essem

Såg på tv i går at de mener at de har funnet forklaringen på hvorfor isen minket så drastisk dette året. Uvanlig mye vind fra øst som stuet sammen ismassene. Fra før har det vært publisert forskningsresultater som viser at isfrie fjorder ved Svalbard har skyldes vinder og havstrømmer som har flyttet varmere vann lenger nord. Ismasser flytter seg fra øst mot vest, og varmere vann flytter seg fra sør mot nord.. Greit å vite at den arktiske isen flyter i havet, og tingenes tilstand kan endre seg svært fort. Kan den reduseres med en tredjedel på et år så er det veldig sannsynlig at den kan øke med 50% på et år også.

Dette er ikke helt riktig. Det som er riktig er at kroppen bruker energi for å holde kroppstemperaturen jevn. Har du høy aktivitet så svetter kroppen for å få nedkjøling, altså bruker kroppen energi for å redusere varmen. Dette er også en sannhet med modifikasjoner, for det finnes menneske"raser" i varme strøk som har utviklet evnen til ikke å svette for å spare veske og energi. En gjennomsnittsvoksen som ikke trener forbruker ca 2000kcal på et døgn, altså under 100kcal i gj.snitt på en time. naturligvis minst når man sover. Moderat fysisk aktivitet forbruker 5-600 kcal pr time. Høyintensitetsaktivitet opp mot 1200 kcal pr time. Det er så enkelt at muskler som jobber må ha mer oksygen enn muskler som ikke jobber. Altså å gå til butikken krever flere kcal enn å kjøre dit. Ifht det jeg siterte deg på vil jeg heller si at det er riktig at varmeproduksjon er en konsekvens av aktivitet, og sånn sett er det riktig at det går det energi til varmeproduksjon

Når omleggingen skal være provenynøytral så er det klart at de finanspolitiske målene er vel så viktige som de miljømessige. CO2 avgiften ble innført for 17 år siden, og pengene (over 50mrd?) har langt fra gått til miljøformål.

Helt klart, men jeg tror ikke det er så enkelt som mange vil ha det til. En må se på alt fra produksjon til vraking/resirkulering (framtiden i våre hender har ført dette argumentet i årevis). Sannsynligheten for at mindre biler er mer miljøvennlig enn større er stor, men det finnes nok hederlige unntak blant større biler som blir oppfattet som ikke-miljøvennlige.

Det er klart at en må tenke slik som dette dersom målet er å redusere utslippene. En annen ting er kanskje at de kaloriene ikke trenger å komme fra mer matproduksjon, det ligger nok noen turer fram og tilbake til butikken som er mellomlagret i gjennomsnittsnordmannen/-kvinnen.. Et annet er eksempelet med fornying av bilparken. Å kjøpe nye miljøvennlige biler er IKKE miljøvennlig samme hvor mye de kan resirkuleres. Det går med langt mer energi til å produsere biler enn gevinsten man oppnår.

Feller er enkelt å ta av og på. Hvis du ikke skal gå veldig bratt tror jeg 35mm bør passe greit. Er det mye bratte bakker på variert føre, også is/skare, så ville jeg nok gått opp på 50mm.

Fikk en kur betennelsedrivende, gikk vel ca 2 uker uten å bruke skoene, deretter med innleggssåle og har ikke merket noe mer til betennelsen jeg fikk. Jeg ignorerte symptomene til å begynne med, og tenkte at dette går over. Når jeg fikk problem med å gå skikkelig gikk jeg til legen

Bildene er fra veldig mange forskjellige turer i hovedsak fra fjellene rundt Bondalen i Ørsta, hvor han bor han som har laget de til. Jeg var ikke med på noen av de Kan linke opp en annen reklame-turrapport fra samme område, den er i pdf-format og ligger på Widerøe sine hjemmesider. Tormod Granheim er bl.a med på turen(e) som omskrives. Brosjyra skal være å finne i seteryggen på Widerøe sine fly. Et ekte skieventyr Enjoy

Tull, har du lyst å prøve telemark så er det bare å hive seg ut i det. Ta noen dager i skitrekk og tren inn det grunnleggende. Det er INGEN problemer å kjøre parallellsvinger inn i mellom med telemarkytstyr heller, riktignok er ikke stivheten den samme.

Jeg hadde samme symptomer i høst pga skobytte, gjaldt ikke ski. Gikk til legen og fikk ei innføring i hvordan fotbladet fungerer. Problemet mitt var at skoen/sålen ga for dårlig støtte under fotbuen, innleggssåle med støtte (større bue) var løsningen. Pluss en kur med betennelsedrivende. Plaget meg såpass lenge at hvis jeg får det igjen så kjøper jeg formstøpte såler uten å mukke, aberet er at første paret koster 15-1600 kroner. Par nr 2 er litt billigere, men likevel..

Nå var det vel ikke annet enn vind med styrke storm. Hvis jeg ikke husker feil så leste jeg at Kjevik ikke målte sterkere vind enn 18m/s. At folk forbereder seg går ikke på annet enn at de tar inn og sikrer løse gjenstander, og det er noe mer eller mindre alle med vett i panna gjør når det meldes mer enn kuling. Anbefalingene fra meteorologene gikk nettopp også på dette, det var ikke snakk om å bardunere fast utedassen. Samlede skader av alle typer "ekstremvær" i 2007 beløp seg til 480 mill. http://www.aasavis.no/innenriks/vaeroguvaer/article3322775.ece Målt i 2008 kroner ble det gjort utbetalinger for over 2,5 mrd etter nyttårsorkanen, den varte bare noen få timer. Utbetalingen var fordelt på 40.000 eiendommer. Til sammenligning ble det etter "ekstremværet" Sondre, som traff samme område, meldt om under 100 skader/4 mill kroner. Det er som å sammenligne en ørefik og et slag i hodet med slegge. Sunnmøre var området som ble hardest truffet av Sondre, jeg var ute 2 ganger mellom 10 og 15 den dagen og det var helt vanlig Sunnmørsvær. Just another ordinary day.

De første par årene var det vel slik at få personer skrev nesten alle innleggene, men slik er det heldigvis ikke lenger Ekstremværet Tuva, anslag på skadeomfang er redusert til 10 mill. Folk var visst flinke til å passe på eiendelene sine.. Nå var vel ikke dette noe mer enn en helt vanlig høst- eller vinterstorm heller

Edit: Skifilmen er vekk fra sin opprinnelige plassering, den er nå å finne på Variable bilder men topp skiglede! Og sjølvsagt, landskap

Bjørnson, Rune følger med han også selv om han ikke skriver så ofte. Han vet at jeg byttet profil for ei tid tilbake, antall innlegg jeg har er nok litt flere enn det som står i profilen min Når det er sagt, tror jeg det han skrev hadde en litt annen "agenda" (ref, wikipedia) Ironi er ikke alltid like enkelt å få med seg pr tekst, så det er mulig jeg sykler uten støttehjul nå

Siste setningen er jeg uenig i, det er viktig for å sette skadeomfanget i perspektiv. Mens hundretusener av husstander/bygninger/biler/båter ikke fikk skader overhodet, var det kanskje et par hundre som fikk det (har ikke hørt noe endelig ang Tuva). Hvis området inneholdt tiendeparten av tettheten og fikk samme skadeomfang, så er det to ulike case. Og to ulike vær, bl.a med risiko for liv som tross alt er det viktigste ifbm uvær.

Ja, jeg står på Fjellforum.net's lønningsliste. Det jeg ikke har tenkt på er at jeg antagelig er kjøpt og betalt. Takk for at du vekket meg, skal sende oppsigelsen min til Ragnar med en gang..

Det er ingen tøvete måte å regne på når en ser på skadeomfanget i ettertid, skadeomfanget sier noe om størrelsen på været. Jo mindre skader, jo mindre risiko for at været fører til tak av menneskeliv. Nå sier man mer eller mindre at all vind fra ca 20m/s er ekstremvær, og det vanner ut begrepet med den uheldige virkningen at folk får et mer avslappet forhold til ekstremvær. Er dette noen god løsning? Selvfølgelig ikke. 20-års vær, 50-års vær, 100-års vær vil komme (statistisk sett). Det er slike værsituasjoner som krever ekstra varsomhet, ikke det været vi årlig er vant med. Satt på spissen er det livsfarlig med f.eks kuling hvis folk lar gjenstander ligge ute. Det kan være livsfarlig å reise ut i liten båt i slikt vær. osv. Poenget er at folk handler rasjonelt når det meldes vindstyrker som f.eks storm, det krever ikke noen særskilte tiltak. Nyttårsorkanen i 1992 hadde IKKE medført seg nevneverdig mindre skader hvis folk var forberedt. Her snakker vi om hus som ble blåst vekk og/eller pulverisert. Skulle du kunne redde båten din så måtte den på land, men der var den langt fra trygg. Og det var slett ikke bare fritidsbåter som fikk trøbbel... På familiens eiendom på Smøla forsvant ene bryggehuset, bardunene og noen stokker fra konstruksjonen lå igjen. Resten fant vi litt her og litt der. Gårdshuset som ble bygget i 1899 (og har opplevd litt av hvert av vær og vind) ble løftet opp fra murene, og satt ned igjen skjevt. Deretter knakk det i to. Ja, det ble gitt erstatning. Men som mange andre var erstatningen langt fra tilstrekkelig til å dekke faktiske skader. Det faktiske skadeomfanget ifht de 1,3 mrd som forsikringsselskapene betalte ut, og de 200mill som naturskadefondet betalte ut, var nok langt større. Jeg tror rett og slett at vi som har opplevd slikt vær og sett hva vær er i stand til å gjøre, har et litt annet forhold til hva som er ekstremvær.

Og Tuva er også på plass, nærmest før den har passert.. http://nn.wikipedia.org/wiki/Ekstremv%C3%AAret_Tuva ---- Ekstremvêret Tuva Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket Tuva var eit ekstremvêr som råka store delar av Sør-Norge 31. januar 2008. Sjølv om det vart storm fleire stader i Sør-Norge over to dagar, var det den kraftige sønnavinden som var varsla inn mot Sørlandet og områda austover mot svenskegrensa som var årsaka til ekstremvarselet. Frå Farsund til svenskegrensa vart det varsla opp mot full storm, i tillegg til høge bølgjer på kysten (signifikant bølgjehøgd på 6-7 m) og store nedbørmengder. Den kraftige nedbøren førte til at NVE sende ut flaumvarsel for Agder og Østfold. Det var venta kring 30-40 mm nedbør i løpet av 31. januar, ikkje særs store nedbørmengder, men i kombinasjon med mildvær og snøsmelting, samt mykje nedbør i dagane og vekene før, var det fare for auka vassføring i dei fleste vassdraga i desse områda[1]. Førre ekstremvarsel som vart sendt ut for denne kyststrekninga var ekstremvêret Gudrun i januar 2005. Tuva var det andre ekstremvêret som råka landet i 2008. Berre ei veke tidlegare kom Sondre inn mot Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Innhaldsliste 1 Utvikling 2 Skadar og omfang 3 Bakgrunnsstoff 4 Fotnotar Utvikling Eit lågtrykk hadde lege ved Island i over ei veke samstundes som det var høgtrykk over kontinentet. Dette skapte veka før ein kraftig vestavind innover mot Sør-Noreg, der mellom anna eit anna lågtrykk vart fanga opp og utvikla seg til ekstremvêret Sondre akkurat ei veke før. Dette råka Nordvestlandet med høg vasstand og sterk storm. Høgtrykket over kontinentet forsvann og det kunne sjå ut til at det vart rolegare vêr i vente for Noreg sin del. Eit relativt svakt lågtrykk kom derimot vestover i Nord-Atlanteren rundt 29.-30. januar, samstundes som lågtrykket ved Island omsider byrja å flytte seg sørover. Desse to svake lågtrykka smelta i hop sør for Island 30. januar og utvikla seg med ein eksplosiv fart til eit stormsenter. I løpet av 24 timar utvikla lågtrykket seg frå 1 000 hPa sør for Island til nærare 950 hPa ved Shetland. Natt til 31. januar vart det observert sterk storm (30 m/s) på Shetland. Skadar og omfang Danskebåtane frå Kristiansand til Danmark kansellerte rutene sine på grunn av kraftig vind og høge bølgjer.[2]. Dei fleste fjellovergangane i sørlege fjellstrøk vart stengd, og det same vart ferjesambandet Mortavika-Arsvågen over Boknafjorden i Rogaland. [3]. Det var i samband med kaldfronten til lågtrykket at ein fekk den kraftigaste vinden. Midt på dagen råka uvêret Agderfylka, og i Kristiansand bles taket av ein aldersheim.[4] Det var derimot berre dei ytste fyrstasjonane som målte vind opp i storm styrke, og berre Torungen fyr målte full storm med 27 m/s og vindkast på 34 m/s (122 km/h). På Kjevik i Kristiansand vart det målt sterk kuling på 18 m/s med kast på 26 m/s (94 km/h). Kaldfronten og den kraftige vinden flytta seg austover frå Sørlandet til Vestfold på ettermiddagen der fleire tre bles over vegane og skapte problem for både bil- og togtrafikk.[5] På Vestfoldbanen bles eit tre over ei av vognene ved Stokke stasjon nær Tønsberg.[6] Seinare på ettermiddagen og på kvelden var det Østfold sin tur. Her førte stormen til at tak bles av bygningar på tre forskjellege stader. I tillegg bles ei mengd tre over kraftlinjene frå Agder til Østfold slik at mange stader var utan straum.[7] Totalt skal 6 000 abonnentar ha vore utan straum.[8] Ferjene over Oslofjorden vart innstilt på grunn av uvêret.[9] Òg i Østfold var det berre fyrstasjonen Strømtangen fyr som målte vind opp i storm styrke. Her vart den kraftigaste vinden målt til 23 m/s (liten storm) med vindkast opp i 33 m/s (119 km/h). Lenger inne i landet var det langt mindre vind, men kraftig nedbør i samband med frontane som passerte austover gav enkelte problem. Kraftig snøfall førte til at flytrafikken på Oslo lufthamn vart kraftig forseinka[8] og på Romeriket oppstod det kring 30 bilulukker.[10] Danmark vart òg råka av Tuva, og Storebæltsbrua mellom Fyn og Sjælland vart stengd for biltrafikk på grunn av den kraftige vinden. Dette var berre fjerde gong at brua måtte stengast på grunn av vind. Fleire stader i Østjylland vart det meldt om skadar på grunn av vinden.[11] I Sverige mista 27 000 husstandar straumen utpå kvelden 31. januar på grunn av den kraftige vinden som var opp i 35 m/s (126 km/h) enkelte stader på vestkysten. Mange tre velta òg her, og snøfallet skapte store problem i trafikken, der mellom anna tre menneske omkom i ei bilulykke.[12] Bakgrunnsstoff Bilete frå Tuva på dagbladet.no Fotnotar ↑ Melding for lavereliggende områder i Agder og Østfold. nve.no. Vitja 31. januar 2008. ↑ Tuva er her. yr.no. Vitja 31. januar 2008. ↑ Vegrapport - Viktigste nyhetsmeldinger 31.01.08 kl. 13.40. vegevesen.no. Vitja 31. januar 2008. ↑ Taket blåste av aldershjem. aftenposten.no. Vitja 1. februar 2008. ↑ Politiet: - Hold dere inne!. aftenposten.no. Vitja 1. februar 2008. ↑ Tre falt over tog på Vestfoldbanen. dagbladet.no. Vitja 1. februar 2008. ↑ 3000 kunder uten strøm. aftenposten.no. Vitja 1. februar 2008. ↑ 8,0 8,1 Tuva tok tak, trær og kraftledninger. vg.no. Vitja 1. februar 2008. ↑ Østfold: Flere tak har blåst av. aftenposten.no. Vitja 1. februar 2008. ↑ Tuvas herjinger. nrk.no. Vitja 1. februar 2008. ↑ Storebæltsbroen stengt på grunn av uvær. aftenposten.no. Vitja 1. februar 2008. ↑ Orkanvindar på västkusten. aftonbladet.se. Vitja 1. februar 2008.

Kjiver, skader for 25 mill fra et vær som treffer Norges mest folketette kystlinje er småpenger. Hadde et virkelig ekstremvær i kategori med nyttårsorkanen fra 1992 truffet samme område hadde også de 1,3 mrd fra grisgrendte midt-norge blitt temmelig små beløp. Det er i alle fall sikkert. Avstemmingen ble laget til for å høre hva folk mener her. Folk har meninger om temaet selv om de ikke skriver, litt enklere å trykke på en knapp. Du har en merkelig virkelighetsoppfatning syns jeg. Denne sammenblandingen har meteorologene klart å lage selv. Sett ut fra en ultrafanatisk klimaskeptikers synspunkt, noe jeg ikke er, vil han tolke dette som en selvoppfyllende profeti. Først så predikerer man at vi vil få mer ekstremvær, så hvorfor ikke melde mer? Ellers er det jo hyggelig at du må krangle med meg samme hva jeg mener.

Ordboka sin definisjon er jeg med på Ragnar, så lenge en definerer det mot yttergrensa av det mulige. Om noe skjer ofte eller ikke kan ikke ha betydning, se f.eks mot USA og orkansesonger, dette definerer i alle fall jeg som ekstremvær. Et viktig kriterie er om været er i stand til å gjøre store ødeleggelser. Og utgjøre en stor risiko for tap av menneskeliv. Nå har vi hatt to tette ekstremværvarsel, Sondre og Tuva. Forsikringsselskapene forventer et skadeomfang på hhv 4 og 25 mill. Fordeler en skadene utover befolkningen som er rammet av ekstremværet, så utgjør skadene noen få kroner pr innbygger. Altså tilnærmet lik null. En digresjon, såvidt jeg har fått med meg er de eneste skadene som er meldt om knyttet til noen bilulykker som følge av snøfall i etterkant av stormen. Snøfall av en viss størrelse fører statistisk til en markant økning av antall ulykker og potensielt fare for menneskeliv. Slik en (mis-)bruker ordet ekstrem- burde kanskje alle snøfall over f.eks 20-30cm være varslet som ekstremvær? Det ville i alle fall være en logisk slutning hvis ønsket var å varsle vær som er en direkte årsak med risiko for tap av menneskeliv. Edit: jeg tygde litt på denne, leser to viktige ting ut av setningen: "samfunnet", dette må tolkes som felles tiltak. Som f.eks har vært tilfelle ved storflom. "spesielt forberedt", dette må tolkes som noe utover normale tiltak. Å ta inn hagemøblene og andre løse gjenstander når det er meldt vind sterkere enn kuling er helt normalt (det var anbefalte tiltak før været inntraff). Jeg undrer meg på om meteorologisk varsler iht sine egne kriterier?

Nå begynner fasiten å komme om Tuva også, noen nedblåste trær, noen tusen mister strømmen, litt skader på noen bygninger. De er visst mest bekymret for nedbøren i etterkant nå.. Forresten fint at de får kjenne litt på storm også på sør- og østlandet Var litt nysgjerrig på den høye vannstanden pålandsvinden skulle medføre. Her er fasiten, ca 60cm over forventet vannstand og målt vannstand ca 120cm. Statistisk venter de vannstand på 114cm hvert år. Altså helt normalt. Statistisk sett må en altså forvente seg minst et ekstremvarsel årlig på sørlandet..

Medlemmet Kjiver la ut en liste med ca 50 ekstremværhendelser i Norge i perioden 1994 til d.d i en annen tråd om ekstremvær. Link Jeg er uenig i bruken av ordet ekstremvær om noe som oppleves som relativt vanlig. Spørsmålet er kort og greit, du får bare to valg

Det er feil Kjiver, når en melder en etter en gradering så tar en selvfølgelig hensyn til de lokale forholdene. Regner det 100mm på et døgn på vestlandet trenger det ikke bety noe som helst, regner det 100mm på et døgn på flate østlandet så kan en begynne å snakke om ekstreme forhold. Når vi nå snakker om ekstremvær for helt ordinært vær så har det blitt mildt sagt tøysete. Kall det gjerne latterliggjøring, tror at folk flest er av den oppfatning at det er meteorologene som er latterlige. Tv innslagene fra Ålesund under Sondre var vel klare nok, litt frisk vind blir ikke oppfattet som ekstremvær (objektivt). Ser ingen problemer med å kategorisere uvær hvis en skal varsle om risiko for materielle skader. Vi kan nå forresten lese om Sondre også på Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Ekstremv%C3%A6ret_Sondre Jaggu er de (hvem er de?) raskt ute å lager store og omfattende sider for å dokumentere det dårlige været.. "Høyvannet gikk over bryggekanten og inn i butikkene i Ålesund", feil, gjaldt en butikk som har hatt problemet i alle år. De selger forresten utstyr til fiskebåter, så skadeomfanget tipper jeg ble null. Jeg må visst inn å redigere...

Det som hadde vært bedre, er som jeg skrev ovenfor. At man graderte været. Som f.eks Uvær grad 1-3 Ekstremvær (evt grader også her) Veldig enkelt.

Kjiver, har vi virkelig hatt så mye ekstremt vær her til lands? Dette er med respekt å melde bare tull og har ikke noe med ekstremvær å gjøre. Problemet her er ikke været, men de som har sagt hvordan ekstremvær skal defineres. Rune, jeg vet utmerket godt hvordan de definerer det og la bl.a inn en lenke til nettopp den teksten du siterer. Du tar ikke poenget mitt. Et kriterie som går på at man skal kalle det ekstremvær så snart noe kan medføre materielle skader, er ikke noe godt kriterie uten at det blir nærmere definert. Ser dere ikke problemet at Vi har ikke hatt ekstrem vind på nordvestlandet siden 1992. Så enkelt er det. Storm er helt vanlig, og derfor er også lista Kjiver kom med lang. Orkan er ikke så vanlig. Skulle en satt opp en liste over ekstremværhendelser de siste 100 år så hadde det jaggu blitt ei blekke.