Da var årets tur under avvikling. En kompis viste i år sin interesse og kastet seg på. Det skulle bli en annerledes tur enn tidligere på mange måter, men slik er det jo når man blir flere. Helgen 29-31.august ble valgt og Skrim som område. Nå er jo Skrim et forholdsvis stort område, men vi valgte en parkering i nærheten av Ivarsbu, ved Vesle Stølevann, 607 m.o.h.
Planen var vel opprinnelig å gå litt sørover og se hvor vi endte. Det skulle vise seg at en sekk på 40 kilo skulle ta knekken på oss, så vi endte ved samme vann som vi parkerte i nærheten av . Vi fant uansett en flott plass for 2 stk telt med bra uteområde, bålplass og vann. Jeg dro også med meg en 40 liters sekk som skulle bli fin på dagstur til Krokvann på lørdagen.
Vi hadde begge tatt oss fri på fredagen for å ikke måtte stresse alt for mye m.t.p. å få seg ly før mørket. Med meg fra Larvik og Øivind fra Oslo, møttes vi på Hvittingfoss for så å kjøre videre på Riksvei 40 et lite stykke før det dro over Lågen og oppover.
Vel framme på parkeringsplassen var det å innse de harde fakta. Sekken var så tung at jeg kjente straks at jeg nærmest mistet blodomløpet i armene . Etter en nærmere times kåling fant vi altså en flott plass og var sjeleglade for at vi kunne kaste kiloene. Så var det rett fram med stanga og prøve lykken, samtidig som vi satt opp litt telt og utstyr. Alt var klappet og klart til rundt 16 tiden. Vi halte og dro i et par timer før jeg ”satt over” middagen, som besto av koteletter, bakte poteter, babymais, sopp og saus. Klart sekken blir tungt av slikt – men det skulle ikke være alt som lagde vekt!
Vi var i grunnen heldige med været, en del sol, fin temperatur og så godt som ingen vind. Nå kommer den andre hovedgrunnen til at vekten på sekken var så høy, så derfor skriver jeg det litt mer gjennomsiktig. Kollegaen min drar ikke på tur uten en real dose drikke! Vi hadde med oss 12 øl hver, samt en liter Whisky på deling. Glad at ikke Monsen skulle gi oss karaktèr, da hadde vi ikke blitt gamle! Det var noe mer kvist å få tak i i år i forhold til i fjor så bål ble det. Bål, promille, fisking og gamle historier gikk om hverandre og krabbet vel i telt i 04 tiden.
Planen for lørdagen var å ta dagstursekken til ett av de nærliggende vann, og slik ble det. En kjapp frokost først, og så var det av gårde. Hadde fått tips om Krokvann m.t.p. fisking og det var en fin marsj fra leirplassen. Fant et fint sted der også som vi godt kunne slått leir hvis sekken var 15 kilo lettere . Hadde med stormkjøkkenet så vi spiste lunsj med tilhørende bad på vikingen, mens kyllingen skyldte på forkjølelse ... Været var så bra som det kan årstiden tatt i betraktning og vi klarte faktisk å bli litt solbrent!
Vi var tilbake ved 16 tiden og det var i dag kompisen min sin tur til å friste smaksløkene. Gryterett med medbrakt ferdigstekt kjøttdeig, samt at det ble spedt på med litt spagetti for å få to sultne ulver mette.
Sånn fiskemessig så tror jeg enten at fisken hadde bestemt seg for å faste den helgen, eller så tror jeg vi hadde tatt feil av vannene og lagt oss ved ”Fiskelaus” . Uansett hva vi prøvde så bet det ikke. Til og med dupper som lå ute fra kvelden til morgenen hjalp ikke. Her var det ekte og uekte mark, spinnere i alle fasonger og alt annet! Samme kunne det være for alt ennet var supert. Denne kvelden ble noe roligere hvor pølser på bålet var det store høydepunktet.
På søndagen våknet vi til tåke, enda mer tåke, vind og etter hvert litt duskregn. Fiskestangene skulle atter en gang prøves og Netthandelen-stanga mi klarte å knekke i det jeg skulle prøve å få løs en spinner. Så altså, ikke kjøp stang der! Jeg hadde med meg melblanding hjemmefra og hadde bestemt meg for å lage brød på stormkjøkkenet. Det smakte virkelig godt, så det var første men ikke siste gang!
Etter en deilig frokost, begynte vi å pakke og måtte pakke en del vått. Alltid litt kjedelig å måtte pakke ned teltet vått så man må ta det opp hjemme igjen... Sekken var nesten som natt og dag nå, så turen bort til bilen ble som en drøm å regne i forhold til utgangspunktet! Enda en tur var over og vi ble vel begge enige om at dette ikke var siste tur sammen.
