syrre
Passivt medlem-
Innlegg
330 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av syrre
-
Ja, det går nok bra. Etter "boken" vil det optimale for en person på 180 være omkring 190-195, men det er mange ting som spiller inn, bla. stivheten ifht. vekt på løper. Dersom de ikke er veldig myke går det helt fint. Han er relativt lett og og da er det mindre kritisk med korte ski sammenlignet med om han hadde vært tyngre. 15kg sekk er heller ikke så meget. På generelt grunnlag kan man si at manøvreringen blir noe enklere, samtidig som stabiliteten i utforkjøringer blir noe redusert. Jeg er selv 180/65 og går på 184
-
På Kalhovd og Mårbu kommer du deg inn, Mårbu har sikringshytte og Kalhovd har en liten hytte som er låst med DNT nøkkel, den tar ca 12-15 pers om man ligger kuk-i-ræv. På Lågaros tror jeg ikke du kommer deg inn i des-jan.
-
Enkelte hytter har "sikringshytter", en ekstra del/engen liten hytte som er ulåst. Fasilitetene er begrenset, men det gir ly for vær og vind.
-
Marcen, det blir jo veldig subjektivt dette, men jeg skal forsøke å svare - hvorfor gidde å sitte oppe når man kunne sovet.... kvaliteten på den søvnen man får i et godt oppvarmet telt er for mange viktig. bedre det enn å kanskje "sove" i et bikkjekaldt telt hvor mye av søvnen blir heller dårlig (muligens nesten ingen søvn overhodet). Jeg personlig sitter gjerne en time eller to våken dersom det er kaldere enn "normalt" vinterstid. - hvorfor drasse på ekstra vekt.... det er klart det blir litt tyngre/mer volum. det blir en avveining hver enkelt/hver enkelt gruppe må ta. det er jo også ganske stor forsjell i forbruk på forskjellige typer brennere. har ikke brukt så mange nymotens slike, men forsvarets parafinbrennere bruker da ikke så mange liter. klart på lange turer blir dette et større "problem" enn på korte turer dersom man ønsker ekstra varme alle dager. Det er mitt personlige syn på akkurat de to tingene. Edit: Glemte å nevne at fyringsvakt er "værst" for de som må ta de midterste vaktene. De som begynner og avslutter får sammenhengende søvn. Kan også kombineres med en evt. sen kvelds og det er få ting som slår å få overlevert en kopp med noe godt og varmt av kameraten når du våkner Har opplevd at humøret kan stige betraktelig i varme telt kontra kalde (selv med gode vinterposer). Man skal jo på en eller annen måte puste, og selv om mange gode poser reflekterer/holder på veldig mye av kroppsvarmen er det ikke akkurat morro å føle at du må ligge med kuldemaske. En seriøs kniv SKAL være i umiddelbar nærhet på fyringsvakt, det er etter min mening et ufravikelig krav når man har ansvar for andres liv.
-
TTT, ytterst sjelden man virkelig trenger å fyringsvakt, men det er helt klart et alternativ dersom man ønsker ekstra varme i teltet uavhengig av hvor god eller dårlig pose man har.
-
Dersom det er 3-4 i teltet er en mulighet å ta 2timers fyringsvakter
-
Hvor i Oslo kan man gå på langrenn og det ikke er så kuppert?
syrre svarte på mariushh sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Sognsvann -
På strekningen Kikut - Birgithovda - Ustetind var det ikke skiføre i helgen. Det er i området Geilo/Ustaoset med høyde fra 1010 til 1376. Hvis jeg skal si noe snitt på snødybden vil jeg estimere det til maks 5 cm og det var veldig lett snø. Det kan være noe mer snø på Finse, men jeg tviler på at det holder til en fin skitur.
-
Jeg har praktisert mine rasjoner i et par tiår ute vinterstid, og jeg veier eksakt det samme nå som for 15 år siden. Men takk for omtanken.
-
Herregud, dette blir bare mer og mer latterlig. Du vet sikkert bedre enn meg hvor høy forbrenning jeg har. Jeg har sagt det jeg har å si i denne sammenheng. Ikke undervurder energiforbruket i vinterfjellet, og ta også med litt mer enn det du forventer å innta... Takk for meg i denne tråden
-
Fatter du ikke at å gå med 20 kg i ryggsekk/pulk på ski om vintern i 6-8 timer i moderat tempo betyr en forbrenning på 500-700 kcal/time?? Dessuten: Jeg har ikke uttalt meg om hva som er eller ikke er "spesielt hardt arbeid". Ei heller har jeg noen formening om hva som er "spesielt hardt arbeid" pr. din definisjon. Det er også forsåvidt uinteressant for oss begge synes jeg, for det er sannsynligvis like mange definisjoner på det som brukere på dette forum. Jeg forholder meg til antall kalorier, ikke noe mer eller mindre.
-
De svenskene som gikk sist hadde 8000 +2000 og de gikk ned opp mot 30 kilo. Vil man slanke seg er det bare å spise mindre enn det man trenger - for all del. Det beste beviset må vel være å se på barna i Afrika. Jeg antar at trådstarter ikke har noe stort ønske om å gå ned i vekt, derav mine råd. Vil man slanke seg anbefaler jeg å dra på tur over hardangervidda med 1500 kcal om dagen.
-
Thing is, vi bruker MYE mer energi i -20 enn i +20. Har hørt om Nordpolen farere som har vært oppe i 10-12000 (da spiser de mye flesk - dobbelt så mye energi som karbohydrater og proteiner). Tour de France stemmer at de ligger såpass høyt som nevnt over her, og det er altså i løpet av et kvart døgn det er snakk om. En gj.snitt person på 70 kg. forbrenner ca 450-500 ved 1time langrenn. Dette er uten sekk/pulk! Si man går 8timer - da er man allerede forbi ditt tall. Og dette er for 70 kg ikke 80. Legg til ekstra for det samt sekk eller pulk... Så i tillegg til det igjen kan du legge til energien man trenger i de resterende 16 timene av døgnet for å leve og holde seg varm. Så nei osala, jeg er nok ikke fra en annen planet. Du kan jo selvsagt satse på å ta deg over vidda på vintern med 3500 i døgnet. Jeg ville ikke gjort det.
-
Yes, kan jo prøve å beskrive enkelte ting kjapt (der jeg kanskje inntar mer enn andre?): - Dobbel porsjon kornfrokost (egen hjemmemekket miks havre, hvete, rug, honning, rosiner og kokos). 500kcal til frokost synes jeg høres lite ut, min inneholder 8-900. - ALLTID raske karbohydrater lett tilgjengelig. feks banan i netting på sekk eller et par sjokolader i jakken. Gomler OFTE mens jeg går, men ikke for mye på en gang. - Potetgull er en ofte utskjelt ting, men det inneholder utrolig mye energi. Man trenger både fett etter en lang dag, og også SALT for å binde all den nye væsken i kroppen. Tar gjerne en 180-200 gram pose et par timer før jeg legger meg. Dette alene gir ca 1000. - Det som ofte er problem på vinter er kaldt vann/is. Spes på morningen. Jeg forsøker å unngå store temp.forskjeller på intatt væske og kroppstemp. Vann er best lunkent og kakao inntar jeg aldri helt varm (selv om det kan være fristende). Det som skjer da er at det kommer mye raskere ut igjen fordi kroppen har vanskeligere for å ta det opp. - Drikke er i stor grad isotonisk. Hypotonisk (for få partikler eks rent vann) og hypertonisk (for mange partikler eks saft) bør så langt som mulig unngås. - Coca Cola kan være greit å ha i kritiske situasjoner. Den bør på forhånd være ristet ut kullsyre av samt vannet ut litt med vann. Funker som faen hvis man føler seg litt nede og har kort vei igjen til målet. Bør ikke inntas i for store mengder sent på kvelden. - Grove knekkebrød funker bra, har alltid med mange for de kan plasseres i jakke og de gir bra langvarige karbohydrater samt at de krever ingen oppvarming eller tilbredning. - Ellers spiser jeg vel bare ofte. Vet ikke om du får noe nytte av noe av dette har, men jeg har iaf. forsøkt å fortelle litt
-
Jeg er 180 og veier 65 kg og har overhodet ingen problem med å få i meg 6-6500 i løpet av et helt døgn utendørs vinterstid. Kan gange det med feks 80 dersom man synes 100 virker urimelig mye. Det blir en smaksak. Jeg fortalte hva jeg anbefaler. Hvis noen ikke forstår mitt inntak vet jeg ikke hvordan jeg skal forklare det annet enn at det er faktisk slik det er. Jeg har noe mindre overskuddslager enn en gj.snitt person.
-
For vinter med høy/middels og langvarig intensitet bruker jeg: Drikke : kroppsvekt ganget med 0,08 = ant. liter pr. døgn Mat : kroppsvekt ganget med 100 = ant. kalorier pr. døgn Jeg har generelt høy forbrenning og lav fettprosent. Dette er ikke akkurat optimalt i kalde omgivelser. Har du lav/middels forbrenning samt evt. noe høy fettproset kan man sikkert klare seg fint med 80-90 ganger kroppsvekt på mat. Veske ville jeg dog ikke gått ned på! Drikk, drikk, drikk! Jevt og trutt. Også selv om du ikke føler deg tørst! Man bør prøve seg frem, og er det første gangen anbefaler jeg å kalkulere med en god "buffer". Lykke til.
-
Det er mange syn på dette. Sovepose er det første jeg pakker på alle overnattingsturer vinterstid. Hvis "man fra før har med seg mye som skaper vekt" er det nettopp dette som er hovedproblemet og ikke i særlig grad soveposen. Pri 1 for meg ved en vintersovepose er at den er varm og tåler tøff behandling. Å betale tusener ekstra for å spare noen hundre gram utgår med skyhøye kneløft. Sovepose er noe av det viktigste man har med seg, og om sekken veier 25 eller 26kg spiller absolutt ingen rolle for meg. Og nei Alek, jeg sier ikke dette fordi jeg bevisst går inn for å slite på tur. Jeg må være trygg på at jeg overlever under ekstreme forhold. Da blir vekten på posen nesten irrelevant.
-
Har ikke brukt akkurat den der, men her har du 18 sider med tekniske spesifikasjoner: http://forsvaret.bergersen.no/standard/STANDOK/FS_8465-/2253.pdf
-
Den du kjøpte heter Helsport Nordmarka (crap version) Gapahuk og koster 499. Helsport Gapahuk (3,15m) selges også på xxl, men den koster 999.
-
Jeg har en fullstendig sprø idé om en fremkomstmåte til en topp. Forventer jeg å komme i media? Ja, muligens. Forventer jeg "cred"? Nei. Bryr jeg meg om hvorvidt anonyme brukere på et nettforum synes det er verdt "cred"? Absolutt ikke. Er ikke sikkert han karen her er ute etter "cred" heller.
-
5-season er knallbra pose. Synes den er for varm nå om dagen! Dersom du er kvinne (antar det) samt ikke over 180 anbefaler jeg sterkt å gå for 180 lengden. Ingen grunn til å danne kuldegrop nederst. Jeg er selv 180 og har god plass i 180 lengden. I tillegg slipper du at posen "sklir borti" en evt. fuktig teltduk/gapahuk el. Når det gjelder "stor og tung" må jeg bare si følgende: 2,6kg./16l. er ikke mye å betale for en god natts søvn. Å få i seg nok væske samt god søvn er det absolutt viktigste i livet (og spesielt på tur). Blir sekken din alt for tung får du heller droppe noe annet mindre nødvendig drit
-
Har god erfraring med Pertex-produkter fra Berghaus. Jeg har dessverre ingen erfaring med produktene du nevner.
-
Godt poeng fra Linda, det skader ikke å ha et kart "for mye" med. Spesielt hvis du ikke har gått i området tidligere. Jeg vil også kommentere på ruten Geilo/Ustadoset - Kalhovd, jeg personlig synes det er en meget flott tur. I tillegg synes jeg terrenget er en anelse "snillere" eller tryggere her om du vil dersom du skulle komme ut av kurs sammenlignet med vestsiden av vidda. Altså, dersom du kommer ut av kurs her (på østsiden) skal det mindre til for å hente seg inn igjen enn på vestsiden med mer kuppert terreng og trangere daler. Lykke til!
-
Davs i stuen (eller hvor i nu er) Avhenger av hvor langt N og Ø du tenker, men mulig Finse, Hallingskarvet og Geilo alle i 1:50k kan hjelpe deg delvis på vei.
-
Min klare anbefaling dersom du har bil er følgende: Kjør opp til Tinn via Notodden. Ta av nordover opp Gausetdalen merket Kalhovd. Kjør langs grusvei til Stegaros, merk ikke mulig med senket bil. Dag 1: Stegaros - Mogen Parker ved Kalhovd eller Stegaros. Utpassering sørvest langs Kalhovdfjorden, øst forbi Nusstjern mot Stordalsbu (DNT hytte). Videre øst kryss Slettedalen over Torstjern ned mot innpassering Mogen (STT hytte). Dag 2: Mogen - Sandhaug Utpassering nord fra Mogen mot Gjuvsjå, gå sør og vest for denne. Videre nordvest gjennom Elsjådalen, runde vestsiden av Bjornesfjorden vest mot innpassering Sandhaug (DNT hytte). Dette er en lang etappe, dersom det oppstår uforutsette hendelser kan du søke tilflukt i nærheten av både Lågaros og Langebu langs denne ruten. Sandhaug er ganske sentralt på vidda og du har mange flotte elementer i nærheten. Dag 3: Sandhaug - Rauhellern Utpassering nordøst fra Sandhaug, kryss Eiriksbudalen over Vombsflatane, gå forbi Nilsbu og vest langs Langesjøen mot innpassering Rauhellern (DOT hytte). her har du fin utsikt omtrent alle retninger og også muligheter for spennende "utflukter". Dag 4: Rauhellern - Mårbu Utpassering øst rundt østenden av Langesjøen, sørøst kryss Geitvassdalen over Krossvasshøgda (spelling?) her har du også fin utsikt, videre ned sørøst gjennom Kosadalen og øst mot innpassering Mårbu (DOT hytte). Dag 5: Mårbu - Kalhovd (Stegaros). Utpassering sørøst langs Mårvatn og hold sørøst mot Mårsbrotet. Her kan du velge om du går mot Kalhovd eller Stegaros avhengig av hvor du parkerte. Dette er en flott "runde" oppe på vidda. Du slipper å gå samme vei to ganger, men du ender alikevel uansett opp på omtrent samme sted som du startet (avstand Kalhovd - Stegaros kjapt estimert til 4-5km). Jeg vil si denne runden passer perfekt for folk som holder til i Søndre Buskerud/Vestfold/Telemark. Man kan feks. ligge under åpen himmel eller i telt i nærheten av hyttene, og på vinteren har også enkelte av disse hyttene mulighet for å ta seg inn i selve hovedhytten, eller evt. sikringshytte.