500fjell

Hittil er Høgdebrotet det nærmeste du har vært svaret, Åge

Njet

Du har hatt uflaks, men nå er det bare en topp til i området over 2K som er Røyne topp...

Nei

Itte det lell!

Ikke Høgdebrotet

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12348&start=25 +Dream Theater?

Niks, Bjørn-Even var ikke med da

Så det var Stølsmaradalstind som var favoritten din Gjettet uansett på at du likte Stølsnostind & co da du ville kalle rapporten din for "Årdalsfjella i mitt hjerte" Hjelledalstind har sikkert veldig fin utsikt mot Hurrunganes spisse tinder, men fikk ikke se dem helt denne gangen https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=13542 Lykke til med neste forsøk på Hjelledalstind, morsom topp å bestige

Ruten husker jeg, etter EM i hundekjøring 2006 i Espedalen tok jeg en alenetur på ski til toppen. Måtte snu 300 meter før toppunktet pga stiv/sterk kuling og piskende snø og skarelag som traff meg i fjeset. Klarte ikke holde meg oppreist Gjorde et nytt forsøk to dager senere, vindstille og kveldssol mot Jotunheimen, vakkert! Quiz: Denne er lett!

For noen fine bilder av Brattefjell Snilen! Dette fjellet er vel kanskje den med finest utsikt i Telemark etter Gaustatoppen, jeg har hytte på fjellet nord for Åmotsdal og turen til Brattefjell som 5-åring bidro mye til min interesse for fjell, friluftsliv og trening! Den er vel høyest i Seljord, så alle som vil få med seg en flott tur og kommunetopp. Ta en tur til Brattefjell! Gå også en tur på Robekknuten, Vindeggen (fjellet hitenfor Gausta på snilens nederste bilde) og Bossnuten Erge: Så fint det med Brokefjell, skal ta meg en tur dit neste gang jeg er i området

Jeg lå i telt rett sør for der elva fra Uradalsvatnet renner ut, helt OK der.

Det samme har skjedd med meg, jeg tror grunnen er at siden bildene dine heter 05.jpg etc. forveksler forumet bildet ditt med mange andre bilder som heter det samme.

Du kommer opp i puls i motbakke fordi det er nettop det du er best i! En som er god i sykkel klarer feks. bare å nå sin makspuls ved sykling, ikke på ski. Fordi han har utviklet best de musklene han bruker på sykkel og kan jobbe hardt og lenge der. Jeg strever med å komme høyt i puls ved løping, men når jeg skøyter på rulleski har jeg veldig høy puls (litt pga. at man bruker såpass mange muskelgrupper). Så når du kjiver går opp mot Besshøe med en puls ca. 85 % av max, ville du klare å holde den pulsen lenger enn om du skulle syklet med samme puls.

Siste bilder:

Bilder fra søndag:

Fredag – leting etter leirplass: Carl Fredrik hadde fått fri fra jobben på Oslo Sportslager og spurte om jeg og Bjørn-Even var keen på en siste fjelltur før skolestart. Selvfølgelig var vi det, Men Bjørn-Even kunne ikke være med denne gangen. Veldig synd med fjelltur uten ”moroklumpen” og entusiasten Bjørn-Even! Vi var heldige, Onkel Halvor skulle over fjellet for å delta på Skåla Opp lørdag så vi satt på med ham til Valdresflya. Han kunne også hente oss søndag siden han skulle på hyttetur til Homborsund på mandag, perfekt for oss! Sekkene var godt pakket med klær, telt, mat, gassapparat og annet utstyr. Vi plukket opp Carl Fredrik i Sandvika, i bilen hadde jeg en badevekt vi kunne veie sekkene. Min lå på 14 kg og CF sin på 20 kg! Riktignok hadde CF 3-mannsteltet i sin sekk. Da vi passerte Bagn var vi som vanlig spente på om vi kunne skimte Galdebergstind og Slettmarkpiggen i det fjerne, de var borte i skyene, men yr.no hadde lovt oss to solrike dager både lørdag og søndag, optimismen var der. Etter å ha gaflet i seg noen boller fra Statoil ble vi sluppet av ca. 1 km sør for Heimdalsmunnen. Det var 8 C ute og småregn, Halvor var glad han ikke måtte ut av den varme, trivelige bilen. Klokken 20.00 var vi i gang, og etter bare 5 minutter måtte vi passere noen bekker. Steinene var glatte og Carl Fredrik fikk en våt start på turen da han plumpet i bekken. Sekken ble heldigvis ikke våt så turen var ikke ødelagt. Etter noen kjipe passeringer av Raslebekkene var vi oppe på bandet sør for Raudhamran. Leirungsdalen var vakker, men toppene rundt var badet i tåke. Det var nytt for begge å gå innover denne dalen og begge var spente på hvordan elvekryssingen av Leirungsåe ville gå. Elva var ikke spesielt stri heldigvis, men vi gikk oppover et stykke for å finne et gunstig vadested. Omtrent der elva fra ”Steindalsbreen” kommer ut prøvde vi oss på en vading, det tok litt tid for å finne det beste stedet. Av med skoa og krysse fingrene. Huttetu, for en kald elv! Med sekken på ryggen ble det enda verre. Midtveis, på en av sandtakene tok vi på oss skoene for å prøve å hoppe fra stein til stein resten. Det gikk delvis bra, men til slutt var vi så våte at vi like gjerne vadet med skoa på. Nå var det bare å gå så langt oppover dalen som mulig, og finne en teltplass før vi mørknet ute. Carl Fredrik fant noen fine leirsteder, men jeg ville helst gå så langt som mulig denne dagen. Grunnen var å få en kortere fjelltur neste dag. Vi ble enige om at vi skulle lete til klokken var 22.00. Til slutt fant vi en fin teltplass, slo opp teltet, spiste noen skiver og satte klokka på 07.00. Lørdag – Tjørnholsoksle og Leirungskampen: Dagens plan om været var bra var å ta Tjørnholsoksle, alle Skarvflytindene, Skarvflyløyfttinden, Austre Leirungstind, Midtre Leirungstind og Leirungskampen. Men da vi våknet hørte vi regnet dryppet på teltduken, ute var fjellene enda mer tåkefylt enn gårsdagen! Huff, vi unnet oss heller mer søvn og satte klokken på 08.30. Da vi våknet hadde regnet stanset, men skyene var der stadig. Vi kokte oss havregrøt og spiste noen skiver, og la i vei fra teltet med friskt mot og håp om klarning i været. Etter 1timer og 30minutter stod vi på toppen av Tjørnholsoksle (2145) i tåke og snø på bakken. CF hadde lovet faren sin å ikke gå på Skarvflytindene om det var tåke, men det var det. Planen ble da å gå ned Skarvflyen for så å runde ryggen og gå opp til Nørdre Skarvflytind, kanskje skyene forsvant til da. Men etter hvert da vi kom ut på Tjørnholsoksle sin nordrygg ble vi møtt med snø opp til knærne. En kombinasjon av gjennomslagsnø og tåke gjorde at vi snudde og gikk ned til Leirungsdalen igjen. Når vi kom under tåka begynte det utrolig nok å klarne mer og mer, etter hvert fikk vi øye på Leirungskampen, så Vestre Kalvehøgde, Kvitskardstind og Austre Leirungstinden! Kanskje vi kunne ta en til topp likevel. Vi tok oss GOD tid til å gå opp mot Svartdalsbandet. På veien tok vi en bedre lunsj ved Leirungstjønnin, pent ved stranda. Tre karer med fulle sekker på vei mot Svartdalen passerte oss mens vi lunsjet. Da vi kom til 1678-vannet rundet vi opp nordsiden av Leirungskampen, gikk i løs ur før vi var oppe på nordvestryggen. Etter noen hundre høydemetre stod vi på toppen av Leirungskampen N-2. Skyene drev forbi, og etter hvert dukket Torfinnstindane opp, et fristende mål for neste år! Herfra var det bare å kruse bort til Leirungskampen N-1 og Leirungskampen, litt lett klyving, men langt fra vanskelig. Det går en renne med løs grus siste stykket til hovedtoppen. Da vi fikk tatt noen photos spiste vi litt niste på Leirungskampen N-2, her fikk vi også telefondekning! På nedturen var steinene sleipe, så vi tok det helt piano. Lenger nede så vi en fyr med gul/svart jakke på sikker kurs mot oss, men da vi kom lenger ned var fyren borte, ikke hadde han passert oss heller! Turen tilbake til teltet gikk raskt da vi pratet oss bort, fremme var vi klokken 18.00. En akkurat passe tur, neste dags værmelding er sol og i natt skulle det være ned mot -7c på toppene. Det låter bra hvis det blir skareføre! Da jeg skulle til bekken for å hente vann hører jeg noen lyder bak meg, det er Carl Fredrik som roper. Jeg hører ingenting pga bekken og prøver å åpne ørene, han trodde jeg prøvde å holde meg for ørene! Han skulle fyre primusen, og da fyrstikken ble tent flerret en gedigen flamme opp. Han var redd gassboksen skulle sprenge og kastet apparatet bort fra seg. Ingen var sikre på grunnen så vi lot boksen brenne opp. Selve brenneren var smeltet i stykker da det hele var over. Det rare var at gassen ikke ville slukne da han prøvde å skru gassen ned. Heldigvis skjedde dette etter vi hadde kokt vann til middagen. Men frokosten neste dag bestod av havregryn, vann, salt og syltetøy (ukokt), det var ikke like godt når den var kald. Søndag – Tjørnholsoksle (igjen!), Tjønnholstind NV-2, Tjønnholstinden, Steinflytinden, Tjørnholstinden NØ og Høgdebrotet. Utpå kvelden forsvant skyene, til slutt var himmelen skyfri. Endelig var været på vår side! Da vi stod opp kl. 07.30 neste dag var det fortsatt ingen skyer og sola steikte over Heimdalshø! Etter å ha pakket teltet og sakene var det på med SOLKREM! Nå bar CF teltduken og jeg stengene. Så bar det i vei med minst 15 kg sekker rett opp til Tjørnholsoksle, utrolig nok gikk det raskere med tung sekk (riktignok gikk vi mer rett på toppen i dag, det lønte seg)! 1 time og 10 minutter brukte vi opp hit, 20 minutter raskere enn med lette sekker! Men så dukket det nye skyer opp på himmelen, og minutter senere hadde nesten alle 2K-topper i Jotunheimen en skydott på seg. Hvorfor skal det nesten alltid bli slik!? Da vi var på ca. 2235 moh vest for Tjørnholstinden la vi fra oss sekkene og gikk bort på de to sekundærtoppene tinderangling.no har målt opp. Det er riktignok bare pkt. 2208 som er sikker (p.f 15). Da vi var kommet tilbake til sekkene hadde sola fått tak og snøen som hadde så fint og hardt skarelag forvandlet seg til våt, glatt gjennomslagsnø! Noe dritt å gå i, men pent å se på. Det var deilig å stå på en av Jotunheimens fineste topper, Tjørnholstinden (2331)! Men da vi sto på toppen kom en for j… sky over oss som skjermet den fine utsikten. Vi ville helst komme oss over til Steinflytinden så fort som mulig, denne biten anbefales IKKE med tunge sekker på glatt snøføre Usikre var vi på hvor ruta til Steinflytind gikk, Carl Fredrik var på Steinflytind i mai og mente at et turlag gikk et stykke mot sør først. Nedover i ura var det vanskelig å finne noen gode veier, så vi fulgte etter hvert en hylle med noen utsatte punkter (med sekk på ryggen) bort mot Midtre Tjørnholstind, en usikker kandidat. Herfra var det mange ekle sva og hamre nedover, og jeg var nær ved å ramle utfor et sva da jeg hoppet ned på en hylle, heldigvis fikk jeg tak i et godt grep i berget. Det er virkelig vanskelig å beregne slike ting med tung sekk. Etter mye krungling, av med sekk og levering av sekk til hverandre kunne vi runde Steinflytinden og gå opp på den fra øst. Deilig å være ferdig med det, men uten sekker ville denne passasjen gått nærmest som en lek i forhold! Vi brukte 2t 45 min til Tjørnholstind (+sekundærtopper), men vi brukte hele 1t 15 fra Tjørnholstind til Steinflytind. Fra Steinflytind til Tjørnholstind NØ og Høgdebrotet var det snødybder til låret på det verste. Fra den usikre kandidaten Høgdebrotet NV var det ganske ferske fotspor vi kunne følge. Personen har nok gått opp fra Kvassryggen virket det som. Vi tok en god lunsj da vi var under snøgrensa på østsiden av Høgdebrotet. Nå hadde også skylaget steget noen meter høyere og vi kunne skimte Rondane, Valdres og Nautgardstind med mer! Rart nok var det ikke noe snø på Besshøe selv om det er 32 meter høyere enn Høgdebrotet! Så vi er nok i snøskillet! Vi skulle egentlig bli hentet på Vargbakken kl. 18.30, vi hadde god tid, så resten av turen gikk nokså rolig for seg. Halvor måtte heller kjappe seg, og han fikk ikke lov til å spise pølse og pommes frites på Lemonsjø denne gangen! Nedover Steinflye så vi en reinsdyrsflokk, men det er vel ikke noe ”big deal” å ha sett det i denne delen av Jotunheimen. Da vi traff på stien gikk det fort rundt Semelhøe, over Leirungskloppa og bort til Vargbakken. Vi fikk god tid til å skifte og spise resten av sjokoladen før Halvor kom. Deilig var det å få på seg nye klær og sko, og ikke minst smakte burger`n på Fagernes godt, men Carl Fredrik foretrakk heller boller fra Statoil. Men, det får nå være lov å unne seg litt fast food etter en slik tur? Tusen takk for turen og følget Carl Fredrik, gleder meg til nye turer i høstferien. Men først er det Tryvann Opp og Birken 20. september, møt opp! Fredag: 9 km 2 timer 280 ascent Lørdag: 19 km 8 timer 1470 ascent Søndag (15-20 kg sekk!): 21 km 8t 15min 1485 ascent

Velkommen tilbake neste år, Bjarne! En tøffing som deg kommer seg lett opp på Slettmarkpiggen, gled deg

Jeg ville anbefalt å gå fra Gjendesheim til Memurubu, her får du utsikten innover Jotunheimen hele tiden! Memurubu er et mer koselig sted enn Gjendesheim, og har hørt rykter av Carl F (bruker) at overnatting+kost og losji koster 250 kroner natta Skjekk det opp først

Helt enig med Anders at Bossnuten er en fin topp, flott utsyn mot Møsvatnet og Hardangervidda, egner seg også bra på ski. Noen som vet om Brokefjellet er en kul topp, navnet er det iallefall. En kortere familietur til Solhomfjell vil jeg også anbefale, elsker slikt terreng (les: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=104258 ).

Det er masse snø over 2100 moh vest for Besseggen! Vasset til låret flere steder ved Tjørnholstind i går Vinteren er kommet om ikke en varmeperiode slår til.

Telemark er flott! Har gått mange turer der, fjell jeg kan anbefale er: *Øysteinnatten *Mælefjell ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12469&highlight= ) *Sæbyggjenuten (grensen til Aust-Agder) https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13322&highlight= *Skorve ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12433&highlight= ) *Gaustatoppen *Brattefjell og Vindeggen (spesielt fine på ski!). *Bletoppen *Heksefjell Har jeg forstått riktig så har du studert ved Høgskulen i Bø, så du vet sikkert hva naturen har å by på

Leste om det i Aftenposten, så nå skal det klattes enda mer rødmaling i fjellet

Synd det der Jeg har hørt at grunnen til at gravemaskiner er plassert oppi Skåla er ikke å grave ut en bredere løype, men de skal forbedre/restaurere steintrappene fra skaret og opp til toppen. Det trengs maskiner for å gjøre den jobben. Løypa opp blir hvertfall mye bedre da

Har hatt med bikkje på Olavsbu, der har de eget bur bikkja kan ligge i ved gangen eller utedoen. Helt OK, men lurt med dekken. På Fagerheim fjellstugu kan man visstnok ha med hunden på rommet. De driver forresten med sledehundekjøring på stedet, like hyggelige var de ikke på Krækkja