knut stabell

Kjøp minst mulig ! Sjekk lista til DNT (se linken) Se hva du har, bruk det og spør kjente om å få låne resten. Du vil da trolig sitte igjen med ei ganske kort liste over det du må ha i tillegg. Forutsetningen er da at du har sko som passer, samt ullundertøy eller super og en god sekk. Billig regntøy greier seg til det meste og er i tillegg ofte lett !. Prøv det i dusjen før du bestemmer deg ! http://www.turistforeningen.no/codeland/stat_wear.asp GOD TUR !

Nødvendigheten av jakt Ja, overskuddet i bestanden må tas ut. Mitt poeng er at det kan gjøres på ulike måter. Den måten overskuddet tas ut på nå kan imidlertid være en trussel mot bestandens overlevelsesevne på sikt. Dette synes forskere og forvaltning i stor grad enige om. Det bør da også villreinforvaltningen ta konsekvensen av. Vi tar fortsatt i stor grad ut de minst sky og de beste dyra. Og vi gjør det på en måte som skremmer dyra. Dette er det motsatte av hva vi tilstreber i en tamreinflokk. Vi bør derfor snares komme igang med forskning som avklarer om endringer i uttaket kan gi oss villreinstammer som i større grad er tilpasset menneskelig ferdsel. betinget optimist

Et lite påsketips når klisteret kommer ut av kontroll. Ta med ei lita fille dynket i matolje. Med den fjerner du effektivt klister på hendene (og i håret !) PS ! Ikke prøv å bruke den på skia ! Glemte du filla, ja så gjør en liten smørklatt samme nytte ! GOD PÅSKE !

Dette er eit tema som er starta utifrå "Bompengar i fjellet"-tråden(LINK), som omhandla kvisteruta mellom Haukeli og Hellevassbu på Hardangervidda. Temaet er altså villreinsforvaltning Moderator Mye interessant her ! Spesielt takk til Carl for bidragene til den faglige kvaliteten. Et interessant spørsmål knyttet til villreinens skyhet er jo spørsmålet om årsakene. Selv om det nok er nyanser i vurderingene synes både forskere og forvaltningsmyndigheten rimelig samstemte om at det er jakta som er hovedsynderen. (ref. bl.a. Skogland) Ganske underlig da at fokus når det gjelder forstyrrelser rettes mot allmenhetens ferdsel. Snur vi oss rundt og ser på de råd som gis for god tamreindrift, så anbefales jo hyppige besøk i flokkene nettopp for å venne reinen til menneskelig ferdsel. For oss som har rusla sammen med tamreinen i Trollheimen der dyra har en fluktavstand på fra 50-150 meter og sjelden "skremmes" mere enn et par hundre meter, så er det mere enn et tankekors. Hva om vi forvalta villreinen på samme måte som erfaringen tilsier for tamrein ? Hva om det er slik at det ikke er ferdselen som representerer den største langsiktige trusselen for villreinen, men jaktinteressene og dagens forvaltning ? Jeg undres på hvor lenge villreinforvaltningen kan leve med dette ubesvarte spørsmålet uten å gjøre noe for å finne svaret !

Først ad nylonsokker, - må være tynne damenylonsokker (som ødelegges etter få gangers bruk). ullsokken utenpå glir da på nylonsokken mens nylonsokken ligger i ro. Funker bra for meg ! Ved slarkete støvler bruker jeg inntil tre stk såler. Det bedrer også dempingen og avlaster derved knærne.

Vil ikke motsi ovennevnte råd, likevel: Mine erfaringer er gode med fortsatt bevegelse. Som O-løper var det uaktuelt å bryte ved vanlig (moderat) overtråkking. Erfaringene var gjennomgående gode. Jeg var imidlertid avhengig av å teipe i O-løp resten av sesongen. Preventivt brukte jeg statisk styrketrening (brett er trolig vel så effektivt). De sesongene jeg trente statisk styrke på anklene før sesongstart tråkket jeg ikke over, i motsetning til de sesongene jeg ikke trente styrke.

Enig ! Går selv som regel nordover, - sol får en likevel altfor mye av om en bruker dagen !

Debatten om betaling eller ikke for bruk av utmark er etter mitt syn særdeles viktig ! Friluftsloven og den frie ferdselsretten er jo selve fundamentet i norsk friluftslivskultur ! Like viktig som selve loven er imidlertid forutsetningen for utøvelsen av retten, nemlig at den skal skje hensynsfullt. Regelverket som gir anledning til å begrense ferdselsretten er jo laget for å sikre at ferdselen ikke er til sjenanse for grunneier og andre brukere. I dette ligger også krav til saksbehandling. Det jeg reagerte på var at debatten tildels bar preg av skittkasting. Det tjener ingen ! Når det i debatten også oppfordres om å ta seg tilrette, - tildels åpenbart ulovlig reagerer jeg fordi det vil kunne ødelegge for nettopp den frie ferdselsretten i framtida. Det er nok av dem som ønsker å redusere omfanget av ferdselsretten. La oss unngå å servere argumentene på sølvfat. PS ! Ser med glede at debatten nå har kommet inn i et bra spor !

Holder en knapp på hardt pumpete slicsdekk på asfalt, alternativt at du lar de slitte semislicsene gå over til asfaltdekk dersom fart betyr mye. Semislics er jo som kjent fine også på grusvei, men da med litt mindre dekktrykk. Er ellers overrasket over hvor liten forskjell det er på hastigheten på raceren og på offroaden når du sykler med høyt dekktrykk, slics eller semislics og "lavt" styre. Du skal i alle fall sykle langt før en ny sykkel har betalt seg i innspart tid ! knut

Råd mot gnagsår er tydelig individuelt. Gode og helst godt inngåtte sko er viktigst. Selv bruker jeg tynne nylonsokker innerst og ull utenpå (unngå sømmer på kritiske steder). Jeg bruker også salicyltalg preventivt der jeg erfaringsmessig vet at det lett blir gnagsår. Vanlig Vaselin hjelper også. Compeed funker ikke for meg, - selv om jeg avfetter huden før jeg legger den på, så løsner den lett ved mye svetting. Jeg vet at mange har gode erfaringer med sportstape. Både Compeed og sportstape krever fettfri hud for at de skal sitte godt. knut

I grunnen litt underlig, - her møtes folk som er glade i fjellet og som gjerne ferdes så langt fra folk dere bare kan komme, som fnyser av "hytteturistene" og som selv digger teltlivet. Hvordan greier noen av dere å produsere så mye adrenalin og surmaga oppstøt for en skarve 50 lapp ? Selv bruker dere tydeligvis både veien til fjells, dassen og sniker i bommen. Løsningen er jo såre enkel, hold dere unna turisthyttene, men dekk over dritten, så slipper vi alle å ergre oss ! knut

Kjenner ikke forholdene på breene i Jotunheimen i år, men et par tips likevel: Valdresflya vil normalt ha nok snø på denne tida, men jeg kjenner ikke forholdene i år. Olavsbu som base gir normalt mange fine toppturmuligheter på våren. Vær obs på mulig skredfare. Det er normalt mest våtsnøskred på den tida og dem vil du normalt kunne unngå ved å stå tidlig opp og planlegge turene i forhold til soleksponeringen. Velger du breturer, under usikre forhold, så kan du ved klarvær bedre sikkerheten vesentlig ved å snu på døgnet og ved å følge prinsippet om at skiene skal være på så lenge du er på breen. Ved turstart mellom 3 og 4 har du normalt 6-7 timer (fram til 10-11) før sola får tak. Anbefaler uansett at dere tar med noe sikringsutstyr slik at redning fra bresprekk kan være mulig ! Dette innebærer at dere også må kunne det elementære . knut

se diskusjonen på ski og vinter

Hei ! Har gått fra Lavskar i begge retninger. Retning Dyrhaugsryggen opplevde jeg som grei begge veier under gode forhold, - litt klyving, litt utsatt men gjennomgående fint fjell. fra dagboka: "fra Vestre ? mot Lavskar, sva, (stedvis litt bratt ved regn, men fine å gå nå) retur samme vei. Stikk motsatt mot store. Kom hit fra Dyrhaugsryggen, forsøkte etter beste evne å tolke føreren, - ga opp ! Fritt etter dagboka: "fra Lavskar, greit det første stykket, men vansker opp på fortoppen, hyller med mose og gress, stedvis vått- lett å gli utfor, ga opp etter å ha forsøkt tre veier". Nytt forsøk noen dager seinere: "-stoppet på svaene som sist, nær ved å gi opp da jeg fant å ville prøve den V-forma skrå hylla som førte opp i retning renne. Her var det trangt, type åling med sekk vridd på yttersiden, gikk egentlig svært greit, videre greit med noen hammere, retur samme vei." Ny tur seinere gikk ned i lia mot Stølsmaradalen, og inn på ruta fra Skogadalen. Ingen av oss var lystne på mose- og gresskledde sva. Fra denne turen se: http://www.etojm.com/Norsk/Topper/Toppbeskrivelser/Topperover2100/Maradalstindan.htm PS ! Har ikke forsøkt å følge eggen ! Retur ned i Midtmaradalen fra Lavskar krever normalt øks og eventuelt stegjern, ved vanskelige forhold ev. ytterligere sikring (ca 35 grader snøbakke ?) Husk bregleppa ved overgangen til breen ! knut

Hei ! Hvor ligger den ? knut

Gikk fra Snøheim, via Bruri, Larstind Store Langvasstind og Svaanåtindane 20.09. for noen år siden. Retur til Snøheim i skumringen. Gikk Store Langvasstind fra nord, bratt men greit. knut

Hei ! Renna opp i skaret er relativt grei under gode forhold. Vinterstid kan den være meget skredfarlig, jfr. tragisk ulykke. Umulig å komme ut av renna i øvre del ved ev. skred. Sommerstid kan den kreve stegjern på snø/is dersom forholdene er vanskelige. fra dagboka:("20.09. Snøen var glatt og hard, burde hatt øks og stegjern, men OK ved å følge fjellet. Misslikte tanken på retur samme vei") Hammeren ned i skaret fra nord er bratt, men med grei klyving. Problemet når en skal ned er at en har dårlig oversikt. Et 20 meters tau er en grei løsning. Motsatt vei tror jeg de fleste vil oppleve det som kort og relativt lett klyving (3-?). Videre til hovedtoppen er det morsom tunnel og lett men luftig klyving ! Går en renna opp kan en jo gå over hammeren på returen. knut

Greit å gå opp fra Bøverdalen, Ryggen opp fra Åmillom eller fra Sulheim via Leiksæter er begge relativt greie oppganger. Husk at liene på begge sider ellers er tildels meget skredfarlige ! knut

Hei ! Var svært nær ved å snu på samme ruta. (Hettpiggen). Litt snø og is gjorde at det ble få gode tak. Pause, mat og drikke og ikke minst stegjern gjorde at jeg kom over på den riktige sida av grensa. Ville ikke gått ruta aleine under de forholdene uten rapelltau til returen. Hørte ellers om noen eller en som ble sittende fast der på grunn av at de ble overasket av underkjølt regn. knut

Hei ! Viktig tema og mye god læring her ! Har tenkt mye på dette sjøl og har laget meg noen "kjøreregler" som funker for meg, spesielt med tanke på aleineturer: -Bestemmer meg for akseptabel risiko før du starter turen -Holder fast på kravet selv om fristelsene kommer -Snu før jeg har gått meg fast også katta synes det er vanskeligere å komme ned enn opp ! -Mest mulig info om turen slik at jeg kan vurdere risikoen i forkant. -Forstørr kartet -Gå igjennom ruta og sjekk retrettmulighetene -"Føreren" for Jotunheimen sier noe om krav til klatretekniske ferdigheter, men er (selvsagt ?) lite egnet til å vurdere risiko ved usikra soloering. Thommesens bøker er tildels svært gode ! -Vinterstid er snøskredfaren ofte avgjørende for rutevalg og tid på døgnet de ulike turene er "egna". Den nye snøskredboka til NGI er anbefales ! -De vanskelige rutene krever maksvær ! -3+(/4-) har jeg satt som min egen grense -Kombinasjonen vannmose/grus/sand/sleipt er pyton. Da kan 2- bli helt uaktuelt ! -Nesten like ille er bratt og mye løst -God tid, overskudd og god og varm på de vanskelige passasjene Er jeg i tvil, snu. knut

Hei ! Takk for påminnelsen om isanker ! Rapellankeret kan jo ellers også lages med øks selv om det er mere arbeid ! Tipset om slange som sugerør fikk jeg ellers av min gode venn og tinderangler Einar Skage Andersen ! Kjenner ikke renna fra Maradalsbreen. Gjertvassbreen i mai/juni. Ut fra forholdene da jeg så på en mulig oppgang i juli, ville jeg krevd optimale forhold dersom jeg skulle gått der usikra på ski. For meg innebærer det at været skulle vært optimalt, snøen tint og frosset noen ganger, samt at det skulle vært skare etter skikkelig nattekulde. Eller med andre ord de samme forholdene som jeg ville krevd for å gå Småttene usikra. knut

Hei ! Litt tillegg til det jeg skreiv sist: Breen ned i Gjertvassskaret er bratt. Enig i at den trolig vil være best å gå tidlig på sommeren. Da er jo også dagene lengst. Da jeg gikk der i begynnelsen av juli var det dels frosset hard snø og dels noe knudrete blåis som ga bra feste for stegjerna. Med stegjern og ei lett øks gikk det relativt greit. Da jeg ikke regnet med å kunne greie å stoppe en utglidning på det bratteste partiet, gikk jeg imidlertid her med min. to punkter i isen. Gikk som nevnt ut mot nord, til høyre for selve skaret, da breen her var slakere. Gikk inn mot skaret først da jeg var nede på høyde med dette. Ei ekstra øks ville gitt økt sikkerhet. Et alternativ er å ofre tre isskruer for rapell på det bratteste partiet. Et toerlag bør ta med isskruer for å kunne gå på vanlig sikring. Styggedalstind, fritt etter dagboka: 2, av og til 3- /3, greit, gode tak, stedvis eksponert, men ikke på lange strekk Sentraltind: OK, 3-, ett og annet sted 3 Det er ingen steder som er teknisk vanskelige, men det er lange strekninger der feil er utillatelig. Ellers var formen bra, - og overraskende, nesten enda bedre dagen etter. Gikk jevnt, men svært konsentrert og rolig. Det gjorde at jeg gikk med overskudd hele tiden. Ser av dagboka at jeg brukte 6 timer til toppen av Gjertvasstind. Enig i at vann kan være et problem på ryggene. Tar du med med en ca 50 cm lang slange kan du lettere komme til og suge opp vann. Flaskene fyller jeg etter med snø. Antar vekten på sekken var i overkant av 10 kg. PS ! Dette er ingen anbefalig av å gå turen alene. Den krever erfaring, god form og ikke minst godt vær ! Tror nok ellers det er endel som har gått turen aleine, blant dem Erik Tryti. GOD TUR !! knut

Hei ! Et par eksempler på lavt næringsopptak over lang tid: Mener å huske at Vegard Ulvang reduserte kroppsvekten med 10-12 kg da han gikk over Grønland. (Fikk vesentlig dårligere vær, bl.a. mye snø og derved mye dårligere fremdrift enn beregnet). En slik vektreduksjon er relativt normalt på lengre turer (over 30 dager) og løses ved at en spiser seg opp før turen Antar Vegard da også hadde forbrent noe proteiner i tillegg til fett, tror ikke han hadde spist seg opp noe særlig ! Tror ikke han har tatt varig skade, gjorde i allefall flere gode løp etter turen ! En annen ytterlighet er japaneren som planla å gå unsupported til Nordpolen (eller var det over) ? Han hadde med seg så lite mat at en greit kunne regne ut (på grunnlag av oppgitt totalvekt på utrustningen) når det bare ville være skjelettet tilbake. (tror det kom fram i ettertid at han hadde beregnet et inntak pr døgn på ca 3000, - og måtte selvsagt få inn ekstra forsyninger) Med et forbruk på ca 6-9000 kgcal/døgn og et maksimalt inntak på ca 5000, sier det seg selv at en må være forberedt på vektreduksjon på lange ekstremturer. En betydelig del av næringen på slike turer bør da være fett. knut