essem

Værprognosene fra yr.no er beregnet ut fra en enkelt modell, uten menneskelig vurdering. Dette ble poengtert av en meteorolog ifbm 17.mai i år. Yr.no meldte sol i Trondheim, meteorologene meldte regn basert på opp mot 50 ulike modeller og subjektive vurderinger. De fleste fikk vel med seg hvilket vær det ble..

Langtidsvarselene er ikke gode, men timevarselene stemmer ofte veldig bra. Ofte de bommer på langtidsvarselet som kommer fra met/storm også. Dessuten er det høst nå, ei ustabil årstid. Ifølge yr.no skyer det over her om en 3-4 timer, så jeg får komme meg ut på dagens luftetur

Søk på engelsk, kombiner disse stikkordene så finner du garantert mye. glaciology glacier/glaciers climate change global warming

I fjøra på Kuløya er det ikke akkurat stortrafikk, sikker på at kajakken ikke kan ha lagt der ei stund? Hvis det var en person involvert så hadde han vel blitt meldt savnet ganske fort, og igangsatt leteaksjon. Det var også storm og stormflo sist helg, kan jo være så enkelt at en dårlig sikret kajakk kan ha blåst på sjøen og forsvunnet.

Brukte i 5 år et par Compardell staver med skrumekanisme, hadde aldri problemer med ising. Har i dag BD med klemme, den store forskjellen syns jeg er at mekanismen er mye enklere å bruke siden en kan justere lengden på stavene selv med hansker/votter i boksehanske-kategorien. Bruker 2 ledds staver, ville vurdert 3 ledd hvis stavene havner mye på/i sekken.

Økt forbruk er en konsekvens av økonomisk vekst og økt økonomisk velstand. Og dermed en direkte konsekvens av velferd, det er en og samme sak. I dårlige økonomiske tider taper miljøet, det vet alle. Det er ganske enkelt fordi en tilpasning som er best for miljøet sjelden eller aldri er den som er best for økonomien. At en finanskrise er bra for miljøet har jeg ikke sikker på. Forbruket går ned, ja. Men opprydding/miljøtiltak? Går nok også ned..

På ingen måte, skal vi tilpasse oss er det en fordel at grunnlaget for tilpasningen er riktig. Og ikke bare en signaleffekt eller en politisk målsetting som skal oppfylles. Nå snakker vi samme språk Det er ikke bilen som er problemet, det er måten vi lever på og den velstanden vi har blitt vant til å ha. Det hjelper lite om jeg kjøper en bil til halve prisen fordi den bruker mindre drivstoff. Pengene jeg ikke bruker på bil vil bli brukt på noe annet. Altså det eneste som oppnås er et annet forbruksmønster. Anskaffelse og bruk av bil er dyrt i Norge og dermed forbrukskapitalbindende (nytt ord?). Frigjøring av denne kapitalen vil vris over til annet forbruk, med mindre spareraten øker. Og det er det ingen grunn til å tro at den vil gjøre. Økt sparerate er ikke bra da det gir lavere vekst (redusert forbruk) og dermed mindre velstand i verden. Med de negative konsekvenser det medfører. Vi sitter på den grønne gren og kan tenke miljø. Det er flere mrd mennsker som ikke er i den situasjonen, de er mer i "fra-hånd-til-munn" kategorien. En sak har alltid flere sider, og dessverre er det slik at reduksjon av vårt forbruk vil ramme blindt den fattige del av verden. Det finnes utallige eksempler på hva som skjer når vi endrer vår, kall det praksis. Finanskrisen vil f.eks ramme de fattige landene som lever av å produsere til vårt forbruk. Vi i de rike landene klarer oss godt, kanskje vi må la være å kjøpe ny bil så ofte. Men den står vi av.

Nei, det er ikke så enkelt. De bilene som slipper ut 100 gram/km er knøttsmå biler + noen hybridbiler. Snittet ligger vel på rundt 160 gram/km. Tallene for produksjon er også tall som kun er isolert til produksjonen. Når vi nordmenn kjøper en ny bil fra Tyskland og sender nedover 100.000 kroner, øker dette pengemengden i Tyskland betydelig mer. Ringvirkningene for økonomien er store, og dermed også for CO2 utslippene.

Isolert sett går det med ca 7 tonn CO2 til å produsere en bil. En annen ting er at denne produksjonen medfører flere andre forurensninger som SO2, PAH, tungmetaller mv. Det er energisløsing å fornye bilparken. Framtiden i våre hender har prøvd å fortelle oss dette i årevis.

Upresist. Transportsektoren er vanlig å dele i 4: Veitrafikk, luftfart, sjøfart og andre mobile kilder. Veitrafikken er igjen sammensatt, en fullastet trailer bruker 4-5 ganger så mye diesel pr kjørte km enn en SUV. Skal disse forbys? Om PERSONbilene som slipper ut over 250gram/km forsvant ville det ikke gitt noen påvirkning i det hele tatt. De er så få i forhold til alt det andre som beveger seg i veitrafikken. Veitrafikken står for ca 20% av CO2 utslippene, og den delen som er påvirkelig er ikke særlig stor med mindre det kommer forbud. Kjøpekraften i Norge er for stor, det har vært gjort undersøkelser som viser at først ved 25 kroner pr liter drivstoff vil det gi effekt. Realistisk i et land som Norge? Neppe. Solheim har statsrådkomkanjonger med direkte kontroll over vesentlig større utslippskilder enn dette. Der skjer lite. En vanlig misoppfatning, energiforbruket ved å produsere en ny bil er så stort at utslippet blir ikke mindre om den blir produsert og en gammel bil skrapet... Syns det er mye viktigere å fokusere på at en ny bil er mye sikrere enn gammel bil. Mange liv kunne vært spart og mange invalide kunne vært helt friske. De med penger kan kjøpe seg ny og sikrere bil, de som ikke har det er henvist til annen- og tredjehåndsmarket der de mindre sikre bilene er å få kjøpt.

Tror jeg kjøper en slik bil, den gjør seg fint på bagasjebrettet på sykkelen. Kan fort bli el-bilen Ræva. Eller el-bilen "Bare-Rævva"

Kryk, miljø og klima er to vesentlig forskjellige temaer. At finanskrisen er bra for klimaet, tja kommer an på hvordan du definerer det. Dagens fokus på klima er at det går utover folk som må flytte, framtidige kostnader osv osv. Altså klima relatert til oss som mennesker. Det banale spørsmålet blir derfor, hva er verst for oss som mennesker? Svaret er pinlig enkelt spør du meg.

Det syns ikke jeg, er målet å få ned utslippene mest mulig raskest mulig er det naturlig å gå på de store utslippskildene. Jeg tror imidlertid at han har en flying her, finanskrisen vil redusere utslippene globalt drastisk. Worst case for verdensøkonomien og utslippene er bort i mot halvert på få år...

Noen målinger til kalibrering er greit nok, men som måleinstrument for de lange linjene vil satellitter overta. Både fordi det vil være langt mer kostnadseffektivt (vil presse seg fram), men også fordi det gir vesentlig bedre muligheter til å si noe om temperaturutviklingen over de enorme områdene som ligger vanskelig tilgjengelig til. De er også unike i mange andre typer målinger, og gir resultatene raskt og presist. F.eks havnivå, ismengder ved polene og temperaturer i luftlagene oppover i atmosfæren. En annen ting er også at teknologien vil fortsette å gå framover, satellittene vil bli enda bedre + de vil få stadig nye anvendelsesområder.

Sikkerhetsnivået iht IPCC sin fjerde rapport, det går på en rekke forhold. Det har formodningen mot seg at vi som mennesker kjenner alle forhold som påvirker klimaet, og vektingen av disse. Fordi vitenskapen er helt i begynnelsen, det er mye vi observerer som vi ikke kan forklare (mange hypoteser) og det kommer til stadighet overraskende resultater ved observasjoner og/eller nye oppdagelser. Tankegangen blant klimaforskerne er i dag slik: temperaturøkningen siden 1970-tallet kan ikke forklares ut fra kjente faktorer med mindre en legger til et menneskelig pådriv. Poenget her er at ukjente faktorer ligger inne "menneskelig pådriv", for de kjente inngår allerede. Dette blir illustrert gjennom klimamodellene, som i seg selv ikke har noe som helst å gjøre med vitenskap. De vil til enhver tid stemme bare at de blir programmert riktig. Det er også et paradoks mht sikkerhet at de skal illustrere en utvikling som aldri har vært observert før. Det samme er det at de fleste klimaforskere erkjenner at det er utrolig vanskelig å skille mellom hva som er naturlige klimaendringer og en evt menneskelig påvirkning. Diskusjonene som eksisterer blant klimaforskere når det gjelder klimasensitiviteten er også en klar indikasjon for at kunnskapen langt fra er eksakt. De er stort sett enige om at det blir temperaturøkning, men det spriker enormt. NASA/GISS med James Hansen i spissen er vel i fremste rekke pga sin teori om tipping points som vil gi svært store temperaturendringer.

Hvis vi måtte lenger tilbake i tid for å finne høyere temperaturer så hadde det stått et annet årstall, garantert 60 år Det er velkjent at det var varmt i Norge på den tiden, her hadde vi et bredt spekter av målestasjoner. Det er ikke tilfellet for Grønland. I dag har vi også fått GRACE satellittene som gir oss tilsynelatende svært detaljerte tall mht utviklingen av ismasser. Dette er basert på måling av gravitasjon, det betyr korrigering for andre faktorer som også påvirker gravitasjon. Altså kan de ha feilmargin også disse, men det er ikke noe som tyder på det som jeg har fått med meg. Målinger med satelitter over tid, sammenlignet med andre observasjoner vil medføre enda bedre sikkerhet. Satellittmålinger er framtiden, bakkemålinger vil forsvinne etterhvert. Bare så synd at vi ikke hadde satellittmålinger for varmeperioden i mellomkrigstiden...

Og når vi først er i den adelige delen av fjellverdenen, Kongen ved Trollstigen for et par år siden, en maidag litt før kl halv fire om morgenen. Etter å ha sovet dårlig i en litt for kald sovepose var det godt å komme i gang på ski ved soloppgang.

Kongen av Sunnmørsalpane kan aldri få oppleves nok.

GRACE satellittene har levert data siden 2003, og det de kan si er at isen er noe redusert i lavere områder og har økt noe i de høyere områder. Netto reduksjon. Men aksellerasjon basert på 5 år.. Syns denne er god: Hvilket må bety at det for litt over 60 år siden må ha vært høyere sommertemperaturer

At sikkerhetsnivået som hevdes er altfor altfor altfor høyt. Navnet klimahysteriker har kommet som en konsekvens av den politiske debatten, der navn som klimasinker, klimanekter, klimaskeptiker osv har blitt brukt. Jeg har bare brukt et ord som har blitt presset fra av pro-CO2 personer, og sånn sett gjort meg skyldig i snøre opp under skillelinjene.

De tar ikke hensyn til det at vi kan få en lang periode med lav solflekkaktivitet. Som jeg skrev lenger oppe foreligger forskning som har analysert hvordan den 11 årige syklusen har variert over tid, og at mønsteret før Dalton minimum ser ut til å ha gjentatt seg fram til i dag. Denne studien ble lagt fram i 2006, før solflekkminimumet ble et faktum. På forskning.no ligger også en artikkel med overskriften Sola mer aktiv enn på 8000 år. Om solflekkenes utvikling de siste 400 år, graf Om solflekker generelt, les på wikipedia Havets fordelende og utjevnende effekt, og variasjonene/syklusene der, vil selvfølgelig gjøre at det aldri er perfekt korrelasjon. Avvikene kan nok være på flere ti-år, kanskje enda lengre pga havets trege sirkulasjon. Jeg leste en gang at havet inneholder så mye mer energi enn atmosfæren, at hvis havet avga 0,5% av sin energi til atmosfæren i en jafs ville det føre til en global temperaturøkning på 20 grader. Havets påvirkning er med andre ord enorm. Og kjennskapen til mange av havstrømmene er svært mangelfull, og nylig oppdaget de på Svalbard en ukjent havstrøm som kan ha betydning for klimaet i Arktis. link. Angående mengden energi i havet vs atmosfæren skal jeg lete etter kilden min. Den som hevder at kunnskapen om klimaet og årsakssammenhenger er svært høy farer med tull. Aldri har "toppen av isfjellet" passet bedre... Edit: Framgikk vel ikke helt klart hva jeg kommenterte her, det var:

En annen forklaring kan være at Frp sine velgere jobber og ikke surfer FF i arbeidstiden Det har sin naturlige årsak at "kontorfolk" bedriver mer friluftsliv enn f.eks en tømrer. Sitter du inne hele dagen, lengter du ut. Er du ute i all slags vær hele året, så syns du det er godt å være litt inne.

Springsteen, spør en SV'er om hvor god Frp sin politikk er. Svaret er at den er håpløs. Likevel er Frp 4 ganger så store som SV på dagens meningsmålinger. Hvem har rett? Svaret er betinget ut fra hvem som spør og hvordan spørsmålet er formulert. Hvorvidt folk her inne syns det er tragisk at jeg trekker fram relevante problemstillinger tar jeg med knusende ro. Det er en erkjennelse av at de ikke selv har kompetanse, og bygger sin oppfatning ut fra hva de får høre gjennom politikken. Klimavitenskapen er langt fra noen eksakt vitenskap, og det finnes vel knapt noe tema som er mer kontroversielt og blir diskutert mer i dag. Vår tids største utfordring... Og paradoksalt nok har motstanden blant folk med relevant kompetanse økt betydelig de siste årene. Jeg skal bare avslutte med å henvise til det denne tråden startet med, solen er omtrent fri for solflekker. I tillegg har Ulysses brakt oss informasjon om betydelig lavere elektrontetthet og temperatur i solvinden. Observasjoner og faktisk målt klimautvikling er det eneste som kan slå ihjel argumentene, enten det er den ene eller andre veien. Konsentrasjonen av CO2 har økt så mye de siste årene at hvis den skal være så styrende for klimaet må temperaturen fortsette å gå oppover til tross for lavere solaktivtet. Med fortsatt lav solaktivtet, er veiskillet åpenbart.

Et fullstendig intetsigende og tåpelig innlegg. Arrester meg på det jeg skriver og argumenter på sak, eller HOLD KJEFT!

Fjellfolk er ikke snittet av folk ellers ser det ut til, ble vel mye SV dette. Hvem er forresten denne Andre som stiller liste i alle valg?