Kåre

Meninger om sannheten er mange, ikke alt det som var superrigtig i går er rigtig i dag, og er man litt fremtidsorientert kan man derav avlede at ingenting kan sies å være rigtig. Det har blitt utgitt 2 norske bøker om klatring de siste årene og oppskriftene man finner i dem er greie og enkle. Skal man ikke på kurs (hvilket ikke nødvendigvis er nødvendig) anbefaler jeg å glemme forvirringen her og følge de enkle (per i dag rigtige) metoder som er anvist i de før nevnte bøker, som jeg desverre ikke husker navnene på (men det er vist noe med klatring), men forfatterne er henholdsvis H.P.Håkonsen og Stein Tronstad. Jeg vil unnlate å bidra til mere forvirring ved ikke å fortælle hvordan jeg rappelerer. Jeg er enig i det meste av det fornuftige som er sagt, men uenig i den kategoriske måten en del av det blir sagt på! Og hvem er så jeg? ja det kan man lure på. Hvor mange gange har jeg rapellert? Hvilken faglige tyngde besitter jeg osv? Er det vert å lytte på meg?

Har man møtt en fører har man møtt dem alle - tilsynelatende.

Ruten er som nevnt løs - og sikkert kald i september. Man bør være forberedt på at det kan være isete. Et bra alternativ om forholdene er dårlige er Vesle-piggen på andre side av porten. Sydvendt og koselig - og 6. høyeste topp om det betyr noe!

Det er ikke noe fasit! Noen 10-åringer kan sagtens gå Storen, andre kommer aldrig til å kunne det. La oss slippe frem nuansert overveielse basert på gode erfaringer og innsikt i den aktuelle situasjon i stedet for sjekklister og regler.

Vi skryter ikke offisielt i hvert fall. Vi ryddet enorme mengder med rapellslynge i fjor - det var ikke skryt med Bjørns invitt til å ta en tit på slynge"monumentet" foran hytta. Men vi rydder ikke slynger hele tiden. Jeg tror det blir ryddet mest når førenes husholdningsgen tar overhånd og slyngeklasene på fjellet blir store.

Hvis det ikke var uenighet om hvorvidt vi tar med oss de gamle slyngene og kaster dem, så ville det bare være EN slynge på de vanlige rapellfester. Slik er det desverre ikke! Jeg er enig i at vi BURDE være enige - og at det hadde vert fint om tanke ble fulgt opp med handling.

Det står i flere (utdaterte) bøker at doppelt fiskeknute bør brukes på kanalvevd slynge, men overhåndsknuta funker fint her også!

Høres rimelig ut at evt friksjon i selve taljen kan være med å øke belastning på sikringsmidlene. Friksjonen i taljen avhenger av hvilken type talje det benyttes og hvordan den settes opp. Det gjelder sjølsagt å minimerer den friksjon.

Strøtanker... Kanskje den allerviktigste sikkerhetsregelen for brevandring er at breen må vurderes der og da under de til den tid givne forutsetninger. Jeg støtter også omkring de som mener at det vanskeligste området er i overgangen mellom blåis og snødekt. Jeg har holdt noen brekurs, og liker å dissekere 'konsekvenstenkning'-begrepet litt; Det blir fygtelig slitsomt om man skal tenke konsekvens hele tiden - prøv å forestil dere en dagstur med 7-8 timer sammenhengende konsekvenstenkning. Jeg tror det er greit å substituere med intuisjon etterhvert som erfaringen oppbygges. Likeledes mener jeg at det er brukbart om sansene er skjerpede på FORANDRING. Det er når det oppstår forandringer i breen og terrenget i samspil med taulaget at det er størst behov for konesekvenstenkning. RetningsFORANDRING og snøFORANDRING er to gode eksempler. Blir snøen plutselig råtten er det bra om det ringer en liten alarmklokke i hodet ditt. I overgangen mellem blåis og snødekt er det ofte en dårlig løsning med øyhopping (å legge ruten mellem øyer av blåis i snøen) - inn mot blåisen er det lite snø, og lite holdfasthet i snøen (råtten) og ruten anntar gjerne en zigzag form som er ugunstig mtp taulagsorientering. Det er derimot rimelig å annta at snødekket er dypest der det er størst avstand til blåisen - jo dypere snø jo bedre snø. På brekurs er det bra med noen retningslinjer som sikrer en noenlunde sikker ferd på bre etter kurset, men i det lange løp er det både hemmende og kanskje i enkelte tilfelle usikkert å forholde seg til regelverk og sjekklister. Det er fx ikke lovfestet at man ALTID må være 4 i taulaget på snødekt bre, eller at man ALTID må sikre i overgangen mellem blåis og snødekt. Men det er ofte lurt. Er man i tvil er det ofte det sikreste (og mest tidskrevende) som bør velges - og etterhvert kan tidsbruket reduseres i takt med at den generelle forståelse og erfaring økes. Som en god venn sa (broren til Knut): man kan gjøre ufattelig mye dumt på tur og slippe godt fra det, om man bare skal på den ene tur hele livet. Har man derimot som plan å være mye på tur lønner det seg å redusere anntallet av 'dumheter' ellers kommer statistikken og tar deg. Eller som Piet Hein sier: Visdommens nøgle er: Dum dig, dum dig og dum dig igen - men mindre og mindre og mindre - jeg vil dog tilføje at på bre skal man ikke dumme seg for mye om gangen Ha et mål om en sagte men stadig progresjon, og vær i en åpen dialog med breen, dens omgivelser og dine medmennesker

Hvis personen henger fritt kan det ikke bli større belastning enn det som tilsvarer personens vegt (Newtons +. lov - eksjon og reaksjon), oppstår det derimot friksjon i systemet fx om personen skulle kile seg under overhengende snø kan belastningen bli taljens utveksling multiplisert med den kraft du drar i taljen med. Dette oppleves nok værre for personen som henger enn for sikringsmidlene! Ellers må situasjonen vurderes på stedet mtp sikringsmidlenes holdfasthet, taulaget som backup, tidspress, terreng og sprekkens beskaffenhet!

Jeg har ikke vært der siden i fjor, men kan gjerne ha en mening for det, siden jeg har gått der noen ganger. Skal dere finne en fornuftig vei tror jeg at jeg vil anbefale å sneie innom nordvestegga på skeia, altså holde helt sør i breen på høyde med Skeia. Det er en enkel og grei måte å ungå de store sprekkformasjonerne midt på breen, samtidig som Skeia gir god veikjenning i dårlig sikt. Ellers som Morten sier - det hele kommer an på snøen, ikke bare mengden, i like høy grad kvaliteten. Ta med søkestang til sondering. Men den endelige vurdering må være din, på stedet, og er du ikke fornøyd, så gå en anden tur.

For det meste enig med Tom! Mener dog at klyving kan være utsatt, (fall kan være fatalt). Akkurat hvilken gradering som er grensen får være opp til den enkelte, men i Jotunheimenføreren er klyving ofte associert med grad 1-2 og klatringen begynder ved 2-3. Så længe man kjenner sin begrensning, så kan man jo vurdere det rimelig greit når man er der. Og til Espen: graderingen skal bare si noe om bevægelsesvanskelighetene, seriøsiteten angis i norske førerværk i tekst enten under beskrivelsen av ruten og/eller i topoen. Det er bare Englænderne som har egen gradering for seriøsiteten. Slikt er det i den ideelle verden, i virkeligheten er graderingen mye mere subjektiv, ofte basert på førstebestigernes inntrykk, og ofte kan en enkelt eller 2 bevægelser være noe vanskeligere enn resten uten at graderingen sier noe om det.

Alting med måte! I hvert fald her - kommerst er ikke nødvendigvis negativt, men det hadde vært fint med noen begrensninger på gruppestørrelser og kvalifikasjonene til de som utøver. NF (www.fjellsportforum.no) sin standard mener jeg er et glimrende utgangspunkt som kompetansegrunnlag for fjellsportvirksomhet. Likeledes mener jeg at noen næringer ikke burde være lov i det hele tatt i nasjonalparkene - det var jo en eller anden sak om en fotograf som for ca 5 år siden ville ta turistbilder av folk på vei opp Besseggen, og som vist nok fik tilladelse tilslut, men dog hadde vett nok til ikke å gjøre alvor av det.... Jeg representerer i øvrigt de kommersielle, men er ganske omgjengelig for det, og går masse på tur uten å få penge for det!

Jeg har ikke mye å si om Gjendebusaken, men Jeg føler det samme som Morten uttrykker. Man kan lure mye på DNT og en 'forening' er ikke nødvendigvis god hele veien gjennom, bare fordi de gjør en masse bra! Jeg er for eksempel irritert over 'foreningens' massive markedsføringskampanjer for føring og kursing. Da fremstår de som en kommersiel bedrift under dekke av 'ideel' virksomhet. Hvor mange betalte årsverk er det egentig i DNT? Heller ikke jeg har noe imot Oslo-folk. Jeg er nemlig fra Danmark (og dette er mit første innlegg)