyer seg raskere. En menneskehånd hjelper ressursene til å fornye seg, det må inn i regnestykket ditt når det gjelder fossilt. Olje er ingen ressurs uten at den tas opp og forbrukes, i framtiden slipper vi å ta den opp fordi vi lager produktet vårt uten at naturen står for prosessen selv. Algene slipper å ligge i 100-150 mill år før de er "modne". Eller sagt på en annen måte, oljen er ikke ressursen, det er ingrediensene som er ressursen. Biomassen. Alger blir til brennstoff på no-time, det er gammelt nytt allerede. Og utviklingen går fort.

Klart den er fornybar, danning av olje er en kontinuerlig prosess. En digresjon, friluftsliv sier litt om måten vi lever på. Det er et resultat av velstand (takk til olje, gass og kull som har gjort det mulig). Det er ikke noen tvil om at skal forbruket gå ned så må vi endre vår måte å leve på. Et godt sted å starte da er på toppen av Maslows, selvrealisering. Her finner vi frilluftslivet, blant svært mye annet som vi tar for gitt i det daglige.

Enig, det har blitt gjort før. Klimaet skal aller helst være stabilt så slipper vi å tilpasse oss. Uten energien fossilt har gitt oss, hadde teknologiutviklingen fra 1750-2000 vært omtrent den samme som 1500-1750. Så helt gale har det ikke vært, vi kan f.eks takke energien fra oljen at vi kan sitte ved et tastatur å diskutere på fjellforum

At der er litt endring på Besseggenstøvelen i år er det ikke så mye å tvile på. Jeg kjøper aldri fottøy uten at det kjennes godt på foten, men i en butikk begrenser det seg hvor mye du kan få prøvd den ut. Mine Besseggen kjøpt for et halvt år siden var gode på i butikken, de var gode å gå 1-2 timer/5-600hm med, men de var ikke å gode å gå 3-4t eller mer med før de var inngått (tok 20-25t). Jeg skal like å se den kroppen som etter en rusletur i butikken, gått opp og ned på en benk noen ganger (eller lign), klarer å vite om 3-4t eller mer gir gnagesår eller ikke.

Om breen var helt vekk eller det lå igjen noe småtterier, er ikke mulig å finne ut av med sikkerhet. Da som nå var det variasjoner mellom nedbørsrike vintere og vintere med mindre nedbør. Analyse av pollen indikerer ganske klart at Jostedalsbreen så godt som var vekk over en periode på et par tusen år. Siden denne perioden faller sammen med den nordlige halvkules avstand til solen om sommeren, antar en at det er årsaken.

Jeg sier at det er for mye forlangt at enhver som ferdes i fjellet skal forstå hva som skal til for å skremme dyra. Ja, alle kan se at det er en jaktsituasjon. Så blir de kanskje nysgjerrig, strekker hals for å se hva som jaktes på... Som eksempel. Eller "dette har vi ikke tid til, vi går rundt", så går de 100m til sides... Du forutsetter at det var vrangvilje, men du vet det ikke. En typisk reaksjon fra en som har vært forbannet? Uvitenhet og vrangvilje er en hårfin egg her så lenge du ikke snakket med de.

Breer er alltid i endring. Selv Jostedalsbreen har vært helt vekk i et par tusen år etter siste istid.

Jeg har samme erfaring med Besseggen, ligger en tråd om det her inne om problemet (halvt år siden), tok lang tid å gå de inn sammenlignet med det forrige paret mitt. Nå må jeg dessverre gå de inn på nytt, for sømmen i tåforsterkningen er 3cm åpen. Jeg får nytt par rett over helgen. Må legge til at etter en 8-10 turer på maks 1,5-3 timer så var de inngått og har fungert ypperlig helt fram til nå når sømmen røk.

Kjøpte et par ullsokker på Platou som jeg har brukt i rundt 3 uker, i tillegg til et gammelt par jeg har (billigpar). I dag hang begge på tørkestativet så da måtte jeg ta Ulvangsokkene. Og dermed luktet det jævelskap av støvlene etter en tur på vel 3 timer. Ulvangsokkene går i bosset, de er definitivt grunnen til stygg lukt i mitt tilfelle. Dette paret er ikke så mye brukt heller. Har et par lange/tjukke Ulvangsokker som brukes om vinteren, de går samme veien.

Stilig bilde, tipper det er manipulert.

Tenkte på det selv i dag, knærne er MYEMYEMYEMYEMYEMYEMYEMYEMYEMYE mer glad i skiene. Ski er jo gøy også da Men først må vi nok kose oss med fine farger, de er på full vei.

Siden første periode av steinalderen går opp til 2mill år tilbake i tid, skal du ikke se vekk fra det. Var vel heller klatring i trær på den tiden...

Vel vel, skivebom og skivebom herr DagG. Mennesket spiser mat, som i seg selv er klimanøytralt Men mer aktivitet øker forbrenningen, dette må erstattes med mat. Og slik verden er i dag betyr det mye utslipp gjennom produksjon og transport. Stikkord, fossilt

Det å bevege seg til fots er blant de mest energikrevende måtene å komme seg fram på, målt i forhold til DISTANSEN. Fordi alle kalorier forbrent må erstattes med mat, og mat koster mye CO2 å produsere/transportere. Hvis en kobler CO2 ifht miljø (som jeg mener er feil) er alt friluftsliv som innebærer (mer-)aktivitet alt annet enn det å være miljøvennlig. Tråden i seg selv er grei nok, men mange har feil fokus. CO2 har lite med det å være miljøvennlig å gjøre. Tren mye, ha et aktivt liv og lev til du er 100. Da er du garantert å være høyt på lista over de som har bidratt mest med utslipp av CO2

Forskjellen mellom AS/ENK i beskatning er forsvinnende liten. AS'et betaler 28% av overskuddet, i tillegg må en ut med 28% på utbytte. Det gir 48,16% skatt, altså forholdvis likt toppskatt. I AS må en betale arb.g.avg av lønnen, opp til 14,1%. Det slipper en i ENK, men en mangler også da fulle rettigheter i Folketrygden. Dette kan en forsikre seg for og dekke seg inn slik en ønsker. Men er det bigeskjeft så er det ingen hensikt å forsikre seg, med mindre en er avhengig av inntekten. NUF ville jeg holdt meg langt vekk fra, det begynner å bli så mye badwill i markedet for denne formen nå pga mange useriøse har benyttet den. AS anbefaler jeg bare for små selskap med en eier, dersom det a) er et ønske å få et skille mot privatøkonomi, eller å begrense risikoen til et bestemt kapitalinnskudd, eller c) inntjeningen er så stor at mye uansett går til sparing eller andre investeringer. Det er litt merarbeid og merkostnader med et aksjeselskap. I tillegg er det mer innsyn om en er opptatt av slikt. Der er noen fordeler utover a-c som kan veie opp for dette, men det blir situasjonsbetinget.

Du kan ikke fradragsføre hvis omfanget er så lite at næringsbegrepet ikke er oppfylt. Du kan fradragsføre uavhengig av om en BARE går med underskudd såfremt næringsbegrepet er oppfylt, det er fullt lovlig å tape penger i dette landet. Kravet til at en virksomhet skal være egnet til å gå med overskudd er objektivt. Det vil alltid være en konkret vurdering som ligger til grunn. Det er kun 1 mva-oppgave å levere hvis omsetningen er under 1 mill (må søke om årsoppgave), og enkeltmannsforetak med denne type virksomhet har ingen annen rapporteringsplikt enn næringsoppgave m/vedlegg (med mindre SSB eller lign sender ut div skjema og en ikke har ansatte). Hvis en ikke har mer enn 300 bilag årlig (1 ringperm) kan en også ajourføre regnskapet en gang pr år. Kan en litt regnskap og kan næringsoppgave, så er det kakestykke å gjøre alt dette på en solid arbeidsdag hvis en holder orden i papirene fortløpende og benytter enkel programvare. Dvs hvis slipper å bruke masse tid på å lete og surre for å finne ut av hvordan det egentlig henger sammen. Kan en ikke regnskap blir det mye slagg og kakesmuler i munnvikene ved å prøve selv. Anbefales ikke, budsjetter da inn regnskapsfører. Når tid det lønner seg å starte enkeltmannsforetak kommer an på bunnlinjen, ikke topplinjen. Det var en som sa at han tapte 1 krone for hver 100-lapp han omsatte. Men det gjorde ikke så mye, fordi han tok det igjen på omsetningen. Han var ikke sunnmøring..

Fra tidenes morgen har mennesket visst at når en stein kastes opp i luften, så faller den ned igjen. I seg selv tåpelig å forske på hvorfor det er slik, ikke sant? Alle VET at det skjer, men ingen forsto grunnen før Newton fikk et eple i hodet

Dette spørsmålet er ikke lett å lage et kort svar på, men jeg skal prøve.. Skal du drive en virksomhet som gir plikt til å beregne merverdiavgift, kan du like gjerne registrere deg i enhetsregisteret med en gang om du får en omsetning over kr.50.000 på en 12mnd periode (NB, ikke kalenderår men løpende 12mnd periode). Denne regelen er absolutt (søk om årsoppgave!). I forhold til ligningsfradrag er det avhengig av om du får godkjent virksomheten som næring. I hovedsak er det omfanget som er av betydning her, men også "egen regning og risiko" og at det du driver med skal være egnet til å gå med overskudd på sikt (objektiv vurdering). For utfyllende info, se på skatteetaten sine sider. Der ligger info. Rent praktisk så er det du som må sette fram påstand om at du driver næring, dvs levere inn næringsoppgave. Så er det opp til skattemyndighetene å godkjenne eller avvise. At de godkjenner i første omgang betyr ikke at de ikke kan avvise den samme ligningen senere. Det er heller hovedregelen enn unntaket. Det som er minst like viktig er at du setter deg inn i dokumentasjonskravene i bokføringsloven/-forskriften. Les kapittel 5 i forskriften og innrett deg etter det som står der, så slipper du trøbbel etter at de har sett på bilagene dine. Svaret på spørsmålet ditt, om det lønner seg å kreve fradrag for kostnader, er helt klart ja. Forutsatt at du kommer inn under næringsbegrepet

Du har ikke skjønt det DagG? Altså, jorden er varmest langs ekvator og det gjør at isgrensen der er høyere enn ellers på jorden. Fjellene må bli høye FØR de kan bli slipt av breene. Jo lenger vekk fra ekvator, jo kaldere klima og lavere isgrense. Og dermed lavere fjell. Sov på den.