500fjell

Farlig fint vær i fjellet i dag!

Hehe, fin utsikt og god toppstemning Dag!

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=15811&highlight=

Takk for det, men for min del er det ikke så viktig lenger. Var kun et par-tre topper jeg trengte å bruke Google Maps i Russland for å finne primærfaktoren. Fant 78 topper i Sør-Varanger med >100pf.

Hei! I juni blir det en tur til Island for å bestige fjelltopper. For å komme oss til utgangspunktet for disse turene må vi kjøre de røffe innlandsveiene (slik som F26 og F910) med elvekrysninger og humpete veier. Dermed trenger jeg et tips om hvilken bil og leiefirma jeg bør benytte. Prøvde E Leiebil, men de hadde en policy om at bilene ikke kunne kjøre utenfor asfalterte veier... Har noen tips (gjerne til en rimelig pris)?

Har fått snappet opp mer informasjon om disse toppene. Det eneste aberet er at for å komme nærmest mulig Bardarbunga må man kjøre veien F910 til nordøst for toppen. Denne veien er ingen jobb for lavprofilbiler på grunn av elvekrysninger med opptil en meter høyt vann samt mye sørpete ørkenlandskap. Dermed må vi spandere på oss en dyrere leiebil. Den billigste jeg fant som kanskje kan gjøre jobben er en Ford Escape 4*4. Er det noen som har erfaring med denne? Eksempel på elvekrysning

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=23912&highlight=

Er det noen som vet om dette finnes på internett annet enn Google Maps? Trenger det for å finne alle pf100-topper i Sør-Varanger.

Jeg kjøpte en 2,5 år gammel brukt toppturskipakke som inneholdt: Ski: Völkl Mantra Sko: Scarpa Tornado Bindinger: Black Diamond Fritschi Diamir Freeride Plus Feller: G3 Fikk denne pakka for 7000,- Veiledende koster det nærmere 17 000,- Om du skaffer dette kan vi få til noen artige nedkjøringer sammen til våren. Sjekk ut finn.no og friflyt.no sitt bruktmarked!

Randonnéskiene har som tidligere nevnt gitt turopplevelsen en helt ny dimensjon. I djup løssnø flyter de fantastisk godt oppå, og fellepatenten er mye bedre enn på fjellski. Skoene holder meget godt på varmen. Ikke minst har de 5 ganger bedre glid og gjør nedkjøringen til en drøm fremfor mareritt. Om turen stort sett er rett opp på toppen og rett ned igjen er randonnéski et veldig godt valg. Tradisjonelle fjellski er bedre i kupert/flatt terreng. Ski+sko+binding+feller er dessverre rådyrt!

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.7466974 Godt det gikk bra med ham, og håper han også ble en del erfaringer rikere etter dette.

Kjenner ikke snøforholdene der oppe nå, men veien til Turtagrø bruker å være åpen fra Skjoldensida.

Ja det er den omtrent. En stor pose man legger seg inn i og snører igjen. Jeg bestilte den fra Moosejaw sammen med en del andre ting, så det er vanskelig å si hva fraktprisen blir for kun det produktet. Husk også at man må betale ekstra 25 % mva.

Jeg og Øyvind hadde egentlig tenkt oss til Bukollen denne dagen. Vi kjørte fra Drammen rundt kl. 09.00, men da vi skulle passerte bommen mot Buvatnet ovenfor Gulsvik sa det stopp!, her var det ikke brøytet nylig og bilen kom ikke videre. Etter noen siste bitre forsøk måtte vi innse at det ikke ble noen tur til Bukollen denne dagen. Klokket tikket så vi måtte på spontant vis endre turmål. Valget falt på Fauskofjellet (1369), en topp som lå på en slags hvit flekk på kartet for oss begge. Jeg hadde blitt betatt av dette fjellet pinsen 2009 da jeg og Bjørn-Even kom kjørende opp Rukkedalen og over mot Tunhovdfjorden. Vi satset på å rekke dette før det ble mørkt. Bilen ble parkert i ei brøytelomme på østsida av Tunhovdfjorden. Vi var kjappe med å få på oss skia og vi kom oss av sted kl. 12.45. Tunhovdfjorden gikk greit å krysse selv om man alltid bør ta sine forhåndsregler på regulerte innsjøer. Det kom en sur bris fra sørvest og oppe på høyfjellet stod snørøyken himmelhøyt innsauset med drivende tåkeslør. Nutenutan så ganske stilig ut herfra, Øyvind syntes den minnet om et bilde av Bitihorn som har blitt strekt ut i bredden i Photoshop. Etter den smådryge krysningen av vannet bar det inn i skogen. Her var det puddersnø så det holdt, noe som gjorde brøytejobben tung. Jeg gikk med randonnéski, mens Øyvind holdt seg til de gode gamle fjellskia. Dermed hadde jeg den fordelen av å flyte lettere på snøen når jeg skulle brøyte. For Øyvind var dette omtrent en umulig jobb om vi skulle rekke fram til toppen i ettermiddag. Det gjorde et sterkt inntrykk på ham da han merket hvor dyp snøen var utenfor sporene. Så jeg fikk god trening opp til snaufjellet. På vel 1000 moh. tok vi oss en matbit og skuet utover Tunhovdfjorden og fjella bak rundt Hallingnatten. Vi kunne også skimte deler av E.K.T. Langedrag Naturpark borti åsen der begge oss to hadde vært på besøk en gang tidligere. Etter hvert som vi fortsatte ferden fikk vi endelig øye på selve toppryggen på Fauskofjellet. Det så temmelig værhardt ut der oppe, men heldigvis kom vinden fra sørvest, så fjellet skjermet oss for en del vind frem til vi entret toppryggen. Jeg håpet ikke at vi måtte snu på grunn av Frigg slik som jeg måtte gjøre en gang tidligere på tur til Nautgardstinden. Snøfokk har ikke hun særlig godt av å bli eksponert for. Noe som ødela en del av villmarksfølelsen var de enorme monstermastene som stod linet opp foran toppen. Jeg prøvde å ikke irritere meg over det slik at stemningen ikke skulle bli for dårlig. En får heller glede seg over hvor fin naturen er ellers! Vi er jammen heldige som bor i Norge sier jeg til gagns. Vi fant en linje nordøst for toppen der vi kunne komme oss opp på toppryggen. Øvyind la fra seg skia i bånn mens jeg fortsatte en liten stund til. Han fikk slite der han stampet seg oppover uten ski, og etter hvert tipset jeg han om å legge fra seg den store sekken sin. Nå var jo toppen så nærme. På de siste meterne frem til toppen var vinden så sterk og snøfokket så enormt at det nesten var vanskelig å holde seg på beina, og ikke minst ble sikten redusert ved de verste vindkulene. Toppen er godt under 2000 moh. men selv «småtopper» som Fauskofjellet kan vise vel så store muskler. Øyvind hadde glemt hette, så om det hadde vært lavere temperatur i dag kunne det fort blitt frostskader. Øyvind ventet en stund på meg ved varden på grunn av at jeg så gjerne ville få av fellene på skiene med det samme. Men da jeg kom opp returnerte vi med det samme. Skikjøringen tilbake til Tunhovdfjorden ble i grunn vellykket, spesielt for meg som hadde randoski. Øyvind konkluderte med at kjøringen ned var en blanding av hat og moro. Det hatefulle var nok redselen for å bråstoppe i en stein eller rot. Vi fikk god medvind ned bakken etter mastene, utrolige krefter i vinden denne dagen! En kunne bare stå oppreist med armene ut og du ble så pushet fremover. Den første kleiva ned mot skogen var dagens høydepunkt rent nedkjøringsmessig. Her var det deilig puddersnø og bratt nok til å få til flere gode svinger, herlig! I siste del av skogen var det for dyp snø og for lite helning til at rennet ble noe bra, men med en del stavtak kom jeg meg ned og Øyvind fulgte fint i sporene bak. Frigg holdt overraskende godt følge tross den dype snøen. Over Tunhovdfjorden begynte mørket å senke seg og månen lyste fra en klar himmel. Vi skravlet muntert og var begge enige om at dette var nok en minneverdig tur, tusen takk for den Øyvind! Turdata: 12 km 750 høydemeter 4t 10min For kart og flere bilder, se her: http://peakbook.org/tour/8025/Fauskofjellet+viste+muskler.html

Har tenkt litt på å ta 2K-toppene på Island i første halvdel av juni, men det er ikke så lett å finne god ruteinformasjon på nettet. Slikt jeg ser det er det fire topper med over 50pf: Hvannadalshnúkur (TUR 1) Sveinstindur (TUR 1) Snæbreid (TUR 1) Bárðarbunga (TUR 2) TUR 1 til toppene på Öræfajökull har jeg forstått at blir nærmest en ren bretur opp brefallene i sørvest. TUR 2 til stratovulkanen Bárðarbunga antar jeg blir tatt fra riksveien F26 i nordvest med en drøy innmarsj før brevandring til topps (blir nok 2-dagerstur). Denne toppen har fortsatt jevnlig seismisk aktivitet, så jeg ønsker gjerne bedre informasjon om denne turen med tanke på hvilke forhåndsregler en må ta. Vet heller ikke nøyaktige koordinater for toppunktet (men da kraterkanten er jevn og snødekt varierer nok dette fra år til år). Om noen sitter på informasjon om disse toppturene eller vet om personer/nettfora jeg kan henvende meg til så er jeg evig takknemlig!

Hei! Tenker dere langrenn i oppkjørte løyper eller fjellski ute i terrenget?

Jeg har en slik Hooped Bivy fra Bibler, riktignok i Big Wall versjonen. Har enda ikke testet den ordentlig ut, men den har fått flere gode omtaler og skal visstnok være perfekt som bivuakk i storm på vidda. Den puster godt (Todd-Tex materiale, mye bedre enn fjellduken) og skjermer mot vinden. Men den er ikke særlig isolerende, så sovepose og liggeunderlag er obligatorisk tilbehør. Til å koke vann og slikt er den nok ikke særlig gunstig, men det ville jeg heller ikke gjort i en fjellduk om det skulle bli skikkelig vind. Finner du feks en stor stein å gjemme deg bak er det perfekt.

Jeg ville vært litt obs på at snøen er relativt ustabil i fjellet nå, så ta dine forhåndsregler (vær minst to og med utprøvd skredutstyr) om du skal stå i brattere bakke enn 30 graders helning. For å redusere risikoen kan du jo finne en bakke under tregrensa slik som jeg gjorde forrige helg på Mistberget http://peakbook.org/tour/7890/Pudderdr%C3%B8m+p%C3%A5+Mistberget.html

Vi kan bli både flinkere til å lage og kommentere turrapporter. Alltid hyggelig med kommentarer selv om man ikke har mer å melde enn feks "Flott rapport og fine bilder, så ut som en fin tur!". Når det gjelder linking til eksterne rapporter så synes jeg det er smart om man legger teksten inn i FF, slik blir det lettere å søke seg fram til rapporten på både Fjellforum og Google. Lover å bli flinkere til dette når det gjelder Peakbookrapporter.

Jeg er enig i det du sier Lyngve! Eventuelt kan man ha begge deler.

Jepp, det hadde vært raskest fremfor å måtte opp Bruriura i tillegg. Er en drøyt 15 meter høy hammer som sperrer veien mellom Svånåtind og Bruri.

Med nødproviant, SPOT (tracking-abonnement ville jeg vurdert), GPS (m/lithiumbatterier, inkl kart og kompass), en varm sovepose og nødbivuakk (feks http://www.backcountrygear.com/catalog/bivydetail.cfm/BIB100), snøspade, DNT-nøkkel og ikke minst erfaring fra vinterfjellet, hadde jeg ikke vært betenkelig med risikoen.

Fin rapport! Av bildene så det ganske hustrig ut med mye vind og snøfokk, lett å få frostskader under slike forhold. Januar er min eneste måned jeg ikke har vært over 2000 moh. på, så vi får se om jeg klarer det i år. Bra at Valdresflya fortsatt er åpen.

Det høres ut som et spennende prosjekt, har faktisk vært bortom tanken. Eneste er, som du sier at Hettpiggen krever klatreutstyr. Har selv tatt alle toppene på to turer. Vet at folka fra tinderangling.no har tatt alle unntatt toppene på Snøhettamassivet på under et døgn.

Gal Krokfot: Ja, Rondane Maraton anbefales Men Dag sitt prosjekt inneholder riktignok klatreetapper over Skaga- og Styggedalstindene... Slogen og Jakta på en dag er en større utfordring dere burde ta!