500fjell

Jammen har du rett! Bare se på dette bildet tatt fra Hjelledalstind

Hei, jeg gikk turen Imingfjell-Lufsjå-Øvre Fjellstul (om Slepeskardet)-Blestølen (om Åkliskaret-Gunnulvsbu-Strutåsen) på SKI påsken 2006. En flott tur på 3 dagsmarsjer, har ikke gått turen til fots men GÅR man i raskt tempo rekker du trolig fram til Eriksbu fra Killingskaret på en dag, og neste dag til Blestua => 2 dagsmarsjer. Jeg ville anbefalt tre dagsmarsjer, altså en overnatting på Øvre Fjellstul, antakeligvis en av de koseligste ubetjente DNT-hyttene i landet. Men som tidligere nevnt er Eriksbu-Sigridsbu mer sjarmerende enn Eriksbu-Blestua

Beklager Rune, ingen Heillstugutinder dette

Hva heter toppen bak? En 2K som fra denne siden har et opptak som burde fortjent en gul trekant i Bibelen, men det kan diskuteres i en annen tråd

En kombinasjon av Mjølkedalstind+Sjogholstind er nok realistisk på en fin dag fra Eidsbugarden. Anbefaler sørrenna opp på Mjølkedalstind (mest til venstre av rennene), ned nordeggen og til Sjogholstind ad vesteggen om Olavsbu. Gå også ned igjen vesteggen, det tar så og si like lang tid som ruta ned til Snøholsvatnet og er mye morsommere. Med korte pauser er nok dette en 13-timerstur. God tur, dette er fine tinder

Det gikk helt greit med bikkja på Olavsbu, det var et hundebur til utlån som bikkja kunne ligge i den lille gangen eller på utedoen. Hun hadde løpetid, så siden det kom to huskyer i tillegg valgte vi å legge henne i bur på utedoen mens de andre hundene okkuperte all plass i gangen på øvre hytte på Olavsbu

Beklager at jeg ikke har svart deg før, men det er helt korrekt Lars. Øksfjordjøkelen sett fra Langfjordjøkelen

Interessant, godt poeng

Synd at man blir rakket ned på om en samler på fjelltopper Enkelte tror at man ikke nyter en 2K topp like mye som en rolig tur til Kikuttoppen! Jeg må innrømme at fra jeg begynte her inne på forum har jeg fått litt interesse for 2000 metringer, men jeg gjør det ikke til noe stress. Faren min er den typen som synes det er "leit" at de toppene har fått så mye fokus, men jeg prøver å variere toppvalgene så mye som mulig. Litt kommunetoppsanking iblant er morsomt, litt 2Ksanking, fjellturer på Vestlandet og mye mer. Alle topper er fine, og alle er litt ulike også

Absolutt, ta deg en tur til dette området Øyvind og ta med deg familien din, det er et veldig spennende område der nede. Apropos lyn og torden, i går var jeg på en liten fjelltur i Åmotsdal. Tordenskyene kom sigende over himmelen, men med vindretningen ville de passere videre om de ikke utvidet seg som ofte skjer. Vi telte sekundene mellom lynet og dunderet, ca 10 sekunder (3 km) unna. Plutselig når vi nærmer oss toppen smeller det momentant som lynet gnistrer. På pletten hoppet vi nedover lia og la oss flate i ti minutter. Litt adrenalin i kroppen da I Stryn telte vi fire sauer som var svidde og sto opp ned dagen etter et tordenvær Ikke noe å spøke med, glad jeg ikke er den eneste som ikke liker meg i tordenvær. Møtte forresten en fyr etter jeg satte på sprang ned lia, han virket skremmende avslappet, og jeg tenkte at det er kanskje jeg som overdriver.

Jeg planlegger å gå fra Eidsbugarden til Olavsbu om Mjølkedalstind med bikkje. Men hvordan er mulighetene for hunder på Olavsbu, vet at på Rauhelleren kan hunden ligge i gangen eller i vedboden i nokså nær kontakt med oss andre. Er det slike muligheter på Olavsbu? Noen erfaringer?

22 timer på farta kjennes på kroppen, og du er heldig som fikk til en tur i helga. Selv måtte jeg jobbe dugnad for idrettslaget, men det er jo også nyttig Synd du ikke fikk med deg kameraet, skjedd med meg også, dessuten er jeg også ekspert i å ødelegge kameraer ved uhell. I dag slukna det tredje kameraet i år, men tror den skal bli bra med litt reparasjon hos ekspert. Området du var i nå har jeg heller ikke vært i, men jeg så bildene for meg da du fortalte og jeg tittet på kartet. Gratulerer, håper godværet fortsetter, nå vil jeg nemlig på Jotuntur

Huff, stakkars uskyldige dyr!

Hehe Det er vanskelig å holde igjen svetten, må innrømme at jeg gikk i ganske raskt tempo, og jeg er glad jeg startet så tidlig. For utpå dagen ble temperaturen opp mot 30 c i skyggen på 1500 moh! De jeg møtte på vei ned så nokså våte ut i trøya Ikke lett ta det piano i et så spennende fjellområde. Men jeg kan ikke alltid få viljen min i en familie hvor alle har forskjellige ønsker, derfor var den tidlig-opp varianten en måte å få gått fjelltur uten å være til bry.

Ja, flotthalsbånd anbefales. Året før vi begynte med halsbåndet var vi i Sverige. Mener jeg telte 19 flott store som marihøner på bikkja

Ja, mulig at det var tørket ut da vi var der i 2006. Og at det er fylt på litt i år. Forstod hvor vannet burde ligge, var uttørket med røde steiner der.

Se dette kaller jeg tinderangling i en klasse for seg! 2800 høydemetre akkumulert, det er en god del Gratulerer! Og bristen i ribbenet er kommet seg, Jørn?

Takk for flott turrapport, gratulerer med at du "beseiret deg selv" ved å ha gått Uranoseggen! Du gir veldig gode skildringer av hvordan du opplevde turen og utfordringer underveis (selv om jeg til nå kun har skomlest gjennom). Dette er to turer som står på planen Supergode bilder også

Ja, Lodalskåpa er en flott og markant topp. Vestlandsdronninga er vakker å se på og utsikten er vakker på toppen! Ikke så vakker i tett tåke da jeg var der i 2005. Når jeg ser bildene dine forstår jeg at det må bli en ny tur dit, i finvær! Takk for en fin stemningsrapport fra Stryn, og gratulerer med vel overstått

Bifalles! Gratulerer med en virkelig tøff uke Dag Synd med været på slutten, men slik er det i fjellet Glimrende og utførlig rapport med meget gode bilder attåt

Neida, jeg skjønte at du brukte turskoa i dag, men at en går på ski samme rute vinterstid, der misforstod jeg litt Turen jeg nevnte var tenkt som fottur, men når du går på ski til Rokkekjerringa, hvor starter du da?

Veldig gode bilder fra et nydelig område steinur. Har faktisk tenkt litt angående Rokkekjerringa, så sørøst eggen fra Trolldalen er faktisk brukbar å gå, til og med på ski! Tenker litt på en tur som går fra Raudstad til Storhornet (1600) om Småskårene en plass, deretter bort til Rokkekjerringa (fonna på kartet er vel ufarlig?). Nedturen om Bjørkehornet, ned til Tyssevatnet og ende i Bjørke. Hva tror du om den turen?

Tenkte akkurat på det samme, har faktisk hørt at enkelte tar turen til Mont Blanc som en weekend-tur! Men det må sjekkes nærmere Fant ut at det faktisk ER triveligere å gå i lag i fjellet Jeg brøt dog fjellvettregel 7 på denne turen

Og litt til

Rastløs ferie: Etter en uke med harde fjellturer i Nordfjord så jeg for meg en 9-dagers rolig ferie i Spania, tenke på litt andre ting for så å komme hjem til fedrelandet med enda større fjellfeber! Vel, turen ned hit ble ikke helt relax heller. Bare to dager etter at flyet landet i Girona måtte jeg ut på en 3 timers gatejogg i Barcelona (for øvrig en morsom måte å oppleve en storby på). Neste dag ble det en tur til Saint Jeroni (1236) ved Montserrat før jeg planla en virkelig spennende tur Bilen vår stopper i Espot, en fjellandsby i Pyreneene ved foten av den vakre nasjonalparken Aiguestortes i Estany de Sant Maurici i den spanske regionen Catalonia. Jeg kjøpte et kart på turistkontoret, 20 sekunder senere begynner tennene å løpe i vann (eller var det bena?..) da jeg så alle de flotte turmulighetene. Et titalls av topper over 2000 meter lå i nasjonalparken, og et par over 3000 som dessverre var i andre enden av parken. Svaret fra foreldrene var NEI! Her skulle ingen ferieterrorist bruke opp en hel dag til fjelltur, jeg fikk valget å enten ta en tur her i området, eller ta en tur et annet sted. Jeg hadde planlagt å gå på Coma Pedrosa som eneste tur, men dette området her var så spennende at jeg VILLE utforske det også. For å ikke ødelegge neste dag for de andre bestemte jeg meg for å stå tidlig opp, gå raskt og komme hjem på formiddagen og kjøre videre til Andorra som de andre ønsket. Jeg pakket alt jeg trengte for turen, og hotellet hadde laget en sandwich jeg kunne spise til frokost. Spenningen i kroppen gikk over til bekymringer da det utpå kvelden kom et kraftig tordenvær over fjellene som lyste opp i vinduskarmen. Respekten for naturen krøp langsomt nedover ryggen min, det gjorde til at jeg fikk sove dårlig kommende natt. 500fjell – Harry Houdini, midt på svarte natta: Det hele begynner klokken 05.00 da vekkerklokka ringer, jeg titter ut vinduet og ser at tordenværet har gitt seg. Forhåpentligvis kommer det ikke tilbake, jeg har nemlig stor respekt for lyn, torden, tåke, breer og slike ting. Jeg lister meg ut i hotellkorridoren og går ned til resepsjonen der en nøkkel skulle stå i utgangsdøra. Det gjorde det ikke. Alle mennesker lå og sov i mørket i Espot, og for å ikke være til bry måtte jeg improvisere litt. Opp i tredje etasje var det et vindu som førte ut til et tak, derfra hoppet jeg 2 ½ meter ned på bakken så diskré som mulig. Deretter inn i en garasje og over en høy port, jeg var fri! Bare ingen bryter seg inn der jeg kom ut, det ville være litt min skyld da vinduet til korridoren var åpen. Klokken var nå 05.30 da jeg startet å gå i rask gange opp gata, og således ut på en god sti opp dalen langs Riu de Peguera. Månen skinte bak tynne cirrusskyer, og jeg var helt alene i nasjonalparken. Det var en spennende opplevelse. Høydemetrene gikk raskt fra der jeg startet på 1320 moh, stien var ingenting å klage over. Bak i trærne hørte jeg lyder fra dyr, jeg aner ikke hva, men det hørtes ut som en hund eller elg. Sola kom opp fra tåkehavet som lå som et teppe over dalen, jeg var nå kommet inn på traktorveien fra Prat de Pierro og høydemåleren viste 2100 moh. De spisse fjellene lenger inne i dalen dukket også opp, og det så ut til å bli en kongedag! Etter vel gått 1 time 36 minutter var jeg fremme ved den betjente Refugi Josep Maria Blanc (2318). Denne strekningen er egentlig estimert 3 ½ timer, så tidsskjemaet lå godt an. Jeg tok meg en liten rast, og inne i hytta hadde gjestene nettopp våknet og satt og spiste frokost. Over skoggrensen, alene med fjellet: Jeg fulgte traktorveien videre til Estany Negre de Peguera, herfra går det merket sti mot Refugi de Colomina (som er et naturlig startpunkt for toppbestigning) og dit jeg skulle, til passet Coll de Monestero (2715). Deilig å følge den gode stien og samtidig nyte floraen og dyrelivet, fikk øye på rådyr stadig vekk. Rundt passet begynte det å blåse litt, og jeg så at skyteppet under meg begynte å stige høyere. Derfor bestemte jeg meg for å følge samme vei tilbake. Nesten 3K-topp: Siste stykket opp til Peguera var det et utydelig tråkk, gikk en litt feil førte det til litt klyving. Jeg tror at det med toppvarder er noe som er typisk norsk, på toppen var det ingen spesielle merkepunkter. Kanskje fordi dette var en nasjonalpark, og reglene her er meget strenge. Det er ikke lov å ha med hunder en gang! Utsikten fra Peguera var noe av det mer spektakulære jeg har opplevd. Nå følte jeg at jeg sto på ”taket”, jeg skuet bort mot alle nærliggende topper i Pyreneene og et endeløst skyhav over lavlandet. Dette er den høyeste toppen jeg har besteget ”på ærlig vis”, da ser jeg bort i fra Kleine Matterhorn (3883) hvor det går gondolbane til. Pic de Monestero og ubehagelig overraskelse: Jeg brukte ikke veldig lang tid på toppen, siden skyhavet ”steg” bestemte jeg meg for å spise nede ved hovedstien, etter å ha fått med en ny topp. Etter å ha sprunget ned til Coll de Monestero gikk jeg 150 høydemetre opp til Pic de Monestero (2877), delvis litt klyving her også, men et tråkk kunne en få øye på, særlig ned igjen. Planen var egentlig å komme ned igjen til Refugi J.M Blanc via Estany Amagat, men i og med at tåken steg og nevnte sti er umerket tok jeg ingen sjanser. Jeg gikk ned igjen til passet etter å ha nytt ferdig utsikten på denne fine tinden. Det ble tid til en kort rast ved et vann på ca. 2500 moh, da jeg skulle bite i meg den tørre loffskiva med ost og majones hørte jeg torden. Som sagt har jeg respekt for torden, jeg pakket sakene, tok bena på ryggen og løp det jeg var kar for helt ned til Pletiu de Romes som er forbi hytta. Heldigvis kom ikke tordenværet i min retning så nå kunne jeg puste rolig igjen. ”Hola amigo”, og et lite bad! I Norges fjellheim er det skikk og kultur at en hilser på møtende på fjelltur, ikke like stor vane er det i utlandet. Men det brydde jeg meg ikke om, så på nedturen til Espot sa jeg ”Hola!” til alle jeg møtte, et smil fikk jeg tilbake. Jeg var tilbake ved Espot klokken 11.30, og de andre var nettopp ferdig med frokosten. Sneik meg til et bad på nabohotellet for noen kroner, og det var luxus! Nå sitter jeg igjen med gode minner fra en aldeles nydelig tur. Men husk, borte bra men hjemme best! Link: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/2000mtn/peguera.html