essem

Montana sine feller er helt ok, men de har mye motstand når du går framover. Mulig at de har lettere for å trekke fuktighet også enn f.eks BD som jeg bruker nå (har brukt mye Montana), det betyr oftere ising/kladding. 100mm er mer enn bredt nok. Når jeg kjøpte BD fulgte det med en liten hendig kniv til å skjære fellene. Men det er ikke vanskelig å skjære til. Bruk en skarp teppekniv, legg på fellen slik at den går på utsiden av skia langs hele den ene siden, skjær langs stålkanten. Du har nå formen på den ene siden. Ta av fellen og legg en med en klaring på ca 6-8mm langs den siden du har skjært, og skjær nå den motsatte siden. Du har dermed en formtilpasset fell med 3-4mm klaring på hver side Det er veldig greit å ha 3-4mm klaring mot stålkanten slik denne får tak hvis det trengs, disse mm gjør ikke fellen noe dårligere å gå i bratta med.

En 35mm film kan også måles i antall piksler ifht hvilken informasjon som lagres, jeg har lest alt fra 12 - 20 megapiksler. Optikken som tar inn lyset og plasserer det på filmen/sensoren er av betydning for detaljomfanget som registreres. Framtiden slik den ser ut nå er digital, det er det liten tvil om. Det har ikke å gjøre med hva som er best, det har å gjøre med hva markedet etterspør. Det finnes omtrent ikke produsenter igjen av analoge kamerahus og filmprodusentene blir stadig færre med det resultat at film blir dyrere og dyrere. All forskning ligger på digitalt, "alle" som starter med fotografering i dag bruker digitalt. Filmen er dømt til å tape.

Den gikk fra Bergen til Trondheim. Her er hvordan den gikk gjennom M&R.

Når det gjelder utskrifter i store format er film som hovedregel bedre. Et digitalkamera med liten brikke og 6 megapiksler kommer til kort, oppløsningen på 35mm film er en god del større. Nå kan en digital fil interpoleres, har kommet mye bra programvare på den fronten, dvs programmet analyserer bildet og tilføyer flere piksler. Hvor mange flere piksler en kan tilføye er avhengig av detaljomfanget i motivet. Ønsker du store utskrifter fra digitale filer, får du langt bedre kvalitet hvis filopptaket er gjort med et dslr der sensoren er langt større enn på et vanlig digitalkamera. Med likt antall piksler får du en helt annen kvalitet pga kvaliteten i hver enkelt piksel er så mye større. Nå har ikke jeg brukt film så mye, men uansett digitalt eller film har det sine utfordringer. Ved bruk av film forutsetter det riktig eksponering i opptakstidspunktet, med digitalt kan en justere denne i ettertid i RAW fila. Ikke ubegrenset selvfølgelig, men bom med et trinn i hver retning er ikke noe problem å hente inn igjen. Fargeproblemet er vel så aktuelt ved bruk av film, det er ikke noe sært for noen av typene. Men er enklere å forholde seg til digitalt. I RAW kan en nesten ubegrenset ta inn bom i hvitbalansen.

..yo, en slik med tau? Og slik som formen min.. Sunnmøre starter først noen mil lenger mot vest, en kødder ikke med disse grensene... Ser ikke bra ut, men du er vel godt vant fra turene på bl.a Hestbrepiggane.. Isfjorden-området er en bra start nært Åndalsnes, Coni var der nylig og det ble gitt noen tips i den tråden. Et annet forslag til en enkel skitopp med veldig bra nedkjøring (ikke vanskelig) er Nonstinden (1573). Både antall høydemeter og adkomst er kanskje i drøyeste laget ifht hva du spør etter, men jeg tipser den inn likevel. Legger ved et gammelt bilde som viser nesten 1000 høydemeter av fjellet, med inntegnet rute. Og kart over nedkjøringen. Jeg var der i 2003, da hadde vi 30cm go'snø. Kjør til Innfjorden og opp til Berill. Det er brøytet i alle fall til Berill, og ifølge gi sier "the word" at det blir brøytet hver fredag et par km videre mot Berillstøylen (bomvei). Dette er alle Romsdalsfjell.

Det er vel for å få sosialistene over på kollektivtransport, så blir det bedre plass for bilene til høyinntektsgruppene som er overrepresentert blant Høyre/Frp sine velgere

Du har tydeligvis gjort det til sport å ignorere det jeg skriver. Enten er du blind eller så vil du ikke se at global temperatur har gått ned med en halv grad i løpet av svært kort tid. Det har aldri vært observert en så rask/stor temperaturforandring tidligere. Nei, det som er en naturlov er at temperaturen stiger ved økt trykk. Det er bl.a dette prinsippet varmepumper er bygget rundt. Og akkurat nå er det observert et annet atmosfæretrykk enn det klimaforskerne legger til grunn i sin "forståelse" av klimaets tilstand. Fordamping av vann er en konsekvens av forholdet trykk/temperatur.

Har du ikke fått med deg at dette ikke er bare et sted?

Vel, nå er fakta at den globale temperaturen har falt så mye at det totalt de siste hundre år nesten ikke har vært global oppvarming (ca 0,2 grader) i det hele tatt. Siden vi har det så varmt som vi har det i Skandinavia/Svalbard betyr det at noen har det desto kaldere. At noe av nedbøren faller ned som snø er selvfølgelig naturlig. Det er bare det at den nå faller ned som snø i unormalt store mengder og på unormale steder. Dette forklares ganske enkelt av observasjonene om at temperaturen globalt har gått mye ned, og raskt ned. Det er også slik at varmerekorder settes i varmeperioder, og kulderekorder/snørekorder settes i kaldere perioder. Du kan knipe igjen øynene å håpe på at dette går over Panda, men vi som vil ha mer snø håper ikke på det.

Verden har blitt kaldere, se her. Dette gjelder ikke bare USA. Ser at klimaforskerne nå forklarer det plutselige og store globale temperaturfallet med en uvanlig sterk La Niña. Det gjenstår å se, da skal det snu om ikke lenge. Nei, for såvidt ikke. Men vi vet også at fordampet vann er et vesentlig bidrag til drivhuseffekten. Og når dette faller ned igjen betyr det også at mer varme slippes ut, fordi drivhuseffekten reduseres igjen. Det er vel heller ikke noe kontroversielt i det.

Dette er en sannhet med modifikasjoner, det har med styrken som blir brukt å gjøre. Den styrken som blir brukt for å skjære seg litt på en skarp kniv, er ikke nok til å skjære seg på en sløv kniv. Snur jeg det på hodet og sier at den styrken som er nok til å skjære seg på med en sløv kniv, er egnet til å lage langt større kutt med en skarp kniv. Så hva er verst? Ser at noen nevner at sløve kniver lager bredere sår som gror dårligere/senere. Det er mulig, men skarpe kniver lager flere kuttsår enn sløve. Sammenligning sår for sår blir feil, antall kutt må vurderes også. Det blir utvilsomt flere kutt med skarp kniv, men antagelig er læringskurven brattere også.

Artikkel på bt.no som jeg leste nå i dag tidlig, det er globalt blitt ganske mye kaldere siste året. Kurven under er hentet fra artikkelen. Det bekrefter forsåvidt det som har vært kjent lenge, at regionale avvik kan være tildels store. Har lest om regionale klimaendringer som har skilt seg ut fra omkringliggende områder i opp til 50 år. Det som skjer her i landet er i alle fall ikke representativt for det som skjer globalt. Artikkelen Fortsettelsen blir spennende...

Tar dere ski så hold dere vekke fra kystnære strøk, april er verken eller i ytre strøk, kan møte alt mulig av føre. I indre strøk er det stort sett bare skiføre i april. Snøgrensen de siste årene har vel vært sånn rundt 300m i snitt tipper jeg, lavest nordvendt og høyest sørvendt. Jeg har hytte på 485moh, sørvendt i indre strøk på Sunnmøre, fra ca månedskiftet april/mai er det bare flekkvis igjen med snø der. Hvilke skiturer er det snakk om?

Ja, var litt kjapp på tastaturet Kan legge til at det var mildvær og mye regn forrige uke. Hvor høyt blir tipping... 1000-1200m, vet ikke. Men vinden har nok transportert mye snø siden den gang, har vel knapt vært en dag uten nedbør.. etter nyttår

Det en ikke skal glemme er at det er gjennomsnittstemperaturer, altså en normal kald vinter og en unormal varm sommer gir gjennomsnittlig høyere temperatur enn "normalen". Og omvendt. Så er det slik at mye kaldt vintervær betyr mindre skyer, generelt. Altså en god og kald vinter trenger ikke å bety at det er veldig mye snø. Mange scenarioer her også. Med store årlige variasjoner. Østlandet og sørlandet er et eksempler på stor variasjon de siste 2-3 årene. Nord-Norge et annet.

http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=91205#91205

20-30cm nysnø de siste par døgn, men mye sterk vind i fjellet mer eller mindre hele tiden de siste ukene. Grensa for nedbør som regn har variert fra 0 til ca 500m de siste dagene.

Hehe... ja, og hvor mye CO2 var sluppet ut i 1929/30 vs i dag? Nei, enkeltstående hendelser sier ikke noe om en trend. Eller? Leser en hele artikkelen så ser en forklaringen ligger i omfattende lavtrykksvirksomhet. Hva som er årsaken til lavtrykkene kan en spekulere i, men det er jo interessant at atmosfæretrykket det siste året har vært lavere enn det klimaforskerne har "forutsatt" og lagt til grunn i sine klimamodeller. Om EISCAT-radaren på Svalbard Og grunnen? Jeg blir IKKE overrasket om man kommer fram til solen Flere lavtrykk og lavere trykk høres da ut som en sammenheng? Dette minner meg om at etter ekstremværet Narve herjet nordpå, så ble det satt i sammenheng med global oppvarming. Det som er fakta er at det var kalde vindmasser som var årsak til værfenomenet. Narve

De som var gamle i 70-åra var middelaldrende i 30-årene og født rundt 1900. Regionale forskjeller kan det også være. Mens dere ikke har hatt snø på østlandet, har vi hatt godt med snø i fjellet på nordvestlandet mer eller mindre siden slutten av august. Den har riktignok kommet og godt, men jeg har ikke opplevd at fottursesongen har blitt så sterkt amputert så tidlig før.

Vanskelig å svare på ang snømengder. Generelt er det lite snø ytterst på kysten under 700-1000m i slutten av april, men det er stor forskjell på fjellsider som vender mot sør og vest vs nord og dels øst. Værvendte fjellrygger er tidligst snøfrie. På nordvestlandet er det ikke uvanlig at det kan komme store snøfall i hele april, spesielt over 4-500m. Lenger sør på vestlandet må andre svare på.

Jeg tror ikke man må innse noe som helst, det er mange grunner til det. Går man 80 år tilbake i tid var det samme møkkavinterne som vi har i dag. Mildvær, regn og sørpeføre. Så snudde det. Problemet er at folk i dag ikke har opplevd været slik det var før i mellomkrigstiden. De har der i mot opplevd de kalde periodene som var i ti-årene etter 2.verdenskrig. De som var gamle i etterkrigstiden synes sikkert det var uvanlig kaldt, og hadde nok ment at dagens klima er mer slik de var vant med. Det er ikke vanskelig å se av historikken at klimaet de siste 100 årene har variert med omtrentlige sykluser på 35-40 år: Kuldebunner rundt 1890-95 og 1970-1975. Varmetopper rundt 1930-40 og 2000-? Russiske klimaforskere har spådd en ny liten istid fram mot 2055, altså ca 80 år fra siste "kuldebunn", og får med seg mange andre i denne spådommen. Den bygger på at solen har større innflytelse på klimaet enn det IPCC og "konsensus" tror. Den som venter får se, jeg er sikker på at vi kommer til å få igjen de samme vinterne som vi hadde for 20-50 år siden. Globalt har det ikke skjedd noen økning i temperaturen de siste 10 år, til tross for at ca 20% av alle menneskelige utslipp fra fossile kilder har kommet de siste 10 årene. Jeg har ikke tro på disse "regresjonslinjene" over temperaturen som klimaforskerne trekker opp. Jeg tror ikke det er så enkelt, rett og slett.

Ville bare nevne det Har sett annonser der 400d koster 3990,- inkl objektiv. Til sammenligning betalte jeg 8.000 for 350d på forsommeren 2005. Uten objektiv.

Det er noen som påstår at vi bare to årstider i Norge, en kald vinter og en litt mindre kald Må no la påska få passere før en begynner å tenke på våren. Altså en måned til. Grønn jul gir hvit påske heter det

Det er ikke så lenge siden jeg leste at du var begeistret for snømengdene, at det minnet om de gode gamle snørike vinterne på 80-tallet. Og en såg på nyhetene at hjullasterne måtte spre snøhaugene som låg igjen ut på forsommeren for at snøen skulle smelte bort. Den må være blind den som ikke ser at været kan variere mye fra år til år, årets tilstand blir neppe malen framover. Det vi ser i år er at lavtrykkene kommer inn veldig mye i samme bane, og gir mye mild luft i våre områder. Det er ikke mye kald luft de har presset sørover fra arktiske strøk denne vinteren. Ennå.

Det en ikke må glemme er at et kamera som leverte gode ytelser i 2006 leverer akkurat de samme ytelsene i 2008. Når det gjelder selv de billigste dslr er det den soleklare hovedregelen at det er personen bak det står på, og ikke kameraet. Canon 350d er ute av produksjon, den ble erstattet av 400d. Nå har det kommet en 450d som skal gå parallellt med 400d siden de ikke er helt i samme segment. 450d er en ny type modell fra Canon, en mer avansert entrymodell. Om 450d blir erstatteren gjenstår å se, det er ikke umulig at entrymodellene framover blir mer avanserte med flere muligheter for tilpasning enn det 400d tilbyr.