Gå til innhold
  • Bli medlem

essem

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 224
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av essem

  1. Allerede i innledningen skurrer det. Det finnes knapt sammenlignbare land med Norge når det gjelder antall km kystlinje/strandsone fordelt på antall mennesker. Snur en det på hodet og måler opp antall km UBEBYGD strandsone, er vi the good guys i Europa
  2. Der er vel bra med snø opp fra Stigbotn opp dalsøkket mellom 1622 og 1597 øst for Stigbotnhornet også.
  3. Du kan jo heller se på det slik at 140 visninger på kort tid er bra 500fjell sin tur rundt Tverråbrean 13.mai har 3 ganger så mange visninger og ingen kommentarer. Sikkert ingen interesse der heller... https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21034 En trenger ikke å kommentere for å vise interesse...
  4. Horribel bruk av penger. Åpent hav..? Se linken på en av de siste kommentarene, http://igloo.atmos.uiuc.edu/cgi-bin/test/print.sh?fm=06&fd=22&fy=1980&sm=06&sd=22&sy=2010 Arealet er mindre men isen er tykkere/mer kompakt nå enn f.eks i 1980. Kansjke de burde prøvd dette i 1980 i stedet
  5. Det ble rapportert om at Slogen var gangbar som fottur før siste snøfall som gikk ned til ca 1000m. Mye av nysnøen som kom da er vel vekk allerede. Litt snø må man regne med å stampe gjennom i juni.
  6. essem

    Romsdalshorn

    Start veldig tidlig eller klatre om natta, juni er lys og fin
  7. Jeg vet at Oddis var hjemme den helga og var gira på Vassdalstinden. Men han har ikke sagt at han var der før dette bildet, for retningen stemmer ser det ut til. Riktignok et lavt bilde, kanskje tatt på vei opp... Hvordan var snøforholdene osv?
  8. Hvis du går tidlig på sommeren og går opp Sæterdalen kan det kanskje ligge snø i den renna en går opp, jeg vet ikke når tid den bruker å være vekk. Ellers ligger det nok snø fra flatene ovenfor renna og opp mot toppryggen mot nord. Jeg ville tatt med i alle fall ei isøks hvis jeg skulle gå nå midt i juni , og også stegjern for sikkerhetsskyld (for renna + nordryggen), 1 mnd senere hadde jeg ikke vurdert å ta med noe ekstra. Opp Kjellstaddalen, ta med ski Tipper det er bra skiføre fra 7-800m.
  9. For å unngå bakterier så tømmer/skyller en bag'en etter bruk og henger den opp-ned slik den tørker raskt. Jeg har en Camelbak som har full åpning i ene enden og de er veldig enkle i bruk. Den fylles på sekundet (om vannstrømmen er stor nok..), når jeg tar av vannlåset er den tom like fort. Med full åpning langs hele toppen er det ikke noe problem å komme til å¨gjøre rent heller. Før jeg vurderte å kjøpe noe med skrukork ville jeg i alle fall sjekket at de er laget slik at de tømmer seg helt for vann ved å holde de opp-ned.
  10. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21169&highlight= Her er lagt ut et bilde som viser snøforholdene i Molladalen nå.
  11. Hmm... det høres litt rart ut. Det er ikke så bratt opp på den direkteruta fra Nordkopen. Vet du hva eller mer nøyaktig hva som hadde rast ut?
  12. Jeg er verken tøff eller skal delta, passelig 3-4 dagers tur dette for meg
  13. essem

    toppturstøvel

    Nei, du får "vanlige" fjellstøvler som også er stive. Kjøper du en kombinert fjell- og brestøvel får du en god allroundstøvel. Men les deg litt fram her på forumet, det kan være stor forskjell i slitestyrke. Personlig har jeg holdt meg til skinnstøvler pga slitestyrke.
  14. essem

    toppturstøvel

    Hvis du mener en ikke-brestøvel, er svaret både og. Det kommer an på både breturen og støvelen. Til enkle breturer kan de fleste fjellstøvler fungere, men det er ikke så behagelig å gå på stegjern med støvel som har for myk såle. Etter 1-2 timer er fotsålen relativt sliten. Jo stivere såle, dess bedre. Uten step-in fester på støvelen må du ha stegjern med universalfeste (reimer).
  15. Det ser ut som Lodalskåpa ja. Bare man kommer høyt nok og studerer nøye nok er det rart hva en kan se. Tipper du hadde sett den enda bedre fra Finnan som gir ca samme retning. På dette bildet ser du den fra Breitinden http://www.westcoastpeaks.com/pics07/breitind_55zview.jpg
  16. Jeg syns det ser bra ut. Dette med tidsforbruk og vanskelighetsgrad kan være både veiledende og villedende pga individuelle forskjeller. Jeg har bevisst prøvd å styre unna slikt selv, for vanskelighetsgrad bruker jeg heller adjektiv som luftig, lett klyving, bratt klyving, utsatt klyving osv (evt litt mer utfyllende). Når du skriver "middels krevende" sier det meg ikke så mye så lenge du ikke gir meg noe referansepunkt. Det er nok flere veier til rom her... Kanskje antall km en vei kunne være en ide å ta med i turfakta. Sammen med antall høydemeter er det rimelig greit å kalkulere tidsforbruk selv. Avstand er fin på måle på http://www.gislink.no/gislink/ Bruk av kart hever siden mye, kunne ikke finne noen. Lite bilder også, gode bilder blir det nesten aldri nok av. Kommer vel kanskje mer etter hvert Bra initiativ, du er bokmerket
  17. Jeg skal se nærmere på den når jeg skal til Farsund (dvs Vanse) neste gang. Takk for tipset!
  18. Det er veldig vanskelig å få en langtur ved å ligge stasjonært på samme sted. Finn en tur i et område der dere kan ha plan A og plan B (evt plan C også) om ting ikke går helt som dere hadde tenkt. Dermed er dere i gang på beste måte; learning by doing Det er jo greit også å bare pakke sekken for langtur og ta en dagstur for å teste hvordan det fungerer hvis vekt på sekk (og sekken i seg selv..) er et usikkerhetsmoment. Merk at tung sekk merkes mye bedre på turer med høydemeter enn lengdemeter.
  19. Anta at veiene ble fredet, altså ingen biltrafikk opp dit lenger. Hva blir neste spørsmål? ... Hvorfor skal veiene være der i det hele tatt... Revegetering next? Jeg kan ikke skjønne at en vei uten biler gir noe mer sammenehengende villmarksfølelse enn en vei med biler. For ikke å glemme, hotellstandard i enden av begge veiene. Og at det vil måtte åpnes for nyttetransport på linje med andre steder. Hva skjer med Leirvassbu/Spiterstulen? Dagsturistene forsvinner åpenbart, redusert omsetning, lavere bemanning, dårligere inntjening, dårligere vedlikehold osv. Dette er hytter/hotell med stor kapasitet og er ikke utbygd for å ta i mot vandrere. De vil forfalle på sikt. Turer inn fra disse to dalene blir automatisk 1-2 dager lenger alt etter hvor lange etapper en vil ta. Sannsynligvis vil det gi mindre trafikk inn i Jotunheimen fra denne kanten. Bruksmønsteret til folk vil endre seg pga dårligere tilgjengelighet. Det høres ikke ut som noen god ide, bare for å tekkes noen som har en illusjon om at det blir noe mer villmark ut av det. I en kost-nytte betraktning taper et slikt forslag med glans.
  20. Nei, men det reduserer utvilsomt verdien på eiendommen for grunneieren.
  21. Hvor logisk er det å tviholde på et slikt utsagn når partiprogrammet til Høyre sier nettopp det jeg skriver her? Du har overfortolket og synset i hytt og pine tidligere også. I annen diskusjon var du steike sikker på at det kom til å bli forbud mot å bruke sykkel i Oslo pga endring av politivedtektene. Du har det med å blåse ting fullstendig ut av proporsjoner. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5665 Vel, dette er en sannhet med mange modifikasjoner. Oppe i retten har f.eks vært en sak der en industrieiendom ble omregulert til friluftsområde, for så å bli ekspropriert av kommunen. Som friluftsområde er eiendommen vesentlig mindre verdt og ekspropriasjonssummen ble dermed lav. Husker jeg ikke feil betalte grunneieren 20 mill mer enn hva han fikk igjen for den aktuelle eiendommen. Endring av bruksretten for grunneier er en verdiforringelse som burde vært omfattet av Grunnlovens §105. Høyre vil erstatte denne type endring ovenfor grunneier, og det er som prinsipp bare rett og rimelig. Hvis ikke betaler grunneier inn en skjult skatt til fellesskapet, og det er det vel generelt ingen som finner seg i å måtte gjøre. Generelt er det også en diskusjon på praksis i prissetting alt etter hva ekspropriert eiendom skal brukes til. Veibruk blir f.eks satt veldig lavt. 15-20 kroner pr kvm er ikke uvanlig. Og disse prisene er det Skjønnsretten som tar stilling til. Ofte er omsetningsverdi mange ganger høyere, så det er bare tull at offentligheten betaler full kompensasjon.
  22. At Frp og Høyre finner sammen i 2013 kan så være, men det gjør ikke sitatet til Panda noe riktigere. Høyre er ikke i mot statlig vern av natur. De sier at statlig vern ikke skal skje i konflikt med lokale myndigheter, det skal skje i samarbeid med de. Det framgår også ganske tydelig at de vil at vern skal være "behovsprøvd", det er ingen hensikt å verne hvis dagens forvaltning er god.
  23. Nei, det er de egentlig ikke. Det er STOR forskjell på å redusere grunneiers rett til å disponere/bruke egen eiendom, og det å gi hvermansen rett til å ferdes over privat eiendom. Du burde lese Høyres partprogram på dette punktet. http://www.hoyre.no/temaer/eiendomsrett. Leser du i programmet så ser du at Høyre vil erstatte når de gjør inngripen, det vil ikke de sosialistiske partiene. Her er en viktig ideologisk forskjell. Når grunneiere fratas bruksrett de har hatt, er det i realiteten en beskatning på eiendommen iom det overføres verdier fra grunneier til offentligheten. Det måtte f.eks en HRD til for at staten måtte betale omsetningsverdi ved ekspropriasjon. Dette hadde vært interessant, rent prinsipielt, om noen kjørte sak etter verning/freding til nytte for allmennheten. Tror ikke en slik sak har vært oppe, har ikke hørt om det i alle fall.
  24. Når en er misfornøyd med noe, er det dårlig forvaltning. Når noe er bra, skyldes det pressgrupper. Det er jo en logisk (kort-)slutning. Det sitter langt inne å gi lokaldemokratiet skryt skjønner jeg. Jeg kan med beste vilje ikke se noen motsetning mellom grunneiere og friluftsfolket, grunneiere er også friluftsfolk kanskje framfor noen. Forskjellen er at de har naturen rett utenfor stuedøra, mens "friluftsfolket" kommer heseblesende i bil i helger og ferier. Leser du hva som er årsaken, så er argumentet at kommunene selv ikke har etterlyst en slik utvidelse. Mi erfaring er at grunneiere er utrolig behjelpelige omtrent samme hva det skulle være. Noen brøyter til og med opp fonndekte sætreveier for å slippe turfolket fram ei uke eller tre tidligere enn hva som ville være tilfelle ved naturlig smelting. En grunneier som føler seg overkjørt i en fillesak med kommunen ville neppe fortsatt med denne type ekstraservice. Her i området er det de siste årene også blitt et godt synlig samarbeid mellom turfolk, lokalforeninger og grunneiere iom det i flere kommuner har vært storstilt rydding og merking/remerking av stier i tillegg til utgivelser av turkart. Jeg regner med at det ikke er et lokalt fenomen, så ting fungerer faktisk veldig godt slik det er i dag.
  25. Det var dette med gode poenger. Det er selvfølgelig helt logisk å så godt som umyndiggjøre noen etter å ha gjort en god jobb. I Norge har vi hatt tradisjon for å bruke store arealer til næringsvirksomhet iom vi har hatt stort innslag av primærnæringer til langt opp i nyere tid. Det er vel heller grunnen til konflikter, at grunneiere fratas retten til å disponere/bestemme over egen eiendom enn mangel på helhetlig tenkning. Nordmarka som du "tilhører" er vel et godt eksempel på det. Det er ikke noe i veien for å verne hele marka, men er det gjort? Nei, verningen er stykkevis og delt pga en stor grunneiers interesser.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.