Gå til innhold
  • Bli medlem

essem

Aktiv medlem
  • Innlegg

    2 224
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av essem

  1. Tok en kjapp titt på øya jeg er født på, Valderøya. Skjonghelleren er ei hule i fjellet (som visstnok iflg et sagn skal ende på Lepsøya.. ), Signalen er toppen http://no.wikipedia.org/wiki/Valder%C3%B8y
  2. Statens Kartverk gjør nå kartdata tilgjengelig på en helt ny måte Deler ut arvesølvet
  3. Skal ikke være bråkjekk ang Blåstål, ut fra egen fiskeerfaring er Berggylte mye mer vanlig. Uansett, fisken går rett på sjøen igjen, ingenting å samle på
  4. Denne er ikke uvanlig å få på sluk, berggylte på kroken etter en fisketur er nærmere hovedregelen enn unntaket. For en 3-4 år siden fikk jeg en knall blå og litt oransje leppefisk på kroken, det tror jeg var en Blåstål. Har bare fått denne en gang, så den er mye mer sjelden. I alle fall på nordvestlandet. Hvis du ser vekk fra alle Aafk-supporterne i oransje og blå da
  5. RBK var i gjennomsnitt det beste laget i 2009, Molde var nestbest. Molde var antagelig det laget som hadde høyeste nivå på sitt beste. Aafk hadde for mange dårlige kamper, men det må tilskrives at laget er ungt. Aafk og Lyn var de to lagene med lavest snittalder i sum i 2009. Likevel skilte det bare noen få poeng fra Aafk's 13.plass oppover tabellen. 2 poeng opp til 10.plass, 4 poeng opp til 6.plass (målforskjell holdt utenfor). Det var jevnt, Aafk hadde en bra avslutning på sesongen. I 2009 som i 2008. Aafk har i grunn tradisjonelt vært et bra høstlag. Cup er cup, der er ballen rund Aafk var best når det gjaldt, og det var på søndag. Ufattelig gøy at vi nå får en sjanse ute i europa. Mens de aller fleste lag nå må tenke kostnadskutt og fornyet lisens, kan Aafk tenke vekst og satsing. Heldigvis har vi ikke blitt fristet til å satse penger vi ikke har hatt, det er det mange som nå må slite med. Det kan forrykke balansen i Tippeligaen, Aafk er i posisjon... For den som lurer på hva tråden handler om, tippeligastadioner en ser fra kommunetoppen Vardane i Sula. Svaret er CLS der kanskje JARiise tar seg en tur neste år, med resten av gjengen i Roma. Eller kanskje Ronaldo & co? Gerrard og Torres håper jeg på da
  6. Aaaaaaaahhhhh, herlig stemning på byn i går. Dette e stort. De e herli me et oransje hjerte å orasjeblått blo. Ifølge ordførern e 8.nov halvoffisiell flaggdag. Kan nesten ikke vente til trekninga av ecup, det kommende året vil løfte laget og byn til nye høyder. I en by med 40000 innbyggere tar stadion litt over 10000. Nå bygges svingene igjen og øker kapasiteten ørlite. Gløøøømmm de, her må vi tenke i høyden skal vi få inn alle! Reka e no litt sunnmøring i måte å tenke på da, litt selvskryt e på sin plass (coaching i verdensklasse..) og med en fin porsjon selvtillit (var nervøs på siste straffa, hadde i tatt den så hadde i vært sikker på at vi skulle vinne..). Fra mannen som er kjent for uttrykket "Det e bedre at i tar straffa enn at du bomma"
  7. Skal ut på by'n om et par strakser, skal delta, ta på, føle på, se på. Stemninga altså
  8. Steik kor vi gler oss. Det var fram mot kampen. Steik kor vi kosa oss. Det e ette kampen. To ord, STOLT ORANSJE
  9. Uten nedbør tar det laaang tid før snøen i fjellet smelter på denne tida av året. Snøgrensa har trukket seg oppover, men fortsatt er det godt med snø på toppene. Ute på kysten er det i alle fall bra fotturføre igjen nå, brukbart også lenger inn hvis du ikke skal for høyt. 4.nov er forresten litt tidlig å si om november blir mild eller ikke. Tror neppe vi får 3-4 under normalen igjen... da må det blir kaldt i siste halvdel
  10. Nå nevnte ikke jeg noe om rekord da.. Jeg satte "tidenes" i anførselstegn fordi jeg vet at slikt skjer fra tid til annen. Og dette har nok skjedd før, bare ikke i min "fjelltid"
  11. Derfor skrev jeg at optikken er første steg. Hvis det var så enkelt som du sa, skulle det bety at Canons nye 7D med 18mpix skulle gi dårligere bildekvalitet enn mitt 40D som har 12mpix (begge er aps-c). Men slik er det ikke, det går fortsatt framover i verden mht hvordan lyset festes til brikken. Men igjen, kommentaren min var myntet på det du skrev om at "objektivene ikke er i stand til å utnytte den romlige oppløsningen som billedbrikken representerer." som kun er representativt for eldre eller konsumentoptikk. Nå er det også slik at produsentene stadig produserer bedre glass som gjør optikken bedre og bedre.
  12. 1,8 grader under normalen for landet som helhet, her på nordvestlandet har det vært 3-4 grader kaldere enn normalen 1961-1990. Det har resultert i "tidenes" snøstart. Det kommer nesten hvert år snø i sept (av og til også august) som ligger noen få dager, i år har den lagt helt siden ca 23-24.sept. http://www.yr.no/nyheter/1.6846120 Forhåpentligvis er vi nå i en god stim etter flere positive events de siste 2-3 årene
  13. Jeg har også denne skia stående. Veldig lett ski som svinger nesten før du får satt svingen, men den er ikke noe særlig til toppturski på all slags føre. Overgangen fra fjellski blir nok stor, men å gå fra en noe stødigere toppturski til denne er også en stor overgang. Mitt par blir kun brukt på forsommersnø når det er langt å bære.
  14. Enkelte har brukt tiden godt... Snøen har lagt ei stund nå ja, ifølge Voldaveiret kom snøen 23-24.sept http://www.voldaveiret.no/
  15. Det er et tveegget sverd disse klimamodellene. På den ene siden må de endres fortløpende etter hvert som kunnskapen økes, det er innlysende. På den andre siden anses de i klimaforskningskretser som et viktig hjelpemiddel for å predikere framtidens klima. Tanken og forsøket er greit nok, men med beina godt plantet på jorda må en ta det som kommer ut av modellene for hva det er. At 100 klimamodeller er samstemte betyr ikke at de er riktige, også i dette tilfellet gjelder shit-in = shit-out. For den som vil er det nok mulig å lage en klimamodell som rekonstruerer tidligere tiders klima, passer noenlunde med nåtid, UTEN å predikere en varm framtid. Det handler ganske enkelt om vekting av faktorer og programmering deretter. I klimaforskningskretser er klimasensitiviteten omdiskutert pga uenighet om mekanismer og motmekanismer. Derfor predikerer noen klimamodeller 1,5 graders økning fram mot 2100 og noen opp mot 6 grader eller mer. IPCC forholder seg til et snittintervall som sitt "beste estimat". Hva annet kan de gjøre? Tar du summen av alle korrigeringer som har blitt gjort i klimamodellene de siste 10 årene blir det ganske betydelig. Kunnskapen er tross alt gått videre. Likevel, framtidsscenarioet er det samme. Det er et paradoks. IPCC har gjennom sine rapporter i hovedsak kun kommet til at sikkerhetsnivået har blitt høyere og høyere. Poenget mitt her er at fordi klimamodellene stemmer omtrentlig med fortid og nåtid er det et resultat av programmering. Det er ganske enkelt ikke et vitenskapelig bevis for at framtiden blir varm. POLITISK er det nok til at prinsippet om føre-var har fått innpass. Men det er en helt annen sak på siden av det som skal være en vitenskapelig prosess. Klimamodellene er ikke en del av en vitenskapelig prosess, en prosess som forutsetter at kunnskapsinnsamling blir testet. I klimamodellenes tilfelle kan det aldri skje falsifikasjon, de er til evig dømt til å lykkes fordi kunnskapsinnsamlingen er en evig prosess.
  16. ods, kommentaren min gikk på antall megapiksler. Skal du gjengi et motiv med 60 million punkter, er det optikken som er første steg for å klare det uavhengig av brikkestørrelsen.
  17. Jeg måtte selvfølgelig sjekke og her er (deler av) svaret. Så ja, jeg påstår at modellene ikke passer med virkeligheten. Her bekrefter EISCAT folka at modellene har blitt tilpasset, så nå kan argumentet med at modellene stemmer godt med virkeligheten opprettholdes. Gøy vitenskap dette, å bruke modellene som et vitenskapelig argument. De vil alltid passe med virkeligheten, fordi de ganske enkelt bare tilpasses. Hvis du mangler kilder på noe av det jeg skriver så spør konkret i stedet for å leke dust.
  18. IPCC bygger sine beste estimat ut fra ca 30 modeller. Kurvene fra disse modellene spriker i alle himmelretninger, temperaturen kunne variert med en halv grad og likevel hadde det vært mange modeller som hadde truffet. Fra i dag og 10 år fram er avviket fra laveste til høyeste modelle over 1 grad. Det vil alltid være en eller annen modell som treffer riktig på framtidig temperatur, og det er jo betryggende. Kan jeg få en kilde? Denne tanken har jeg gått med lenge at vil komme til å skje, det har vært en soleklar tendens i alle år at data som ikke stemmer med hypotesen om menneskeskapte klimaendringer blir forkastet.
  19. Dette var en kommentar på Uavhengig av brikkestørrelsen skal optikken gjengi detaljer. I H4D sitt tilfelle skal motivet fordeles ut på 60 million piksler. Hvis optikken er for dårlig vil optiske svakheter rask bli avslørt i bildet av kamerahuset. Poenget mitt var at objektivene er i stand til å fange lyset og "bryte" det ned på bildebrikken med en enorm detaljgjengivelse som 60 megapiksler gir. Jeg snakker her selvfølgelig om high-end optikk.
  20. Du må lese argumentene mine. Teorien har klimaforskerne prøvd å plassere inn i matematiske modeller, modeller som igjen forteller oss at det går til helvete pga CO2. Når modellene ikke passer med virkeligheten kan de heller ikke brukes til å predikere framtiden. EISCAT har bare to utfall, enten er der en faktor i tillegg til CO2 eller så er hele året med EISCAT bortkastet pga feilmålinger. Det er tross alt slik forståelsen er i dag, at drivhuseffekten måles som økt ved lavere temperatur i øvre del av atmosfæren. Om det ikke lenger skal være slik, hva da med NASA sine målinger som viser en trend med økt drivhuseffekt? De baserer seg tross alt på det samme. EISCAT har vært unikt, pga kontinuerlige målinger og ikke bare punktmålinger. For å trekke en parallell til forskning omkring Golfstrømmen. Det ble lenge antatt at den var blitt svakere, også med bakgrunn i punktmålinger. Opp til 30% svakere. Men så ble det gjennomført kontinuerlige målinger som viste enorme variasjoner, den var opp til 8 ganger så sterk som på det roligste. http://www.forskning.no/artikler/2007/august/1187355117.73 Min formulering er at den relative påvirkningen fra CO2 sett ut fra andre faktorer er ukjent. Det er f.eks fullt mulig å få en bil til å gå saktere selv om du gir mer gass, det er bare å trykke hardere på bremsene. En ørliten variasjon i globalt skydekke vil ha langt større påvirkning enn endringene i CO2. Klimamodellene ser f.eks bort fra skyer pga kompleksitet. Det er en utopi å tro at skydekket er konstant over tid. Fra før har jeg nevnt at de kun hensyntar 0,3w/kvm ved endring i solaktivitet, noe som er ufattelig lite når det er beregnet at solstrålingen som treffer jorden utgjør ca 1370w/kvm (altså 0,022% endring). Her foregår det nå mye, det er skutt opp mange satellitter de siste årene. Om 10 år vet vi mye mer om solens påvirkning på klimaet. I tillegg har vi påvirkning fra gravitasjon som klimaforskere ikke hensyntar i det hele tatt, selv om det finnes mye forskning som viser samvariasjon mellom havstrømmer og gravitasjon.
  21. Produsentene fokuserer ikke så mye på megapiksler lenger, stadig flere modeller kommer i forbedrede utgaver med samme antall piksler. Når det gjelder digitale kompaktkameraer, er kritikken av antall megapisler på sin plass. Men når det gjelder DSLR er det ikke grunn til å kritisere. Fordelene med mange megapiksler er åpenbare for mange bruksområder. Støy på samme antall megapiksler er også produsentavhengig, f.eks har Canon vært blant de beste på dette området lenge. Prosessen som fester lyset til brikken er langt fra ferdigutviklet, den kommer til å fortsette å gå framover. Stadig bedre bildekvalitet ved høy lysfølsomhet er en klar indikasjon på at kameraene blir bedre og bedre med samme pikselantall. De siste FF fra Canon og Nikon har nå ISO102400, og såvidt jeg har fått med meg har disse et støynivå på ISO12800 som var helt vanlig på ISO 3200 for kort tid siden. Hvis optikk ikke hadde evne til å klare et stort antall megapiksler, så kan jo spankulere litt på hvorfor Hasselblad leverer det ypperste av bildekvalitet. 60 megapiksler på H4D er ikke bare-bare... Billig optikk er en annen ting, glass har ulik kvalitet.
  22. Ja, da slo jeg opp på den linken. Det første som møter meg er argumentet om solaktivteten, variasjoner i 11 års syklusen, ikke kan forklare oppvarmingen. Hvis en ikke har kunnskap om noe, så kan det ikke brukes som forklaringsvariabel. Jeg ser helt klart den. Ser du den?
  23. Jeg pleier å skille mellom mennesket som lever på jorden og jorden som "organisme". Det er ikke jorden som går til helvete, det er i tilfelle arten menneske. Menneskeheten er bare ei lita kvise i jordens historie, og det kommer den til å fortsette å være. Altså har du ikke noe godt belegg i vitenskapen for å hevde dette. Adskillig verre ting har truffet jorden før, bokstavelig talt. Neppe. Jeg sier at dette er et av mange eksempler på OBSERVASJONER som gjør at klimamodellene ikke stemmer med virkeligheten. Østgaard er ganske rett fram her når han sier at det er noe de ikke forstår, og det er jo en ærlig sak. Eneste grunnlaget for å si at observasjonene er feil, er at klimamodellene ikke klarer å modellere seg fram til tilstanden. Da står vi med 1 år med observasjoner vs klimamodellene. Jeg kan vanskelig tenke meg at observasjonene er feil. Slutt å tillegge meg meninger på denne måten, jeg er pisse dritlei av å svare på slikt. Det er virkningen fra CO2 som drivhusgass jeg kritiserer. At skyer/vanndamp har en enorm effekt på å hindre varmen i å stråle ut av atmosfæren har jeg aldri sagt noe på, tvert i mot. Sammenhengen mellom CO2 og temperatur i geologisk perspektiv er at økt temperatur har bidratt til større biomasse og dermed mer karbon i omløp. Dette er det ingen som betviler, verken klimaforskere eller skeptikere. Det er hvorvidt CO2 forsterker trenden i så stor grad som det hevdes som er omdiskutert. Sentralt her er SELVFØLGELIG, og det kan ikke understrekes hardt nok, at de samme forskerne legger til grunn at solen kun har variert med 0,3w/kvm siden 1750. IPCC (ikke IPPC ) skriver rett fram at det er endringer i sollyset de legger til grunn. Mens de f.eks ser vekk fra endringer i solvind, magnetfelt og gravitasjon. Observasjonene fra EISCAT kan være et eksempel på solens påvirkning som bidrar til endringer i drivhuseffekten uavhengig av sammensetningen i atmosfæren.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.