500fjell

:

Jepp, den er fullpakka! Planlegger bla. den joggeturen, en 2-dagers sykkel/løpetur over 5 kommunetopper =>320 km, og alle Rondanes 2K-topper på ett døgn. +klatrekurs og brekurs og masse jotuntopper over 2K

Nokre bilete te:

Supert skrevet Bjørn-Even, her kommer bildene fra turen: Turen: 4 topper (3 2000-metringer). 10t 30min 30 km 1930 høydemetre (stemte det Carl Fredrik ).

Hva med å løpe Haukelisæter-Finse på tre dager. Ca. 140 km mener jeg, skal ta den neste år.

Korrekt! Bildet er tatt fra Koldedalstinden

Uff, jeg er enig med Mayhassen at det er bedritent med våt nysnø. Både på ski og på steiner Men så ut som dere fikk en fin tur, tenker på nesten samme turen neste år. Slettmarkhøer-Svartdalspiggane-Gjendebu. Gleder meg, håper bare på litt andre forhold. Ble litt overrasket da jeg var på Slettmarkpiggen her om dagen at nedgangen mot Slettmarkhø ikke virket så bratt som grad 5. Slik SÅ det bare ut, og det er ofte lettest å klatre opp. Den må prøves, men sikkert lurt med tau Takk for fine bilder og beskrivelse, så får vi krysse fingrene for godvær til uka.

Snakk om klatremus I den farta hadde han kunnet klatre de mest utroligste tinder, lurer på om han er like rå ned igjen

Det var gode skisser av Storens rutemulighetene i klatreboka til Jon Gangdal.

Du tenker nok på Patchells sva. Jeg kjenner ei dame i idrettsklubben som gikk Storen uten sikring, vedder på at hun gikk opp til Mohns skar over Slingsbybreen uten tau og derfra lett klyving til toppen. Nå er Slingsbybreen visstnok smeltet en del, så øvre parti til skaret er dekket med sva. Et alternativ er Andrews renne som kun er grad 3. Jeg har ikke gått Storen, og er ingen kjentmann. Ta derfor ikke mine ord for god fisk

Da slipper jeg turen innom vestre Tjørnholsoksle til helga Får vel ta en avstikker til Tjørnholstind NV og Høgdebrotet NV.

Hyggelig å høre Det er den ekle hammeren opp til Store Mjølkedalspiggen.

;D fett

Jeg tror Rigmor mener når a sier "det er fint om folk kan skjerpe seg litt", at folk kan drite fra seg utenfor stien FØR eller ETTER bandet. Det er først og fremst her det har vært et problem.

Uranosryggen+Sagiryggen rapport kommer neste år, tenker en tilnærmet lik tur du og Håvard hadde her om dagen. Tenker oss opp til helgen for å gå et par traverser i Leirungsdalen, du er ikke alene som sutrer over usikre værmeldinger

Hehe, leste den artikkelen før vi dro på Eggen (2041) på fredag og tittet i kikkert ut mot Besseggen. Det er pokkern meg blitt enda flere folk der i år! Fikk øye på minst 5 som satt og dreit nede ved bandet Hva gjør vi med det? Skal vi skjerpe oss??? Hvordan? Holde seg en halv dag Når det gjelder sneiper, der bør folk skjerpe seg. Både i og utenom fjellet. Ta med sneipen eller bruk pipa

Tusen takk for turen/turene gutta! Dette var en nytelse å lese Carl Fredrik, lever meg tilbake til turen. En morsom variant, tror dette ikke er en veldig vanlig vei å gå på Piggen og Sagi Glad den steinen ikke traff foten din, det hadde nok ødelagt resten av løpsesongen din. Pass på løs ur mot Sagi Søndre (synes ruta opp her fortjener "løs-ur-trekant" i Bibelen)! Synd det var litt dårlig fotolys denne dagen Gleder meg til Sagi traversen neste sommer, er spent på om sikring er nødvendig. Så ikke altfor avskrekkende Legger ved noen GPS-tracks:

Hva er pf på Tjørnholsoksle V og Høgdebrotet NV målt til?

Svarte! Ser at tinderanglerne har målt opp to punkter rundt Tjørnholstind til 15 p.f http://tinderangling.no/Tur/tur070526.php Punktet 2208 nordvest for T.tind og utrolig nok 2180 punktet nordøst også Er dette kun kandidater eller må de regnes med? Det er jo stor omvei å gå om 2208 om en går til T.tind fra Tjørnholsoksle!

Stilig dette hullet på østsiden av Slettmarkkampen også

Leverer inn en ny quiz:

Bilder fra Sjogholstinden:

Mjølkedalstinden Dro fra Asker kvelden før med full bagasje til et realt fjellraid i Jotunheimen. Jotunheimen er et område jeg har vært altfor lite og som jeg ville få oppleve på nært hold de neste dagene. For mange er disse toppene noen selvsagte fjell å ha vært på, spesielt for 2K-samlere, fra nå av starter både jeg og Bjørn-Even vår samling av 2000-metringer ned til 10 p.f! Fra før av har jeg dog vært på noen fjell i Jotunheimen, og alltid sagt til meg selv at jeg ikke skal bli ”hekta” på slike topper. Nå har jeg funnet en god flyt, alle fjell er fine og jeg setter alle like høyt. En tur i Nordmarka, Vestlandet, Risør, Femundsmarka, Jotunheimen er like bra, bare kule på hver sin måte. Vi (meg, pappa og Bjørn-Even+Frigg) er så heldige å låne hytta til Bjørn-Evens familie på Eidsbugarden, drømmen for fjellfanter får en si. Første fjell på planen var Mjølkedalstind (2138) som reiser seg opp i midtre Jotunheim. Vi la i vei opp fra Bygdins bredde til Store Mjølkedalsvatn, og her åpnet fjellet seg hvor en kunne se inn mot Mjølkedalsbreens tinder, og inn til Mjølkedalstind. Været var bra og vi var svært optimistiske! Bjørn-Even var helt i hundre, dette var hans første tur som gikk lenger enn til Høystakkane. I hele hans barndom har han ønsket seg opp i høyden, mot de store kjempene, men foreldrene har satt foten foran. Drømmen går snart i oppfyllelse for en gutt som kan se lyst på en fremtid blant storslåtte fjell. Etter 2t 15min var vi på høyden mellom Mjølkedalstjørni og Snøholsvatna. Vi bestemte oss for å angripe sørfra, og ferden gikk over pkt. 1843 og ned på en snøfonn ved foten av fjellet. Plutselig forsvant Frigg (hund, korthåret vorster), før vi rakk å si hennes korte navn så vi en reinsdyrsflokk 500 meter lenger oppe på snøen. Vi skrek innkallingsordene i kor, og heldigvis kom hun til oss uten å ha fått ferten av tamreinsflokken. Jeg fulgte snøen oppover fjellsida mens de andre fulgte ura ved siden av. Så løp reinsflokken i full fart i retning meg, jeg stanset noen sekunder og de stanset også. Jeg valgte å gå rett mot dem og de la på sprang nedover mot Snøholsvatnet. Ura ble brattere, vi bestemte oss for at pappa og Frigg holdt en slak renne/skråning mot høyre med lyst fjell. Bjørn-Even og jeg ville gå opp renna til venstre. Denne renna startet nokså slakt og ble brattere etter hvert, vi trakk til slutt utpå eggen til venstre for renna. Eggen var brattere men mindre løs stein, en morsom variant til topps. Og begge fikk oppleve litt luft under føttene. Deilig å nå toppen! På toppen ble vi møtt av et dansk følge som skålte i akevitt på toppen, jeg var en stund redd de ville sjangle seg utfor kanten på vei ned. Pappa og Frigg var ikke på toppen, jeg gikk rett øst og så dem rett under stupet. Hva!? Hadde jeg feilledet ham til å gå en blindvei? Men vi fant ut at han kunne følge en rygg opp til toppen fra sør, litt klyving måtte til og kløven på bikkja måtte av. Etter å ha knipset i vei noen bilder og nytt utsikten fulgte vi nordvesteggen ned til fonna under toppen, siden vi hadde god tid tok vi en ekstra tur oppom Olavsbunuten (1970). Gikk først opp skaret mellom M.tinden og O.nut og rett opp til topps. Fint her òg! Tittet utpå stupet ned mot Olavsbu før vi gikk ned dit. Først mot nordvest og så ned snøfonner til Olavsbu, deilig å surfe ned slike fonner! Etter et bad i elva og joikakaker til middag la vi oss til å sove, og se fram mot en fin dag neste morgen. Olavsbu var ikke halvfull engang! Pratet med en engelskmann som hadde gått fra Fannaråkhytta, der hadde det vært stappfullt ei natt. Det var madrasser og senger til rundt 50, men 70 sjeler skulle overnatte. Folk lå på de rareste steder og de måtte nøye seg med 1-retters middag det døgnet! Sjogholstinden Dagen derpå var været dårligere, målet var Sjogholstinden som vi hadde hørt mye bra om. Spesielt Bjarne hadde skrytt av at nordvesteggen skulle være en perle! Etter litt grøt til frokost la vi i veg mot fjellet, en byge kom passerende før vi la fra oss sekkene ved 1700 moh. Det var bare å følge ryggen oppover til vi måtte gjennom en renne vi gikk opp på høyre side. Videre bortover var det nokså plundrete med å få bikkja med, noen småluftige, men morsomme passasjer måtte vi også gjennom. Vi satte bikkja igjen ved en varde på ca. 2000 moh. Etter det gikk vi over et smalt parti og så opp en bratt hammer (kan omgås på venstre side) og bratt ned igjen senere. Snart var vi på toppen, og humøret steg da vi et øyeblikk fikk klar sikt mot Tyin. I den retningen hørtes høytalerne til Vinjerock bra, spesielt bassen. For å ha sagt det var vi aldri plaget av musikken neste natt på Eidsbugarden. Og arrangørene var flinke til å plukke ølbokser og søppel etter festivalen! Regnet gjorde steinene såpeglatte enkelte steder så vi var forsiktige på vei ned til sekkene. Returen til Eidsbugarden var ikke like morsom som turen fram. Det var tett tåke og regn ned Mjølkedalen, og vannet virket uendelig langt til tider. Men da vi var framme og satt oss inn i ei varm og tørr hytte var vi alle enige om at det var noen fine turer vi hadde fått, og mange gode minner så langt. De to neste dagene var været nokså dårlig. En dag ble brukt til en joggetur med Carl Fredrik (kom opp 3. august) til Utsikten-Skinnegge-Hundeknappen-Fondsbu (2t 45 min), en annen dag på Sløtafjell og Torshammaren. Så ble været finere og nye tinder stod for tur, rapport kommer senere… Mjølkedalstind+Olavsbunut: 15 km 7t 7min 1680 høydemetre Sjogholstinden 16 km 6t 54min 1115 høydemetre

Kartruta må med

Kjørte til hytta mi i fjella nord for Åmotsdal i Seljord mandag 28. juli. Det var lenge siden siste hyttebesøk så det var deilig å være her igjen. Etter en deilig kyllingmiddag og en god natts søvn kjørte vi (meg, pappa og Bjørn-Even+Frigg&Maja) noen timer til Berdalen like sør for Hovden i Setesdal. Herfra skulle vi spasere en lang marsj til Sæbyggjenuten som er rangert som Aust-Agders høyeste fjell ifølge www.wwv.no. Faren min var her for tre år siden, og han forberedte seg på en lang tur. Det første stykket gikk på en god DNT-sti til Berdalsbu, på veien måtte vi koke hodet et par ganger i Berdøla, det gjorde godt på en slik varm dag. Vel framme ved Berdalsbu tok vi sikte på elva opp mot Slækjeskardet. Egentlig trenger en ikke gå oppom Berdalsbu, man kan ta av stien ved Krenkjarsmo og følge elva opp dalen. Vi tok en pust i bakken litt før Slækjeskardet og nøt utsikten vestover mot blant annet Vatndalsvatnets gigantiske demning. Etter Slækjeskardet gikk det ned til Ytre Gjuvvatnet hvor det var avtegnet et naust på kartet. I virkeligheten var dette en stein der det var bygget steiner til vegger. Ved dårlig vær kunne man søke ly her! Før midtre Gjuvvatn tok vi en herlig dukkert i elva som var fin og dyp. Temperaturen lå rundt 17c! Nå angret Bjørn-Even på at han ikke hadde klipt håret! Da vi skulle til å gå videre etter en matbit kom jeg på at jeg hadde lagt igjen rullebåndet til Maja (hund, boxer), jeg fant det aldri igjen selv om jeg fulgte GPS-tracken til punkt og prikke på tilbaketuren. Me fortsatte videre opp dalen til vann 1235 og fulgte ryggen mellom de to vannene opp til en snøfonn før toppen. Siste stykket gikk i ur. Bare for moroskyld klatret jeg og B-E østveggen til topps, en tre meter høy fjellvegg. Flott utsikt fra toppen, spesielt mot vest, og Gaustatoppen reiste seg opp i nordøst. Turen tilbake gikk så å si likt som turen fram, tok et nytt bad nå også. Stien fra Berdalsbu virket nå fryktelig lang! Det ble nattmat på hytta denne kvelden, Jegergryte og ris stod på menyen. Virkelig en flott tur i øde terreng dette her, vi møtte forresten på tre reinsdyr. Sæbyggjenuten: 8t 30min 30 km 1125 høydemetre Neste dag tok vi en kosetur opp til store Gryvlund, rett før toppen kom en tordenbyge oss i møte. Vi telte sekundene mellom lynet og smellet (kornmo), rett før toppen slo lynet ned momentant som smellet dundret inn i ørene våre. Vi la oss flate og søkte ly nede i lia under toppen! Etter en lang regnskur var bygen passert, opp til toppen ville vi ungdommene prøve oss på litt klyving/klatring til topps. Slik krydrer gjør en tur mer fargerik! Etter et bad i Øvre Gryvletjønn trakk vi ned til hytta, pakket sakene og dro hjem til Asker. Men på veien hjem måtte jeg ta en tur innom en topp jeg har hørt er skikkelig fin, jeg har dessuten anbefalt turen på denne tråden https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12478&highlight= (Bindingsnuten 767 moh) uten å selv ha vært der, så det skulle være på tide! Fra Åsan gård tok vi først feil av stien og havnet inne i skauen langt mot vest. Vi bushet mot øst og traff på traktorveien som gikk BRATT opp til Myrstaul. Herfra på merket sti opp i et skar mellom Torsnut og Bindingsnuten, som dro mot venstre til toppunktet. Toppen var virkelig fin, med stup rett ned mot Nutheim og inn i Flatdalen. Nordover kunne en skimte Brattefjell (1540) og Vindegga (1517). Ned igjen fant vi riktig vei til bilen, takk til grunneieren som lot oss parkere på innkjørselen sin! Værmeldingen låter bra for torsdag, vi drar derfor opp til Jotunheimen for et fjellraid! :D