Gå til innhold
  • Bli medlem

essem

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 224
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av essem

  1. Kommunen selvfølgelig, de sitter med ansvaret ovenfor sine borgere og benytter de få virkemidlene de har til å skape næringsvirksomhet og legge forholdene til rette generelt. Hvis staten ønsket at vi skulle produsere mer mat fra jord, finnes det gode virkemidler for å oppnå dette. Skal vi tro de bøndene som uttaler seg i media, er forverringen i økonomi så stor at mange bruk nå er i sin siste generasjon med drift. Resultatet er at mer og mer jord ligger brakk, dvs krattskogen overtar hvis ikke jorden tas i bruk til andre formål (som f.eks bolig). Folk flytter dit det er jobb uansett, for distrikter betyr det helt andre vilkår enn sentrale strøk/byer. Distriktene selv er best til å vurdere hva som må gjøres for å hindre fraflytting, da trenger de ikke å måtte kjempe mot et annet forvaltningsorgan. Ineffektivt pr skattekrone er det også å ha flere forvaltningsnivåer som "krangler" og bestemmer ulike ting. Uansett om det blir slik du skisserer, blir det en utfordring å frakte all maten som produseres på Jæren, ut til det norske folk hvis det blir mangel på energi. Det beste og mest effektive må være å sikre jevn matproduksjon ifht bosetningsmønsteret, på Jæren er det vel kjempeoverskudd av matproduksjon. Og sånn sett kunne det være et poeng å øke befolkningen der, men da trenger de jo et sted å bo
  2. Nei, det gjør den ikke. Problemstillingen er selvfølgelig kun aktuell når det er uenighet mellom lokalt og sentralt. Det er jo i de tilfellene at lokaldemokratiet blir overkjørt...
  3. Erna er sitert i denne artikkelen vedr samme saken, jeg har sansen for argumentene som er noe helt annet enn det Panda prøver å få fram. http://www.abctv.no/nyheter/100507/ut-mot-statlig-vern Det som Høyre etterlyser er sunn fornuft i stedet for paragrafrytteri. Norge er et variert land, det er ikke særlig effektivt å forvalte alle områder ut fra standardiserte regler. Det er også et jæv... godt poeng om hvorfor verne når noe blir forvaltet godt? Det blir som å frede måker, just in case. Problemet med å verne noe som blir forvaltet godt, er at premissene for forvaltning endres. For en eier er det det samme som å bli umyndiggjort for å ha gjort en god jobb. Så litt nitrist Høyrepolitikk, de foreslår delvern av Øystesevassdraget. Weird, trodde at minipartiet Høyre ikke ville ha slikt. http://naturvernforbundet.no/nyheter/hoeyre-foreslaar-delvern-av-oeystesevassdraget-article8338-796.html Ja, siden etterspørselen ikke er større enn den er ville neppe tilbudet av tomter økt noe mer. Det er uansett etterspørselen som styrer hvor mange som bygges.
  4. Se f.eks denne NTB meldingen fra i dag, http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/251529 Når det sitter noen sentralt og leter etter områder de kan verne for å oppnå en gitt kvantumsmålsetting, kan det ikke være tvil om at det går på bekostning av kvaliteten i det som blir vernet. Resultatet er det paradokset som framgår av meldingen, at de områdene som faktisk har behov for verning er lite vernet. Noen ja, men hvor mange? I dag kommer kommuner og interkommunalt samarbeid dårlig ut. Blir noe bestemt sentralt, blir det gjennomført i en eller annen form selv om motstanden er tilnærmet 100% lokalt. Det er dette Høyre mener er feil. Jeg har aldri skjønt dette med "populistisk", det har nærmest blitt et skjellsord. Det må gå an å utforme en politikk som er tuftet på grunnpillarene i partiet uten at det kalles populistisk. I dette tilfellet mer makt til lokaldemokratiet. Når vi ser den voldsomme veksten som har kommet i sentraladministrasjonen de siste årene her til lands, syns jeg det er naturlig at et slikt forslag kommer. Høyre vil redusere offentlig sektor generelt, dvs gjøre den mer effektiv. Er forslag populære, så må de være velkomne. Det er hva demokratiet dreier seg om: Folkets vilje Satt på spissen, hvis flertallet av befolkningen vil ha mindre verning så kan det ikke være slik at mindretallet skal bestemme at vi likevel skal ha mer verning. Mindretallet vet ikke best, det er grunnprinsippet i demokrati. Storsteinsfjelltrollet, Er det rart kommuner prioriterer ned kompetansen når de ser at det ikke har noen hensikt? Med større innflytelse vil kompetansen øke i kommunene, og de vil sitte nært på beslutningsområdene og ha stor grad av lokalkunnskap. De som jobber i statlig virksomhet med dette i dag, vil kunne få jobb i kommunene. Kompetansen forsvinner ikke ved endringer.
  5. Slæpp off folkens, dette er en "tabloid versjon" av sannheten. Selv om en er i mot statlig vern, er det ikke slik at de automatisk er i mot lokalt vern!!!! Det de prinsipielt er opptatt av er at kunnskap til å ta de beste avgjørelsene ligger lokalt, ikke nasjonalt. Hvis staten var så skinnhellig, burde dere hoppe i taket av glede når de brauter fram kraftlinjer på bekostning av lokaldemokratiet sine ønsker. Som mener at NATURINNGREPENE er for store. Paradoksenes tid er langt fra over... Og når ble høyre et miniparti?? 20-25% har de hatt på de siste målingene. Det er mye som tyder på at de blir en viktig maktfaktor i årene framover. Det kan forhåpentligvis være med på å redusere statlig rævkjøring av lokaldemokratiet.
  6. Dette er en prinsipiell sak om hvem som skal bestemme, lokaldemokrati vs sentral overstyring. Og det gjelder på alle plan. Dette er gammel høyrepolitikk. Mer frihet for individet og mer lokaldemokrati. Sosialistene har langt på vei ødelagt lokaldemokratiet med sin overstyring, det er knapt noen som gidder å stemme ved kommunevalg lenger. Fordi "alt" nå blir avgjort sentralt. På den økonomiske siden har det ført til statlig rikdom og kommunal fattigdom. Slik jeg ser det er det et alvorlig sykdomstegn på demokratiet. Så tror jeg neppe du trenger å bekymre deg for grusvei og hyttefelt ved foten av Knutsholtindene uansett hvem som bestemmer. Det er å male fanden på veggen. Hvis fjerning av vern betyr å bygge ned fjellnaturen, må det i tilfelle bety at fjellnaturen har blitt bygget opp som følge av verning. Og det har den ikke blitt. Verning har en tendens til å bety mer folk fordi tilrettelegging og fokus mot området øker. I mine øyne er det bedre med en grusvei/skogsvei som knapt blir brukt enn en 2m bred sti der det passerer flere hundre hver dag i høysesongen. Det er realitetsforskjeller mellom Norge generelt og noen nasjonalparker spesielt.
  7. Det er misvisende det som står innledningsvis i teksten: Fra tiden før 1950-60 finnes det knapt temperaturmålinger for over 80% av jordens overflate. Havet utgjør ca 70%, her er målinger kun langs skipsleiene. Kvaliteten på disse er ikke så alt for bra sammenlignet med regelmessige landbaserte målinger. Antarktis, Arktis/Grønland og Afrika er områder som en knapt nok har målt temperaturen for. Det samme gjelder ganske store Asiatiske områder. Global temperatur tilbake i tid er altså beheftet med usikkerhet, den kan være flere tidels grader feil uten av vi kan vite det. Det er først etter 1978/79 at vi har fått pålitelige målinger. I media kan en nå lese at vekstsesongen i år startet 10-14 dager senere enn normalt. Og fram til før 2010 har vi fått høre at vekstsesongen har startet 14 dager tidligere enn normalt (pga global oppvarming..). Så ting går tilbake til "normalen", blir det unormalt. Media vrir ting slik de vil
  8. En kan forberede seg godt, men det er tross alt forskjell på hvordan kroppen fungerer over/under 8000m. Raske værskifter er vel en av de største risikoene, det er tross alt ofte korte værvindu som benyttes. I mellom sofa/playstation og Mt.Everest er det veldig mye å ta seg til
  9. Bottom line er alt forbruk, det er bare tidsperspektivet som skiller Om det skjer privat eller offentlig, ett fett. Det ene er privat bestemt, det andre gjennom kollektive/politiske prosesser. Det er ufattelig mye energi innenfor jordens atmosfære, og den kommer til å bli mye bedre utnyttet i framtiden.
  10. Hehe.... du har ikke fått med deg at rikdommen fra oljen har gitt oss mer fritid? Så tror du at dette ikke reverseres hvis oljen forsvant/ble redusert? Det er lenge til jul Jeg skal fortelle deg en liten hemmelighet. Velferdsstaten forutsetter at en stor del av befolkningen står i jobb, sørger for skatteinngang gjennom inntekt og stort omløp av de samme pengene (en høy multiplikator). I tillegg forutsetter den at vi pumper inn penger fra oljesektoren, uten hadde vi ikke kunne ha en så stor offentlig sektor. Uten oljeinntekter vil dette falle mye sammen. Du har nok hørt om Hollandssyke... I en normal husholdning er opplevelser et luksusgode. Det går ganske enkelt ikke an å gjøre signifikante reduksjoner i energiforbruket uten å ta et fundamentalt oppgjør med måten vi lever på. Og da er opplevelser/ferier andre steder enn i umiddelbar nærhet noe av det første som må vekk. Energiforbruk på forflytning må vekk/reduseres, det vil redusere en stor industri kraftig (transportsektoren).
  11. Det var ganske pessimistisk ja. I et evolusjonsperspektiv vil mennesket videreutvikle seg til ulike raser der etter all sannsynlighet noen vil leve videre mens andre vil dø ut ved nautrlig seleksjon. Eller som det på godt norsk heter, "Survival of the fittest". Dagens etterkommere av f.eks dinosaurene har vel vinger og fjær
  12. All infrastruktur må vedlikeholdes. Reduseres befolkningen blir skoler nedlagt og sykehus forsvinner osv. Dette er årlige budsjettdiskusjoner i distriktene i dag. Jeg har kjørt mellom Stavanger og Oslo mange ganger, det er ikke noe å si på veiene der. Mandal-Lyngdal er tross alt bare et spøtt. Selv mellom Lyngdal-Farsund er det nå flotte veier. La oss i stedet få høre hva som er Fjellbukken sin løsning/alternativ til olje/gass. Hvor skal tilstrekkelig billig energi til å drifte økonomien hentes fra? Og hva er konsekvensen av lavere produksjon world wide?
  13. Du ser bare krimskrams. Jeg ser grunnlag for bosetning, grunnlag for å bygge instrastruktur som skoler, sykehus, veier, jernbane osv. Det folk trenger for å bo på et sted. Gjerne ting som du tar for gitt der du bor og ikke klarer å sette deg inn i hvordan det er å bo på et sted der stadig flere lokalsamfunn bygges ned fordi det ikke er verken utdanning eller jobber å oppdrive. Ja, visste du ikke at Nord-Norge er en netto utgiftspost for stat/kommune? Skattereglene er fulle av ekstra fradrag og lavere skattesatser. Hvor mange bompengeprosjekter finnes i Nord-Norge? Dette er aktiv distrikspolitikk, det har vi hatt å mange ti-år nå. Netto overføringer til distrikter som ikke har nok skatteinngang til å finansiere seg selv. Nord-Norge er generelt et slikt distrikt, men landsdelen har også mindre geografiske enheter som går godt på egenhånd. Det er absolutt ingen grunn til at Nord-Norge ikke kan få et nytt stort sentrum ala Stavanger/Sandnes. Faktisk er det slik at denne kompetansen i stor grad vil forflytte seg nordover når aktiviteten sørpå går ned. Folk må flytte etter der hvor det er jobb å få. Ved en gradvis oppbygging vil dette går av seg selv. Venter vi lenge vil kompetansen i sør bli bygget ned uten at den bygges opp i nord. Det er et tap for landet, det er kompetanse vi lever på.
  14. Dette svineriet er ene og alene grunnen til at vi kan utveksle meninger på web. Uten energien hadde teknologien aldri blitt utviklet... Syns at Nord-Norge kan få samme sjanse som resten av landet til å høste av oljen. Uten oljen hadde f.eks Stavanger/Sandnesområdet stort sett vært potetåker. De siste ti-årene har de hatt en eventyrlig vekst, Sandnes er vel Norges raskest voksende by. Nord-Norge hadde hatt godt av samme veksten, alternativet er å fortsette å sende subsidier nordover.
  15. Så høyt oppe har hver og en nok med å klare seg selv. Jeg lurer derfor litt på hva som driver en far til å ta med seg en 13-åring opp i dødssonen der han etter all sannsynlighet vil være ute av stand til å hjelpe om noe skulle skje.
  16. Jeg tviler ikke på historien, svigern har fortalt en lignende. Han tok en ørret på 5kg med "bærre hæn" på Smøla. Lå og sprella i ei lita sikle. Var tidlig på 60-tallet dette. Men det skal han ha, fisken har ikke blitt mer enn 5kg med åra
  17. Ja Seljebottinden er en fin skitur. Stordal har mye fint skiterreng generelt
  18. Det er vel en del som går etter kommunenes høyeste punkt, for Stordal er det Seljebottinden (1531). Jeg har stort sett lest korte rapporter fra fotturer til denne toppen, nå er det litt å finne om turen når det ligger (vår-)snø i fjellet. Vi var på nippet å ta turen tidligere i vinter, da på tørrsnøføre. Men et eller annet gjorde at det ikke ble noe av (husker ikke hva). Har snakket om i årevis å "ta" den toppen, men det har ikke blitt før nå. Siden den ligger bare vel 50min biltur hjemmefra, kan en trygt si at jeg ikke er noen kommunetoppjeger. Eller pf-jeger for den saks skyld, toppen har solide 641m i primærfaktor Seljebottinden (1531)
  19. Les litt om turen på Nordre Sætretind i Sunnmørsalpane på Hjørundfjordportalen, og se enda flere bilder på damas Facebookside.
  20. I bunn er det samme system nå som det alltid har vært. Mennesket har "alltid" praktisert et byttesamfunn. Fantes overproduksjon av noe, falt bytteverdien. Og omvendt. Forskjellen fra i dag og 1000 år siden (eller lenger) er at vi måler bytteverdien i standardiserte valutaer som vektes mot hverandre ut fra økonomiske parametere. Og innenfor dette er det tilbud og etterspørsel som styrer hvilken vei markedet skal gå. Vi kan ikke gjøre noe annet enn å erkjenne at slik er det. Vil noen prøve å skape noe annet, så blir det noe som ikke er naturlig. Altså det trenger reguleringer for å få det til. Og det er en politisk prosess. Her har vi løsningen, problemet er altså 30-40 åringene. Det må bety at det f.eks i 1990 ikke fantes et problematisk overforbruk. Joda... Dagens unge har shopping som hobby og har tatt moten inn på en rekke arenaer, derfor kastes mye før det er oppbrukt. Det gjelder helt fra 10-12 års alderen og oppover, så du kan godt si at det er et samfunnsproblem mer enn isolert til en spesiell generasjon.
  21. Svar 1: Ja og nei. Svar 2: Vi kan ikke med dagens kunnskap, og uansett kunnskap kan vi ikke ha evig vekst. Jeg har aldri forsvart høyt forbruk på generelt grunnlag, men jeg erkjenner at verden er slik at markedsøkonomi dominerer og at dette skjer relativt fritt over landegrensene. Og det er vi en del av, vi kan ikke oppføre oss som om det ikke eksisterer. Skal et annet system komme i stedet, må det skje ved regulering. Jeg er fullstendig klar over at det teoretisk er mulig, men i praksis vil det ikke fungere. Blir det kamp om ressurser er konflikt det mest sannsynlige utfallet.
  22. Vi er 6mrd på denne kloden, bare en liten del har det bra. De som ikke har det bra vil være i vekst, se bare på hvordan Kina og India har utviklet seg de siste få ti-årene. I åpne økonomier må alle forsvare sin rett, det er de mest effektive som vinner fram på lang sikt. Hvis vi "stopper" opp fordi vi har det bra nå, vil vi tape i framtiden. Hvis vi ble en lukket økonomi, ville saken bli en annen. Men det er det vel ingen som ønsker... Den økonomiske veksten har nettopp vært i tilbakegang, under finanskrisen. Da verden ble definert å være i resesjon. En langvarig/permanent økonomisk tilbakegang er pr definisjon umulig. Det måtte i tilfelle bety at priser begynte å gå nedover og renter var null eller negative. Det har skjedd f.eks i Japan de siste ca 20-25 årene, og de sliter med det. Om det skjedde world-wide ville vi fått massiv arbeidsledighet fordi investeringene ville stoppet opp.
  23. Jeg framstilte det ikke som et forsvar for kvinner. Det er en utopi å tro at vi kan regulere forbruk. Prøver en å regulere noen samfunn, vil de på sikt tape mot de som ikke er regulert. Skal en slik (sosialistisk) tanke fungere, må hele verden reguleres samlet. Og det vil aldri skje.
  24. Åja, det der er bratt som bare F... Legg bare merke til hvordan han skyter fart når han vender brettet. Det er ikke mye unna fritt fall det der. Det får 40-45 graders kjøring til å havne i cross-country kategorien...
  25. Ja slik har det blitt pga den økonomiske utviklingen. Biologien kan imidlertid ikke endres... Eller skal mannfolk føde også?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.