-
Innlegg
3 868 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av 500fjell
-
Ja, kanskje det er en god ide. Det høres jo ut som det ikke kan brukes til noe som helst, sårkrem på ski og spise klister...
-
Jeg fikk snusen av Gjegnen for noen år siden da jeg så den fra Gullkoppen. Har forresten hytte og slekt i Stryn. Har lest boka Opptur, der det står en god beskrivelse av denne toppen. På kartet så det ut som en lang tur og skikkelig villmark med navn som X, Y og Z-vatnet
-
Nix, men veldig nærme. Skal ikke si sikkert hvor vi står nøyaktig, men det er en topp på Store-Ble.
-
Taper det tradisjonelle friluftslivet?
500fjell svarte på Fridtjof N. sitt emne i Ski og vinteraktiviteter
Jeg er egentlig enig med paalv sin påstand om at vi bør tåle litt musikk og lett berusede aktører på en hotell ved en riksvei. Skal man mene det samme om motbakkeløpet Fanaråken Opp også, da er spilles det musikk både på fjellet og Turtagrø Synes denne tråden minnet litt om Vinjerokkdiskusjonen. Hvor går grensen mellom urbant og ikke-urbant spør jeg, kanskje et litt dumt spørsmål... -
Riktig som du sier steinur, men vi ser vel ikke Kattanakken på bildet
-
Hei Grethe, Kan anbefale Kjerkeberget, kombinert sykkel til Sandungen og spasertur til toppen. Dette er den høyeste toppen i Oslo. Som Tom sier byr også Asker på fine små toppturer. For å gjøre turen litt lenger kan du sykle til Hvalstad ved Asker og følge sti mot Semsvannet og opp en bratt ur til Skaugumsåstoppen Ura kan sammenliknes med oppstigningen til Hårteigen. Returen kan gå om Djupdalsåsen og Tømmervika til sykkelen før hjemturen. Estimert tid er rundt 5 timer vil jeg tro, vet ikke hvor i Oslo du bor. Men finest av markaområdene rundt Oslo er etter min mening Finnemarka. Startsted fra Eiksætra eller Kanada. Fine åpne toppområder opp til 700 moh, sykkelveier og teltplasser i skogen ved vann. Nils vet vel mer om det enn meg. Går det busser fra Oslo/Drammen til utfartspakeringer i Finnemarka
-
Rauddalstindane virker som noen artige fjelltopper Har noen bilder fra turer dit, og er de nokså enkle å bestige
-
Det er vel ikke Gjegnen igjen? Er bildet også tatt fra Gjegnabu, og X-vatnet nede til venstre Gjegnabu er forresten en fin hytte, anbefaler flere en tur opp dit. Kommer til å skrive en turrapport med bilder fra turen dit i fjor sommer
-
Har et par Scarpa sko, lave og vanntette. Anbefales ikke å gå med på våte stier eller i ur (sier seg kanskje selv). Kjøpte meg noen høyere sko, da unngikk jeg overtråkk og vann i skoa. Gnagsår ble hindret ved å bruke OpSite flytende plaster og X-socks Powerwalking (som er luftge og kraftig stoff!).
-
Holder på med et tilnærmet likt prosjekt på skolen om forholdet natur og religion. Interessant å høre at andre har gjort det før meg
-
Hvordan er Rauddalseggi å nå fra Olavsbu, er det den vanligste vinkelen for bestigning
-
Riktig dette også Steinur, vi står på Raksætra i 2002 da vi var en tur på Årheimsfjellet.
-
Kattanakken er helt riktig, hva er Hundenakken?
-
Sliter litt med din Dag, jeg har sett bilder av alle bildene i Sør-Norge heiene, ingen likner!
-
-
-
-
Kjerag = førsteleddet kje kan ganskje enkelt være en geitekilling, altså unge av en geit. Ragg er grovt, stritt hår, for eksempel ragget på ei geit. Navnet Kjerag skulle da ha sin bakgrunn i at de svære, grå granitthengene minner om ragget på ei unggeit. Nevnte forklaring virker jo grei nok, men det gis et alternativ: I dette tilfellet er kje av uvisst opphav, mens rag har sammenheng med verbet å rage opp.
-
Skal man ha med et krydder på tur er det Aromat som gjelder, det er godt inntil makaroni
-
Ordet hall betyr helning eller skråning, Holmsbuhallet = Holmsbuskråningen. Flott betyr flate. Nut er et ord for fjelltopp. Gjel betyr juv. Nibbe som i Dalsnibba er et ord for fjelltopp. Mue som i Heidalsmuen heter opprinnelig Muge = dynge, masse. Sølnkletten/Rendalssølen = Søln kan høre sammen med det gammelnorske adjektivet solr, som betyr mørk, dunkel. Klett er en av mange betegnelser på fjell. Snota = snute, spiss. Skarv = kan bety nakent fjell eller klippe, men mange steder omtales fjellrypa som skarv, så dette er også en mulighet. Hogna som i Forollhogna = sammenheng med verbet hang. Det er dermed en beskrivelse av et høyt og bratt fjell. Sålekinna => såle = norrøne sodull, som betyr sadel eller sal. Kinn = blir blant annet brukt om en bratt hellning i fjellet. Hornindalsrokken => Horne, gammelnorsk Hornyn, sammensatt av vin (naturlig eng) og horn (en fjellformasjon over garden). Rokk = gammelnorsk som betyr rød, kanskje i forbindelse med jernrust i jord eller vann.
-
Vet at navnet Hårteigen kommer av gammelnorske hárr = grå og sammenliknet med en teig. Teig kommer av teigr = retning. Hårteigen = Gråteigen. Gaustatoppen: Gausta er avledet av gammelnorske gausstod til gaus, frammstrømmende vann, og stod, stø, båtstø. Navnet skal ha en sammenheng med en gard hvor vannet fra Månelva ofte svømte over. Kilde: Kremen av topper (1). Anbefaler disse bøkene av Erik W. Thommesen. Der står det mange forklaringer på hva visse fjellnavn faktisk betyr.
-
Det lurer jeg også på, noen definerer sikkert et ekte fjellfolk som mennesker som lever i pakt med naturen. Og hvor skal grensen gå? Er teltfolket mer "ordentlige fjellfolk" enn DNT-hyttefolka? Og kan teltfolket kalles ekte fjellfolk, eller er de ekte bare dem som spiser molter og fanger maten selv For å svare på tråden Lisa har startet, jeg synes at DNT hytter er veldig praktisk å ha. Spesielt liker jeg de selvbetjente eller ubetjente hyttene. Når det gjelder turisthytter som Sandhaug og Litlos som er plassert langt inne i fjellet er følelsene mine litt blandet, i og med at det ødelegger litt stemningen med "det-å-leve-i-pakt-med-naturen" kjenslen. På Sandhaug fikk jeg kanskje et litt dårlig inntrykk. Da vi kom dit fra Hadlaskard (som antakeligvis er en av de finere hyttene i landet, brødbakeri og hytta ligger idyllisk til ved Veig) ble vi møtt av en vond kloakklukt og agregatet duret svært høyt. Maten var god, og vi var de eneste som bare kjøpte enretters middag og forsynte oss grådig av den. Vi følte ikke at vi var på et sted vi kunne bestemme selv. Middagen måtte vi møte opp til presis, og hvis en kommer for sent er det nesten litt flaut. Klokken fem på elleve kommer personalet og roper ut i stua der vi satt og spilte kort: "Nå må dere komme dere i seng, aggregatet går om fem minutter". Fikk da en følelse av at vi ble dirigert litt i meste laget. Ligger en i telt eller på selvbetjeningshytte slipper en litt av disse tingene, du kan leve mer selvstendig, men på hyttene må du ta hensyn til resten. Jeg har selv blitt holdt våken av tømmersaging på rommet, dette kommer jeg heller ikke unna i teltet foreløpig fordi min far er et sagbruk også Jeg har respekt for alle som benytter turisthytter, det gjør jeg og de fleste jeg kjenner. Telt har selvfølgelig en sjarm på en annen måte som er magisk!
-
Hei Lars, fyrtårn er noe spennende og mystisk med. Sikkert mange sagnomsuste historier fra forlis etc. Gleder meg om noen kommer med spennende historier. http://www.norgesdokumentasjon.no/fyr.php?PHPSESSID=0c4e15e3e8a8849eb3f231e23d40cae2 http://www.skagerrakforlag.no/fyrene/oksoyfyrstasjon.pdf http://katlandfyr.loshavnsidene.net/katland.htm http://www.bildebase.no/base/skjergard-fyr-vestagder.php
-
Det er toppen rett nord for Høgeloft på 1900 moh. Faktisk er jeg helt enig med deg at det er rart den står uten navn. Når vi fikk øye på Høgeloft virket 1900 toppen mye spissere og mer stiligere ut enn hovedtoppen. Store Jukleeggi er en fjelltopp på 1834 sørvest for Høgeloft.