essem
Aktiv medlem-
Innlegg
2 224 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av essem
-
Dette isflaket er bare en fjert i forhold til hva som finnes. Isfjell er ikke uvanlig (det er veldig mange av de), det som ikke skjer så ofte er at de driver mot Australia. Dette har med endringer i lokale værforhold å gjøre, havstrømmer og vindretning. Ble observert 2 isfjell tidligere også.
-
Veimeldinger http://www.vegvesen.no/Trafikkinformasjon/Reiseinformasjon/Trafikkmeldinger?type=fylke&fylke=15 Ellers kan du ringe kommuneadministrasjonen i den kommunen du skal til, de pleier å vite litt. Øst er leside for nedbør. Nedbør kommer i all hovedsak fra sørvest, vest og nordvest. Men det betyr ikke at østsidene er mest utsatt. Vinden transporterer snø i alle himmelretninger, og det kan være lokale variasjoner i vindretningene pga fjell og dalfører. Verste rasperioden er de første par døgn etter stort snøfall i kombinasjon med vind, eller ved rask temperaturøkning (lavtrykk som kommer inn) og regn høyt til fjells. Begge disse er vanlige på vestlandet og forekommer hele vinteren. Må egentlig bare følge med på værmeldingene
-
Mulig det går an hvis du prøver å traversere renner og rygger i vestsida. Vet ikke. Fullt mulig det er like heftig det...
-
Ryggen videre er langt fra barebare, grad 6 tror jeg det står i fotturboka. Men midtpartiet er enkelt tilgjengelig fra øst der det er to markante topper. De høyeste Hammarsettindane er stilige fra den kanten (et 5 år gammelt bilde) Bare send pm.
-
Stemmer, renna har ikke nødvendigvis snø Jeg har pleid å tatt turen tidlig, gjerne før 17.mai. Og da har det vært litt snø i renna. Kommer du inn i ei renne som er delt av en hammer, er du på rett plass. Tror jeg har laget et bilde som er lastet opp her inne også.
-
Veldig luftig og fin utsikt mot Straumgjerde fra toppen Hammarsettinden kan være litt lei å finne rett vei på mot slutten, men følger du beskrivelsen jeg skrev i linken over så bør det gå greit. Der står en varde på "toppen".
-
På nordvestlandet er det mer opp og ned enn bortover, så jeg ville prioritert kjøreegenskaper foran gåegenskaper. Altså telemark eller randonee. Det er tyngre å gå med oppover men en helt annen verden på vei ned, vekten kan variere mye alt etter hvor kraftig utstyret er. Fra ca 5kg (2x2,5) og opp til 10-12kg for en på din størrelse. Kroppslengde er et greit utgangspunkt for skilengde, så kjøper du teleskopstaver som du kan variere lengden på. Jeg har ikke noen konkret anbefaling utover dette. Skal du ha ski som du også kan bruke i løype, så får du ikke ei ski som er noe særlig på vei ned fra fjellet. Finsko er best når du skal på by'n, så bytter du til støvler når du skal en tur i gjørma. Sånn bør det være for ski også
-
Naturvernforbundet på ville veier.
essem svarte på Finnmarks_odel sitt emne i Generelt om friluftsliv
Thule er en klok mann som har sett lyset. Aktivistene har gått inndørs, blitt lobbyister og kastet kjettinger og plakater på søppelhaugen. Foruten at Hauges topplokk kunne brukes som hjem for hjemløse kråker, er det lite nyttig som kommer fra den kanten. Dvs, jeg liker på generelt grunnlag at han presser jensemann og nå har gjort han til fiende nr 1 Miljø er big business. -
Mann sin graf er et resultat av kreativ programmering? http://wattsupwiththat.com/2009/12/04/climategate-the-smoking-code/ 6144 borehull (sedimenter) world wide forteller en annen versjon enn Hockeykølla http://wattsupwiththat.com/2009/12/04/jo-nova-finds-the-medieval-warm-period/ Sistnevnte er slik vi var vant til at var konsensus før IPCC omfavnet Mann et al 1998 i sin tredje rapport. http://www.forskning.no/artikler/2004/juni/1086253971.65
-
jankj, i forhold til satellitter: Det som var saken her var at satellittene viste en annen trend enn bakkmålingene. Behandles data på samme måte over en periode kan de selvfølgelig si noe om en trend. Etter 10 år ble de kalibrert om i tråd med bakkemålingene. Såvidt jeg har klart å finne ut så bygger både NASAGISS og CRU på GHCN data, altså de samma rådata. For å komme fram til nøyaktig det samme resultatet (som de bruker som argument for pålitelighet), må det har blitt foretatt nøyaktig de samme justeringene av rådata og nøyaktig de samme interpoleringene. Det er langt fra en enkel prosess med tanke på at 2/3 av jordens overflate er havvann som riktignok Hadley (dermed HadCRUT) har data for MEN da bare der skipsfarten går, og da punktmålinger - ikke noe systematiske målinger som på land (flere avlesinger pr døgn på samme sted). ARGO nettverket ble etablert for bare 6 år siden og gir en helt annen oppløsning og dermed også pålitelighet. Hadleydata har blitt kraftig interpolert. I tillegg vet vi ganske mye om tynne måleserier for det meste av den sørlige halvkule og det som er definert som viktige områder på den nordlige halvkule (Arktis og Grønland). For de siste 50 år, tja delvis. Før dette, njet. Her er det også kraftige interpoleringer. Tenk deg å bruke temperaturen i Bergen for å finne temperaturen for sør-norge. Ingen enkel oppgave, det går selvfølgelig men konfidensintervallet blir deretter. Kjenner vi konfidensintervallet til CRU?? Nope. Så har vi satellittdata som altså har blitt kalibrert etter bakkemålinger. Uansett grunn, så lenge rådata ikke finnes så er ikke resultatet valid i en vitenskaplig prosess. Men det kan repareres ved at alle data samles inn på nytt. Ifølge Benestad er det en dårlig løsning, det er for tid- og ressurskrevende For troverdigheten er det ingen vei utenom nyinnsamling av rådata som de ulike instituttene rundt omkring i verden sitter på.
-
EN skal være tydelig disorientert om ikke en klarer å lese at Benestad går i forsvarsposisjon her. Fra dagens artikkel på forskning.no siteres Jones sin mail til Mann, http://www.forskning.no/artikler/2009/desember/236284 Benestad sammenligner dette med prat om et bankran vs det å faktisk gjøre et ran. Han kaller det en heksejakt på klimaforskere, og det kommer fra den mest sleivete kjeften i den norske klimadebatten. Til slutt i kronikken på forskning.no som Benestad har skrevet avslutter han pent med å si at media ikke har gjort jobben sin, med et ekstra sleivt spark til forskning.no. Benestad har selv gått ut å sagt at 95% av alle data har lagt tilgjengelige i årevis. Det viser seg nå å være justerte data, ikke rådata. Nå er ikke dette noe problem heller, fordi de justerte dataene stemmer med de andre datasettene. Som da også må være justert? Med hvilke faktorer? Har justeringsfaktorene vært diskutert? Selvfølgelig har de det. Det er her e-post kommunikasjonen (bl.a) kommer inn. Det er tette bånd mellom miljøene. Dette gjelder altså CRU rådata og dermed påvirker det hele HadCrut som er en av tre som beregner global temperatur. De to siste finnes i USA, der aktivisten James Hansen er sjef. Det er ikke lenge siden at våkne øyne oppdaget at USA gistemp hadde blitt brattere. http://wattsupwiththat.com/2008/11/14/the-evolution-of-the-giss-temperature-product/ Så justeringer har også blitt foretatt der. Spørsmålet er nå hvor råttent dette er samlet sett. Reaksjonene er store i USA, så det vil presse seg fram etterforskning også der. Når det gjelder slettingen av CRU rådata tar jeg tilbake det jeg skrev lenger opp, disse skal ha blitt kastet på 80-tallet pga plassmangel. Jones har ikke vært involvert. Men det gjør ikke situasjonen noe bedre. Kunnskapen om ytre påvirkning om temperatur har vært heftig diskutert i lang tid, kunnskapen har blitt flyttet framover. Det betyr at datasettene må ha blitt gjenstand for flere justeringer. Her er også en historie med avvikende målinger mot satellittdata de siste 30 år, der de har endt om med en konklusjon om at satelittdataene har måttet bli justert opp med noen få tidels grader. Sett i lys av hvordan ting skjer ellers i verden så syns jeg det er rart at rådata justeres. Rådata må alltid ligge til grunn uendret, mens det er tilleggsprogrammer som står for justeringene/tilpasningene. Enten er dette amatørmessig gjort, ellers har det vært en intensjon om å ville gjøre det slik.
-
Dette er tydeligvis godt stoff for talkshow vertene. http://www.youtube.com/watch?v=FgPUpIBWGp8
-
Merkelig at nesten halvparten av stemmene har havnet på "over tregrensa". De burde tatt seg en tur nordover langs kysten vår hvor det mange steder ikke er noen tregrense. I motsatt skala ser jeg helt klart problemet i forhold til min stemme, høyalpin sone, om vi drar "nedover landa". Dvs i varmere strøk som f.eks sør-amerika. Der det er jungel vesentlig høyere opp enn vi har fjell her til lands.
-
Det kan du spørre om. Nå har Jones trukket seg midlertidig fra jobben sin mens det gjennomføres etterforskning. Det skulle bare mangle dersom det er hans beslutning å slette rådata. Argumentet er plasshensyn... i en verden da lagringsplass på få år har blitt mange mange mange ganger billigere. Det er rett og slett en skandale. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/klimatrusselen/artikkel.php?artid=588579 Presset har nok blitt for stort. Benestad som var først ute å spille offer, tar nå lekkasjen i forsvar og "langer ut", som vanlig, mot kritikerne. http://www.forskning.no/artikler/2009/november/235924
-
Det tror jeg også. Hytter, skitrekk og golfbaner er et feilspor når det er snakk om villmark. Om vi i Norge har særlig med villmark da...
-
Verning av "villmark" skjer etter en nasjonal plan i dag (nasjonalparker), tilretteletting er ikke mulig å få til på annen måte enn lokalt. Det er der behovet defineres. Både funksjonsfriske og funksjonshemmede bygger hytte, spiller golf og bruker skitrekk. Bare for å ha nevnt det... Ingen av disse tre "aktivitetene" er en trussel mot villmark i Norge. Skitrekk legges der de er lett tilgjengelig for folk, der det finnes vei fra før (evt at det bygges en kort stubb ifbm etablering), vei som er vinteråpen og det bygges mye hytter i tilknytning til skitrekkene. Dette tar totalt en mikroskopisk plass av totalarealet vårt, et areal som på ingen måte kan defineres som villmark. Hytter generelt bygges mye i dag med vei, vann og kloakk. Altså også her nært eksisterende veier. Golfbaner ligger enda nærmere der "vi" bor, og er i det alt vesentligste blitt til ved omdisponering av jordbruksareal. Altså ingen trussel mot villmark overhodet Det er bare i ditt hode Panda at dette er en trussel.
-
http://e24.no/makro-og-politikk/article3398940.ece Bakdøra er låst og nøkkelen kastet.
-
Enig i denne. Høyfjellet = høyalpin sone. Dvs at det ikke er sammenhengende vegetasjon, men det kan være innslag av vegetasjon. Høyden vil variere med geografi. På Sunnmøre vil den variere fra 5-600m i ytrestrøk til opp mot 1000-1200m i indre strøk. I indre strøk, f.eks over Valdresflya er det ikke høyfjell på 1400m. Til det er det for mye vegetasjon.
-
Nei, du er ikke ute å kjører. Det finnes teorier på dette. ESA's GOCE vil være med å flytte kunnskapen enda mer framover de kommende årene. http://illvit.no/spor-oss/hvordan-kan-jorden-vare-magnetisk http://www.esa.int/esaLP/LPgoce.html Jeg har dratt fram dette i tidligere diskusjoner, men det er som å banne i CO2 kirka. Blir plassert i kategorien sci-fi, mens den ufattelige endringen fra 0,0003 til 0,00038 atmosfæreandel skal gi oss verdens undergang... U bet! Men de skal få rett i en ting, krisen er menneskeskapt. Og nå ser det også ut til at global oppvarming faktisk er man-made
-
I denne diskusjonen har jeg bl.a hevdet: 1) Klimaforskningen er politisert. 2) Usikkerheten er mye større enn den som flagges. Les tråden og se hvor mange som har vært uenig. Det som har kommet fram nå er en bekreftelse på begge deler, bl.a i radioprogrammet på P2. Når uenigheten er fjernet før den kommer fram til IPCC blir det problematisk ifht rapporten. Det er grunn til å stille spørsmål om hvorfor Nina Kristiansen kun nevner de to internasjonale avisene som har "avblåst" at det finnes en konspirasjon mer eller mindre ukritisk (var rask ute). Mens andre aviser har vært mye mer kritisk. Litt mer om dette i kommentarfeltene på http://www.forskning.no/artikler/2009/november/235695 og http://www.forskning.no/artikler/2009/november/235451 Når 3000 filer blir lekket er det et stort materiale. Har journalistene til disse avisene tid og kompetanse til å gå gjennom disse på så kort tid? Svaret er vel ganske åpenbart. På de skeptiske bloggene framgår det klart at det de kommende ukene vil komme publiseringer fortløpende etterhvert som de er gjennomgått. Vedr Australia/New Zealand er det allerede funnet klare avvik fra den offentlige versjonen (som er justert) og rådata. http://wattsupwiththat.com/2009/11/26/warwick-hughes-shows-how-jones-put-bias-in-australian-temperatures/ http://wattsupwiththat.com/2009/11/25/uh-oh-raw-data-in-new-zealand-tells-a-different-story-than-the-official-one/ For Antarktis, der satellittmålingene av havis har vist en klar økende trend de siste 30 år, påstås det at temperaturøkningen har vært 3 grader på 60 år. Som bevis for hypotesen (som sier mest oppvarming ved polene). I sum må det bety mer enn 3 graders økning fra ca 1950-1980. På et kontinent og i en periode der det knapt finnes en eneste temperaturobservasjon. Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bite på slikt med den enorme usikkerheten en slik konklusjon må ha. Rett og slett ufattelig. Men i det offentlige rom er 3 graders temperaturøkning forlengst en etablert sannhet. Dette er politikken/forskningen i et nøtteskall. En kjent leder for et klimaforskningssenter sa i sakens anledning at en skal være uhyre forsiktig med å konstruere temperaturer som aldri kan bekreftes om er riktige. Hvem kan ikke være enig i et slikt utsagn? Med utgangspunkt i en generell sunn profesjonell skeptisk holdning.
-
Hehe.. en god laks er en vill laks, forutsatt at den havner på MIN krok.
-
Vondt i kneet. Nå er jeg redd ski- og skøytesesongen ryker.....
essem svarte på Øystein_S sitt emne i Helse på tur
Sena på utsiden av kneet har plaget meg i årevis. Kjenner ingenting ved bruk av ski, men det kommer tilbake på fotturene om sommeren/høsten. -
Det må bli en happy laks
-
Ny nettportal: fjelltopper.no [20.10.2009 kl. 00:00]
essem svarte på morten sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Vukaler er mye vanskeligere enn konsonanter. -
Oppdrett av leppefisk må være big business nå