500fjell

Spenstig tur til en vakker topp! Synd været ikke var det store, men man kan jo nesten aldri stole på yr.no i de traktene... Når det gjelder feilen i bildefremvisning har det med at forumet forveksler det opplastede bildet med andre bilder som har samme navn. Har skjedd flere ganger før, og det hjelper å skrive noe mer enn feks "a, b, c" eller "1, 2, 3".

Hei! Som Askeladden påpeker så er det sjelden bra skiføre på Flya uti juni (les - råtten snø). Derimot på Kalvehøgdeplatået kan det fortsatt være gunstige skiforhold! Gikk rundt der oppe som siste skitur i fjor 15. juni. Les her http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/06/to-rangledager-med-basecamp-i.html

Det siste bildet er Vågakallen i alle fall? https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11825 Sjekk også ut Gasskacohkka http://fjelltopper.no/index.php?module=index.peak&id=870 http://www.toppomania.info/toppturer.php?topptur=gasskacohkka Ha en fin tur nordover!

Det ser ut som Vasskartinden (1140). Forresten er ikke "Fjell-quiz" noe nytt konsept på Fjellforum. Det finnes en annen tråd som fortsatt er i bruk. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3741&highlight

Tøft! Takk for tipset

Dag: Jeg må innrømme at jeg ofte overdramatiserer rapportene jeg skriver, og det gjorde jeg spesielt i det du siterte meg på. Alle oss ønsker et langt fjelliv, og vi er flinke til å passe på hverandre og oss selv. Vi tok fornuftige valg hele veien, gikk sikret opp breen og sjekket dybden på snøbruene generelt. Der oppe var det fortsatt vinter og svært lite farlig å gå usikret på breen (følge spor som var gått). De konturene på Styggedalsbreen var ikke så ille, og dessuten er det veldig lite tyngde ned i bakken når man renner i fart på brede fjellski. På vei hjem delte vi hele tiden på å kjøre/sove, ingen fare der. Tok også en powernap ved Valdresporten etter å ha tatt farvel med Øyvind i Aurdal. Kan gjerne komme med konstruktive innspill utover å juble for hver turrapport. Men såkalt "pappaprat" kan være drepende irriterende for å være ærlig (selv om det er ment godt)...

I så fall får du et greit innblikk i rapporten (med film). Det ligger fortsatt mye tørrsnø på ryggene, vinterlige forhold. Det blir i så fall snakk om alpin vinterklatring om du tenker å gå de ryggtraversene nå. Om du tenker å stå på ski ned feks Austanbotnrenna eller ned fra V-skaret så får andre svare på det. Slikt må uansett vurderes når du kommer dit, det smelter vanvittig fort der oppe nå.

Ja Panda! Enig i at Høgfjell overrasket positivt, skal nok tilbake hit. Vikerfjell/Jøranfisen var vi på tur til høsten 2008, men da var det tåke og null sikt. Må vel opp dit en gang til.

Det begynner å tære på skiføret nå. Generelt vil jeg si at snøgrensa ligger mellom 1200-1300 moh. Skal du gå på breene er det nok lurt med tau fremover. Se også turrapporter fra helgen: Midtre Ringstind: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21369 Styggedalstindane: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21341&highlight=

Nå kan dere se film fra turen i HD-kvalitet

Hei! Kommer veldig an på hvilket turmål du har tenkt deg, varierende snøforhold der oppe nå. Fanaråken går greit til fots, men f. eks. Dyrhaugstind og høyere anbefales ski/truger.

Bra rapport Øyvind, høres ut som dere har kost dere og det forstår jeg godt. Det er en deilig følelse å komme seg til topps etter å ha slitet seg opp med tung bør. Er himmelsk å ta av seg sekken da!! Skysystemene på lørdagen husker jeg også godt, hva er det med 2010 og skyfronter ja? Men som Jan Petter påpeker "de hadde jo ingen påvirkning på landskapet". Eneste gang de irriterte oss var på Gjertvasstind da de skygget for sola, men utsikten var dog like god som med skyfri himmel. Bresprekken ved Memurutind V1 husker jeg godt, men generaliser ikke breangsten din enda mer da. Antallet på folk som har gått gjennom sprekker på nokså flate breer er ikke særlig høyt vil jeg tro. Noen breer har heller ikke farlige sprekker (som den ved V6), bruk fornuften og vær varsom når du går usikret på bre. Nå er det også så sent på sesongen at heller ikke jeg liker å gå uten tau. Drøy tur å gå til fots i råtten snø t/r V6. Den eggen mellom denne og V5, det ER skikkelig klyving, en sterk gul trekant etter min mening. Flere vertikale opptak undervegs som er delvis utsatte. Gikk dere tilbake via Veoskaret? Takk for fin lesning, gleder meg til bildene.

Jepp.

Øyvind: Ja dette området var skikkelig koselig, hit må man tilbake. Så ikke noe til den sagnomsuste røverhula, men det klyvepunktet er sikkert ikke noen spøk i vått vær! Oddis: Nei dessverre var jeg ikke borte ved svaet. Men bergarten er nok av samme arten som på bilde P6060215.jpg

Er fortsatt full vinter på disse ryggene, men ikke lenge før det begynner å smelte. Legger ved et bilde av Skagastølsryggen fra Styggedalstind Vest. Aner ikke hvordan snøforholdene er i Skagastølsdalen, men generelt ligger snøgrensa fom. 1200-1300 moh nå. Varierer veldig med hvor sola har stått på. Du har sikkert sjekket webkameraet på Turtagrø? http://www.turtagro.no/?page_id=240

Etter å ha lest om Tjuvenborg (688) i «Kremen av topper» boka til Erik W. Thommessen samt lest navnet på flere siktskiver i Osloområdet måtte jeg bare dra dit. Lange veien fra Asker var det ikke, en drøy time tok det til Saksentjernsætra. Jeg kjente det i kroppen etter gårsdagens nattur til Styggedalstindane og Gjertvasstinden, men når været var så bra og utsiktene for uka er dårlig måtte det bli tur i dag og. Fra Saksentjernsætra jogget jeg lystig i vei opp veien og stien innover mot Flåbekksætra. Bikkja koste seg også i dette nydelige terrenget. Jeg merket at det var en stund siden jeg hadde jogget på ulendte stier siden jeg var nær å få noen stygge overtråkk. Så kom brattbakken opp sørsida til Tjuvenborg. Et lite «klyvepunkt» måtte forseres og bikkja fikk en håndsrekning her. Utsikten var helt fantastisk til alle kanter her oppe! I vest ruvet Gaustatoppen og Norefjell, sørover hadde du Drammensmarka og østover Hadelandsåsene. Nøt en skive med reker+majones (nam!) før jeg fortsatte opp til Hestebrenna (772). Bommet på stien fra Tjuvenborgkoia til Høgfjellet (1009), og var på vei nordover stien parallelt på vestsida. Bushet meg greit tilbake på rett spor. Mot Høgfjellet passerte jeg noen klukkende bekker og idylliske tjern man lett finner sjeleroen ved. Jeg merket at området ikke er hyppig besøkt siden stien delvis nesten var gjengrodd. Tok av stien litt for tidlig og nådde Høgfjellet via Gullknappen. Etter 2t 25min stod jeg på toppen av Oslos nærmeste snaufjell. Utsikten var upåklagelig i alle retninger, dette var et flott lite fjellmassiv jeg visste lite om fra før. Merket at energien begynte å forsvinne så jeg fikk dyttet i meg en skive og aprikosekake som ga meg krefter til returen. Svett og fornøyd nådde vi bilen etter 4 timer, 20 km og 950 høydemeter. Moro å utforske nye områder med topper som ikke har tilknytning til verken kommune- eller 2k-lister.

Inspirert av Askogvoll, Atomsilda og Busken sin tur forrige helg https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=21258&highlight= tok jeg, Bjørn-Even og Mayhassen (Øyvind) en ”frekkis” ved å kopiere turen på nytt + to andre topper (alle tre ble spurt om å være med for samvittighetens skyld). Jeg hadde jo sagt i forrige rapport at neste 2k-tur ble til sommeren, men det utsagnet må jeg nok svelge for neste helg bar det opp i høyden atter en gang. Noe spontant, med knall værvarsel kjørte vi tre oppover til Turtagrø fredags kveld. Det er merkelig å tenke over at man snart skal slite seg opp 1500 høydemeter når man egentlig har mest lyst til å legge seg i en lun seng. Her i gården er det ingen kjære mor! Klokka var 22.15 da vi begynte å sykle innover Helgedalen med tungpakkede sekker. Øyvind var som vanlig utålmodig med å komme i gang, så jeg og Bjørn-Even måtte henge i. Syklene parkerte vi rett før en stor snøfonn i øverste sving ved elva fra Styggedalsdammen. Herfra var det på med ski og staver rett opp og inn til den glefsende Styggedalsbreen. I den nordlige horisont skinte et rødoransje fargespill som ga oss nok lys til å droppe hodelykt. Vi ble enige om å gå i taulag opp Styggedalsbreen, spesielt positiv var jeg som fikk tauet ut av sekken! Ingen av oss har spesielt med breerfaring, men utstyr som snøanker, isøks, isskrue, prusik med mer var i alle fall med. Det orn`ær sæ! Vi kom oss greit opp Styggedalsbreen uten gjennomslag, etter dette fortsatte vi opp den nokså bratte ”renna” til Gjertvassbreen. Her så vi at triobanden før oss hadde tatt noen elegante telemarksvinger nedover. Oppe på Gjertvassbreen var det virkelig magisk stemning, enda villere enn forventet!! Silhuetten til Styggedalsmassivet var et storslått skue herfra. Og møtet med Gjertvassbreen som klorer seg oppover 2k-grensa var også helt spesielt. Etter en matbit fortsatte vi ufortrødent i taulag oppover breen blant istårn store som hus. Alle var i ekstase! Da brattheten økte på satte vi fra oss skia og byttet om til fjellsko og stegjern. Gjertvasskaret, here we come! Bakken opp til Gjertvasskaret var rimelig bratt med mye løssnø, men det gikk helt greit, og vi følte intet behov for å sikre på løpende. Et sted sank jeg virkelig langt gjennom, OPS her var det en bresprekk! Men det var ingen fare på ferde. Før skaret passerte vi en VIRKELIG stor sprekk, heldigvis passerte vi den over en fin snøbro. Nå tittet sola opp i nordøst og hele Styggedalsmassivet ble malt rosa, beautiful! Vinden økte også på så vi var ikke sene om å fortsette fra skaret og opp mot dagens første topp – Styggedalstinden Østtoppen (2387), landets 4. høyeste fjell. Vi fulgte ryggen stort sett direkte opp til toppen, noen utsatte klyvepassasjer ble forsert og omsider var faktisk toppen et faktum! For en utrolig følelse å stå her oppe!! Utsikten herfra er garantert noe av det flotteste jeg har opplevd. Det er heller ikke hver dag man opplever skyfri himmel (bortsett fra et svakt skydekke i vest) på disse tindene. Men vi visste at det var nå alvoret startet.. For å komme oss bort til vesttoppen (2377) måtte vi først litt ned før vi kløv opp en kort bratt hammer. Den forserte vi greit, og vi må takke Askogvoll for snøgravejobben han hadde gjort her før oss. Ikke lenge etter hammeren støtte vi på skavlen som stanset Busken og Askogvoll forrige helg. Vi var heldigvis forberedt og lagde en standplass i sørsiden slik at Øyvind greit kunne spankulere over faren. Han lagde en ny standplass og sikret også meg og B-E. Etter dette gikk det stort sett lekende lett bort til vesttoppen hvor det ble høylytte seiersbrøl og give-me-fives i mengdevis! Etter de obligatoriske toppbildene vanket det greit tilbake til Østtoppen. Ned til Gjertvasskaret fulgte vi den bratte (!) nordflanken. Øyvind var nede på null komma niks, mens spesielt jeg tok meg MEGET god tid her altså… Nå gjenstod ”bare” Gjertvasstinden (2351) som vi var særs spente på. Øyvind som var her i august i fjor mente at en del av berget opp mot denne toppen var nedsnødd nå siden han ikke klarte å kjenne seg igjen. Først klatret vi opp en 30m taulengde rundt grad 4 før vi delte på å ”sikre” (les få/ingen mellomforankringer) 2*60m taulengder rett opp den bratte snøflanken til Gjertvasstinden. Bjørn-Even var utålmodig på siste taulengde og gikk usikret opp til toppen, det angret han etter hvert på da han så hvor en eventuell glissade her ville føre hen… Glade, lykkelige og gørrtrøtte stod vi på toppen av Gjertvasstinden! Vi merket på hverandres humør at vi alle hadde underskudd av søvn. Fokuset var på å komme seg ned igjen med livet i behold. Øyvind var svært grei og toppsikret meg og B-E ned de to øverste taulengdene på Gjertvasstind, mens han kom etter tilnærmet usikret… Til slutt tok vi en kort rappell ned i Gjertvasskaret og vi kunne puste lettet ut. Ned Gjertvassbreen til skiene gikk det relativt fint for seg. Alle var rimelig høydeakklimatisert og vant med stegjerns-/isøksgange så effektiviteten var hevet betraktelig. Vi tok sjansen på å droppe taulag ned Gjertvassbreen og Styggedalsbreen, og vi overlevde det og.. Nede på Styggedalsbreen var pulsen nokså høy da vi rant over noen tydelige sprekkonturer, det gjaldt bare å gjøre kroppen lett som en fjær. Snøen var mjukere ved bretunga og vi fikk faktisk til noen deilige telemarksvinger i full fart, kjempemoro! Nå gjenstod det bare å komme seg ned til syklene og trille ned den ellers kjipe Helgedalen. Syklene var gull verdt etter en tur som dette. Ved bilene gratulerte vi hverandre med en fortreffelig tur før vi la oss ned i den varme lyngen og nesten duppet av. Kjøreturen hjem til sivilisasjonen var nok det farligste med hele turen siden vi var så gørrtrøtte. Litt irriterende var det å møte på en bil ned mot Øvre Årdal der veien var på sitt smaleste. Måtte svinge rett ut i grøfta og fikk noen stygge riper i lakken og på felgen, men shit happens (godt bilen ikke er verdt mer enn vrakpanten da). Øyvind var mer redd for terrengsykkelen sin, men det gikk heldigvis bra med den (håper jeg..). Tusen takk for en kjempefin tur Bjørn-Even og Øyvind! Turdata: 13t 50min 1700 høydemeter 19 km 3 topper > 2000 moh. Youtubefilm fra turen:

Det så ut som en tøff og flott klatrerute! Synd med løse steiner, men slik må man regne med i fjellklatring. Takk for rapport og fine bilder!

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13711&highlight=pendelhopp

Flott at det ble pinsetur på dere i år også Kaare_70! Hadde dere i tankene da jeg så varselet for helgen, i tillegg til alle sørpeskredene som hadde gått rundt om i landet. Den turen deres til Veslpiggen++ minner meg veldig om min pinsetur i samme område med samme vær i fjor http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/05/solfylt-pinsefeiring-til-skardstinden.html Takk for fin rapport!

Ja, no livnar det i lundar! Sommeren nærmer seg med stormskritt, og turplaner er det nok av. Bare to eksamener igjen så er ferien et faktum. Noen som vil dele turplaner og ønsker for sommeren?

Øyvind (br): Ja, dette er nok årets høydare for min del tror jeg. Er jo så mange fine turer det har blitt i år, så vanskelig å rangere dem. Jeg tror din skepsis til å gå usikret på breen ved Veobreahesten var av den sunne sorten. Øyvind gikk jo gjennom en bresprekk der jeg aldri hadde forestilt meg om at det ville skje... Emil: Hehe, er nok lurt det! Heldigvis var selve teltutgangen på motsatt side av stupet, selv om det også var en luke andre veien også. Hadde noen ville fantasier den natta. Blokka vi lå på helte jo mot stupet, og kroppen skled hele tiden nedover med føttene få centimeter fra kanten! Første gang jeg har bardunert et telt med kamkiler og slyngebånd. Nils: Du har så rett så rett! Den følelsen når været er knall, omgivelsene er fantastiske og nye utfordringer/begivenheter kommer på rad og rekke kan lett sammenliknes med følelsen jeg hadde som liten på Tusenfryd og Sommarland i Bø. Ordet utmattet passer perfekt inn mtp følelsen jeg hadde på Hellstugupiggen. Borte ved de vestligste Memurutindene sprudlet kroppen av energi, og jeg hadde ikke en gang planlagt å ta V6 og V5. Men kruttet var brukt helt opp etter bakken til piggen. Hadde kun spist to brødskiver denne solstekende dagen. Hadde nesten problemer med å komme meg ned til breen igjen, men to nye brødskiver, XL-1 tablett og vann+pause ga meg ny energi. Burgeren på Lom forsvant ekstra fort denne gangen!

Ja, jeg tenkte på det. På begge sider av diederet var det flere formasjoner å benytte i klatringen, så det finnes nok enklere veier i starten. Registrerte forresten et grått slyngebånd noen meter under det grå mineralbeltet. Kan det ha vært den du og Torgeir rappellerte i?

Eventyrlig flott turrapport Jørn! De omgivelsene der ser jo helt vanvittige ut Dere er skikkelig tøffe som bryner dere på disse toppene på denne årstiden. Synd dere ikke fikk vesttoppen, men som du sier, toppene står der fortsatt og det kommer nye sjanser. De tindene der bør jo besøkes mer enn én gang som Bjørn-Even så ofte sier. Bildet xxxxx-10-10.jpg ser jo ut som dere er på vei opp selveste himmeltrappen!