essem

Kjiver, Nei, det er ikke sannsynlig med en linær utvikling. På 1990-tallet var det små endringer mht Grønlandsisen. Nå er det noen få år med økt avsmelting, forøvrig det samme som har skjedd her til lands. Det kan gå enda raskere, og det kan stoppe opp og snu. Om det er naturlig eller ikke er gjenstand for diskusjon, iom det ikke er særlig å bygge på når det gjelder nøyaktig isutbredelse slik den måles i dag (15% isdekke) blir det i grunn bare spekulasjoner. Temperaturen på Grønland før 1950 var høyere enn i dag. Sjekker du data for Norge så finner du omtrent de samme tallene. Sjekker du havtemperaturer for samme periode finner du også de samme trendene. Det er derfor sannsynlig at det også da var liten utbredelse. Så kan jeg slenge på denne doktorgradsavhandlingen. Der det står Raske endringer er normalt viser historien. I den studerte havstrømmen har endringen de siste tiårene bare vært ca 1 grad innenfor 10 år, det kan du se på denne studien her. Der ser du også godt likhetene med lufttemperaturen på Grønland hvis du stoler på Hadleysenteret... (Panda har egentlig ikke stemmerett her..) Denne studien er også en doktorgradsavhandling, den er noen år gammel nå. Og se spesielt på det som skrives om .. En prognose basert på et trenet neuralt nettverk viser at temperatur forventes å øke fram til 2007 før det igjen gå mot en kaldere periode på ca 9 år før der igjen kommer en ny varm periode omkring 2020. Så kan du lese denne på forskning.no: Så kan du spørre deg selv, hvem forsker på tyngdekraftspåvirkning fra månen i relasjon til klima. Svaret er ingen. Burde de ikke gjøre det?

Jeg tenkte på det selv, iom at billion brukes forskjellig. Skulle gjort et kjapt søk så hadde jeg funnet at NASA bruker "trillion" i sin tekst. Men det er uinteressant for konklusjonen. Smelteprosessen på Grønland de siste årene er av en slik dimensjon at de gir 0,5mm økt havnivå. Når Grønlandsisen totalt sett betyr 6m, eller 6000mm, betyr det 12.000 år før den er vekk. Endringen er så marginal at det ikke er målbart uten skikkelige verktøy. Her er skikkelig verktøy GRACE, men målingene har bare pågått siden 2003. Å bruke liter, kg eller tonn på en endring er kun egnet til å forlede. Hvis en bre er 1km lang betyr det under 10 cm endring på fronten, gitt at tykkelse/bredde er uendret. Det er bare et ord for slikt, marginalt. Og som sagt, ikke mulig å måle nøyaktig uten å bruke satellitter. Edit: De riktige tallene for årlig smelting er ca 200 km3. http://www.romsenter.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=51127 IPCC oppga i 2007 det totale volumet til innlandsisen på Grønland til 2.9 millioner km3. De nederlandske forskerne med Bert Wouters i spissen, oppgir i år et massetap for Grønland mellom januar 2006 og januar 2008 på 204 milliarder tonn pr. år noe som tilsvarer et volumtap på 222 km3 pr. år eller 0.0077 prosent av det totale isvolumet på Grønland. Det er egentlig uinteressant å sitte å svare på dette mølet her, men det hadde vært interessant å vite om Panda mener at tallene til Hadleysenteret er feil. Og i tilfelle hva som er feil. Og gjerne en kilde som sier at de er feil. Før du svarer bør du vite at dette er en av få aktører som beregner global temperatur, og de data du kritiserer inngår i kurvene... Det stemmer, dette er metoden som har blitt benyttet for å beregne global temperatur tilbake til 1860. Hvor mange målinger tror du eksisterer for f.eks Afrika eller over verdenshavene (70% av jordoverflaten) så langt tilbake i tid? I den rike del av verden finnes det en god del målinger, men dessverre er nok dette arealet relativt lite ut fra totalen.. Dette gjelder ikke bare temperatur, det gjelder alt som har med klima å gjøre. Igjen, noe du åpenbart ikke forstår. Så lenge kilden er oppgitt spiller det ingen rolle hvor en kurve kommer fra. Er du i tvil, last ned dataene selv og lag kurven. Den blir likedan. Prøv da vel

For å svare litt bedre på denne, her har du temperaturen når du går 60 år tilbake Og for å ikke bli beskyldt for å henvise til tvilsomme blogger, her er kilden. Som også er gjengitt øverst på diagrammet: http://www.metoffice.gov.uk/research/hadleycentre/CR_data/Monthly/HadCRUG.txt

Hahaha... les første kommentaren til artikkelen NASA er verste gutten i klassen, vi kommer til å få se mer og mer av dette de kommende ukene og månedene. Finanskrisen er en trussel mot størrelsen på midlene som tilfaller klimaindustrien. Innlandsisen i Antarktis dekker alene over 12 mill kvadratkm, på Grønland dekker isen ca 1,75 mill kvadratkm. Bruk av vekt her i stedet for å faktisk vise til hvor liten denne endringen er, er horribel men de har sine incentiver.. Jeg leste et sted at dersom denne "nedsmeltingen" fortsetter med dette såkalte aksellererende tempoet, så vil det ta 12-15.000 år før Grønlandsisen er vekk Ellers argumenteres for at en må ha minst 30 år for å fastsette en trend, her bygger en på 3-4-5 år og konkluderer. The funny stuff er da at bruker en samme tidsperspektiv på global temperatur så må det bety av global oppvarming er avlyst. Siden temperaturen har gått ned. Det viser hvor dumt det blir. For global oppvarming er vel ikke avlyst?

Artig forsøk springsteen Sirkelen er vel bare lyset gjennom kikkerten?

Hvis du vil slippe inn mindre lys Kjiver kan du bruke et nøytralt gråfilter, de får du i ulike "styrker". Har i alle fall sett 4-stop, betegnes som x4 tror jeg. Har aldri brukt de selv, men så lenge de er nøytrale påvirker de ikke fargene. Hva ISO verdien er spiller mindre rolle, F/11, 1/200 sek, ISO200 gir samme eksponering som F/11, 1/100sek, ISO100. Eller F/8, 1/200, ISO100. "Mengden" lys inn på sensoren er den samme. Egentlig enkelt å regne ut: Lysfølsomhet/ISO og lukkertiden går hånd i hånd ved dobling/halvering. Økning fra ISO100 til ISO200 gir en halvering av lukkertiden, f.eks fra 1/100sek til 1/200 sek, da med uendret blenderåpning. For forholdet mellom blenderen og lukker/ISO er det litt mer regning, der gir en halvering av lukkertiden en økning av blenderen med kvadratroten av 2 (dvs ca 1,4). Eks: endres lukkertiden fra 1/100sek til 1/200sek må blenderåpningen økes fra F/11 til F/8 (11/1,4). Husketommelen er grei å ha når det gjelder "doblingen": f1,0 - f1,4 - f2,8 - f4 - f5,6 - f8 - f11 - f16 og f22. I forhold til det jeg skrev lenger oppe skal det ikke være så gæli å prøve F/8 og 1/100sek ved ISO100, da blir det omtrent dobbelt så mye lys inn som andersno sitt bilde som var litt mørkt. Med så kort tid å slippe inn lys nytter det ikke å få lys forgrunn når det er mørkt ute, da må du til med blitz eller hjelpelys. Eller to eksponeringer, eller lage "to eksponeringer i samme" ved å bruke et gradert gråfilter som hindrer månen å bli utbrent ved lengre eksponering. Prøv og feil, eneste som hjelper

Månebilder har jeg ikke prøvd noe på, men syns å huske at f/8, 1/60-1/100sek (iso100) skal være et bra sted å starte for å unngå at månen blir utbrent. 2 eksponeringer og litt etterarbeid løser problemet

Har brukt sele på ungene mine, en dag og de har lært nok til å fortsette i barnetrekket uten annen hjelp enn å komme seg på trekket, reise seg opp ved fall o.l. En stor fordel med støvler med solid støtte, så ikke DU er grunnen til at det oppstår problem. Har du et par gamle slalomski så bruk de i stedet for ski med en lav BC støvel. Ski uten innsving er fortsatt i bruk selv om de begynner å bli sjeldne.

Det var det jeg skrev også. Men det blir det. Reduksjonen av breer i Norge blir brukt som et bevis (diskutert i denne tråden), reduksjonen av isdekket i Arktis likeså (media siste året). Ulike typer ekstremvær blir også koblet opp og brukt som bevis for en menneskeskapt global oppvarming. Jo, de som kaller spaden for en spade får den kredittverdighet de skal ha. Jeg er fullstendig klar over at der er mange indikasjoner på en sammenheng, men der finnes også mange andre indikasjoner som drar i motsatt retning. Usikkerhetsmomentet er åpenbart og skal vektlegges. De som sier at det er veldig vanskelig å skille mellom naturlige klimaendringer og evt menneskeskapte/-påvirkede, de får kredittverdighet. De som hevder det motsatte eller gir inntrykk av det, ikke.

Notisen gjengir hvordan breen har endret seg over de siste 50 år. Det er breens historikk, forskningen sier ikke noe om årsaken til endringene. Som er det interessante. At den blir tatt til inntekt for nok et bevis for at CO2 har skylden er det liten tvil om. Selv om det åpenbart (for den kritiske) ikke er mulig å koble de to sammen i en årsaksdiskusjon.

Patchellhytta http://fjellinordvest.net/content/view/207/417/ http://www.turistforeningen.no/alesund/cabin.php?ca_id=228&fo_id=5846 Velleseter http://fjellinordvest.net/content/view/208/743/ http://www.turistforeningen.no/alesund/cabin.php?ca_id=234&fo_id=5846 Standalhytta http://www.turistforeningen.no/alesund/cabin.php?ca_id=231&fo_id=5846 Da er dere midt i smørøyet. Det er hundrevis av steder å gå uten å måtte klatre, spør mer detaljert når dere vet hvor i Sunnmørsalpane dere satser på å prøve. Dere har 1500 kvkm Sunnmørsalper å boltre dere på

Hvis noen sjekker bakgrunnstallene så er det meg, og de ligger IKKE ned i sanden... Tallene taler for seg selv, breene er ikke redusert og er noe "signal" på økt global oppvarming. Det går ikke an å si at menneskeskapte klimaendringer startet for ca 40 år siden for så å bruke breutvikligen fra 1850 som et bevis. Slik det blir gjort. Sjekk massebalansemålingene hos NVE. Simple as that. Så er du ferdig med det.

Hehe.. jeg klarte 20828 på det forsøket. Rekordene er usannsynlig sterke, godt over 25.000 poeng. Jeg har prøvd noen ganger og kan ikke fatte og begripe hvordan de har fått det til. Med raske og gode treff er mine høyeste poengsummer pr nivå på 895, 1245 og 2495. Multipliseres dette opp med 5 blir det "bare" 23.175 poeng

Morsomt. Når det foreligger bevis er det ikke lenger en teori. Så du har 50% rett. Vi har en teori, men mangler bevis.

Dag, leser du den informasjonen jeg har kommet med her? Den første massebalansemålingen startet i 1949 tror jeg det var, og fra 1962-63 ble det målt massebalanse på 5 eller 6 breer. Målingene viser at de maritime breene i sør-norge har vokst i perioden, mens breene i Jotunheimen har skrumpet. Engabreen/Svartisen har også vokst (målt siden 1970). Så når forskerne, og her du, hevder at breer som skrumper inn er et resultat av global oppvarming tar dere fullstendig feil. Breene har vokst. Merk deg her at det KUN er perioden etter ca 1970 at klimaforskerne sier at skyldes CO2, alt annet kan de forklare ved klimamodellene sine. Breer som trekker seg tilbake rundt omkring i verden har mye sammenheng med redusert nedbør. Når skog blir ryddet endres nedbørsmønsteret seg radikalt. Se f.eks her. http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/2977169.stm

Prøvde et noen ganger til, 19124 og da med en skikkelig helbom på de siste 5. Er blant de 4.000 beste Ser at de samme stedene går opp igjen, så her er det bare å "øve"... Rekorden min på presisjon er 15km bom på Belfast

Haha... sikker på at det ikke var 00046 Prøvde og fikk 16246 poeng. Syns det var litt merkelig når jeg fikk opp Lagos, banket til på Brazil i "god tro" og fikk noen hundre poeng. Byen ligger i Nigeria Viktig å treffe godt på de 5 siste, da henter en greit ca 12.000 poeng der.

Barebare var ment som en kommentar mot breposisjonen 2006 vs 2008 som ikke hadde endret seg så veldig mange meter, og dermed er diagrammet "oppdatert". Peanuts. Hele poenget her er reduksjonen 1934-51, og at dagens frontposisjon er den samme som ca 1950-1975.

Utvikling i nedbør skal jeg prøve å finne ut av, met.no har kanskje data. I mens, jeg fant et regneark (se under) som viser hvordan frontposisjonen på Briksdalsbreen har vært siden 1900. Regnearket har to faner, en med data og en med et kurvediagram. De siste tallene var vel at breen har trukket seg 430m tilbake siden 1999, så diagrammet stemmer greit med dagens situasjon selv om det mangler et par år. Siste året var reduksjonen bare 12m mener jeg å ha lest. Diagrammet viser dessuten veldig godt at Briksdalsbreen hadde dagens frontposisjon i en 25 års periode fram mot ca 1975, og at den store reduksjonen kom før 1951. De siste 50 år er altså situasjonen status quo ozzi, for Briksdalsbreen. http://www.nve.no/admin/FileArchive/79/Briksdalsbreen_revised%20glacier%20length%20record%201900-2006_download.xls

Mine CXA holdt i 4 år, innerstøvelen er fullstendig utslitt og isolerer dårlig mot kulde. Plasten er ikke noe å si på.

ods er det klassiske eksempelet på at følelser går foran fornuften Som sagt, det aller meste av reduksjonen av breene fant sted i en 100-150 års periode fram mot 1950. Etter at de hadde en sterk framvekst under den lille istid. En tid da breene var på sitt aller største siden forrige (skikkelige) istid. Slik går det når forskerne går i bresjen og spiller overrasket (i dette tilfellet, Nesje).

I fjor ble det netto overskudd, og i år tyder det på det samme. Tror ikke rapportene pleier å komme før ut på våren en gang. Responstiden på Briksdalsbreen er 3-4 år, det betyr vel at første framrykk skal komme i løpet av et par år. Hvis det ikke blir for høye sommertemperaturer. Det kan skje, men det er ikke problemet generelt. Oppvarmingen på den nordlige halvkule skyldes i hovedsak mildere vintere, og høyere temperaturer om natten. Ikke varmere sommere (Tenk på det neste gang en hetebølge med høye dagtemperaturer kobles mot global oppvarming...). Denne Nesje, han sier mye rart. F.eks sier han at Og da vet han så forbannet godt at Briksdalsbreen trakk seg 800m tilbake i perioden 1934-1951. Begge deler gir et snitt på ca 50m pr år. Hva er da så spesielt med 1997-2007? Ingenting. Kikker han på tallene for frontposisjoner så ser han også at framrykket på 1990-tallet var ca 300m på bare 4 år. Nesje farer kort sagt med tullball når han gir inntrykk av at 1997-2007 har noe spesielt ved seg. Hvis ei slik endring overrasker han bør han kikke litt på tallene igjen.

Neppe. Hørt om den lille istid? HER få du lese at Det er temmelig historieløst å si at breene forsvinner pga global oppvarming. Ser en på tiden etter siste istid er det heller en normalisering i den grad det i det hele tatt er fornuftig å bruke begrep som "normal". Jostedalsbreen var jo vekke i en periode på ca 1500 år, da fantes det ikke en isbre igjen i hele Europa (ca 6-8.000 år siden). På denne tiden var Arktis sannsynligvis isfritt i perioder, og gudene vet hvor mye mindre Grønlandsisen var. http://www.abcnyheter.no/node/76335 Nigardsbreen har f.eks trukket seg 4,5 km tilbake siden ca 1750. Hvor mye av dette har skjedd etter 1950? Bare en brøkdel. Briksdalsbreen trakk seg 800m tilbake i perioden 1934-1951, det må vel fortone seg noe merkelig skulle en tro.. iom at global oppvarming, som i menneskeskapt, starter opp for 30-40 år siden. Og tilstanden der i dag er vel ikke så altfor ulik det den var i 1951. Og langt fra slik den var hvis du går et par hundre år tilbake i tid... Og nå kommer snart noen år med framgang igjen. En nabobre, Brenndalsbreen, rykket fram 4,5km på 50 år (1650-1700). Det er en dramatisk endring, ikke slik som i dag når breer går fram noen år og tilbake noen. Et par kilder: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=5268 http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?kat=2&id=1438〈=1 Substans Panda, Substans. Ikke tomme påstander. Og du kan begynne med denne påstanden. Hvor lenge er et langt tidsperspektiv?