jarle

ja takk, begge deler...

få deg en venn som skal studere i england, bestill til hans adresse, kjøp billigflybilletter fra billigflyselskap, besøk kompis, ta av lappene, ta med utstyr hjem,,, to fluer i en smekk.,,,

om man er litt rund i kantene burdet vel skålatårnet ligge godt an,,,

vi er her ja,,,og eg vil til fjells søndag til onsdag i kommende uke, om 2-3 dager altså... noen forslag til område? snøforhold? har tenkt litt på sør på vidda, avt i setesdalsheiane eller noe...

blir nok arnanipa eller gullfjellet hvis eg skal ut og trimme lokalt... gidder ikkje reise til byn for å trene,,, får se om det blir sjans til litt fjellløping i sommer da,,, ser ut som jobben forsvinner fra mandag er forsåvidt åpen for vanlige turer og,,, men noen ganger går det en faen i meg, og da må eg se kor fort det går...

er påmeldt til skåla... driver og trener litt for tiden...

stien er merket på kartet,,, er en ganske ok tur, noen sva som er ganske sleipe i vått vær...egentlig finest fra dukavatn og inn til høgabu,,,

Er kanskje litt rart spørsmål, men sidan det er mykje snakk om høge toppar her, så er jo oppstiging aktuelt... Berre lurer på om kor ein kan klare flest høgdemeter per tid? Min personlege rekord, om ein ser bort frå "Stoltzen Opp", er frå Lofthus i Ullensvang... Nærare bestemt opp Kråkestien, frå Hordatun (75 moh) til Skrikset (ca 1015? moh), med høgaste punkt ca 1030 moh, på 65 min, nådde vel høgaste punktet nokre minutt før Skrikset, altså etter kanskje 62 min... Skulle bli 15,4 m i minuttet, eller en meter hvert 4. sekund? Noen forslag til hvor dette kan forbedres? Det er forøvrig en fin oppstigning, selv om stien til tider er dårligere enn den mer brukte stien til Munketrappene, om man skal fra Lofthus til vidda,,,

når vi først er inne på det,,, så er selvsagt drømmedama ei som jakter, eller som er interessert i jakt,,, i tillegg til annet friluftsliv flere damer på jakt!

det var visst fryktelig kaldt å stappe hodet i elva den gangen,,, det var kaldt å vade den samme elva og... selv bruker eg stort sett bare kreklingkratt som såpe på tur,,, litt røft, så junior har ikkje fått kjørt seg på det enda, men det funker bra,,, fjerner fiskelukt til og med,,,

kontoen min seier 42.50, eg får lønn den 12. juli... så vert uansett ikkje med det første,,,

Og så heiter det ikkje Såtalendafjellet... Samningene kallar det Såta, og kvemmingane kaller det Iendefjell (dvs iendefjell)... I samme sleng kan eg vel legge til at eg blir oppgitt når folk kaller Byrkjeseter for Bjerkeseter... Og selvsagt er det best på nordsiden, er ikkje for ingenting at hytta vår ligg på den sida,,, var første gongen min til fots på Fugalfjellet, før har eg berre gått på ski, då over Myklavatn osv... Ein kan sjølvsagt gå til Fuglafjellet nesten denne vegen og... Opp Sunnvordalen, evt over Botnanuten, Goddalseggjene, Fotasperrnuten og SKolapp til toppen av Gråurdaskaret og innover langs ruta eg gjekk igår... Den Ultimate turen må vel vere Fuglafjellet og Tveitakvitingen på ein dag?

det er faktisk abbor i grimenvatnet...

Som ringevakt med tilnærma fast arbeidstid i posten har det ikkje akkurat vore mykje fritid dei siste vekene,,, irritasjonen var difor halvvegs der då eg fekk fri fredag, men ikkje laurdag... der rauk den sjansen til ein litt lenger tur,,, Men er det sol i Bergenstraktene lyt ein nytte seg av ho i år... så eg tok joggeturen til gullfjellstoppen kvelden før som oppvarming, og pakka sekken for å prøve meg på eit fjell eg aldri har toppa til fots før; Fuglafjellet på Kvamskogen, det høgaste i området... Ruta til Arnt Flatmo har vore studert før, og ein rask titt var nok til å skjøne omtrent kor eg skulle, så då var det berre å legge i veg oppover Steinskvanndalen (sparar 30 kr på å parkere ved vegen...) forbi nervøse kalvar, og dumme sauar,,, alltid like lurt å flykte langs stien eg går på... Opp Gråurdaskaret var det passe snøfritt, og det gjekk greitt å komme seg opp... og vel oppe dukka ei einsam rype fram under helleren som ligg der oppe, og spaserte litt smånervøs avgarde. No vel oppe i snøen, som forøvrig er fast og fin, var det berre å spasere innover mot nye bratter, og einaste problemet var ei snøbru som heldigvis seg å være heilt trygg,,, Denne vart unngått på nedturen... Med såpass med snø som det er no er nok turen lettare enn ellers, sidan eg tildels kunne spasere rett frå fonna og over på kantar som tydleigvis låg eit stykke over bakken,,, det er tildels ganske bratt, men alt gjekk fint, og vel over dei verste kneikene viste det seg å vere mykje kortare til målet enn forventa,,, vel oppe tok eg nokre bilete som viste seg å vere betre enn frykta då eg fekk dei inn på dataen,,, vel nede i dalen att var det tid for å skifte tilbake til den glimrande batikkfarga hærens helsetrøye, kjøp på fretex,og farga av ei venninne, og sjølvsagt solkrem,,, kanskje litt seint når eg nesten er av snøen att?? men ein flott tur hadde det vore,,, det er dog verd å merke seg at elvene på kvamskogen er store no, sidan snøen smeltar i høgda for tida... difor var eg glad eg hadde med meg stauren min då eg måtte vasse over ei elv på veg ned att... alt i alt ein herlig fridag, og eg må få anbefale turen til andre lokale heltar og heltinner!

her persolig rekord i å gå sti fortere enn estimert tid fra dolomittene,,, men en "Birra Picollo" innabords,,, fikk testa "forbikjøringsegenskapene" da,,,

vil ha! vil ha! men i konkurranse med klatretau, klatresko, jakt, osv ligg nok bøker eit stykke bak,,, noen som har lyst å bli mine finansielle velgjørere?

man kan jo eventuelt variere med litt islay eller speyside whisky... forøvrig vil også tønnene ha mye å si,,, mange whiskyprodusenter i skottland reiser til spania og kjøper brukte brandytønner, som vil gi en ekstra spiss på whiskyen... i og med at en god malt whisky gjerne står i tønnene i 10-12 år, så skjønner man jo at tønna setter igjen litt smak,,, forøvrig kan det nevnes at i vatted, eller blended whisky som har oppgitt en alder er dette alderen på den yngste whiskyen i blandingen,,, og all whisky er ved lov pålagt å godgjøre seg i en viss periode, 2 eller 3 år tror eg det var... forøvrig kan det jo legges til for de som "kjäkar" fruktkake på fjellet; den blir ikkje dårligere av å settes inn med en fin single malt,,, da får man whiskey kake, en skål i kakeform, om man vil... Som et lite apropos kan det jo legges til at single highland malt er en god grunn til å legge neste store sommertur til utlandet, og bruke litt tid i den dyre delen av taxfreewhiskyavdelingen,,,

Når solen endelig traff godt i Bergen var det nok litt surt å starte dagen kl 7 på eit postomdelingskontor, fortsetje dagen i ein varm postmanpatbil, og så bruke 4/7 av pengene sine på å fylle bensin... men så tok det seg opp, kjekt å ha en sprek pappa... Vi tok bilen til Osen i Gullfjellet, og tok så beina fatt i joggefart oppover mot Gullfjellstoppen,,, Veien opp langs "Fossen", og oppover egga mot toppen... (Rute: sjekk hos Arnt Flatmo...(Fun off trail) Med knapt ei sky å se var utsikten strålende, slik den gjerne er på høye fjell.... Det var og interessant å se korleis varden på toppen hadde vorte ødelagt av lynnedslag(?)... Turen opp gjekk på ein time, så det vart god trening og... Men det gikk ikkje fortere enn at eg fikk filosofert litt over temaet "Er det verdt det?"... Gullfjellstoppen er 987 moh, og har ein Primærfaktor på finfine 714m... Altså får ein fin utsikt, sjølv om det ikkje er 2000m... så eg spør om ikkje det er like mye verdt å f eks samle på fine topper rundt omkring som å samle på 2000-metere? Ser vi på sidene til Arnt Flatmo ser vi at han har gått mange fine turer på fjell som er mye mindre enn landets få 2000m... Om en ser på det som for mye slit å holde seg i form til disse höjdarene av norske fjell, så går en kanskje for få av de litt mindre? samle litt på topper av typen du kan ta etter jobb, kose deg med kortere turer ganske ofte, kanskje jogge litt på lokale skogsveier (er du 50, så finner du garantert jevnaldrede joggere du kan trene med,,,) disse turene vil også gjøre deg bedre rustet til de få turene som tar deg over 2000meter... finner man god hverdagslig glede i det lokale og hverdagslige friluftslivet, så står man også bedre rustet til det mer ekstreme,,, eg skal opp på skåla i august, og må komme i bedre form, men denne turen til gullfjellstoppen var en tur for å nyte idag, ikkje slit for å klare en tur i august,,, så dere i bergensområdet, ta en tur på gullfjellstoppen en solrik ettermiddag, det har dere tid til! evt er jo ulriken, løvstakken, osv fine alternativer,,, Stuttjukken tar seg kanskje en tur på Tunesfjellet?

den beste amerikanske whsiky? hallo?? de bruker jo umaltet korn, akkurat som irene, og destillerer på feil måte (den billige)... nei, en ekte whisky kommer fra skottland, og det skal den fortsette å gjøre heller lite single malt enn mye blend,,,

var en gang på et fjell i italia som var 2999m, det var det høyeste på den turen,,, kan ikkje si eg føler at det hadde vært så mye større om det var en meter høyrere,,,

Ein spesiell bluesfestival på ein spesiell plass,,, kikka ned i botnen på turen i Stølsheimen ifjor, og fekk lyst til å besøke plassen! No viser det seg at festival er samtidig som Storøyafestivalen i Skjåk, som kjem til å samle ein del vener frå folkehøgskulen min, så eg må nok spare Finnafjorden blues,,, menmen,,, http://www.finnafjorden-blues.no

bruker zippoen min,,, er bare å tenne, og holde i bakkant

ja, eg og far min tok bussen til vikafjellet den gongen. og gjekk inn til selhamar. forøvrig er det jo verd å merke seg Raudberget, som ligg berre kort veg frå Turlaget si hytte på Selhamar. Eg hugsar det raude fjellet som noko spennande og fascinerande, og ettersom eg ikkej hugsar å ha vore fleire turar i den delen av stølsheimen før for eit år sidan må det har vore den gongen me kleiv til topps på dette fjellet... kan vel kallast min første verkelege topptur,,, og til stuttjukken, gjekk frå solrenningen via vatnane til arnafjord ifjor, det var ein flott tur, sjølv om vi fekk litt tåke... lysta til å besøke botnen bluesfestival vart iallefall vekt...

heisann! eg gikk min første tur fra hytte til hytte i stølsheimen som 6 åring, sammen med pappa... det var en tur eg husker med glede, og pappa med utålmodighet... vi gikk vikafjellet - selhamar- åsedalen - selhamar- eksingedalen, og blei plukket opp av mamma der... det du må huske er at turen ta mye lenger tid med en sånn liten kar... men stølsheimen er et godt alternativ. du kan, og må, også ta turen fra bergsdalen til kvamskogen, eller motsatt... det går sti fra forskjellige steder i bergsdalen/på dale, til høgabu, og derfra videre til kvitingen i samnanger og skeiskvanndalen (eikedalen skisenter)... tog og buss får deg både til og fra... ellers er jo turlagskontoret i bergen et bankers sted å spørre om råd, kjøpe kart osv... tenk 6-åring! for lange dagsmarsjer, utålmodig pappa som skjefter, osv kan ødelegge sjansen din til å få ungen med når han er gammel nok til å velge selv... eg var så heldig å ha sånne foreldre,,, lillesøsteren min hadde ikkje en sånn bror...

Her kjem eit bilde