Gå til innhold
  • Bli medlem

essem

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 224
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av essem

  1. Du har ikke hytte panda, det skjønner jeg godt ut fra veldig mye du skriver. Se på dette sitatet som eksempel. Jeg har under 1 time reisetid til hytta og bruker den ganske aktivt. Likevel står den tom mesteparten av året. Og grunnen er...? Jeg har et hus som jeg bor i mesteparten av tiden. Hytteeiere er ikke overmennesker som kan være flere steder på en gang. Det å tro at dine "stikkprøvekontroller", når du passerer de såkalte hyttebyene, er representativt for de gangene du ikke passerer... Tro om igjen.
  2. essem

    Brekketinder 2008

    Da finner du en del på det nettstedet jeg linket opp. Se også travers til Ytstenestinden her http://fjellinordvest.net/content/view/42/169/
  3. Alle kommuner kan ikke drive med det samme. Hytter passer veldig godt i tilknytning til alpinanlegg, det er i disse områdene også prisene blir høyest (ser vekk fra sommerhytter ved sjøen..). Men alle kan ikke bygge ut store alpinanlegg, så da må en satse på noe annet. Hytteeiere er en form for turister, bare at de kommer innom hele året. Ikke bare i Juli. Turister skaper vel generelt grunnlag for arbeidsplasser og bosetting, ikke sant? Lom har sikkert gjort et valg som de mener er riktig for kommunen. Jeg stoler på at lokaldemokratiet vet hva som er best for akkurat deres kommune. Det er tross alt de som skal bo der hele tiden, jeg passerer der av og til og har null jeg skulle ha sagt.
  4. essem

    Brekketinder 2008

    Hvilket område, Molladalsområdet? Sunnmørsalpane? Sistnevnte er ca 1500km^2, sikkert med et høyt 3-sifret antall interessante klatremuligheter. Bladet http://www.pedit.no/org/skk/view.cgi?&link_id=0.1000.1034.1061.1221.1222.1261
  5. essem

    Brekketinder 2008

    Ruta du har tegnet inn kan jo stykkes opp. Jeg har bare vært på disse toppene usikret ad direkteruter. Sunnmørsalpane er fullt av luftige egger som kan klatres, noen finere enn andre. Mose kan være et problem. Molladalen har i alle fall fast og fint fjell. Høstferien kan være fin, eller ikke. Går ikke an å planlegge fint vær på disse kantene Et annet forhold er at kommer det nordvest og mye nedbør kan det fort legge seg en halvmeter med nysnø nå utover. Eller fønvind kan gi 20 grader og indian summer
  6. essem

    Brekketinder 2008

    Hvor vanlig den er vet jeg ikke, men jeg kan si at den er svært tidkrevende. Spesielt mellom Lille- og Søre- er det mye tagger. Legger ved et bilde tatt på Brekketindbreen, Lille- t.v og Store- t.h, + et bilde av Søre Brekketind.
  7. kryk, her er vi grunnleggende uenig: Uten kapital fra sentrale strøk (som etterspør) er verdien på grunnarealet lav. Ved å godta denne kapitalflyten øker verdien for bygdene, disse pengene investeres i sin tur på nytt i den samme bygda som automatisk blir mer kredittverdi fordi grunneierne pløyer pengene tilbake gjennom sparing og forbruk. Pengemengden i lokalsamfunnet øker og aktiviteten øker. Dette bør være ganske basic. Så ja, det byttes verdier. Men det er nettopp byttet som øker verdien! For grunneieren. Jorda er død kapital ved tradisjonell bruk, lavere avkastning skal du lete lenge etter. Her vet du ikke hva du snakker om. Alle som er ansatte er pr definisjon slavearbeidere for kapitalen ved en slik tankegang. I store hytteområder finner du bønder som bruker traktoren til brøyting i en tid da traktoren ellers ville stått ubrukt. Du finner folk som lager sin egen virksomhet og tilbyr vaktmestertjenester/tilsyn osv. Håndtverkere tar vedlikehold av bygningene og står selvfølgelig for mye av byggingen også. Vann og kloakk må vedlikeholdes enten det går rett i det kommunale eller via tanker som må tømmes. osv. Slavearbeid? I tillegg har du effekten av at alle disse hytteeierne legger igjen penger gjennom kjøp av varer og tjenester mens de bruker hyttene sine. I sum øker likviditetsstrømmen i bygda og det skapes mange arbeidsplasser. Er det mer penger i omløp, vil det etterspørres flere varer og tjenester. Etterspørselen varierer selvsagt, det er overhodet ikke unikt for bygdene. Kom med eksempler på hva de kan gjøre. Så skal du få vite av meg hvor mye som kreves av grunninvesteringer og at risikoen for å mislykkes er så stor at ingen på bygdene vil ta den investeringen. Eller vil du at bygdene skel selge seg og bli slaver for storkapitalen..? Tanken er fin den, men den er ikke realiserbar.
  8. Selvfølgelig, men for hvor pengene tar veien er det av betydning hvor de blir brukt. Penger i omløp skaper arbeidsplasser. Bare det å beise/male disse hyttene gir mange årsverk. Hvor mange tror du gjør denne jobben selv? Dette er en fin måte å flytte kapital fra byene til bygdene på. Verdiene som skapes er at det først og fremst blir mulig å bo desentralisert.
  9. Laget kjapt til dette bildet til et annet formål hin dagen, viser disse toppene akkurat i det sola kommer opp over horisonten. Tidlig januar dette, da vinterlyset er på det fineste.
  10. Og alt dette krattet som nå erstatter tidligere beiteområder har allerede fanget mye CO2. Og krattet/skogen blir stadig større/høyere. Turismen lider, helt klart. Men pyttsann, vi kan hinke videre på et ben.
  11. Når anleggsområdene får gro til igjen ser det bedre ut. Jeg skal være enig i at folk skulle vært mer opptatt av at hyttene føyer seg inn i terrenget, at hytta er tilpasset tomta. Det er de altfor ofte ikke. Det samme gjelder valg av farger, vegetasjonen rundt hytta skal bestemme fargen på hytta. Dette er god hytteskikk. Hytteeiere bruker penger i det området de har hytta. De kjøper først og fremst det de trenger i det daglige når de er på hytta. De kjøper også brøyting, tilsyn, vedlikehold osv. Dette er penger som blir i omløp i lokalmiljøet og gir et bedre grunnlag for distriktsbosetting og gir arbeidsplasser i bredere omfang enn bare håndverkere. Hva er alternativet? Det er ikke noe alternativ å gnage barken av trærne, da lokker det mer å flytte mer sentralt. Disse arealene er sågodt som død kapital for grunneierne ved tradisjonell bruk. Omgjort til hytteområder er gråstein gjort til gull.
  12. Problemet er vel her at de som jobber med slikt har skylapper. Innen naturvern er det slik at målet forhelliger middelet, alt er lov. F.eks gjelder ikke lenger demokrati fordi folk ikke skjønner sitt eget beste. Er en motstander her så er det bare å gå ut å lenke seg fast i et tre, slå tilbake med samme mynt.
  13. Det fine med dette er at hvis der ikke er kjøpere så vil hyttene automatisk bli så mye billigere at kjøperne kommer. Ingen gidder å kjøpe hytte i et område som ikke er slik de vil ha det. Det positive er at dette skaper arbeidsplasser i distriktene i byggeperioden, og "rikfolket" (hva enn det nå er..) legger igjen x antall kroner i distriktene som øker pengeflyten/inntjeningen og dermed infrastrukturen. Aldri så galt så er det godt for noe. Det store flertallet av hytteeiere vil i dag kjøre i 80 til dørstokken, bikke inn bagasjen og rett i lenestolen i ei varm hytte. Bekvemt altså. Dette store flertallet skjønner ikke vitsen med å dasse med seg 20-25kg på ryggen i timesvis for så å sove ubekvemt og trangt. SÅ forskjellig er folk. Heldigvis. Noen liker mora, andre dattera. Så har du Ole Brumm.
  14. Når arealet går opp er det kanskje det, mens fram til 2007 var arealet det viktige For å si det slik, om det fantes 5 mill kvkm hav dekket med 50% is et år, og 5 mill kvkm dekket med med 16% is et annet år, ville disse kurvene vist samme minimumsverdi. Istykkelse finnes ikke verktøy ennå som gir gode svar. Og langt mindre vil istykkelsen fra 1979 være kjent. Men du kan være sikker på at noen likevel snart kommer med en kurve der istykkelsen er rekonstruert. Og den kurven kommer til å være enda brattere fordi det passer seg best slik.
  15. Nordøstegga er jeg med på Som 'gi' er inne på, sommeren forsvant fort i år...
  16. Husker det som helt greit når jeg var der, dette er en 10-12 år siden så jeg tar et lite forbehold. På den tiden gjorde jeg mye... forskjellig... Ikke det at jeg fortsatt gjør litt forskjellig, men jeg har et litt annet (og kanskje sunnere..) forhold til risiko Det er ikke så vanlig å gå ut på denne egga, det er mer en kuriositet. Har en vært opp til varden som står på fjellkanten, så har en vært på toppen. Denne nordøstegga har jeg hatt lyst på lenge, den skal være smal og luftig, 4'er klatring visstnok. Urkedalstinden på ski kan en gjøre både fra Brunstad/Velleseter og fra Urke via Grøtdalen. Her er et bilde fra Storbreskaret, dvs skaret sør for Grøtdalstinden. På linken under kan du se og nyte bilder fra en skitur dit, både utsikt og skikjøring. http://www.hjorundfjord.no/?komponent=artikkel&handling=les&artikkel=1665
  17. Det er ut på den luftige egga at du finner høyeste punktet på Råna Helt enig, Urkedalstinden står ikke tilbake for noen av de andre toppene i form av utsikt. Når en er over 1500m i dette området er det GOD utsikt. Bl.a er det her i fra man får den beste utsikten over Grøtdalen og Grøtdalsbreen, i seg selv et fint motiv på høsten. Jeg har bare papirbilder fra den toppen, 1997 tror jeg det var. Skibestigning er sannsynlig at blir neste tur dit.
  18. Så det var der du var, jeg var nysgjerrig på hvor du hadde vært når du skrev et annet sted at du hadde vært i Sunnmørsalpane Punktet på ryggen etter Nordkopskaret går an å klivre over i stedet for å runde der det er luftig. Slett ikke vanskelig, blir vel beskrevet som en advarsel på hva som venter fordi det er all slags folk med ulike forutsetninger som går opp her. Snarveien mer direkte er ikke så bratt som den ser ut som, ting pleier å løse seg greit når en er godt innpå. Midtre Regndalstind er et must når en først er der, utsikten ned på Elsandtinden der i fra er Canon. Prøvde ikke å gå litt langs egga mot øst vel? Syns å huske den var ca en halvmeter bred, helt flat, altså et fint og luftig fortau å spasere langs Mye snacks på bildene Råna er forresten et fascinerende fjell, utrolig at et fjell kan skifte fasong slik dette fjellet gjør. Se f.eks vedlagt bilde tatt fra Velledalen. Regner med at du ser hva som er hva, at Råna ikke er SÅ spiss på toppen. Snarere tvert i mot... Sett fra nord/nordvest er det en bred fjellvegg, sett fra mer mot nordøst ei slank egg, fra sør en bred rygg osv. Om Regndalstindane, navnebruk osv. Regndalstindane, en fellesbetegnelse for tindene som omkranser Regndalen, et navn som kommer fra Velledalen. Dette er Nordre Regndalstind/Råna, Midtre Regndalstind, Søre Regndalstind/Urkedalstinden, Grøtdalstinden/Store Kløvheitind og Klovetinden/Lisje Kløvheitind. I tillegg legger noen også Skjortehornet og Vellenakken inn under denne navnerekka. Kløvheitindane-navnet kommer fra Velledalssiden (Kløvheia ovenfor Velleseter), mens Urkedalstinden og Grøtdalstinden kommer fra vestsida av fjellene (hhv Urkedalen og Grøtdalen). Råna er jeg mer usikker på hvor kommer fra, antagelig ut fra kysten pga fjellet ser ut som et råsegl sett fra nord. Geita er et annet navn på Råna, kommer fra Hjørundfjorden, er knapt i bruk i dag, har bare vært bort i to tilfeller av folk som har nevnt navnet. To og av og til tre navn på samme fjellet kan være forvirrende, eller bare fascinerende...
  19. Til svensker som leser Rune sitt innlegg: Polis = havisen i nord. Diskuteres heftig på Dagbladet.no, som vanlig http://www.dagbladet.no/2009/09/16/nyheter/miljo/antarktis/milj/8143738
  20. Det er stor forskjell på å interessere seg for politikk og faktisk gå å stemme, og det å ikke gå å stemme fordi en ikke interesserer seg. Jeg har stemt ved hvert valg de siste 20 årene, foruten 2009. Da inkluderer jeg kommunevalg. Jeg har kanskje gått en gammel skole som mener at det å si sin mening gjennom valg er en borgerplikt. Noen framtidig sofavelger blir jeg neppe Btw, vi blir alle sofavelgere om få år. Allerede til 2013 (eller var det kommunevalget i 2011?) skal 200.000 få velge gjennom internett gjennom en forsøksordning. Og i 2017 er målet at alle skal kunne sitte i sofaen å stemme. Et major framskritt, og begynnelsen på slutten på det parlamentariske systemet slik vi kjenner det i dag. Det var min spådom Sofaruta på Mohn's topp kan sikkert anbefales for sofavelgere... http://www.pedit.no/org/skk/view.cgi?&link_id=0.1000.1034.1061.1221.1222.1248
  21. Det er fordi at når det er mye nedbør på vestlandet, er det tørt på østlandet. Mye rognebær betyr mye snø, og det ER mye rognebær på vestlandet i år. Er håp om en god vinter, på (nord-) vestlandet
  22. Hehe... De norske sosialistene kritiserte USA når Bush ble gjenvalgt med knappest mulig mindretall av stemmene. Nå ble de selv gjenvalgt med et enda større mindretall av stemmene. Snakk om å skyte seg selv i foten. Selv skulle jeg stemme på Erna, men rakk det ikke. Østegga på Bispen tok for lang tid. Syns det er gøy med SponLars. Fadese!
  23. Hei, Fint panoramabilde, skyggekanten du har i overgangen mellom to bilder på himmelen (som ser ut til å ha ulik eksponering) kloner du enkelt vekk. Et tips for å finne om navnene er rett, er å bruke kartet på denne linken, http://www.gislink.no/gislink/ På venstre side velger du "tegning" og strekker opp streker fra der du står og til de toppene du tror du ser på bildet. Sett først en prikk på der du står, så zoomer du ut og strekker opp linjene. Jeg bruker av og til denne metoden selv når jeg er i tvil om det jeg ser på bildet faktisk er det jeg tror. I dette tilfellet er det det ikke så mye fjell på bildet og de er veldig oversiktlig plassert, så det bør være en kurant sak å strekke opp noen linjer. Kanskje du har brukt denne metoden allerede?
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.