Bjellesau

Og Hilleberg Akto presist gjengitt i bakgrunnen.... Stemningsfullt julekort 👍

Når jeg hører at du fabler om vintertur med Souloen så må du oppgradere liggeunderlag, sovepose, brenner osv. Det blir nok ikke stopp nå. Dette har såvidt begynt..... 😱

3 dager på kyststi fra Ølbergholmen-Ula-Kjerringfjell-Gon-Larvik. Deilig vær og fint kystlandskap. Litt gråvær og regn på fredagen. Første natt i en vik ved Kjerringfjell. Fint vær resten av turen med frisk bris på lørdagen. Andre natt på Hummerberget. Ikke helt ideelt å sette opp Enan på svaberg.... Nydelig og blikkstille vær inn mot Larvik på søndagsmorgen. Jeg trodde at siste etappe inn mot Larvik ikke skulle være noe tess, men den ble bedre enn forventet.

Takker for fin turrapport. Alltid morsomt å kjenne seg igjen. Jeg var i samme område tidligere på sommeren. Skal si snickersen, redbullen og laban seigmenn var stablet med militær presisjon.... 😅

Jeg har cumulus lite line 400. Den har jeg brukt 1 års tid nå, og jeg er fornøyd med den. Vekt på 700 g og med liggeunderlag på 4-5 r så kan jeg bruke den ned til ca 3-4 grader. Super glidelås og fluffer seg raskt opp etter komprimering. Min har anbefalt maksimal kropslengde på 185. Jeg er 180 og føler det er på grensen til for kort. Hetten er også litt lite fyll i og noe knapp, men siden jeg bruker den som sommerpose er det sjelden jeg har behov for å snøre den helt igjen.

Tar du ut de små glassfiberstengene når du pakker ned Enan? Har akkurat kjøpt teltet og følte jeg måtte rulle det sammen og være litt forsiktig når det skulle pakkes.

Hilleberg Enan..... 😎 På fjellet har jeg brukt Hilleberg Unna. Det liker jeg godt, men det er litt tungt. Her blir det over 1 kg vektreduksjon. Jeg skal bruke begge 1 års tid, og selge det som blir brukt minst. (Sannsynligvis beholder jeg begge. Heldigvis leser ikke kona fjellforum... 🤭)

Da er det bare en ting å gjøre: slå de opp i stua og prøveligge. Og så må du veie de. Det er ikke alltid produsentens vekt stemmer.

Særskilt berikende lesning....👌

Da kan jeg anbefale Alvdalfjellene mellom Dølbekksætran og Grøttingbratten. Jeg gikk der 4 dager i fjor. Ingen merkede stier og ikke noe folk. Kjempefint og lettgått.

Takk for fin turrapport fra nok et område jeg ikke kjenner. Men sitter nå og kikker på kartet og planlegger rute i Sulitjelma allerede.....

Du får virkelig anledning til å være alene med dine egne tanker. Bare litt ergerlig å drasse rundt på den radioen. Tenk alt det spennende jeg kunne sett i den kikkerten...... 🦌

Gøy å lese din rapport også. Ja, kanskje Steinheimen er et bedre navn. Jeg så bare 7 rein, mot tusenvis av stein...

Reinheimen var inntil nylig et ukjent fjellområde for meg. Nysgjerrig søkte jeg derfor etter informasjon og da dukket det opp et navn som jeg festet meg ved: Dordiholet. En mektig hesteskoformasjon med 300 meter høye klippevegger. Både navnet og bildene fristet til et besøk. En grå tirsdag i august starter jeg turen fra Lesjaskog, forbi Grønfossen og opp vestsiden av Grøndalen. Det småregner og det ser tungt ut oppover fjellet. På vel 1200 meter bestemmer jeg meg for å slå leir. Sekken min er 15.5 kg og i frykt for tung bør stod valget mellom dab-radio eller kikkert som luksusartikkel. Jeg valgte radio. Når middagen tilberedes skal jeg kose meg med litt munter jazzmusikk, men radioen får ikke inn et eneste signal fra eteren. Det er ikke dekning på telefonen heller. Neste dag ser været litt lettere ut. Men noen lumske regnbyger gjør at jeg bygger meg en gapahuk av teltet når jeg koker lunsj. Det tar litt ekstra tid, men det er utrolig digg å ha tak over hodet. Etter lunsjen bryter skydekket opp. Det lover godt. Yr har lovet gnistrende pent vær på torsdag og fredag. Det er ikke noen merkede stier i området, men navigasjonen er enkel. Det er bare å følge elva Veslegrøna helt til kilden, som er Dordiholet. En bratt og mørk klippe kommer til syne. Dette er innkjørselen til Dordiholet. Da passerer jeg også noen merkelige brune steiner. Det ser ut som store ruker i landskapet. Helt ved det innerste vannet slår jeg leir. Jeg kan kjenne et kaldt gusf i fra storbreen. Kanskje jeg skulle valgt meg en litt lunere leirplass istedet? Her oppe henger tåka fortsatt over de høyeste toppene. Et ravneskrik er det eneste som bryter den voldsomme brusingen av vannet som fosser ut fra breen. Her trengs det jammen litt munter jazz. Men radioen er selvsagt stum som en østers. Jeg våkner i sekstiden og må tisse. Det er kaldt og frister ikke å krype ut fra den lune posen. Men heldigvis står jeg opp, og får se solen akkurat på vei over horisonten. Den bader den mørke og dystre fjellveggen i et gyllent skjær. Det ser ut til å bli en gnistrende dag. Etter frokost ser jeg meg litt rundt før jeg pakker sammen. Dordiholet beach.... Storbreen... Og så pakker jeg sammen og legger Dordiholet bak meg. Jeg sikter kompasset inn mot Krokuttjønne og labber gjennom steinrøysa. Snart er jeg i mer rolig og lettgått landskap. Krokuttjønne, som jeg tenkte skulle være dagens mål, er jeg fremme ved i fem tiden. Jeg bestemmer meg for å traske videre. Plutselig forandrer terrenget karakter. Det er mye stor og kantete ur. Og etter VM i steinrøys kommer jeg frem til en god leirplass. Kveldssol og utsikt. Herlig. Neste morgen våkner jeg til en ny fin dag. Jeg ligger i posen og spiser frokost. Knekkebrød med spekepølse og mye kaffe. "Dette er livet", tenker jeg. Bare litt rolig jazz i bakgrunnen..... Men nei, ikke noe signal her heller. Av alle fjellheimer i kongeriket må Reinheimen være den med dårligst dekning. Siste etappe går opp til stien mellom Lordalen og Grøndalen. Jeg sikter meg opp på høyeste punkt, 1602, og får et siste blikk av Dordiholet før jeg begynner nedstigningen. Sakte men sikkert blir det mer vegetasjon. Snart har jeg vennlig bjørkeskog rundt meg. Og ikke fullt så vennlig: etappen ned østsiden på Grøndalen er seigere enn forventet. Det er kupert og delvis gjenngrodd. Siste leir blir noen hundre meter fra Grønfossen på en tørr knaus under noen furutrær. Jeg må rekke en buss klokka 8 morgenen etter og ønsker overkommelig avstand til den. Og nå blir jazz. Dette er DAB-radioenes rike. Jeg må tilbake til reinheimen, for dette var et flott område. Men da med kikkert istedet!

Dordiholet i Reinheimen:

https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=311458773&ci=4 Nytt helsport Breheimen til 2300

Det må jo være det....og du med en 0.5 l Nalgene i hånden? Verden er ikke stor. Vi får håndhilse neste gang.

Rolig overnatting i Østmarka ved Kroktjern. En liten avstikker til Lauvtjern der jeg brygget en liten kosekaffe på min Soto Fusion Trek. En djevel av en gassbrenner. Utrolig nok fikk jeg hele odden ved Kroktjern for meg selv. Ekte skogstillhet. Bok og bare avslapping i det deilige været. Cowboygryte med stekt bacon, poteter, og egg. Væromslag i løpet av natten. Regn fra klokka 07 og helt til jeg kom hjem klokka 13. Ned mot Hauketjern.

Bilde nummer 2 var det ordentlig sus over. Råflott....

Var potetene pre-kokte eller kokte du faktisk poteter på vidda? Fine bilder og frister med en tur, men for øyeblikket er det litt kaldt og vått.

Superkoselig film. Helt enig med deg, @Martin HJ, at det er fint å dele slike opplevelser sammen med ungdommen.

Flott turrapport 👍 Jeg har selv lurt litt på Lanshan 1 teltet for å få vekten ned, men holdt igjen pga knoting ved oppsett på steinete underlag. Fikk bekreftet mine antagelser her.

Hetebølge og vindstille gjør det til en hard kneik. Da er det viktig å drikke regelmessig. Vi venter spent på turrapporten fra rundturen din @Kristian V.

I vente på gode forhold for fottur på Hardangervidda-vest og Dovrefjell så tok jeg turen over Lifjell. Det ble tog fra Oslo fredag 16.06 til Bø, og billett hjem med Haukeliekspressen fra Seljord på søndagen. Fra Bø kunne jeg ta bestillingsbuss opp til gamle Lifjell hotell på Østli, og det sparte meg for noen kilometer med trasking på asfalt. Det passet ypperlig å komme seg inn i skogen raskest mulig for temperaturen begynte å krype opp mot 30 grader. Det er utrolig lummert, luften står helt stille, og på stien opp mot Nybu holder jeg på å smelte bort. En stor flokk med hissige fluer henger over meg. Heldigvis har jeg myggnetting til å ha over hodet. Jeg kjemper meg oppover. Spytter ut en seig klyse og glemmer selvsagt at jeg har myggnetting på. Jeg kan kjenne rekylen slå i mot ansiktet. Etter Nybu passerer jeg en spennende landskapsformasjon, en dyp kløft som heter Hellerdalskyrkja. Jeg går inn fra oversiden. Det er deilig og svalt inne i den trange passasjen. Etter noen minutter kommer jeg ut på den andre siden. Det er et spesielt lys ute, og jeg ser på den lilla himmelen at det brygger opp til uvær. Det kommer noen små dråper. Fuglene har sluttet å synge. Og så drønner det løs, ikke langt unna. Heldigvis er det en Heller der jeg kom ut som jeg søker ly under. Uværet passerer like over. Himmelen flerres opp av lyn og like etter smeller det. En sterk vind koster nedover dalen og gjør at det regner sidelengs. Jeg må ta på Skalljakke og regnbukse og huke meg sammen helt innerst i hulen for ikke å bli søkkvåt. Det er en utrolig opplevelse å ligge slik å se uværet herje en times tid. Og utrolig flaks at jeg kunne søke ly her. Når det roer seg er jeg faktisk kald. Det hadde jeg aldri trodd for 2 timer siden. Det småregner fortsatt når jeg slår opp teltet ved Rjupetjønn. Jeg er glad jeg tok med tørt ullundertøy, for alt jeg har gått i er fuktig av regn og svette. Da smaker det ekstra godt med sol og blå himmel neste dag. Jeg får lagt ut klær til tørk på den lille leveggen av stein. Og for en deilig dag det ser ut til å bli. Melkesjokoladereklame tenker jeg og legger i vei. Jeg følger merket sti opp på Jøronatten på 1275, og deretter blir det navigering på impuls og hjertens lyst. Det eneste som er planlagt er at natten skal tilbringes ikke så langt unna Store Tjorbuvatn og merket sti slik at jeg kan beregne å treffe bussavgangen fra Seljord neste dag. Når jeg går utenfor sti bruker jeg som regel lenger tid. Uberegnelige ting oppstår, og det er mye mikroterreng som en ikke kan se på 1:50 000 kart. Men været er nydelig og terrenget stort sett lett å gå i. Det er et rålekkert landskap ved Blomtjønnin og Blomtjønneggin. Og klokka 17:07, under Blomtjønneggin, på 1150 meters høyde føler jeg at jeg har funnet kveldens leirplass. Det går en god bekk med friskt smeltevann rett bak teltet, det er tørt og flatt og jeg har luftig utsikt over Tjorbuvatn. Den siste dagen starter med det samme godværet fra dagen før. Jeg har sovet uvanlig godt denne natten og det er alltid trivelig å bryte leir i godvær når telt og alle tingene er tørre. Teltet, Vaude space seamless 1-2, merker jeg er det teltet som helst blir med på tur. Dette er den 3. sesongen det er i bruk. 1590 g og har den unike egenskapen at du kan slå det opp med ytterduk og innertelt sammen, samtidig som du kan bruke bare innertelt på varme dager. Stang kanalene er i innerteltet. Det er ganske likt Hilleberg Niak der duken ikke går helt ned til bakken. Jeg setter kursen nedover mot Seljord. Når jeg rigger meg til for lunsjpause har et skydekke drevet innover. Selvsagt begynner det å regne når jeg skal spise. Da er det på med skallklær igjen. Det blir en nedstigning i tungt Telemarksregn. Nede ved Seljord holder jeg øynene åpne. Kanskje får jeg øye på den beryktede ormen? Men nei, det mest dramatiske jeg ser er en påkjørt frosk. Til tross for at Lifjell er et forholdsvis lite område, så fikk jeg fjellfølelsen der, og en helt fantastisk godværsdag og et spennende uvær på kjøpet.

Om du fortsatt vurderer Ringstind 2 pro er vel dette øyeblikket å kjøpe: https://www.xxl.no/helsport-ringstind-pro-2-telt-gronn/p/1165449_1_style?page=1 Kr 2700 er et bra kjøp.