jarle

folk med matallergiar bør være ekstra forsiktig med brennesle! eg laga brenneslepasta til meg og fruen i sommar, der eg forvella brennesleblada i ca 3 min før eg mosa dei og blanda dei i deigen, samt at det sjølvsagt kokte i 5-7 min då eg koka pastaen. likevel fekk ho ein sterk allergisk reaksjon (neslecellene inneheld rein histamin), med lamming i ansiktet osv. heldigvis har jo medisinar og slikt lett tilgjengelig alltid! sjølv reagerte eg ikkje i det heile...

kanskje Oksen i Granvin? som topptur altså...

Eg var på forelesning i eit av dei største auditoria på NTNU Gløshaugen idag. Det var ei kjedelig forelesing. Kva gjer ein så på kjedelige forelesingar? Jo, ein kikker seg rundt. Det er jo ingenting som er så spennande som rare menneske, og når dei no sit der og ikkje kjem nokon stad... Auga mine fór over eit hav av brunt, svart, beige, jordgrønt. Og eg talde vel omlag 3 gensarar i noko som kunne nærme seg en tydelig farge, nemleg raudt. Dessutan var det ein kis med tilbakegreidd hår og rosa topphue. Sjølv sat eg med mørkeblå devoldtrøye, og den brunbeige Norrønajakka om livet. Det er noko av det kjedeligaste eg har sett på lenge. Eg trur ikkje nødvendigvis det hadde vore noko betre om alle sat i assortert farga Norrøna Lofoten heildressar, men litt farge hadde ikkje skada! Kvifor skal det være noko verre om ein vel å kle seg litt fargerikt i fjellet, som du så treffande definerer som ein stolheis på Geilo...? Klede frå i åra som har vore kjem i alle kommande år til å sjå rare ut, heilt til dei er gamle nok til å verte relansert; først som vintage og så som "klassisk snitt". Berre sjå på alle anorakkmodellane som har komme frå Norrøna dei siste åra? Forøvrig kan eg love deg at Morten banner og steiker om du er med han på tur i grøn jakke... Det gjer seg ikkje akkurat på bilete!

det er en foss i nordenden av hauktjern! var og titta på den ifjor, da var det bare å spasere på isen innover, og følge dalføret oppover et lite stykke...

leste en artikkel om norsk (fisker)kritikk av planene om å bygge offshore vindmøller på Doggerbank, nettopp fordi det ville ramme det norske tobisfisket (det bor tydeligvis enda tobis på doggerbank)... tror det var snakk om fiske for ca 40 millioner i året... skal finne den ikveld, etter dagens eksamensleseøkt... forøvrig er vel genmodifisert mat fremdeles ulovlig her til lands? http://nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.6826201

lyngen? men det er kanskje litt smått med skog der...

nok et strålende argument MOT vinterbrøyting i hyttefelt, vil eg si...

og det er jo ikkje sånn at du trenger nobelprisen i mat for å lage dine egne pølser heller... og det blir godt det! har aldri regnet på kiloprisen når eg lager pølser, men tipper den ligger iallfall ikkje mye over grillpølser fra gilde.

traktkantarell kan du grave opp av snøen om du vil... men det er jo litt vanskelig å finne den da...

og slik sett har kryk helt rett i at det sannsynligvis ikke er den beste løsningen for store bygg (i byer). men, med vannbåren varme i bygget er det jo ingenting i veien for å kombinere f eks fjernvarme og varmepumper der dette er hensiktsmessig. om man f eks kunne borre i grunnen under bygget ( feks i byggefasen), og bruke bakken som varmekilde, ville man jo ha et system med hensiktsmessige temperaturforskjeller både sommer og vinter... da kan varmepumper være en god løsning. i bynære strøk bør man uansett tenke på den ressursen varme fra søppelforbrenning er, før man erklærer varmepumper som redningen. som privatperson uten andre muligheter enn elektrisk oppvarming er det derimot færre motsigelser mot varmepumper. men man bør tenke på at f eks varmtvann utgjør en relativt stor del av oppvarmingsbehovet, og vurdere om man iallfall vil ha forvarming av vannet til varmtvannsberederen vha en varmepumpe. tenk i samme stund på en enkel varmegjenvinner som overfører varme fra varmt avløpsvann til kaldt vann på vei inn i varmtvannberederen din.

eller aller verst: elektrisk oppvarming basert på el fra fossile brensler. da sitter man gjerne igjen med 35-40% av brennverdien som varme i huset, kontra nesten alt om man fyrer med olje/gass for å varme opp huset...

det er potensialet ja, men hvor mye av det tror du det er økonomisk å bygge ut? det vil jo forøvrig bryte med argumenter om å beskytte nærmiljø og skog. NVEs krav til minstevannføring er vanligvis ganske små, med mindre vassdraget har rødlistearter, og da er det gjerne umulig å bygge forsvarlig ut. forøvrig bygges småkraft med gravemaskin og lastebil, og det betyr rørgrøft, plass til å legge løsmassene fra grøfta før det legges på igjen, og plass til vei eller spor til gravemaskin. forøvrig risikerer man at lokale "svake" plantearter utkonkurreres av "ugress" i gjengroingsprosessen. for å spare litt penger kan man jo gå sammen med grunneier om traktorvei, og så har åpnet enda ei li for hogst... småkraft er vel og bra på de rette stedene, men om vi skulle bygge ut potensialet på 25TWh tror jeg vi snart ville høre de samme innsigelser som man hører om vindmølleparker.

man kan vel bygge vindmøller i driftsskog?

hvis vi skal bygge ut så mange fornybare TWh må vi nok til havs og bygge vindmøller... 30TWh med småkraft... LOL forøvrig enig med Springsteen, det er alltid mange kosmetiske innsigelser og det virker ofte som de "usynlige" miljøpåvirkningene glatt overses. var forøvrig på en presentasjon med StatoilHydro idag, og de holder for øyeblikket på med utvikling av 10MW vindturbiner. 145m mølleradius... får man det til, kommer de til å gjøre susen i nordsjøen...

mellom møllene legger man stort sett kabel, men det er helt klart et mulig problem mtp tilkobling av vindpark til nett. dette er dog ganske analogt med f eks høyspent fra mongstad til bergen og øygarden, høyspent fra kårstø osv, og evt flere gasskraftverk (de kommer nærmest garantert til å bygges ifbm et ilandføringspunkt for gass fra sokkelen). jeg har ingen tall på hvilke høyspentlinjer som dreper mest fugl. de største linjene ligger høyt og fritt, og må jo sånn sett være de lettest synlige mot f eks nattehimmelen for en nattaktiv fugl. om dagen er det heller ikke mye som skjuler dem. 22kV, som er det vanlige i de høyspente deler av lokalnettet (det er nepper mer enn 1km 230V-linje fra deg til en 22kV-linje) ligger derimot fort "inne i skogen" i den forstand at de ikke alltid rager over skogen rundt ledningsgata. det virker jo mer sannsynlig at en morratrøtt tiur skulle krasje i en sånn på sin flukt mellom granleggene? slike linjer er vanlige for tilkobling av småkraft, og vil sannsynligvis passe til små vindparker også. det er også her marginene er minst med tanke på å kunne velge det dyrere alternativet jordkabel. i skogen (iallfall de bosetningsnære skoger) er sjansen større for å finne eksisterende nett, og at nettet tåler introduksjon av mer effekt ("watt"), enn på den ytre og nakne kyst. introduksjon av vindkraft langt ute i enden av en enkelt tråd er også vanskeligere med tanke på stabilitet, da vindkraft trenger et stivt nett som holder vindmøllene til rett frekvens. så sånn sett skal man ikke se bort fra at vindmøller i skog kan ha betydelig mindre negativ effekt på enkelte tydelige problemområder for vindmøller på kysten, som kanskje veier opp for andre problemer som er mer spesifikke for slike anlegg i skog?