essem

Om litt er framtiden også fortid, visste du ikke det springsteen?

Ja, la oss nå se litt på hvordan dette kan tenkes å bli..: a) Vi får en lov om fjellføring som stiller krav om kompetanse etter risiko. Dette blir definert i forskrift, lovforarbeid etc gjennom eksemplifisering. Alle som vil drive med kommersiell fjellføring som kommer over risikokravene i loven må søke om konsesjon. Lavrisiko virksomhet slipper konsesjon. c) Det opprettes et eget offentlig tilsyn som skal behandle konsesjonssøknader, utstede konsesjoner og føre kontroll med virksomhetene der de vil være underlagt periodiske kontroller av hvordan virksomheten utføres, bruk av utstyr, slitasje/kassering av utstyr osv osv. Tilsynets utgifter skal dekkes inn av de konsesjonspliktige basert på innrapporterte og revisorbekreftede omsetningstall (fordelingsnøkkel etter omsetning/størrelse). d) Det vil foreligge plikt til x antall timer kurs pr år for at fjellførerne skal kunne opprettholde sin kompetanse (fordelt på teori/praksis). En fjellfører må utføre x antall timer fjellføring pr år for å være tilstrekkelig skikket/trenet til å utføre fjellføring. Det blir egne dokumentasjonskrav for virksomheten i forhold til kravene etter konsesjonsvilkårene. osv. e) Brudd på konsesjonsvilkårene medfører en eller annen form for reaksjon etter hvor graverende bruddet er: advarsel, miste konsesjonen eller påtale ved alvorlige brudd. f) De som er konsesjonspliktig og tilfredsstiller konsesjonskravene får en beskyttet tittel. Ikke ulikt andre profesjoner som er konsesjonspliktige virksomheter. Et tilsyn er et apparat som det koster å holde i drift og som de konsesjonspliktige i andre sammenhenger må dekke selv. Hva blir kostnaden? 1) Tindeveglederne får det som de vil, risikofylt fjellføring krever godkjenning. Og prisen til forbrukeren/kunden stiger. Fordi flere av dere vil drive på fulltid med kursvirksomhet eller jobbe i eller for tilsynet, en kostnad som ender opp med kunden (hvis dere ikke går ned i lønn). 2) Ikke-risikofylt (kommersiell) fjellføring fortsetter som før, men de har ikke lov å kalle seg det samme som de konsesjonspliktige. Skillet kan f.eks være fjellfører vs autorisert fjellfører. 3) Ikke-kommersiell fjellføring kommer ikke under loven. Det gis åpning for turveiledere eller turkoordinatorer som kun organiserer turer uten ansvar. Hver enkelt deltaker står for eget ansvar og betaler heller ikke noe for deltakelse (lokale turforeninger osv). Det vil ikke være krav om risikovurdering her, det selvstendige prinsippet om å vurdere "tur etter evne" vil gjelde slik det alltid har gjort. Hvorfor stoppe med fjellføring? Tilsvarende innføres for dykking, rafting/havrafting, elvepadling, snøscootersafari, fallskjermhopping, hestesafari osv osv. Dvs alle andre aktiviteter som kan gi alvorlige konsekvenser ved feil bruk av utstyr eller mangelfull kompetanse hos den kommersielt utøvende. For mye er jo farlig i dag og må komme inn under samme regelverk, fjellet er ikke i noen særstilling her. Det sentrale er jo tross alt at de som kjøper tjenester skal være sikre på å få en gitt kvalitet og sikkerhet, ikke sant?

Jeg sjekket url til bildet, det som startet denne tråden var linket opp fra et annet sted enn fjellforum. Det er greit at noen syns dette er storm i et vannglass, og det er det kanskje. Men eieren av et bilde er suveren i forhold til hvordan et bilde skal brukes, det bør respekteres hva han mener. At han selv har lagt det ut her betyr ikke at det er fritt fram for videre spredning av bildet. Som jeg nevnte lenger opp, fjellfinn har selv trakket feil her ved å legge ut et bilde (nå fjernet) han har hentet fra et annet nettsted. Krever man sin rett er fint om man også tar hensyn til andres rettigheter...

Lov om åndsverk. Hvis dette er fjellfinn sitt bilde, er det en sak mellom fjellfinn og han/hun som har lastet ned bildet. At det gjengis her på fjellforum gjennom img/url-kodene er vel ikke et brudd på loven i seg selv? Google gjør jo dette hele tiden, men der er kilden gjengitt. Kan være en forskjell det. Beste svaret på dette med brudd på åndsverkloven får en hvis en spør på foto.no. Problemet her er kilden bildet er gjengitt fra.

Jeg er ikke så sikker Kjiver, etter å ha tenkt på det. Den som laster opp bildet sitt på fjellforum, tillater bruken akkurat der det er opplastet. Flyttes det til en annen tråd blir bruken en annen enn det som opprinnelig var tenkt. Han mister også kontrollen over hvor bildet er brukt. Men img-funksjonen kan vel brukes? Da er kilden kjent gjennom url. Minuset er at store bilder gjør sidene brede og tekstinnleggene blir travle å lese.. Det enkleste er jo å bare lime inn en url.. Edit: La ikke merke til det før nå, bildet i førsteinnlegget er jo ikke lastet opp på fjellforum.

Snakker om sola Fjellfinn, du har riktignok tatt bort Arnt sitt bilde av Trolltindane/Breitinden i en annen tråd. Et bilde du lastet ned fra siden hans og lastet opp på fjellforum for ikke mange dagene siden. Bildet var påført både navn og copyright, jeg var tenkt å kommentere men lot være. Noen har sikkert gjort det.. Jeg spør, hvis noen laster opp bilde på fjellforum, kan det da brukes i andre tråder på fjellforum? Som her?

At de kontroversielle...øøhh..kommersielle aktørene setter seg ned å diskuterer hvordan de kan øke sikkerheten for sine kunder når de utøver sin kommersielle virksomhet, må mer enn gjerne gjøres. Men ikke bruk alle andre som ferdes der det er potensielt utrygt som alibi for å forenkle den kommersielle virksomheten. Hvis en kjerrevei bygges om til 2 felts vei med autovern og dobbel sperrelinje, blir veien sikrere? Ja, alt annet like. Men det som skjer er at trafikken øker og skuldrene til de som ferdes der senkes. Med det resultat at antall ulykker går opp. Ikke ned. Dette er direkte overførbart til fjellet. Du som fjellfører vil også måtte svare i retten hvis en ulykke inntreffer. Dagens rettspraksis på tiltale for uaktsomt drap, terskelen ligger svært lavt. Jfr de siste dagers mediaomtale av bussjåføren som de mener hadde for stor fart i en sving og havnet i grøfta. I dette buss-eksempelet er hans mulighet at det kan bli sett på som et hendelig uhell, eller at de klarer å bevise at ansvaret ligger hos andre (veimyndighetene pga dårlig vedlikehold). Et lite tankeeksperiment basert på foregående: En fjellfører som drar med seg folk ut i - objektivt vurdert - potensielt farlig terreng, vil ha ENORME problemer med å bortforklare et uhell. Det vil så godt som 100% bli kategorisert som uaktsomhet fra fjellførerens side. Her ser jeg klart at med økt sikring vil en del av denne risikoen bli overført til den myndighet som vil ha ansvaret for å vedlikeholde sikringer. Videre vil det kunne hevdes at sikringsarbeidet ikke var godt nok utført. For meg ser det ut til at de kommersielle har alt å vinne på en slik ordning.

Det finnes nok allerede i dag noen sikringer av utsatte passasjer rundt omkring, dette er ikke gjort på grunnlag av vedtak fra offentlig myndighet. Men på bakgrunn i sunn fornuft for å hjelpe til, enten av privatpersoner alene eller av lokale foreninger. Den som går der er likevel selv ansvarlig. Med offentlige utredninger og etterfølgende vedtak reiser det seg en rekke spørsmål som er godt belyst av høyskolelektoren. Noe så enkelt som ei elv kan være alt fra fin å vade i til livsfarlig å passere alt etter årstid og snøsmelting/nedbør. KUNNSKAP til å gjøre de riktige vurderingene er det folk trenger.

En omfattende sikring av Norske fjell er ikke noen interessant debatt, den bør plasseres 6 fot under torva og aldri graves opp. Konklusjonen fra 1967 kan aldri bli bedre, det er og blir en umulighet og et blindspor.

Jeg kjøpte K2 mt baker superlight tidligere i vinter, har ikke noe negativt å si om den. Men så lenge det ikke er løssnø merkes det at det er ei lett ski, men den er laaaangt fra dårlig. Kjører du hardt så vil du kanskje ha ei stivere/tyngre ski. Jeg kjører ikke hardt. Jeg har forresten en støvel med 4 klemmer som gir god stabilitet, mulig skia ville følt annerledes med en mykere/lavere støvel.

1) Hvilket mål snakker du om? Mine randoski er ca 120mm foran, 88mm midje. Dette syns jeg er greie all-round mål. Bredere flyter selvføglelig enda bedre i løssnø og på pakket/gjennomslag. Men blir fort mye å drasse på hvis du ikke har behov for det. 2) Det merkes godt på hardt føre, er mer ”nervøse” enn tyngre/stivere ski, er ikke så stabile når farten øker litt.

Tips til DagG, har du sett knappen "siter" til høyre på alle innlegg?

Har nå fått sendt inn digitale bilder av problemet til Bergans, de er enige med meg. Den er sydd for trangt mot glidelåsen, de ordner ut. Honnør til Bergans for bra kundeservice og rask tilbakemelding. Tommelen ned for butikken som solgte meg jakka

Definisjoner Foretrekker alle på samme tur, det gir fin variasjon.

Sjekk linken, har ikke kontrollsjekket om tallene er riktige. Begge de største bankene i landet har rente på 3-tallet, da på 3 år. http://forbruker.no/pengenedine/bankogforsikring/rente/fastrente/ På 5 år må du ut med 4,43%, eller ca 5% på 10 år. Er så grisebillig at det ikke bør stå på renta hvis en skal kjøpe noe

I artikkelen Panda linket opp var en hytte på 3-5 ganger prisen av en "folkehytte" eksempelet, opprinnelig pris 7,9 mill. Dette er et smalt segment med svært stor variasjon. Hvordan det går på børsen betyr omtrent alt for prisnivået i dette segmentet. MEN det betyr ikke at disse forsvinner fra hyttemarkedet, de kjøper seg heller noe i ei lavere prisklasse. Folk senker kravene i dårligere tider. Artikkelen kan umulig tolkes dit at dette skal gjelder hytter generelt. Den nevner fritidsleiligheter, ikke "folkehyttene". Fritidsleiligheter har ikke noe med hytte å gjøre, spør du meg. Den nevnte renteoppgangen er rett og slett uforståelig, den er nå langt bak oss. Renten har gått ned og det er ikke mange dagene siden det var mulig å få fastrente på 3-tallet.

En bekreftelse på det som er sagt tidligere her, de dyre hyttene er vanskelige å selge og faller derfor mye i pris.

Var butikksjefen jeg snakket med. Har tenkt å kontakte Bergans selv, og det sa jeg når jeg gikk ut butikkdøra. Ville bare høre her om det er jeg som er for kravstor som vil ha ei jakke med en glidelås det går an å dra opp på en skikkelig måte.

Kjøpte denne jakka tidligere i uka, prøvde å reklamere i butikken i går uten at det nyttet. Problemet er at glidelåsen setter seg fast i en sydd kant ca 10cm før den er helt oppe. I 10 av 10 tilfeller setter den seg fast. Det er helt vanlig at glidelås setter seg fast i foret fikk jeg vite i butikken. Som om jeg ikke visste det. Men dette er altså ei jakke uten for, det skjønte de tydeligvis ikke i butikken. Den setter seg fast i en kant som jeg mener er sydd for nærme glidelåsen. Første jakka jeg kjøpte løsnet et av strammestrikkene i kragen samme dag som jeg kjøpte den, jeg fikk byttet den i ei ny. Men prøvde ikke jakka siden den jeg fikk var helt lik. Trodde jeg. Før jeg gjør noe mer tenkte jeg å høre her, hva syns dere?

Her var diskusjonen prisnivået på hytter. Og det er DN som har gjort den undersøkelsen. Tro på DN eller la være. Jeg ga kommentaren til Panda fordi den var fullstendig på jordet. Når det gjelder store prosjekter som meglerne hjelper til med å omsette, har de ofte fastpris pr enhet de selger. 20 enheter solgt gir samme provisjon uavhengig av oppnådd pris. I en situasjon med få kjøpere eller tilbakeholdne kjøpere, vil meglerne ha egeninteresse i at prisen går ned. For å opprettholde volum og provisjon. Hvis det var slik at noen meglere oppnådde høyere priser enn andre, så ville de automatisk få færre kjøpere. For i den grad selgerne er klar over dette, vil også kjøperne være det. Hva enkelte i bransjen prøver å fortelle oss for å få flere oppdrag er noe annet, det er tross alt selgeren som er oppdragsgiveren. Noen opererer med lav prisantydning/takst og kunden blir svært fornøyd når prisen ender opp godt over dette. Takster går i hytt og pine, det vet vi alle

At du skal skjønne dette Panda, er nok for mye forlangt. Start med å sette deg inn i noe før du kommenterer det. En megler tjener penger på VOLUM, ikke pris. Egeninteressen hans er derfor å holde oppe volumet og ikke prisen.

Hadde vært interessant i vite på hvilket grunnlag dere betviler den beskrivelsen DN kommer med. DN har gjort en undersøkelse her, de sier ikke hvordan den er gjort. De KAN ha snakket med meglere direkte, men de kan også ha innhentet opplysninger fra Statens Kartverk. Panda tar som vanlig feil, det er DN som har gjort undersøkelsen. Ikke meglerne som har kontaktet DN. Hva som er en folkehytte kan nok diskuteres. 3 mill er nok i øvre leie, men snittprisen her er 1,5-1,8 mill. Dvs det er nok hytter til f.eks 1 mill der også. Det er svært mange som ikke har problemer med å kjøpe seg en hytte med pris opp til 2 mill. De siste 10-15 årene har det skjedd en massiv verdiforskyvning fra yngre generasjoner til den etablerte generasjonen. Gjennom boligmarkedet. Et eksempel: Kjøpte du en bolig i 1995 for 1 mill har den på det jevne en verdi i dag på minst 3 mill hvis den ligger i et sentralt strøk. På 14 år har du betalt ned store deler av lånet hvis boligen var kjøpt fullfinansiert. Kjøper du en "folkehytte" til 2-3 mill og låner hele sulamitten sitter du igjen med akkurat det samme i lån som en førstegangsetablerer som kjøper seg en bolig til 3 mill. For SVÆRT MANGE er dette mulig i dag, nettopp på grunn av den store verdiøkningen i boligen de eier fra før. OG den store økningen i kjøpekraft som vi har hatt de siste 10-15 årene. Ikke noe hokus-pokus dette. Jeg er selv i samme situasjon iom jeg bygget enebolig midt på 90-tallet til tredjeparten av det andre i dag betaler for noe tilsvarende.

En ny topp = en ny topp i lomma. Store lommer?

Rush etter folkehytter, dvs hytter opp til 3 mill...

Jeg er nysgjerrig på hva som må være kriteriet for å kalle et fjell for besteget. Og hvorfor ikke Dag reagerer når det er dagligtale å GÅ klatreruter.