500fjell

Ja, hadde aldri gått den turen uten.

Flotte bilder fra Nord-Norge Dag! Bra du fortsetter med rapportskrivinga. Gleder meg til å oppleve dette området neste år med deg. Du tar vel kanskje hviledag når Trollvasstinden skal til pers for undertegnede?

Gikk Dyrhaugstindane samt Nørdre Midtmaradalstinder i går og Fannaråken i dag. Snøgrensa ligger på 1600 moh i Vest-Jotunheimen og på 1400 i Øst. Snøen ER glatt ja, så vær forsiktig om man skal gå i ura, stegjern og isøks er kjekt om man skal klyve. Men vakkert var det i allefall. Mye kommer nok til å smelte innen helga.

Flott rapport "gi" med fantastiske bilder! God rekruttering av fremtidens tindebestigere.

http://fjelletibilder.no/gallery.php?module=gallery.fullsize&id=166 PS: Breen på Glittertinden er muligens helt snøfri nå, så jeg ville ringt Glitterheim og forhørt meg om forholdene.

Tok kanskje litt vel hardt i med graderingen, men ikke flust av tak å velge i. Kan heller ikke skjønne hvor vi ellers skulle gått, hylla ovenfor så ikke akkurat enkel ut. Har studert litt bilder over partiet. Kanskje det er noen som har gått der før som vet ruta på galleriene under Vetle Skagastølstinden.

Å der ja. Faktisk helt enig, det er et punkt der hvor jeg også mener det er opp mot en sterk 3er. Ble overrasket både over hvor vanskelige galleriene fra mellom Sentraltind og Vetle var samt oppstigningen fra Mohns skar.

Husker ikke noen partier oppe på Storen som var vanskeligere enn 2. Du møter en hammer like før toppen, men da er enkleste vei å gå noen meter ned til venstre før man klyver opp en renne med gode tak. Mulig dere har gått rett på hammeren (var et svensk taulag foran oss som gjorde det uten å vite om venstrevarianten). Opp til Midtre er det utsatt, og jeg fant en rute litt til venstre som kanskje snuser på 2+. Så også greit ut mot høyre. Det er min mening. Husk at alt blir vanskeligere om dere hadde vått vær.

Hehe, syntes denne artikkelen fra Fredrikstad blad var litt artig.

Takk for turen Bjørn-Even! Romsdalshornet bød på morsom veggklatring fra nord, men som mange har påpekt før - ved stor trafikk så vær veldig forsiktig når man skal fire med seg rappelltauet (spesielt om det står folk lenger nede). Morsomt var det å lese i boka om lokale gærninger som bruker Romsdalshornet nordveggen som morgentrim (solo) så fort som mulig. En hadde visst brukt 42 minutter fra vannet. Vi brukte vel drøyt fire timer (med tau)! Men spennende var det uansett.

Hei Bjarne! Jeg har lest rapportene dine fra Saksi flere ganger for å få informasjon om veien opp dit fra øst. Men jeg må spørre deg; hvor var det dere gikk etter det første klatreopptaket https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=14018 ? På dette bildet er Bjørn-Even like ovenfor det opptaket https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=23966 Men etter dette skjønte vi ikke helt hvor veien gikk videre. Vi holdt en 10-15 m lang renne som skrånet mot venstre (fra like under den svære blokka til høyre i bildet), men den var både utsatt og teknisk i øvre del (lite tak). Kan dere ha gått mer direkte mot skaret mellom "saksebladene"? Kjekt å vite om det er andre som vil ta turen.

Stemmer! Karen vi traff på Store Smørstabbtinden anbefalte oss å gjøre den varianten oppe ved breporten. Men vi var naive og håpet på at vi ville finne krysningsmuligheter lenger nede jf denne rapporten https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=392

Morsomt og sprekt turprosjekt Knutis! Mange fine topper dette her, men mange uten utsikt også. Uansett er sånt moro!!

Sprekt!!! Men jeg regner med at du også var oppom Svarttjernshøgda

Etter noen herlige dager i Romsdalen bar det videre til indre Nordfjord, nærmere bestemt Stryn. Finværsperioden som hadde pågått en drøy uke var fortsatt ikke slutt. Det var nesten skam å ta hviledag i lavlandet 18. august med skyfri himmel og varm temperatur! Neste dag så vi på værmeldinga at 19. august muligens skulle bli den siste finværsdagen. Den måtte utnyttes. Egentlig hadde vi planlagt å klatre Tindefjell, men siden vi var på hytta med onkel Halvor (som ikke liker luftig klatring) valgte vi å ta en tur alle kunne gjøre sammen. Dagens mål ble Rinddalshyrna, et fjell jeg lenge har sett fra hytta nedi bygda, men aldri har vært på! Vi kjørte inn til den vesle bygda Flo. Bakkene opp til Ångelsvatnet var som vanlig harde og svetten fossrant på alle unntatt Bjørn-Even som nesten aldri svetter av motbakker! Planen var å ta en avkjølende bad i vannet, men det viste seg at det nå hadde blitt drikkevann, dermed måtte badet utsettes til Rinddøla. Bjørn-Even var ikke helt i slaget på grunn av en nylig forkjølelse. Vi fant aldri stien opp bjørkeskogen fra Øvre Flo. Jeg mener bestemt å huske at det gikk en sti her da jeg og pappa var på Stolshyrna for noen år siden. Dermed ble det bushing og kratting oppover. Et sted fant vi en kulp jeg tok et deilig bad i. Videre var det bare å traske i vei. Jeg og Bjørn-Even hadde funnet oss noen gåstaver på hytta som vi benyttet oss av, greit å skåne knærne for fremtidige turer. Da vi ankom løsmassen oppe i flanken bestemte Bjørn-Even seg for å snu. Det er ikke moro å gå i motbakker når man er forkjølet. I stedet ville han utforske området rundt Flofjellet og ta det mer med ro. Jeg, Halvor og Maja (boxer) fortsatte oppover. Et sted møtte vi på en isete og speilblank isfonn som var umulig å forsere uten stegjern. Dermed måtte vi et stykke ned igjen for å komme forbi. Vi satte bikkja igjen i skaret mens jeg og Halvor trasket opp til toppen. Her var det enkel klyving, muligens noe verre enn Besseggen. Halvor syntes det i alle fall var spennende nok. Fra toppen hadde vi fantastisk utsikt og kveldssol! Kjente (og kjære) og mindre kjente fjell fantes i alle retninger. Ned igjen ville jeg unngå bjørkeskogen ved å runde Vasstekehyrna (1615) og følge Floåna ned til veien. Halvor var redd for potensielle sva- og klyvepartier ned mot Vasstekedalen og gikk samme veien tilbake. Ruta mi var kurant og jeg slapp krattinga vi hadde på vei opp. Selv om jeg gikk ganske raskt nedover kom jeg bare en halvtime før Halvor til bilen. Jeg brukte drøyt 6 timer på turen. Nå var det bare å dure tilbake og lage deilig tacos til middag.

To vedlegg til.

Etter å ha blitt mektig inspirert av Oddis og Emil på Fjellforum måtte jeg og Bjørn-Even få til noen klatreturer på Vestlandet. Denne gangen ble det Romsdalen og vi siktet oss ut Store Trolltind via nordøsteggen. Dagen før (etter Snøhettatraversen) brukte vi til å se oss omkring i Åndalsnes og klatre på Mjelvasteinen. Vi fant ut at siden denne turen er en travers fra A til B ville vi kjøre opp Trollstigen og sette fra oss sykler som vi kunne bruke da vi ankom Stigrøra neste dag. Vi våknet til en frisk bris som dro og slet i teltduken på Åndalsnes camping. Ute var det skyfritt, men på grunn av vindene spiste vi frokosten i bilen. Jeg antok at dette var en typisk morgenbris, eventuelt at det var fallvinder der det blåser mer i dalene enn på eggene. Så vi håpet at vi ikke skulle få problemer med kommunikasjonen når vi skulle klatre. Vi kjørte bilen bort til krysset ved Soggemoen der det er skiltet til Norafjellet. Bakken opp var lang og tung, men vi brukte tiden til hjelp. Ofte er det slik at det ikke lønner seg å ta en hviledag mellom toppturene, man kommer liksom ut av rytmen. Bena føltes ut som blylodd! Etter å ha kommet over tregrensa kom det to karer bak som tok oss igjen mens vi pauset. Den ene av dem var Halvor Hagen, en lokal storhet som bla. klatret Trollveggen som 16-åring! Han er tindevegleder og skulle føre en annen kar opp eggen. Imponerende av disse førerne å gå denne eggen uten sikring! De må være meget erfarne, teknisk dyktige og ikke minst ha gått ruta før. Kanskje en av de mest risikofylte arbeidsplassene i Norge? Jeg ble i alle fall stum da jeg hørte en kar nedi Åndalsnes fortelle om noen som hadde soloert hele Trollveggen, der vanskelighetsgraden er opp mot 6 og 7! Vi tilbød dem selvsagt å gå foran oss mens vi fortsatt slappet av i lyngen og nøt utsikten over Åndalsnes. Siste påfyll av vann skjedde på toppen av Norafjellet (kan gjøres senere) og vi trasket oppover morenelandskapet til Adelsbreen. Vi trakk opp på ryggen i et skar like nord for Nordtoppen og kom på toppen omtrent samtidig med de andre. Nordøsteggen så helt vanvittig ut herfra, det var bare å glede seg! Alle pinaklene og spirene i resten av Trolltindane, og den mektige Trollveggen...skulle trodd vi var i et annet land eller planet! Dette er første gangen jeg besøker Romsdalen, og hit akter jeg å komme flere ganger. Etter en matbit tok vi på oss klatreutstyret og ruslet bortover for å ta en rappell ned fra nordtoppen. Ned til rappellfestet var det noe utsatt, men det gikk greit. Deretter fortsatte vi over en løs og luftig egg før det ble bredere. Vi klatret usikret så langt vi følte oppover nordøsteggen før vi satte standplass. Klatringa gikk uten store problemer, vanskelighetsgraden varierte alt fra 2 til drøyt 4 enkelte plasser. Noen steder gikk det også greit å dreie ut mot høyre selv om vi likte oss best på eggen der det var sol! Noen av taulengdene ble vel korte da vi tullet det til med å skape taudrag, så det ble hele 8 taulengder før vi stod på toppen av Store Trolltind (1788). Utsikten herfra var upåklagelig! Mektige tinder i alle retninger, samt at vi kunne skue utover havet i vest. Vi møtte en del andre folk som kom fra Stigrøra og slo av en prat med dem. Etter hvert begynte vi å rusle videre. Det var merket sti. Først ned en løs renne (vær forsiktig om det står folk nedi renna!), så til venstre over i en ny renne. Deretter traversering bort til Bruraskaret der vi dinglet med beina utfor det 800 meter luftige stupet i fritt fall. Vi møtte tre andre karer litt senere. De hadde klatret opp Trollkjerringa som de skrøt av hadde fast og fint fjell. Vi forhørte oss om Stabben, en pinakkel i Trolltindane. De forklarte sånn omtrent hvor vi skulle gå, men det viste seg at vi hadde gått forbi den da vi omsider fikk øye på den. Merkelig nok, midt oppi ura ved det vi i ettertid fant ut het «Frokostplassen» lå det 14 stk Cola! Ingen folk i nærheten, bare masse colaflasker liggende i ura. Så vi tok en flaske hver med oss. Kanskje de var satt ut for klatrere, men uansett har vi ikke dårlig samvittighet over at vi tok en hver. Det er heller ikke riktig å legge fra seg colaflasker i naturen. Orker ikke ta den diskusjonen...! Resten av veien til Stigrøra gikk greit, men det var noe drøy og kjedelig å traske bort dit. Vi hadde glemt dopapir og Bjørn-Even insisterte på å vente til toalettet på Trollstigen Fjellstue. Da vi atter kom fram viste det seg at fjellstua var stengt! Men han ga seg ikke og ville vente helt til vi kom tilbake til campingplassen med å drite. Sykkeletappen ned Trollstigen var artig, men det var best å ha på klatrehjelmene i tilfelle vi møtte på en bred buss rundt neste sving. Sirkelen sluttet ved Soggemoen etter 13,5 timer, snaut 30 km og 2095 høydemeter. En utrolig fin tur som anbefales på det sterkeste.

Noen bilder til.

Jeg, Bjørn-Even og Olav stod opp i telt ved Leirvassbu. Været var lovende og vi bestemte oss raskt for å gå en skikkelig kremtur vi lenge hadde gledet oss til – Storbrean rundt. En hesteskotravers som byr på masse morsom klyving, akkurat på grensen til at jeg og Bjørn-Even droppet å ta med klatreutstyr (bare noe til Olav). Bilen ble parkert ved brua på Breabakken omtrent kl. 08.00 og vi la i vei mot dagens første topp – Geite. Sola fikk tørket gårsdagens regnskur mer og mer vekk, men i skyggesiden opp mot Rundhøe var det fortsatt vått berg. Vi fulgte den bratte nordryggen på Rundhøe og her fikk vi evaluert klyveferdighetene til Olav til en viss grad. Dersom han ikke går gule trekanter usikret ville denne turen ta grusom lang tid. Men Olav var ikke mye skvetten og var optimistisk i forhold til de senere utfordringene. Det hang en skydott rundt Sokse, nesten den eneste dotten i mils omkrets, men vi satset på at den ville forsvinne innen vi nærmet oss. Geite ble nådd uten problemer og vi stod på toppen 2,5 timer etter at vi forlot bilen. Utsikten fra toppen var fin og veien videre mot Sokse så helt vill ut! I første omgang var vi spente på gulpunktet opp mot Sokses østtopper. Ned fra Geite gikk det greit med litt klyving som var litt ekstra småkinkig siden det var vått lav på steinene. Enkelte steder hjalp vi Olav ved å ta imot sekken hans, men han ble mer og mer høydeakklimatisert utover turen. Jeg valgte å jogge i forvegen opp hammeren i tilfelle Olav trengte tauhjelp. Men alle kom seg greit opp, og her var det et rimelig utsatt riss vi måtte følge opp! Et stykke borte ved ryggen bestemte vi oss for at Olav tok på seg klatreselen og jeg «sprang» ned til Killingen, en pf10 topp sør for Sokses østrygg som kun jeg var interessert i å samle på. Ned dit var det bratt og nokså svaete, men med tiden til hjelp kom jeg meg fint ned og kløv opp på pinakkelen. Tilbake til ryggen var det mye lettere og vips var jeg oppe ved sekken igjen. Olav og Bjørn-Even hadde fått et godt forsprang så jeg satte opp tempoet bort og over Sokse Ø1. Bjørn-Even var i hundre borte ved det smaleste punktet på eggen. Da jeg og Olav kom bort skrøt han av at han hadde gått fram og tilbake eggen rundt fem ganger! Olav og jeg kom oss over eggen i rytterstil. Kort etter kom neste utfordring som var et bratt sva. Ved å lete litt fant vi fine riss å holde oss i på vei oppover. Olav gikk litt for langt mot venstre der det ikke var fester og mistet fotfestet! Begges puls spratt opp i taket, og jeg kommanderte bestemt at han måtte holde mer mot høyre og opp på ryggen igjen. Bjørn-Even hadde i mellomtiden begynt på det første klatreopptaket mot Sokse og lagt ut en slynge Olav kunne holde i. Etter dette kom et parti med lenger klyveklatring. Her var det vått og fuktig og nokså ekkelt uten sikring. Bjørn-Even gikk opp med tauet først for deretter å topptaue Olav opp. Vi holdt en renne som helte svakt mot venstre og endte noen meter ovenfor skaret mot hovedtoppen. Lurer nesten på om vi har gått litt feil, for her var det temmelig utsatt og det siste opptaket hadde omtrent ingen tak for hendene. Olav kom seg opp i fin stil, men da han skulle ta på seg klatreselen klarte han å miste videokameraet utfor nordstupet! Synd, men slik skjer iblant... Etter klatringa kunne vi spankulere greit opp til toppen av Sokse der utsikten var i særklasse! Etter en matbit fortsatte vi nordover mot Store Smørstabbtinden. Det så ut som det var sinnsykt langt bort dit, men synet kan bedra. Etter nordkloa på Sokse kløv vi oss ned mot Sauen. Her så vi at noen hadde tatt rappell, men vi følte ikke behov for det. Mulig rappellfestene er fra i vinter/våres. Ned fra Sauen var det litt hardere klyving. Olav trakk raskt ut på breen til høyre og da han skulle ake seg ned på snøen fant han ut hvor lett det er å miste kontrollen. Heldigvis stoppet han før steinura nedenfor, men etterpå så vi at han ikke var langt fra å skli nedi en bresprekk (den var antakeligvis for liten til å dette oppi)! Opp til Kniven var det enkelt med et klatreopptak. Her så vi merker etter mye stegjernskloring, dette er jo en populær vårskiturtopp. Fra toppen så Store Smørstabbtinden rimelig mektig ut. Bjørn-Even vurderte å følge ryggen direkte opp, men innså etter hvert at det ville bli for spenstig uten sikring. I stedet traverserte vi noen hundre meter mot venstre fra skaret. Etter hvert havnet vi i en stor og løs renne. Renna lengst mot høyre fulgte vi enkelt opp til ryggen, dermed var vi ovenfor de vanskelige hamrene og kunne ta oss greit opp til toppen av Store Smørstabbtinden! På toppen satt det en del folk og nøt utsikten. Morsomt var det at en av disse kjente meg og Bjørn-Even igjen fra Fjellforum (han har brukernavnet "Thor" på Fjellforum)! Mannen var selv fra Asker og hadde en datter som gikk i parallellklassen til Bjørn-Even. Vi slo av en prat og tok en lang pause på toppen. Det viktigste var at vi kom oss ned til bilen før det ble mørkt. Etter en hyggelig prat dro vi videre til Storbreatinden. Olav slet med vonde knær så vi tok det lungt i nedoverbakkene. Fra Storbreatinden mot Storbreahøe (Jervefonni) ble vi stanset av en bratt og løs hammer. Bjørn-Even og jeg gikk en omgåelse i nord via en smal og særs utsatt hylle. Olav tok derimot en rappell. Etter dette var det en løs, men morsom egg bort mot Jervefonni. Det gikk mot kveld og sola kastet et oransje lys som fargela alle tinder i Jotunheimen, nydelig! Vi var alle enige om at det hadde vært en fantastisk hesteskotravers og vi tok en give-me-five på dagens siste topp – Jervefonni. Ned mot Leirdalen var det litt knotete da vi rotet oss bort i en del sva og hammere. Enkleste rute går nok enda mer mot høyre enn det vi gikk. Men så...da vi endelig kom ned i dalen oppdaget vi at vi ikke klarte å krysse Storbreagrove noen steder. Vi trakk nedover og nedover, men ingen plass å krysse. Elva var stri og livsfarlig å vade. Av en eller annen grunn trodde vi at Leira var mulig å krysse en eller annen plass nedi dalen, så vi fulgte den nedover. Til slutt innså vi at det kun var én mulighet igjen – å gå 4-5 km helt ned til Geitsætre der det finnes en bro. Jeg tilbød meg å løpe i forveien, legge fra meg sekken ved setra og springe opp til bilen. Men to kilometer før jeg var fremme ropte noen tyske bobilturister til meg at de kunne kjøre meg opp til bilen! Det var meget snilt av dem og jeg takket ja. Dermed slapp Olav og Bjørn-Even å vente særlig lenge på meg ved Geitsætre, og senere på kvelden kunne vi sette oss inn på koselige Leirvassbu og skrøne og prate om dagens bravader. Takk for turen! Turdata: 14 timer 19 km 10 topper > 2000 moh

http://tinderanglerne.blogspot.com/2010/08/hgvagltinder.html

Så var det kartet da...

Tusen takk for turen Bjørn-Even og Olav! Larsbu var en fin plass å overnatte, bare synd at det ikke var flere sengeplasser igjen til oss. En fantastisk dag å gjennomføre denne traversen på, og det var godt at dere slapp å vente lenge på meg ved Snøheim. Supersize-Burgeren på Dombås Sentergrillen smakte i alle fall utmerket etter denne turen! Turdata (meg): 13 timer 27 km Legger ut bilder:

NYDELIGE bilder fra et fantastisk område. Gjuratind ser helt sinnsyk ut fra veien inn Isfjorden, har veldig lyst på en tur dit!

http://fjelltopper.no/tour/1101/Trongedalsnuten.html

http://fjelltopper.no/tour/510/Rolig+jogg+i+Rondanes+forg%C3%A5rd.html