einarr

Midtre kam: Vanligst å gå (fra samme omtalte parkeringsplass) inn til Rensbekksætra, og så følge bekken opp i terrenget. Fra Rensbekktjønna (ca. 900m) er det ganske slitsomt å skrå seg opp til flateste partiet på kammen. 5-600 høydemeter som ikke kommer alt for lett (i hvert fall ikke for tilårskomment folk). Kommet opp på 1400m fortsetter kammen i slynger framover. Noe flatt, avløst av brattere partier med klyving. Dette er opplagt en LUFTIGERE tur enn å gå på Heimre. Men mi opplevelse er at den aldri er BRATTERE enn de to hakkene på sistnevnte. Vi brukte en time på kammen til vi var oppe på 1627. Det flate platået som binder sammen Midtre og Indre er et mektig skue, med en av de største snøfonnene jeg har sett/gått på (er det en bre?). Storslått i alle fall. Vi hadde ikke lyst til å gå den lange svingen om Riaren og tilbake via Trollheimshyttaruta. Bestemte oss for å ta ned til tjønn 1228, og så følge Rensbekken tilbake til Gjevilvatnet! Flott framover, rein og sau regjerer her, men super plass for telting. Tror ikke folk bruker dette terrenget særlig mye. Utfordringa besto i å komme seg ned fra nivå 1200 til nivå 900m. Her går bekken i sammenhengende stryk. Vi kom oss ned, men det er ikke godt å gå i så bratt skrent- ikke snakk om å sette foten med tåa i lengderetninga! Anbefales kanskje ikke hvis det er sleipt. Men vel nede ved Rensbekktjønna er vi på god sti igjen. Tør ikke si hvor mange timer vi brukte på denne turen (10!), men vi sparte sikkert en time på vrien vår. Vi gikk begge disse turene i flott vær, tørt berg. Jeg ville ikke ha trivdes med å gå her hvis det var glatt/sleipt/isete. Vil ikke late som om klyvepartiene ikke er utfordrende, og tror bestemt at dette ikke er turer for ALLE. Synes du Besseggen er litt nifs/skummel, så tror jeg ikke Midtre og Hemre kam er noe å vurdere. Men det er veldig artig å ha gått dem. Det er synd at de ligger noe utafor allfarvei (i den norske fjellheimen generelt, og i Trollheimen spesielt), for de har alt ved seg til å være attraksjoner! PS I gjesteboka på Midtre (som jeg tror var påbegynt i 2000 eller -01) skreiv vi oss inn som besøkende nr. 1999 og 2000! Så da er det dog såpass mange som 200 som er oppom hvert år. Men sannsynligvis er dette mer en vintertur (ski) enn en sommertur?? Vurderingene er gjort av meg som er 58 år (turkameraten er 66)! Hvis noen vil kommentere mine subjektive beretninger, er de velkomne!

Hei, har i mellomtida gått over Hemre og Midtre Gjevilvasskam, og har lyst til å dele erfaringene mine! Hemre. Beste innmarsjen er å kjøre så langt du får lov på vegen forbi Raudøra (Gjevilvatnet altså). Det er dit hvor ruta til Trollheimshytta entrer terrenget. Men i steden for å ta fatt der: Gå et lite stykke videre på vegen (200m?) til du får øye på ei sæter oppe i terrenget til høyre. Dit går det kjerreveg, og bak sætra går det en sti som tar opp gjennom skogbeltet og opp i åpent terreng. Måtelig lett terreng og stigning opp på høydenivå 1400 m, hvor det er flott å gå framover. Så kommer du fram til Første hakk. Går en fort, trenger ikke turen opp hit ta særlig mer enn drøye 2 timer. Ned i første hakk er det glattskurt berg og såpass bratt at jeg tipper de fleste vil foretrekke å bruke ene handa som tredje støttepunkt (i alle fall hvis det er litt glatt). Opp igjen er det bratt og artig klyving. Innsteget gir seg sjøl, det er bare en åpenlys måte å starte på. Etter et kort flatt parti bærer det ned igjen, samme bratthetsgrad. Her er det mer løst, og igjen vil mange bruke trepunktstaktikk!. Andre hakk er ca en halv gang høyere enn det første. Her er det best å først komme seg opp på et lite "galleri" litt til venstre, og så følge det "horisontalt" et lite stykke. Flere måter å avansere oppover på: Rett opp (og da noe mindre utsatt for svimlende utsyn), eller lenger ut mot dalen, som da kanskje oppleves mer luftig. Men samtidig blir veivalget muligens litt mindre bratt oppover. Jeg tipper at første hakk er 10 meter høyt og det andre 15m. Begge momentene er fint unnagjort på 15 min.! Fra denne toppen (1461) er det igjen ned, samme hellningsgrad. Og her vil jeg introdusere noe som hittil ikke er omtalt i litteraturen: 3. hakk! Langt mer beskjedent enn de to første, men, som jeg husker det, et lite klyvemoment. Deretter er kammen framover en fest å gå/rusle på, nydelig underlag og brei og ikke eksponert for særlige høydefornemmelser. Tre kvarter kanskje bort til det definitive toppunktet (1497). Mange nydelige teltplasser, men svært langt til rennende vann! Ned herifra er det vel vanligst å ta seg ned til ruta som kommer fra Trollheimshytta. Litt besværlig å komme ned, ikke hold for mye til høyre (indresving). Minst to stive timer på stien tilbake til utgangspunktet.

Flott bilde! Håper å komme tilbake til Gjevilvasskamman- gjerne i vær som kaster skygge! Forøvrig: Disse "punktene" på Heimre er ikke noe som hvem som helst kan ta seg forbi. Det er ei kjennsgjerning at noen snur for Besseggen også, eller synes det er ubehagelig å gå der. De hakkene vi snakker om på Gjevilvasskammen er MYE mer utfordrende enn som så. Poenget er kanskje at svært mange som ville fått problemer her, aldri kommer dit! Skulle jeg tippe, ville minst 25% av det norske fjellpublikummet få "shaken" på plasser som dette. -Eller er oppdalingan gjennomgående barskere enn snittet?? PS Alt meget spekulativt, selvfølgelig.

Takk til deg for svar!

Forleden var jeg og ei gruppe på kort dagstur i Trollheimen, fra Gjevilvasshytta til Heimre Gjevilvasskam t/r. Vi gikk til det toppunktet som vi kan kalle 1440, rett før det første av to omtalte "hakk" på denne ryggen. Det hadde snødd, var bløtt, og det blåste friskt, så vi hadde ingen tanker om å fortsette videre bortover. Jeg gikk ned i hakket, og syntes veien videre virka utfordrende og bratt! Nysgjerrigheten er pirra, og lysta er god til å komme tilbake for å ta momentet nærmere i øyensyn. Umiddelbart vil jeg si at det er uaktuelt å prøve seg om det ikke er tørt og fint. Jeg er ingen klatrer, men klarer moderat klyving som f.eks. folkeruta på Innerdalstårnet. Jeg synes Heimre videre så brattere ut! Skulle vært artig å høre fra noen som har passert disse punktene: Er det tilrådelig med vanlig dagstursekk (10-15 kg) når en skal videre over hakkene? Og- et skrekkscenario: Enn om en kommer seg opp over første hakket- nr. 2 er beskrevet som noe mer avansert!! Kanskje er det der en "møter veggen"- hvordan er det da å ta seg tilbake, med sekk, ned i første hakk igjen?! Er turen i det hele tatt å anbefale motsatt veg (med eller uten sekk), altså fra høyeste punkt 1497 og sørøstover. Er glad om noen kan dele erfaringene sine!