500fjell

Galdhøpiggen er en fin tur! I sommersesongen er det breføringsturer fra Juvasshytta til toppen, bikkje er ikke noe problem, men vi brukte en nomesele i tilfelle den datt gjennom en sprekk. Du kan også starte fra Spiterstulen, flere høydemeter, men ingen brekrysning. Fin sti til topps.

Stemmer

...Visbreatind? Og hva heter så denne toppen i bildet?

Trist å høre at du har gått litt lei Ole-Petter! Motivasjon kommer og går, så dette kan fort endre seg. Kommunetopplista blir det nok mer fokus på etter hvert siden jeg regner med å ta resten av 2k-toppene til sommeren. Har nå lyst å ta alle kommunetoppene fra Sør-Trøndelag og sørover+alle fylkestoppene. Men turopplevelse er uansett viktigere enn lister og statistikk Dessuten er det mange andre fjellønsker utenom fedrelandet som frister... Om du får tilbake motivasjonen kunne vi jo tatt noen kommunetoppraid på Vestlandet en sommer, Dag G har også meldt sin interesse.

Prøver uten bind og sier Austanbotntind V-1 fra V-2.

Nils: Spåtind må du få tatt! En fantastisk fin topp med utrolig utsikt. Som agno påpeker er dette en tur "alle" klarer, helt perfekt som familietur. Agno: Denne toppen er helt sikkert flott på ski også. Har vurdert det siden jeg ved to anledninger har vært på skisamling på Glenna og Lenningen, men da blir det stort sett mest fokus på langrenn og lite tid til topptur. Fine langrennsløyper rundt Synnfjell er det definitivt!

Dette ble en lang og solfyllt høstdag med flotte kommunetopper på det ”flate” Østlandet sammen med bikkja. Totalt fire timer i bil og åtte effektive timer på tur hvor jeg fikk oppleve mange forskjellige steder jeg neppe ville besøkt om det ikke hadde vært for kommunetopplista. Jeg gir et kort referat fra hver topp: Prekestolen (408 moh. Gjerdrum): Forlot Asker kl. 07.30 i soloppgangen. Været var fantastisk og alt lå til rette for en flott turdag! Faktisk var dette første frostnatten i Asker denne høsten, så isskrapen måtte frem. En time senere parkerte jeg ved en Askkroken gård. Inn hit var det egentlig innkjøring forbudt, men gjorde som mange andre før meg og ga blaffen. Fikk på meg turtøyet og jogget innover grusveien sør for Askkroken. Her var det tydelig at mange hadde drevet med riding siden det var mange hestetråkk i veien. Jeg tok inn til venstre på en blåmerket sti og fulgte denne til jeg var rett nord for Prekestolen. Her gikk en sti sørover til toppunktet. Klarte jeg å tråkke skikkelig over med høyrefoten, hørte det knakk i knoklene! Tok det forsiktig en stund, og smertene ga seg heldigvis. Fant varden og jogget samme veien tilbake. Brukte en time på turen. Kukollen (352 moh. Sørum): Parkerte ved et stort gårdsbruk på Skjatvet. Syklet til sørenden av Søndre Mjøsjøen. Skivebremsene foran hadde klart å fryse til slik at dem låste seg da jeg bremset, takke meg til klossbremser! Ruslet på GPS-navigasjon østover til toppen gjennom skauen. Ikke mye utsikt på toppunktet, nei. Tilbake fulgte jeg delvis en traktorvei sørover før jeg bushet meg ned til sykkelen og syklet tilbake. Røysekollen syd (348 moh. Fet): Det tok ikke lang tid før det var klart for neste topp. Bommen ved Midtskog opp Bjørndalen var åpen så jeg kjørte opp til kommunegrensa mot Aurskog-Høland før jeg parkerte. Gikk oppe en sølete traktorvei som sluttet like før toppen. Det var for øvrig tydelige elgtråkk i gjørma! Før toppen måtte jeg finne en vei mellom noen høye hamre som sperret veien opp, det gikk greit og en ny kommunetopp var i boks. Sommerfjøstoppen (393 moh. Aurskog-Høland): Etter en noe lang transportetappe i bil kunne jeg parkere i veikanten der veien til Runddelen går. Syklet opp denne til masta før jeg vandret over en myr og inn i skogen til jeg fant trig. punktet. Bikkja hadde noe problemer med å følge meg i bakkene tilbake til bilen, siden han er helt ute av form måtte han hvile i bilen mens jeg tok neste topp. Hornkjølberget (434 moh. Eidskog): Parkerte bilen ved et skilt der det stod ”Hornkjølberget”, og det var inntegnet et slags fyrtårn på det. GPS posisjon: 33 V 336203 6664056. Til toppen gikk det en fin sti, 1 km lang og 135 høydemeter. Gikk greit å jogge hele veien. Det stod et flott og spesielt utkikkstårn på toppen som man kunne gå opp i. Herfra kunne man se fryktelig langt i alle retninger, og i dette klare høstværet var sikten ekstra klar! Etter å ha nytt utsikten en liten stund sprang jeg ned til bilen. Rafjellet (576 moh. Kongsvinger): Langs rv. 2 til Kongsvinger gikk det raskt i 90-sona, men da jeg skulle ta av til Hokkåsen presterte jeg å drømme meg bort slik at jeg måtte helt opp Brandval før jeg kunne snu. Var litt usikker på om jeg ville rekke de to toppene jeg hadde planlagt før mørket, så de 3 km ekstra var litt småirriterende. Håpet kom tilbake da bomvegen opp til Sveiven var åpen! Dermed var det kun 1,8 km jogging til topps. Traséen var godt merket med skilt. Også på denne toppen var det et flott utsiktstårn med uforglemmelig utsikt til alle kanter. Sprang bort på nordtoppen for sikkerhetsskyld da jeg var usikker på hvor høyeste punkt var. Ned til bilen gikk det fort og kursen ble satt mot Odals Verk. Granberget (526 moh. Sør-Odal): Ved Odals Verk stod det faktisk åpen bom med vei som førte nesten helt til topps på Granberget. Men det var klare skilt om at allmenn ferdsel med motorvogn var forbudt, i tillegg til at en bonde med traktor kjørte frem og tilbake på veien. Derfor turte jeg ikke å ta sjansen på å kjøre opp, og måtte ta til takke med sykkelen. Bikkja måtte bli igjen i bilen mens jeg tråkket på de 10 km og 350 høydemeterne til Granbergssætra. I de bratteste bakkene kjente jeg at jeg hadde vært i aktivitet tidligere på dagen, men kom opp i god stil. Fra Granbergssætra måtte jeg rusle en knapp kilometer til toppen av Granberget. Fant kjentmannsmerket på toppen, tok et bilde og returnerte til sykkelen. Granbergssætra lå for øvrig flott til med nydelig utsikt vestover der sola snart forsvant bak åsene. En knapp halvtime senere var jeg tilbake ved bilen. Så kjørte jeg til Kløfta der det ventet en 333 grams (!) cheese/baconburger på Shellstasjonen. Takk for en fantastisk tur!

Så var høsten kommet, og for min del 2k-sesongen avsluttet. Nå var det endelig duket for å oppleve andre topper, og hvorfor ikke velge en av de virkelig kjente kremtoppene på Østlandet – Spåtind/Synnfjell (1414)! Dette er et fjell som har stått høyt på min ønskeliste utenom 2k-samlingen. Mange har skrytt av turen og terrenget, blant annet var det den gamle fjellkjenneren Rolv Ødegård fra Lillehammer som en gang skrev: ”Fra ingen annen fjelltopp har man et finere rundskue over Østlandets skoger og fjell enn nettopp her.” Siden høstferien var et faktum reiste jeg og pappa opp til Hugulia. Planen var å gå på Spåtind, og hvis det ble tid skulle vi ta Djuptjernkampen også. Hugulia var ikke akkurat et sted der man følte seg hjertelig velkommen. Over alt stod det svært detaljerte forbudt-skilt angående parkering. Men til slutt fant vi oss en grøftekant noen hundre meter vestover fra fjellstua. Vi bommet på veien som skulle følges i starten og måtte kratte oss gjennom skog og buskas før vi endelig fant den. Høstfargene er på hell, og islagte vannviker vitner om at vinteren er like rundt hjørnet. I nokså ensom majestet forlot vi skoggrensa mens vi fulgte den særdeles gode stien mot Spåtind. Men ved ulike stiskiller var det underlig merking da flere skilt var pekte med navnet; ”Fjellsti”. Hm… ”fjellsti” sa oss liksom ikke noe om hvor stien fører hen. Men vi valgte det tråkket som så mest brukt ut. Dette var dagen for ren nytelse, jeg satte pris på hvert drag av fjelluften, den klare sikten, høstfargene og den småkjølige vinden. Like før toppen streifet til og med en snøbyge forbi, og da begynte jeg virkelig å glede meg til skisesongen! På toppen var det en formidabel utsikt som nesten var til å få tårer i øynene av. Uendelig lang sikt mot sør, og i nord voktet Jotunheimen med sine snøkledte tinder. Da kjente jeg en sterk dragning, akkurat slik sjømenn fikk av sirenene i gresk mytologi. Lenge siden jeg har kjent denne lengselen og respekten blitt gravd så dypt inn i hjertet. Ja, dette er utvilsomt en kremtopp med panoramautsikt mot fjell til alle kanter. Som Vinje beskrev det i diktet Jotunheim: ” Me stana her som på eit storkna hav; som lakan snjoen ligg på denne grav. Dei toreslag som rullar nord og sud, er kyrkjeklokka lenger opp mot Gud.” Returen gikk greit, med en ny stivariant deler av veien. Djuptjernkampen ble det ikke tid til siden det mørknet klokken 19, og vi var tilbake ved bilen litt før 18 (brukte nesten fire timer på turen). Takk for en nydelig høsttur med mange gode minner! Flere bilder her: http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/09/spatind.html

Tusen takk begge to, dette var til stor nytte!

I flere klatrefelt er det satt opp bolter som kan brukes til topptaufeste. Men ofte må tauet over en kant, av og til en skarp kant, mellom topptaufestet og der klatreren starter. Noen som har en praktisk løsning på dette for å unngå slitasje/kutt på tauet? Ikke alltid lett å feks legge sekken over kanten.

En kamkile jeg eier har begynt å bli hard å trekke i. Kan dette ordnes ved oljing? I så fall hva slags olje? Fungerer vanlig sykkelkjedeolje?

1: Du står på Sandfjellet og ser vestover mot Isfjorden i Rauma. Skal gruble på din andre når jeg får tid, hvis ingen andre tar den i mellomtiden.

Hvis dette var dine første skikkelige fjellturer så har du tatt et langt steg i progresjonen for å fikse de fleste luftige tinder i Jotunheimen! Gleder meg til rapporter fra fremtidige traverser.

Dritbra film, apetor! En kongetravers i kongevær Godt eggen ligger i sydsiden og ikke i nordsiden, vi gikk samme dag Tverrådalskyrkja via nordeggen. Der var det blank is og snø!! Gikk det greit til Falketind via svaene neste dag?

Spennende! Ser ut til å ha vært en tøff og flott tur, gleder meg til den endelige filmen.

Premien blir vel heder og ære, i tillegg til at en får utforsket hvor langt kroppen sin kan strekke seg psykisk og fysisk. Man velger selv hvor ofte man vil sikre med tau. Nei, det blir vel dobbelmaraton.

Ja, i morgen braker det løs igjen! Klokken 20.30 på TV-Norge ser man 10 deltakere starte sin ferd fra Lindesnes mot Nordkapp. Dette er det eneste TV-programmet jeg følger med på. Synes det er et artig konsept. I år skal blant annet Hallgeir Martin Lundemo, stayeren og den gamle hybelverten til Petter Northug være med. Spennende å se hvem som vinner, om det er de med best fysiske forutsetninger eller de med best mellommenneskelige egenskaper som klarer seg lengst... Flere som kommer til å følge med på "Norges vakreste eventyr"?

Et hardt, luftig, risikofylt og fantastisk tinderitt over alle de 36 topper (over pf10), 42 km og et høyt fire-sifret antall høydemeter i Hurrungane. Over stein, egg, vegg, bre, dal og tinder! Klares dette under 24 timer? Hvem tar utfordringen?... Mayhassen

Dette ser ikke bra ut, bedrer ikke værmeldingen seg innen helgen blir nok høstferien lagt et annet sted. Men Molladalen, Sunnmøre og Romsdal SKAL utforskes ved senere anledning.

Geir: Det blir kommende uke i så fall, kan jo ha Romsdal i mentet, det er bare lenger å kjøre. Takker! Sett bort i fra at ruta går mer til høyre etter 40-50 m så er det riktig?

Blir nok bare en dag med klatring hvis det blir denne høstferien. Får nå se, langtidsvarselet på yr.no melder om snø på Jønshornet.

Enig, stusset litt på det jeg også. Forsøk her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=14480

Tror de dårlige minnene til Atomsilda ikke er fra den lange turen dere hadde i våres, var nok heller turen han hadde med meg og Mayhassen http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/04/lomseggje-og-hestbreapiggane.html i april som satte en støkker. Hadde vel ikke helt "dagen", og været kunne heller ikke sammenliknes med det du ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=16600 ), Christin og jeg ( http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/06/hesthe-hestbrepigger-og-trollsteinhe.html ) fikk senere i år.

Bra tur det der Christin! Moskus lar du deg ikke skremme av nei Husker hvor redd jeg var for dem på min første tur på Dovre i 2002, fikk ville fantasier om at de kom til å omringe bilen når vi var tilbake slik at vi ikke kom oss hjem Skjønner nå at Moskus bare er dyr, helt ufarlige så lenge man viser dem respekt og opptrår noe varsomt. Ble overrasket over hvor flott vær du fikk, på webkameraene i Jotunheimen var det bare grått av det jeg så. Heldig med både denne og Hestbrepiggturen.

OK, så dere gikk først opp på Holtanna der du har tegnet inn før du rappellerte ned igjen i Holet. Deretter gikk dere Sofaruta, right? Får se om vi tar Holtanna, vi er ikke veldig rutinerte i klatringen, og bruker fortsatt relativ lang tid med tauet. Fordelen med å ta Holtanna er jo som du sier at man kan studere sofaruta på avstand. Tror likevel Sofaruta og Bladet blir 1. prioritet.