500fjell

Imponerende av en så ung gutt! At han har besteget topper som Aconcagua og Denali i en alder av 11 og 12 år er sterkt. Husker for noen år siden at det var en jamnaldrende gutt her i Bærum som hadde klatret noen 7000-metringer med faren sin. Om det er uforsvarlig får andre bedømme, men vilt er det.

Fort gjort å rote, jeg gjør det tidt og ofte. Enig med deg at det er fort gjort å ta feil av Snøfjellet og Dunheia. Var ganske sikker på at det var Dunheia siden bildet er tatt like utenfor hytta mi ved Bøasætra (uten zoom), og derfra har jeg sett rett over på bla. Utvikfjellene helt siden jeg var barn.

Tusen takk for hyggelig respons alle sammen! Skal sjekke ut den Liadalsnipa, høres morsom ut. Synd Rypeskarrennet ble avlyst ja. Var med på både det og Holmøyskarrennet påsken 2008, men begge disse rennene ble avlyst eller flyttet. Er du fortsatt uenig etter å ha tatt en sjekk i Finn 3D-kart?

Ja, det er noe herk med den inkonsekvensen som er mellom M711 kart, økonomisk kart, samt det ytre kartet som vises på bildet jeg vedla. Dere har nok overbevist meg om at Trohornet er lavere. Som du sier Frode så er det heller ikke alltid trig.punkt ligger på høyeste pkt.

Katastrofe om dette forslaget blir satt i verks!! Finnemarka har noe Oslomarka ikke har, den er mye mer mystisk og "øde". Marka er allerede ødelagt nok av et stort veinett og hogst. Skal faen meg ikke ha noen NaKuHel-park i Finnemarka. LA MARKA LEVE!

Min erfaring er at høyden er mye mer pålitelig om man zoomer seg litt ut i kartet. Da får man høyden 649 moh. Flere andre kilder på nettet sier også at Trohornet er høyest.

Så ut som en godt utnyttet påske, Erling!

Noen flere bilder.

Her kommer en bilderapport fra påsken 2010 som ble "feiret" i området rundt Stryn:

Kanskje lurt å vente til sent april/mai med de spenstigste toppene da...

Hei! Har hørt at det er vesentlig mindre snø i Jotunheimen i år enn feks. i fjor. Breene er utrygge og i bunn ligger det et sukkersnølag som skaper skredfare. Er det noen som har vært i området rundt Hellstugubreen eller Veobreen, og som kan si noe om bre- og skredforhold? Gjerne supplert med bilder.

Skudd i blinde, er det Setesdalen?

Erling har nok rett med Venjetind og Kalskråtind. Se panoramabilde: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=17108 Fra turen min til Gråhøe 4. april i fjor: http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/04/hy-solfaktor-pa-grahe-2014.html

St. Jægervasstind er en topp jeg har lett med lys og lykte etter info om. Fant noen få turrapporter, men turbeskrivelsene kan ikke måles med denne rapporten. Gratulerer med en skikkelig tøffingtur igjen, kugo!

Absolutt bedre sent enn aldri. Ser ut som en god utnyttet himmelfartshelg Viggo, og fine bilder fra 2002.

Vakkert!

Tverrbytnede

Hadde bestemt meg for å forsøke på Kvitegga torsdag dersom jeg så antydning til spor i forvegen. Men ingen spor og uten turfølge gjorde til at skiene ikke ble påspent... Skulle ønske jeg hadde mer peiling på skredrisiko, kanskje jeg burde ta et kurs. Kommer tilbake med en rapport om turene i påska.

Det vet jeg utmerket, derfor er jeg alltid ekstra skeptisk til trigonometriske toppunkt. Sjekker helst høydekoter i evt økonomisk kart også, og konkluderer deretter.

Bruker jo vanligvis å ha med ekstra bensinkanne Martin, men denne gangen hadde muttern tatt den med inn i hennes bil. Uansett var det teit å ikke tenke på at bensinmåleren stod på null. Så han hadde ikke rygget lenger, Erling? Ok, jeg spurte hvor langt han hadde rygget og fikk det for meg at han hadde rygget hele veien opp. Hvor snudde dere?

Så igjen, etter to tidligere bomturer.. http://tinderanglerne.blogspot.com/2010/01/en-god-gammeldags-skitur.html https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=19586 ..på vei mot Lauvkollen (704), Modums kommunetopp skulle vi prøve oss igjen. Sikre kilder sa at den visstnok ikke var ubestigelig, så det var fortsatt von i eit hengande snøre. Det var meg, Øyvind og Erling som møtte opp på «On the run» i Hokksund og satte kursen mot Rognåsen, nord i Finnemarka. Det var så vidt vi kom oss opp med den gamle Passat 97-modellen min, snøen var supersleip, men vi karret oss opp ved at en av oss satt foran på panseret. Her var det heller ikke mange snumuligheter, så det ville blitt en laaang ryggetur om vi ikke hadde klart bakkene. Fra Rognåsen var det kjørt opp spor til Breiliflaka, toppen som mange tror er den høyeste i Finnemarka og Modum. Men det er Lauvkollen/Brennåsen en kilometer lenger sør som vi tror er Drammensmarkas tak, dog med dårligere utsikt. Det er visstnok ganske omstridt hva som er høyest av Lauvkollen eller Breiliflaka. Nuvel, greit å ha vært oppom begge. Praten går som alltid lett når tre fjellglade karer er i lag, man har hele tiden noe interessant å snakke om. I dag var det tåkete og fuktig snø, noe som ikke ga den store gliden. Heldigvis er det mye raskere å nå toppen fra denne siden enn fra Røine, der vi har startet tidligere i år. Ute i terrenget var snøen kram og fast, selv langrennsskiene fløt greit oppå. Fulgte GPS-navigasjon slavisk helt til vi kom opp på en liten kolle som var toppen (nordlig punkt 32V 6648283 563261) ENDELIG!! Det ble tid til et toppbilde før vi begynte å tenke på returen mot bilen. Vi tok en løype lenger vest som var fin å gå. Mørket falt på akkurat da vi ankom bilen, glade og fornøyde etter drøyt 2 timer og 14 km. Nå skulle det bli fint å trille ned til Vikersund og komme seg hjem til en varm dusj samt middag. MEN, etter en knapp km lyser olje- og batterilampa på bilen, servostyringen svikter og bremseforsterkeren skrur seg av. Amatør som jeg er med biler tenkte jeg at det var for lite olje. Stanset bilen, men olje var det greit med. Deretter fikk jeg ikke start på bilen igjen. Kanskje batteriet er gåent eller noe tenkte vi. POKKER HELLER! Det var jo kanskje det verste stedet noe slikt kunne skje. På en nærmest enveiskjørt, lite fremkommelig skogsbilvei langt inne i Finnemarka. Hvordan i all verden skal en bergingsbil klare å hente oss og deretter snu? Jeg kjente at jeg ble stresset og forbanna. Mobildekningen var dårlig, jeg tenkte på at vi ikke ville få bilen ned igjen, skulle vi trille den ned?? Vil kanskje verkstedregningen bli enorm? Hva om en bergingsbil kommer for å hente oss, men selv ikke kommer seg ned igjen? Alle tanker strømmet gjennom hodet. Ringte først til pappa som mente vi måtte undersøke om det er noe sted en redningsbil kan få snudd, men innerst inne visste alle vi at DET er et stykke unna. Så ringte jeg til NAF-sentralen. Der ble jeg møtt av en hissig dame som gjorde vår situasjon bare verre. Hun fikk oss til å føle at vi hadde dummet oss skikkelig ut i stedet for å roe oss ned. Skal ikke si mer om den samtalen... Heldigvis ble vi etter hvert satt over til en kar i NAF Drammen, og du kan tro jeg ble lettet og glad. Mannen som jeg snakket med bodde tilfeldigvis i Breiliveien, der vi stod fast. Han snakket behersket og optimistisk, alt kom til å gå helt fint, vi skulle bare vente 15-20 minutter. Dagens helt! Nå forsvant den medisinballstore klumpen i halsen på no time. Erling var rastløs og gikk på ski nedover veien for å møte NAF-mannen. Jeg og Øyvind satt inne i bilen og småhutret (glad det ikke var -20 i februar, noe å lære av dette!), men Øyvind fortalte så mange spennende og morsomme historier at jeg sluttet helt å fryse. Så kom redningsmannen ryggende (!) opp til oss. Han hadde rygget 7 km, opp disse bratte bakkene! Virkelig imponerende. Noe som var ekstremt pinlig var at mannen fant ut at vi bare hadde gått tom for diesel... for en amatør jeg er!! Han kjørte oss ned til Vikersund der vi fylte på tanken. Deretter kunne vi reise hjem, glade og lettet over å slippe verkstedregninger eller å forsove oss på jobben neste dag. Tusen takk for en litt vel spennende tur Øyvind og Erling, turer til Lauvkollen byr alltid på dramatikk. Punktum finale!

Takk for opplysningen Siri, dersom det er en bolt i fast grunn på Gaustatoppen på 1883 moh. skal jeg selvsagt endre det. http://fjelltopper.no/index.php?module=index.peak&id=481

Har lyst på et nytt forsøk på Kvitegga i påsken. Titter litt på skredkartet i gis om hvor det er tryggest å gå ved stor skredfare. I fjor snudde jeg ved Blåfjellet ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=16057 ) pga dårlig vær, jeg vet at videre derfra er det så bratt at skredfaren er et faktum. Da gjelder det å finne alternativer. 1) Gå via Snødalen og Vardfjellet og videre vestover, er bratt kun et kort stykke der (se bilde). 2) Gå via Litledalen. Her kan man bevege seg i terreng under 30grader hele veien, men det kan være skummelt siden det finnes bratte skåninger på venstresiden (her kan skred bli utløst). Noen lokale som har innspill?

Stemmer med Rendalssølen: Austre, Midtre (1755) og Vestre.

Tusen takk for linken "Mase"!! Den er herved lagt til som bokmerke.