essem

Ådalstinden (1433) i Stordal er en fin skitopp, jeg hadde et gjensyn med denne toppen i går. Toppturen passer for de aller fleste, vanlige startsteder er Seljebotn eller Overøye. Dette er absolutt en utsiktstopp (som mange andre i området ). Jeg møtte g-arnt på toppen, vi gikk hver vår rute fra Seljebotn (visste om hverandre), g-arnt gikk vel det som kan kalles normalruta. Dvs normalruta med start i Seljebotn. Mer om turen, illustrasjonsbilder, kart osv Noen skiturtips: Fra Seljebotn, sørvendt, passer best midtvinters: Her er det strake veien opp mot toppen, dvs en bør gå ca 500m inn forbi et granfelt før en starter oppstigningen. Bjørkeskogen er litt tett noen steder, men ikke verre enn at det går greit. Når terrenget blir slakere over skoggrensa sikter man seg opp langs ryggen til venstre i himmelsjå. Sola varer ikke lenge i sørsida nå i desember, det er høye fjell sør for Seljebotnen. Passelig tidspunkt for nedkjøring er ca kl 13, da skinner sola omtrent ned til skoggrensa. Ca 1000 høydemeter. En alternativ rute som jeg gikk for første gang i går er veldig fin og variert. Kryss et par elvefar på vei mot Løfjellet og gå opp den markerte fjellsida (ca 30 grader). Oppe på ryggen slaker det ut opp mot høyeste punkt. Så følger en fin runde rundt Jolbotn (dialekt=Jølbøtn), over navnløs topp 1340 før sørøstryggen av Ådalstinden (1433). Med korte kryssinger går en ryggen på ski, selve ryggen er ikke så veldig bratt. Ca 1150 høydemeter, en bør ha med stegjern hvis en kan forvente trassige forhold opp sørøstryggen. Fra Overøye, nordvendt, passer best utover våren med bedre lys: Fra parkeringsplassen ved skisenteret går man skiløypa innover mot Fokhaugstua. Så gir ruta seg selv opp Litleådalen og rundt i sørsida av Ådalstinden. Denne ruta kan være fin når føret er usikkert pga vind. Minuset er en del flatt til-fra Overøye, med svak stigning på returen fra brua. Ca 1050 høydemeter. En variant også her er å gå om Storådalshornet og følge fjellryggen mot Ådalstinden. Jeg vet at "gi" gikk denne for ikke lenge siden, men husker ikke detaljer. Storhornet (1056) er en liten topp rett vest for Ådalstinden. Koster ikke mange kalorier å stikke innom denne toppen også når man er opp i der

Har det kommet ikke kommet nedbør i Stordalen i det hele tatt i dag? I kveld?

Eller lås eksponering/fokus om kameraet har slik knapp

Hopper man brytes et forbud, og da er konsekvensen straff/bot. Forbudet er ikke kommet for å beskytte de som ikke tør å hoppe eller de som hopper (jfr diskusjonen her). Det har kommet pga risikoen de mange redningsaksjonene medførte, og du kan vel neppe kalle de redde de som er en del av den alpine redningsgruppen..

Er så mange kandidater, men Otålhornet (1312) ved Hjørundfjorden er et spesielt flott sted. Jakta (1588), som er fjellet til høyre, her vises de ca 900 øverste meterne av fjellet som ligger ca 4,2km vekk.

Et par bilder av Kirketaket.

Toppturer på ski når sola er på sitt laveste gir et spesielt og flott lys. Me and gi dro to Isfjorden this fantastisk day (bad englisj, så jeg slutter her..), egentlig var det Øspetinden i Måndalen vi hadde planer om å toppe. Men ei ferge over Romsdalsfjorden hadde startvansker, så gi kom seg ikke dit som planlagt. Isfjorden ble derfor plan B, og det kan vel neppe sies å være et dårlig alternativ. Flere bilder og kart Plan B var Søre Klauva (1356) og videre til Klauva (1512) med nedkjøring ned den sørvendte Hestebotn. Vi ender opp med plan B-variant, Søre Klauva og nedkjøring østflanken til Hestebotn. Det var ca 10 dager siden sist snøfall. Med litt vind og korte perioder med plussgrader langt til fjells var vi noget spente på skiføret. Fantes løs-/tørrsnø? Frostskorpe? Vindpakket? Vi passerer Loftskarsætra og aner bra føre når det ligger ca 5cm perlekrystallisert snø oppå et fast underlag. På 7-800moh oppunder Skarven (1142), rett sørvendt, er det frostskorpe så snart det blir litt brattere.. Vi følger sørvestryggen opp mot Søre Klauva (1356), her er avblåst og en del skare/is. Mine feller biter for dårlig så jeg tar på stegjern i stedet opp der det er hardest. I øvre del er det på igjen med skiene, og her er det igjen bra skiføre - også sørvendt men på rygg og såpass høyt at sola ikke har fått påvirke. Splended views.. spesielt mot Kirketaket. Og i vestrenna på Kirketaket ser vi skispor... Klokka går fort, og sollyset varer ikke evig på denne tiden av året. Det gjenstår en nedstigning på stegjern + 300 høydemeter opp igjen på Klauva. gi har vært der før men mangler nedkjøring av østflanken. Beina mine har mest lyst til å bruke de siste kreftene på nedkjøring i stedet for en ekstra topp. Vi spiller derfor litt piano og tar livet med ro, men går nordegga et stykke for å se på forholdene før vi returnerer og gjør oss klar for nedkjøringen. Det har begynt å legge seg skygger ned i Hestebotn, sola havner bak Vengetinden. Men få minutter senere lyser sola igjen opp Hestebotn og vi tar fatt på oppturen (dvs nedoverturen). Østflanken er en markert rygg som er sørvendt lengst oppe men svinger fint ned i østsida. På et kort parti smalner ryggen inn men den er vel aldri smalere enn 20-30m. Det er spor etter en 4-5 andre ned her fra før, så akkurat i dette partier er det lite løssnø å spore (partiet er kort, 30-40 høydemeter). Ellers har vi hatt veldig bra føre hit ned med ca 5cm styresnø. Resten kjører vi rett øst eller sørøstvendt, men det merkes raskt når vi kommer for langt mot sør. Da er det en isete og vanskelig skorpe som knaser godt når den brytes, men mer østvendt er det vesentlig bedre tatt i betraktning at snøen er ca 10 dager gammel. Her skjærer vi oss opp til 15-20cm ned i underlaget. Østflanken er ei veldig fin nedkjøring som aldri blir brattere enn 30 grader. Hadde vi gått for Klauva (1512) også tror jeg vi var enige om at føret ned igjen hadde vært dårligere, iom rett sørvendt dalføre hvor solen nok hadde gjort sitt.

Var likedan på nordvestlandet i helga, lokalt store forskjeller i temperatur og mildere lenger opp i fjellet.

Har du klonet høyden på flammene?

Det er en viss forskjell på å være ute i friluft i moderat aktivitet og hard fysisk aktivitet under konkurranser, derfor er grensen ikke sammenlignbar. De aller fleste tåler normal aktivitet i 20-30 minusgrader.

Kyotoavtalen var også bindene, f.eks for Norge. Hvordan har det gått med våre CO2 utslipp siden avtalen ble inngått? Og hvorfor skal vi ha tro på at denne avtalen får en annen effekt? Det blir også problemer når vi i vesten skal argumentere for at vi kan ha et langt høyere CO2 utslipp pr person enn hva de kan ha i land som f.eks Kina og India. Det er i disse landene at velstandsveksten er størst, og dermed også CO2 utslippene. Kan vi akseptere at dagens norske utslipp pr person, minus 25-40% fram mot 2030, skal være "taket" for kinesere og indere? Neppe. Hva er forresten utslipp pr person i Norge når vi tar med oljen? Det er slik i Norge at så lenge vi har eksportert oljen så er det ikke lenger våre utslipp. Vi har utviklet teknologi til å ta opp olje fra havet, vi er vel verdensledende og eksporterer teknologien til andre land. Og sånn sett har vi bidratt ENORMT og er vel en langt større "grislæst" enn USA. Målt i utslipp pr person. Kommer helt an på hvordan en setter opp tallene.

Bellona-Hauge sier at - Nå er vi i mål. Er vi i mål? Hvor mange fulgte Kyoto, miljønasjonen Norge? Nope. Ifht CO2-regnskapet som klimaforskere opererer med betyr dette bare at de årlige innskuddene blir litt lavere, og CO2-konsentrasjonen (ifølge teorien) vil fortsette å øke Hvilket mål er vi i da?

Hmm... blir du ikke sint når fotfarende har slengt fra seg søppel?

Viktig poeng. Ellers er vel 16 år en alder der en tror en er voksen, mens foreldrene fortsatt tror en er en unge som må ha grenser der etter. For å si det slik, jeg ville heller verdsatt foreldre som setter grenser enn de som ikke gjør det.. Temperaturgrensen for langrenn er satt på helt andre premisser og er ikke sammenlignbar.

Den siste store nedising av bl.a Norge var den jeg tenkte på, da låg det opp til 2km tykk is over landet vårt.

Kanskje www.norgeibilder.no ?

Så lenge det bare er å fly inn nytt utstyr går det vel greit. Du må kjøpe deg en sånn som har 4x4 bare når det trengs Sånn som jeg har Når naturvernere flyr til Bali under påskuddet "å være der det skjer", så gir de en signaleffekt om at liv og lære ikke skal være det samme Til artikkelen, jeg har litt problemer med slike sitater som dette: 1% er en veldig liten endring. Når havnivået har vært så stabilt som det har vært, skal vi tolke det dithen at ismengdene på sydpolen har vært konstante Dvs kun ha variert med promiller? Jeg syns det høres merkelig ut så lenge alt annet har variert.. Jeg er ikke så sikker på at man kan bruke en slik "linær" tankegang når det gjelder issmelting og havnivå. Hvis isen smelter er det fordi situasjonen er en annen enn akkurat nå, det betyr at situasjonene ikke er direkte sammenlignbare. Et resultat er f.eks at land hever seg. For 20.000 år siden var landmassene i Norge presset ned med ca 80m (fritt etter husken).

Nei, det sa du ikke. Men du ga inntrykk av at jeg hengte meg opp i en bagatell, og det er det ikke

Jeg har også lest flere ganger om smeltevann som skal sette fart på breene, ikke bare på Grønland men også i Antarktis. Om det finnes en slik effekt så er den ikke sær for tiden vi er i nå og kan ikke regnes som en "ekstraeffekt" slik det gis inntrykk av. Det var forresten gledelig å lese vg når jeg logget på i sted, det er visst Klondykestemning i Alpene også Drømmeforhold i alpene Om disse 11 årene siden 1996 det skrives om er tilfeldige eller ikke gjenstår å se, det er velkjent at solflekkaktiviteten varierer bl.a 11 års sykluser (dvs 9-13 år). Ikke noe hadde vært bedre enn at "vinden" nå snudde. Sola mer aktiv enn på 8 000 år Siden denne artikkelen ble skrevet er det nå mer substans i teoriene om kosmisk stråling og skydannelse (sammenheng er påvist), og da er solens aktivitet avgjørende for mengden stråling som treffer atmosfæren. Jeg kan ikke fatte at noen kan hevde at solen ikke kan snu varmetrenden vi er inne i nå. Dvs jeg kan fatte det, for når man snur argumentasjonen på hodet går det kanskje an Vi kan også lese om norske havforskere som sier at vi nå er på toppen av en varmeperiode (40 års sykluser), og at varmen i havet ved norskekysten er på linje med 1930-tallet. Varmere hav - kaldere periode på vei Imens får vi glede oss over en god start på vinteren..

Det jeg skrev er ikke feil. Går du 10-20 år tilbake var det omvendt med breene f.eks i Norge, også det i periode som er høyaktuell ifht global oppvarming. Flere faktorer spiller inn og de kan være forskjellige for Svalbard og Grønland. Så enkelt er det.

Noen bruker også betegnelsen "oppå fjellet", og de som konverserer skjønner hvor det er

Svenskene har skjønt det

Diesel løser rust..

Forsåvidt enig, den begynner veldig bra. Fortsetter også veldig bra, inntil den skal avsluttes. Da kan en lese med store bokstaver mellom linjene at det overhodet ikke finnes tvil, nå gjenstår bare å finne de riktige løsningene. Det framheves at usikkerhet ikke er uvitenhet, det framheves at usikkerheten må tallfestes. Slik det gjøres er at man har en likning med en ukjent og svaret er gitt. Jeg undres hvordan en kan tallfeste en usikkerhet når man ikke kjenner til denne faktoren. For alt vi vet så kan kunnskapsnivået på klimaforskningen være 95% eller den kan være 30%. Det finnes ingen fornuftig måte å tallfeste usikkerhet på, det må i tilfelle bygge på antagelser og da er det "a wild guess". Artikkelen sier ingenting om Grønland. Forskjeller ifht Svalbard og Grønland kan være store, f.eks nedbørsforskjeller og havstrømmene som frakter varme. Dette stemmer nok med det jeg har lest flere steder. Hvordan skal en tolke utviklingen, er det enkelt? Hva er reaksjonstiden på breene? Skyldes det perioder med lite nedbør? Varme? Betyr økt masse over 2000m at brefrontene vil gå framover igjen om noen år?

Passer jo bra med slike overskrifter samtidig med Bali.. Står ingenting om at det er brefronter eller innlandsisen som smelter. Er ikke så lenge siden det ble publisert undersøkelser som viser at brefrontene trekker seg tilbake men oppe på det 2-3km tykke platået øker massen. Dårlig start på artikkelen iom at den slår fast at klimagassutslipp har skylden. Men hva kan en forvente, det finnes jo ikke naturlige endringer lenger. Regner det mye har CO2 skylden, blir det tørt har CO2 skylden, blåser det litt for mye har CO2 skylden, trekker brefronter seg tilbake har CO2 skylden, er det lite snø har CO2 skylden, blir havet varmere har CO2 skylden, and-so-on.. Dårlig fortsettelse, det riktige er vel en tiendedel. Og det er det knapt noen som sier at den kommer til å gjøre de nærmeste 1000 årene. Og det basert på antagelser om at Grønland var isfritt for ca 125.000 år siden. Og det viser det seg jo at overhodet ikke er tilfelle, selv om det står i IPCC's siste rapport. Så den feilen må også lukes ut til neste gang. http://www.forskning.no/Artikler/2007/juli/1183553401.0