essem

For å si det slik, tilbaketrekningen globalt har vært jevn hele tiden siden ca 1830 etter den lille istid. Ca 2/3 av reduksjonen skjedde fram mot 1950. Om noen få år er alle disse bratte utløperne av Jostedalsbreen på frammarsj igjen. Et sted må den økte akkumulasjonen på breplatået gjøre av seg..

Da har støvelen tatt førstereis, gikk med ulike pløser. Det var merkbar forskjell, men å bruke helløfteren i slakere motbakke enn ellers hjelper på. På nedoverturen brukte jeg kun den myke/grønne pløsen for å teste støtten. Nå hadde jeg veldig enkelt føre med 5-10cm lett nysnø, men det kjentes bra ut. Tross alt 4 klemmer som kan dras til. Den svarte pløsen skal jeg teste en gang senere, bruker den da nok både opp og ned. For det var fullt mulig å gå med den. Men den myke var klart mer behagelig.

Helt greit, støvlene er nye så jeg har ikke prøvd de ennå. Kanskje jeg går de første høydemeterne med ulike pløser for å kjenne forskjellen. Folk går jo tross alt med alpinstøvler også, så det meste går vel an

Mars kan være en sånn verken fugl eller fisk måned for Randers ruta. Sola tar godt om formiddagen og sørger for skorpe før du kommer deg ned igjen. Hvis du ikke starter tidlig eller går fort Men det kan være kalde dager også da, så.. Jeg har bare gjort to turer opp den ruta, den ene var føret betong og den andre som solvarmet smør..

"fjellwiki" syns jeg er for smalt, "friluftswiki" er bedre. Når det gjelder blogging tenkte jeg f.eks at de som lager turrapporter kan gjøre det i egen blogg. Fordelen er jo åpenbar, de får et enda større eiendomsforhold til det de legger inn. Og de blir mer oversiktlig for de som poster. Blir mer som ei hjemmeside. Det er pr i dag 1588 tråder under turrapporter, så litt er det jo.

Hadde tenkt meg det som en mulighet på våren/sommeren, men neppe nå i vinter siden det er så knotete å bytte. Her er det forresten utviklingspotensiale for randostøvler, må da være en smal sak å utvikle støvler der pløsen festes utenpå klemmene på vei opp og innenfor på vei ned

Scarpa Spirit 4 randonee støvel har en ekstra plastpløse (svart) som er stivere enn den som står på støvelen (lime). Støvelen blir merkbart stivere når jeg bytter. Noen som har prøvd å gå mange høydemeter med den stive plastpløsen? I produktomtalen står det "Støvelen har alle egenskapene man kan ønske seg i en randostøvel. Formbar Thermo innerstøvel, lett i vekt og ski/walk justering. Støvelen leveres med to plastpløser, der den ene er stivere og mer egnet for skikjøring."

Ragnar sitt alternativ 2) vil være bra for fjellforum. Tre ting som bør være med: - Wiki - Blogging - Forum Fordelen med et slikt prosjekt vs Nrk/Dnt er at de som bruker det må føle et eierforhold til det de holder på med. Da stiller et frittstående wiki-prosjekt mye sterkere. Tror jeg. Hvis Nrk er en del av et samarbeid kommer jeg neppe til å skrive wiki, frittstående - ja. Flere som tenker slik?

Ftp er en funksjon (eller program) for overføring av filer fra din pc til ekstern server. http://no.wikipedia.org/wiki/FTP Php er et programmeringsspråk, http://en.wikibooks.org/wiki/Programming:PHP

For å bruke et velbrukt norsk ordtak, a small step for mankind, a huge step for fjellforum. Om det blir bra eller ikke er vanskelig å si. Personlig savner jeg ikke det Dnt eller Nrk kan tilby. Kommersielt eller ikke, tja hva skal en si? Kanskje prosjektet i seg selv ikke skal være det, men det er utvilsomt merkevarebygging for Nrk/Dnt som vil gi "avkastning" på andre områder.

Ja jeg tipper at syklusen har snudd slik at vi nå får en del år med vekst av breene igjen slik vi hadde det på 1990-tallet. To år med økt massebalanse taler for det. Og da kommer brearmene etter om få år, Briksdalsbreen først siden den bare har 3-4 års responstid.

Kommer nok an på bindingen, men jeg tviler sterkt på at gå-modus er egnet til å tåle så stor belastning som du får i en telemarksving. Alt vridningskraft blir jo plassert på et lite punkt foran.

Uten flex på støvelen er det nok stivt ja, en annen ting er at du vil få et voldsomt vridningsmoment på tåfestet. Omvendt er bedre, kjør parallell med telemark

En slik lov har jeg liten tvil på. Den dagen de enorme reduksjonene i utslipp medfører merkbare negative konsekvenser på andre områder, f.eks store økninger i levekostnader eller store økninger i arbeidsledighet, vil demokratiet presse fram endringer i loven. De som har regnet på hvor mye reduksjon i CO2 utslippene i et så stort omfang vil koste, mener det er hinsides. Det er mange andre problemer i verden som kunne gitt flere hundre millionger mennesker en langt bedre hverdag for en brøkdel av summen.

Anbefaler denne angående havstigning og ikke minst landheving: http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179384 Det er forventet at enkelte områder i Norge kan ha opp mot 50-100m i forsinket landheving etter siste istid, at det vil pågå landheving i minst 10.000 år til.

Temperaturdata for oktober 2008 er klare, NASA/GISS klarer å få til en økning på 0,3 grader fra september 2008 og dermed en av de varmeste månedene som er målt 'ever'. UAH sine tall viser opp 0.06 grader fra september (dvs uendret). Og rundt 0,6 grader kaldere enn rekordmålingene fra 1998. Og debatten om NASA/GISS sine beregninger (herunder stadige omregninger) raser videre... Edit: NASA/GISS har nå (13.nov) en økning på 0,08 grader fra sept 08 til okt 08..

Sjekket nettopp hvordan bildet ble på Svartevasstinden, høyde oppgitt til 1259, på Vestnes/Rauma grensa. Kartet viser der bare 1200 kote (mangler minst 2 koter), og 3D bildet viser en avrundet fjellrygg. Vi var der i går, klatring grad 4 og smale egger... Der kartet er feil ser også 3D ut til å bli feil. Men det er mye imponerende detaljgjengivelse, det er sikkert.

Det kom kanskje ikke klart nok fram, jeg snakker om de generelle trekkene. Linken under er til rapporten for 2007 målingene. NB 19mb. http://www.nve.no/admin/FileArchive/176/Rapport%202007.pdf 2007: I sør-norge ble det økt massebalanse på de maritime breene, mens innlandsbreene fikk redusert massebalanse. Økningen i massebalanse på de maritime breene overstiger med solid margin reduksjonen i innlandsbreene, og dermed økt massebalanse. Se side 12 i rapporten over. På side 11 i rapporten over er der også en tabell.

Jeg vil ikke kalle dette bænkers. Siden 2001 har ikke breene bare minket, det er feil. Fjoråret ga et snitt på god økning i massebalansen, og det er vel ikke noen tvil om at det blir tilfellet for 2008 også men disse tallene er ikke klare ennå. Generelle trekk for norske breer de siste 20 årene er at de hadde stor framvekst noen år fram mot 1995-1997 (+-), så fikk de noen år med tilbaketrekning spesielt da noen av årene etter 2000. Og nå er de altså på vekstsiden. Og årsaken er i hovedsak endring i vinternedbør, men 2002 og 2003 var blant de varmeste sommerne som har vært målt her til lands så det bidro også. Les gjennom oppsummeringen nedenfor som er fra 2004. Kontakter du NVE får du kanskje en som er oppdatert t.o.m 2007. Oppsummeringen viser at f.eks Ålfotbreen som du nevner har hatt et betydelig masseoverskudd fra 1963-2004. http://www.nve.no/FileArchive/79/massebalansemålinger_lma.pdf ps. kopier url'en ovenfor, 'å' bryter linken slik den ikke fungerer.

Nei, godt grep har vel ingen. Min erfaring er at mykere gummi er mindre glatt, men slites langt raskere. Syntes den var i hardeste laget på disse to støvlene, men gummiblandingen spiller sikkert inn også.

Har prøvd begge samstundes, La Sportiva'en var klart best å gå med pga mer krummet såle. Merket knapt stivheten i sålen, men lesten var for smal. Charmoz'en satt godt på foten men var mye stivere å gå med. Er betenkt mht sålegummien som jeg syntes var i hardeste laget, gir helt sikkert godt grep på tørt fjell. Men vått, det må bli glatt?

Er i utgangspunktet ute etter en støvel som mer eller mindre kun blir brukt på fotturer med stegjernsbruk. Men jeg er forberedt på at jeg under inngåingen, som "avhengige" espenh skriver, kan finne ut at støvlene er så bra at jeg bruker de også til andre type turer... Har pr i dag skinnstøvler som duger til det meste, men de er for myke til å gå lange turer på stegjern + at jeg kunne tenke meg å slippe reimjæklene og i stedet bruke step-in jerna jeg bruker på skiturer.

Skal kikke på begge de nevnte støvlene nå i ettermiddag, men høres ut som det er sikreste å holde seg til lærstøvler. De må tåle å bli brukt. Har ikke vært spesielt uforsiktig, er flink å gå (opp-) på steiner men læret blir fullt av hakk likevel.

Hvor fornøyd er du med disse støvlene Mayhassen? Evt andre som bruker de og har noe positivt/negativt å si?

Blått kvikksølv, vindstille, tørrsnø og vinterlys - kan det blir bedre? Klør nokke så <sensurert> etter å komme meg ut på ski igjen, snart 3mnd siden sist Må henge meg på superlativene her Morten, disse to sekvensene har sine gullkorn. Mange av bildene du har lagt ut her tidligere i høst sorterer definitivt på øverste hylle.