500fjell

Tusen takk for hyggelige ord steinur. Blånibba var et skikkelig fint fjell, neste gang vil jeg kanskje prøve ruta om breen, på ski Vestlandsfjellene har helt klart en spesiell sjarm over seg. Kombinasjonen med fjord, fjell og bre er uslåelig!

Den 8. august 2007 kjørte jeg og onkelen min med bikkja fra hytta vår i Stryn til Hope som ligger rett vest for Hyen i Nordfjord. Vi hadde etter to års planlegging bestemt oss for å bestige den toppen vi ser i det fjerne fra Strynefjella, nemlig Gjegnen/Blånibba som ligger i kommuneskillet mellom Bremanger kommune. Det er den høyeste og mest majestetiske av fjellene i Ytre Nordfjord. Og området er helt vilt med vann som heter X, Y og Z-vatnet!! Dette er en topp som flere bør prøve seg på, og jeg ønsker å lage en rapport fra turen slik at folk kanskje vil finne veien fram;) Det finnes to hovedruter fra Hope, en via Skordalen om Skordalsbotnen. Den er ofte utsatt for skredfare, og om sommeren kan ruta være vanskelig å finne og man kan fort havne ut på svaene. Vi prøvde oss på en ganske ny rute som går opp den vestlige skråningen av Skordalen. Parkerte bilen ved en tømmerplass langs Skordalselva, det er egentlig privat vei opp hit og vi klarte så vidt å komme oss opp med Yarisen. Det er en ganske ekkel skogsbilvei opp dit med bil, men alternativet må vel være å parkere ved Hopsvatnet et sted. Med oss i sekken hadde vi godt med niste, og ”Forsvarets nødproviantpakke” som jeg enda ikke har fått brukt. Den hadde vi med oss om vi skulle overnatte på Gjegnabu, hvis turen ble for lang. Hadde ikke tenkt at det skulle bli overnatting, og bikkja hadde vi ikke mat til. Vi la i vei opp en godt synlig skogsbilvei, og når vi kom litt oppe i bakkene så vi en annen tømreplass som det går an å kjøre opp til, men ikke med vår bil. Etter noen høydemetre til, og like etter den øverste svingen ligger det en stor stein på venstre side som det vokser trær på. På høyre side ligger to steiner og en rødmerket pinne. Rett over den går det en liten bratt sti rett opp i den tette bjørkeskogen. Denne fulgte vi helt til terrenget begynte å åpne seg og vi møtte på en bekk som vi fylte vannflaskene i. Lenger oppover var det vanskelig å tyde hvor folk hadde gått, og vi møtte på noen sauer (Obs! for de som har hunder). Terrenget gikk over til mer sva og store snøfonner, og vi gikk egentlig på måfå oppover mot pkt. 1254. Det viste seg å være bedre å følge mer mot høyre (slik som streken, fulgte den ned). Veien vi fulgte opp ble bare bratte snøfonner og glatte sva Anbefaler å gå mot høyre og følge en morenerygg som er bar, feilen vi gjorde var å forlate stien for tidlig (som også er vanskelig å se etter hvert). Klarte uansett å karre oss opp på pkt. 1254. Her var det storslagen utsikt mot Gråfjellbreen og Gjegnalundsbreen! Gikk i vilt terreng i retning Gjegnabu, det var litt vanskelig for bikkja (med kløv) å passere små hammere og kampesteiner. Før vi ankom Gjegnabu fulgte vi en snøfonn bort til hytta, og vannet var islagt. Gjegnabu er plassert helt vilt, på kanten av en skråning ned i X-vatnet og er festet med stålvaiere. Tok en rast, hytta var åpen og man kan kalle det en koselig hytte. Det er Flora Turlag som eier den, og de har gjort en god dugnadsjobb med å bære ved og varer opp (kanskje det er helikopter som ble brukt). Tanken ble mer og mer aktuell ved å ta en overnatting på hytta. Veien videre gikk under og til høyre rundt toppen nord for 1147 vannet. Fulgte terrenget i retning 1106 toppen ved brefoten. Det var ganske plundrete å ta seg fram, man måtte improvisere rutene over småtoppene selv. Fra punkt 1106 bestemte vi oss for å følge den midterste hylla ovenfor fossefallene. I starten ville vi ta ruta som gikk nesten ned til X-vatnet, men det var vi glad for at vi slapp. Fra Gjegnabu så vår rute verre ut enn den var, i grunn en veldig lett steinur, og man kan også følge snøen. Deretter fulgte vi snøen opp mot toppryggen til varden! Møtte på noen folk som hadde gått fra Mettenes og opp, men de hadde båt. Og deres rute krevde breutstyr for å krysse Gjegnalundsbreen. Det hadde dessverre begynt å sky seg til vi kom opp, og vi fikk ikke øye på havet jeg har hørt en kan se derfra. Men vi så langt nok, til gamle bravader som Snønipa, Slogen og Førdeområdene. Der og da ble det bestemt at vi skulle ta en natt på Gjegnabu. Vi tok en tur nedom stupet mot Bjørndalsvatnet (1100 meter nesten rett ned!). Her er det en utstikker i fjellet som kalles Galleriet. Virkelig flott utsikt og natur, vi måtte passet på stupet for det var løse fjellsteiner vi sto på. Gikk nesten samme rute tilbake til hytta, alternativet tilbake var ned Skordalsbotnen. Den ruta kan man lese om i boka Opptur – 267 fotturar i Sogn og Fjordane av Anne Rudsengen, der står min rute også godt beskrevet. Skrenten ned fra pkt. 1170 tror jeg det var, hadde bikkja mi problemer å finne riktig rute ned. En må passe på selv for å ikke dette ned 10-15 meter! Vel framme ved hytta ryddet vi oss til. Redde sengene og åpnet nødprovianten, der var det pannekakemiks, rosiner, buljong, sjokolade, real turmat og mye mer. Jeg tror aldri buljong har smakt bedre før. Det var fint at hytta hadde propanapparat der Når vi var nokså mette og lyttet på nattønsket på radioen, så vi at noen hadde lagt fra seg litt nødmat under benken. Vi tok en pannekakemiks og hermetisk pære (la dette også inn på giroen, selv om dette er en ubetjent hytte). Doen var bygd veldig fint til i en steinrøys 20 meter fra hytta. Og det var en stor seng med plass til 10 stykker i. Vi sov veldig tungt og godt denne natta. Neste dag var været dårligere. Vi kunne ikke se toppen eller Ålfotbreen ut av vinduet lenger (forresten svært kule vinduer). Det var tåke og vi kunne se ca. 150 meter foran oss, tåka lå opp til 700 moh. Nå var GPSen svært god å ha, med innlagt kart, i tillegg hadde jeg boka Opptur med en god beskrivelse. Vi var bekymret for returen da vi tok feil opp, i klar sikt! Vi spurte oss selv hvor vi ville gått uten GPS, det hadde blitt i retning Gråfjellet, og vi hadde ikke kart og kompass . Nedturen i tåke, ble overraskende mer vellykket enn oppturen. Jeg satt inn omtrentlige waypoints på GPSen etter øyemål på flybildet i boka, og vips fant vi den beryktede og gode moreneryggen ned til drikkebekken hvor jeg for øvrig mistet brillene på vei opp (fant dem igjen). Nå var det godt med en saftig burger på Sandane, og vi kunne se tilbake på en fin tur! Resultat: *Dag 1 (Hope-Gjegnen-Gjegnabu): 20 km, 8t 30min, 2245 høydemeter akkumulert. *Dag 2 (Gjegnabu-Hope): 6 km, 1t 45min. EDIT: Ops, glemte å legge inn en omtrentlig rute vi gikk, på bildene. Ikke ta pilene forgitt, jeg har dessverre mistet GPS tracks fra turen.

Hiver inn en til, hva heter den spisse toppen rett fram

Vi skal på nordlige delen av Blemassivet.

Tenkte meg at det var færre som hadde vært på denne toppen. Første hint, fjellet ligger i Vinje og det vi ser inn i Hardangervidda nasjonalpark i bakgrunnen.

Anbefaler også en rangletur over Memurutindane rundt Austre Memurubre, men det er en skikkelig dagstur (brukte 15 timer den gang). Regner med at det er sommerstid du har tenkt deg oppover. Her er et bilde fra basecampen vår i Memurudalen rundt 1300 moh:

Jøsses her var det en ny klimadebatt God diskusjon karer

Takk Nils! Da er de også satt på ønskelista

Ja, de er ofte ikke så dumme som de ser ut til. Noen ganger kan de virke helt idioter når de logrer når jeg kjefter, og andre ganger kan de lure meg trill. Har hatt fire boxere i familien, de har alle vært fæle til å stikke av.

Det er sikkert riktig som du sier at fjellene ikke har fått navnet sitt etter en skarv

Helt enig Arne, veit godt at det varierer hvordan hunder takler kjeft blant annet. Noen er de forsiktige og sarte sjelene, mens andre er de tøffe og dumme bikkjene

Fikk melding fra familie som har hytte på Norefjell, det var målt bortimot 2 meter snø noen steder rundt skiløypa

Skåla Opp er et skikkelig morsomt arrangement, løp opp dit på tiden 1t 37t (med hundehjelp) 15 år gammel. Skal løpe det neste år uten hund og målet er ned mot 1.30

Fristelsen er faktisk til stedet for å kjøpe et slikt produkt til min vorster som er helt sauegal. Har klart å få henne dressert og lydig uten å bruke strøm, og har lest tidligere på forum om negative inntrykk av det. Jeg tror at hunden blir mer usikker og redd enn om du dresserer den med godbit, ros og normal kjeft. Rosen er viktigst, men ofte er det kjeft hunden husker best. Har vært på saueavvending med min fuglehund, så smart som den er skjønte hun at det var ugler i mosen andre gang vi kom dit Er heller ikke blitt mer saueren av den grunn.

Fine bilder Kåre. Etne er et område av Norge jeg ikke har sett noe særlig av, så det var hyggelig med en rapport derfra

Har lite erfaring med Lofotfjella på snø, men du får ha en riktig fin tur på Vågakallen. Det er en knalltur i villt terreng og spenning

Vågakallen Men for all del ikke på ski, på sommeren seff https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=11825&highlight=

Tror det er en topp som heter Kariåsen oppe i Vestmarka.

Får det ikke helt til å stemme steinur, men fjellet til venstre liknet veldig på Skåla (1848 moh) og Sandsnibba som den spisse toppen rett til høyre. Skogen og stupet rett foran får jeg ikke helt til å stemme om bildet er tatt ved Staveneset

Flott tur det der Mayhassen, Bildet "store-hellstugutind-2.jpg" ga meg et sug mot fjellet og luftig sandal

Skal man diskutere hva/hvem som er fjelljenter er den diskusjonen allerede igang her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=869&postdays=0&postorder=asc&start=0

Hehe, vet hva du mener Torgeir.

Storlogpiken, Dronningkollen, Sigridfjell og Synnfjell (som Synne??).

Helt enig Håvard, motbakkeløp er en sport som er i vekst og god reklame for fjellet. Selv om jeg eeegentlig synes at det er nok folk i fjellet

Veldig fin rapport Åge, og supergode bilder. Hadde selv tenkt meg en tur på Rasletind til uka, men værgudene ser ikke ut til å være på vår side denne gangen. Men, det er von i eit henganes snøre!