låvetak....! Tror jeg faller ned....stoler ikke på sikringen....! Jo, jeg tror vel jeg er den eneste her som er litt...hva skal jeg si.... skeptisk til høyder...smil....
Men jeg venner meg til, jo det tror jeg nok!
Det jeg ikke venner meg til er HJORTELUSA.....!! Hjelp for et utrolig, ekkkelt, lite kryp - som innvaderer meg.....krisler og kryper, blir med meg hjem, gjemmer seg på badet, overalt.....
Her jeg bor er det nøyaktig 30 cm til åkerkanten, 15 meter til skogen og gode turstier, 3 km til stedet hvor det ble funnet fersk bjørnemøkk for en stund siden......fire rådyr sprang over jordet her i går, mens hundene bjeffet late fra trappa mi....
En god sti gjennom skogene her går forbi bjørnemøkka....ok det...han flytter vel litt på seg bjørnen også, men hjortelusa....den lurer på meg da jeg kommer gående...nå løper jeg mest...for å se om jeg kan løpe fra......den..
I går kom min sønn blid og fornøyd hjem fra elgjakt, hadde skutt en 9-tagger fortalte han stolt..
Joda, flink er han gutten, kjente igjen en due i lufta da han var fem år.....født , nesten i skogen....fått varig me`n.....
...men hva lå igjen etter ham i gangen da han tok med valpen og gikk bort til seg selv.....to levende og en halvdød...hjortelus....
Jeg vil ha igjen livet mitt....før hjortelusa innvaderte Østlandet for noen få år siden.....
jeg vil ha besøk av en glad elg-jeger-sønn uten å be ham dusje før han kommer inn.....og jeg vil gå tur i skogene med hunden løpende løs, en glad hund på tur....
Hvorfor går jeg på grusveiene og håper lusa ikke får øye på meg......?
Hvorfor er det pluteslig greiere å møte elg og bjørn enn dette frykltelig mini-dyret...?
Gode råd mottas med takk og en stor klem!!!
