500fjell

Dette var bildet som skremte oss før turen

Forrige sommer, år 2007 var jeg og familien på Nord-Norge tur. Kjørte hjemmefra Asker og helt til Tromsø via Lofoten blant annet. Kjempefin natur i nord også, var innom Heilhornet på Helgelandskysten før pappa ba meg velge ut ETT fjell vi skulle gå på i Lofoten. Jeg fant fram bilatlaset mens jeg lette etter et høyt fjell i campinghytta vår i Leknes. Nærmeste HØYE fjell jeg fant var Vågakallen, like ved Henningsvær og Kabelvåg. Jeg tryglet og ba min far om å dra dit, han sa at vi måtte sjekke om det gikk en sti til topps. På turistkontoret i Svolvær hadde de svært lite info, det eneste de visste var at de anbefalte å dra dit med en guide. Vi ringte Kalle klatreforening som også anbefalte en kjent guide om vi skulle bestige selveste Vågakallen, kongen av Vestvågøy. Vi så et bilde fra internet og kjøpte et kart over fjellet, bildet så jo verre ut enn Storen, høye stup som egner seg mer for Spiderman I etterkant skjønte vi at bildet var tatt fra øst der vi ikke skulle gå. Far og jeg bestemte oss for å forsøke å bestige toppen, vi så på kartet at det kunne fungere å starte fra Djupfjorden. Der traff vi på to jenter som trodde at Vågakallen egnet seg mer for klatrere enn turister fra hovedstaden. Vi lot oss ikke skremme. Det gikk faktisk en sti på nordsiden av Djupfjorden, den var ikke merket, men vi fant ut hvor folk hadde gått før oss. På sørsiden av fjorden, der vi hadde planlagt å gå var det umulig å vandre grunnet stupbratte fjell ned i det kjølige Lofothavet. Etter vi passerte elva fra Djupfjordvatnet startet vi stigningen opp Durmålsdalen som det er spredt trevekst. Her er det vanskelig å vite hvor folk har gått, derfor gikk vi rett på et jordvepsebol, bikkja fikk et par stikk Stigningen opp til skaret mellom Kvanndalstinden og Vågakallen blir stadig brattere og før du er oppe i skaret går en gjennom en trang kløft. Pass på å ikke rulle steiner på kameraten bak. I skaret er det flott utsikt ut i Vestfjorden, her tok vi en rast mens vi skuet opp på Kvanndalstinden og Vågakallen, de så simpelt hen umulige ut å bestige! Heller ingen sti så vi derfra. Så fulgte vi et tråkk i skråningen mot fjellet før den gikk bratt opp på kammen vest for selve fjellet. Nå var det det spennende igjen, vi hadde klart oss så langt og ville vi klare toppen? Bikkja bant vi igjen på starten av stigningene, det syntes hun var kjipt! Vi så godt hvor folk før oss hadde gått, det startet med en bratt hellning der det var litt løs jord. Så rundet vi et hjørne og måtte over et sva som var nokså skummelt, men vi klamret oss fast. Resten av veien til toppen var bratte, luftige skråninger og et klatreparti der en måtte huske hvor man satte føttene med tanke på returen. Endelig var vi oppe, og vi hadde beseiret oss selv, tilfredsstillende! Det var flott utsikt over havet, Ofoten og Lofoten. Vi sto på en av Lofotens høyeste fjell! Turen tilbake gikk nokså greit, men vi måtte passe på når vi klatret ned igjen. Anbefaler alle denne turen hvis dere er i området og har lyst på en utfordring, er dere fjellvante trenger dere ikke å sikre. Men det blir som diskusjonen om sydeggen på Uranostind, det er helt individuelt hvordan man opplever slike situasjoner. Har hørt om folk som har psyket ut på Knutshøe og Gaustatoppeggen også. Her er noen bilder fra turen, beklager kvaliteten da de er tatt med mobil:

For ikke å snakke om alle folkene som legger seg i telt og lavvoer rundt stedet. De søpler sikkert noe fælt vil jeg tro! Jeg synes heller Peer Gynt spel er mere fjellvennlig enn en fyllefest på grensa til Jotunheimen. Hadde vært bedre å arrangert en slik konsert på Tyinkrysset for eksempel

Et annet alternativ er å gå tur fra Imingfjell. Der kan du både gå i retning Lufsjå og Mårbu=P

Enig, jeg har tro på at den eggen er fint mulig å ta om man ikke har for stor høydeskrekk og er sikker på at detta går vegen!=P

Takk for god info! Jeg er faktisk litt usikker på om sikring er så veldig viktig, hvordan er deres erfaringer med denne eggen? Hadde dere med tau og sikring? Hvis det blir så skummelt at en trenger å sikre er kanskje ikke den turen jeg bør ha med en kamerat som ikke har så mye erfaring. Noen kommentarer? Vi skal i sommer i slutten av juli ta sikte på noen toppturer i Jotunheimen bla. Storen (med fører), Mjølkedalstind, Falketind som er hovedprioritetene. Er det noen tinder som er lure å prøve før en tar fatt på sydeggen av Uranostinden? Kan den sammenliknes med Memurutindane på langs (rundt Austre Memurubre, med sola)?

Hvis jeg og Bjørn-Even skal gå Uranostind sørfra over eggen. Hva er viktig å ha med hvis det er meldt stabilt godt vær? Jeg er selv ganske fjellvant og har gått liknende luftige fjell (Vågakallen, Memurutindane på langs rundt breen, Uranostind vestflanken fra Uranosbandet, Kattanakken etc.) så jeg tror ikke det skal være STOR fare for psykeout fra min side. Bjørn-Even er ikke så fjellvant, men kan fint klare slike fjell. Han er motivert veit jeg! Men en utstyrsliste er grei å ha med, noen kommentarer eller råd? Kommer til å ta den kanskje neste sommer da vi er over 18 år. Er det grunn til å ha med tau/sikringsutstyr, stegjern, svasko, isøks eller andre ting. Har lite erfaring med sikring når vi er to stk. Hvor fester man tauet på denne eggen? Er det noen steder man kan øve seg på dette? Hva slags tilbehør som bolter, karabinkroker etc. trenger man?

Jeg har ikke det, men veldig lyst på den eller Kvenna

Hvis man ser på hva som er Norges største og mest varierte rutenett innen langrenn er vel Oslomarka det beste Norge har å by på. Her kjøres løypene daglig av Skiforeningen og man kan gå MANGE, MANGE mil på ulike løyper med koselige skistuer i skogen. Man kan gå fra Mylla i nord, Spikkestad i sør, Lillestrøm i øst og Tranby i vest. Oslomarka har mange utfartsteder i "markene" Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Kjekstadmarka, Østmarka, Lillomarka, Sørmarka, Tryvannsåsen og Follomarka. Veldig glad for å ha tilgang til slike løyper selv om snøen holder seg bedre i fjellet der Meråker er sterk. Har hytte på Blefjell og synes de også har et fint skirutenett.

Jeg lurer på om Yri i Oldedalen er et mulig startpunkt? Bære skia opp brattbakkene mot Yrinibba og breen for deretter å gå på Snønipa.

Jeg hadde store planer om å nå Jiekkevarri da jeg var i Tromsø i sommer. Siden jeg har for lite erfaring med brevandring ville jeg gå i turlag/ med guide. Jeg fant ut at det var svært lite informasjon om turer dit på turistkontoret i Tromsø. Eneste jeg fant ut var at Espen Nordahl kjører guidete turer til topps enkelte ganger i året.

Her er film fra fjelltur på Madeira!: og

Her er småklipp fra Hardangervidda mellom Haukeli-Hellevassbu-Litlos-Hårteigen-Hadlaskard-Sandhaug-Dyranut 2006:

Skarverennet er absolutt en skikkelig skifest! Har filmet litt rundt stemningen fra rennet i 2006, link: og

Jeg besteg Snønipa på en annen variant, fra Innvikdalen i juni 2006, her er film fra turen (delt i to deler): og

Her film fra vårskituren vår i mai/juni i fjor fra Snønipa om noen ønsker å ta en titt: og http://youtube.com/watch?v=qLHfqpHBPt4. Gikk kremruta fra Innvikdalen.

Har også laget en film nylig fra vårskitur på Snønipa: og

Her film fra vårskituren vår i mai/juni i fjor fra Snønipa om noen ønsker å ta en titt: og

Den trodde jeg ikke noen skulle klare! Det er helt riktig, Stolshyrna, men jeg lurer på om bildet er tatt på den nordre toppen som er litt lavere da det var lettere å sette seg ned der. På selve toppen var det mer snø. Gikk fra Flo og opp, skikkelig fin tur.

Jeg har gått sommerstid fra Haukeli til Dyranut som omtrent er lik rute som fra Finse-Haukeli, fin tur det! Men jeg anbefaler like mye ruten Ustaoset-Rauhellern-Stordalsbu-Helberghytta (via Juvikfjell kanskje)-Rjukan. Har mange bilder fra turen om du vil, her er en liten rapport fra den turen, gikk også da 1. maihelgen i stekende sol, skikkelig opplevelse. Anbefaler å bruke hyttene på vidda, men telt går sikkert bra også. Link: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8929&highlight=

Her kommer en liten nøtt

Er det Gjegnen/Blånibba sett fra øst?

Du trenger vel ikke kart når du vandrer i Jotunheimen Nils, du kjenner jo hver eneste stein og snøflekk

Ikke veldig langt unna ligger Spåtind/Synnfjell massivet med toppmuligheter og et flott skiløypenett, da kjører man via Etnedal.

Helt enig at denne turen er mer triveligere i april, men som sagt må man tenke på om det er satt opp bruer over elver da om de er åpne. På denne årstiden blir det nok mer kos enn ekspedisjon i kraftig vær i februar!