Bjellesau

Jeg har også den samme tilnærmingen som @Espen Ørud; tørker til det er tørt. (Vi snakker tørking av mat selvsagt....) Tror mine blåbær stod natten over, og så startet jeg maskinen og kjørte en strafferunde. Noen i husstanden synes blåbærene ble for tørre, og ønsket seg mer rosin-tekstur. Jeg er redd det går utover holdbarheten.

Inspirert av @rayun sine fine videosnutter, «eventyrsykling», gikk jeg i vår til innkjøp av 2 stk vanntette sykkeltasker og en liten styreveske. Det virket spennende med tursykling og jeg tenkte det kunne være en fin variasjon til fotturer. I juni reiste jeg derfor på en liten prøvetur der jeg tok toget til Larvik og syklet hjem til Oslo. Jeg hadde bestemt meg for å gjøre turen på 3 dager med to overnattinger i telt. Under planleggingen dukket det opp noen spørsmål som jeg håpet denne turen kunne gi svar på: 1. Hvor lange dagsetapper er jeg komfortabel med? 2. Hvordan vil nærkontakten med sykkelsete oppleves over flere dager på rad? 3. Er det enkelt å finne drikkevann? 4. Hvordan finner jeg gode teltplasser? Svar: 1. Lengden på dagsetappene ble omtrent 60 km pr dag. Nå hadde jeg ganske korte dager på sykkelen, og det var bare dag nr 2 som kunne regnes som en full dag. Den første dagen ble også litt lengre enn planlagt siden toget fra Oslo havarerte i Drammen og jeg måtte sykle til Sande for å ta toget videre. Når dette er sagt var jeg imidlertid litt overrasket over å bruke såpass lang tid. Navigasjonsappen jeg brukte, Mapy, hadde forsåvidt en realistisk beregning av sykkeltid (Krokstranda-Nesoddtangen, 49.3 km, 4 timer), men når lunsjpause med tilberedning av varm mat, leting etter koselig pausested, finne drikkevann, små pauser etc kommer i tillegg så flyr tiden raskt. Kanskje dagsetapper på 80 km blir det jeg kan gå ut i fra på neste tur? Hvilke erfaringer har andre tursyklister her på forumet? 2. Jeg må innrømme at jeg var litt bekymret for sår rompestomp, siden dette var min første sykkeltur over flere dager, men dette gikk bedre enn forventet. Jeg brukte sykkelbukse og hadde en liten stopp hver time. Jeg merket litt sårhet den siste dagen, men var faktisk like øm i hender, armer og skuldre. Det kan sikkert hjelpe å finjustere sadel og styre til bedre posisjon, men jeg tenker dette dreier seg mest om trening og tilvenning. 3. Jeg har fått med meg at tursyklistene bruker kirkegårder til å fylle drikkevann. Dette gjorde jeg også. I tillegg var det tilgang på vann i båthavner/marinaer og innimellom unner man seg en brus fra butikker eller bensinstasjoner også. På denne turen var det altså ikke noe vanskelig med god vannforsyning og jeg hadde med en 0.7 liter flaske på ramma og en 1.0 liters Nalgene som reserve. 4. Jeg hadde planlagt begge overnattingsstedene mine. Den første natta var på øya Veierland, utenfor Nøtterøy og den andre på Krokstrand mellom Son og Drøbak. Det var et flott friområdet på Veierland, men området rundt Krokstranda var veldig nær kyststien. Det gjorde at jeg satte opp teltet, Hilleberg Enan, på svaberg. Noe teltet ikke er egnet til. Faktisk slet bardunene seg løs i solgangsbrisen klokka 4 om morgenen og teltet ble liggende som en stor blafrende søppelsekk. Det var surt å stå opp så tidlig å slå opp teltet der jeg burde reist det kvelden før. Når et planlagt teltsted kan bli helt rævva ser jeg at å finne teltplass spontant på slutten av dagen kan være utfordrende p.g.a bebyggelse og sivilisasjon. Spesielt om en ikke ønsker å benytte campingplasser eller hytter o.l. Her er det altså stor forskjell fra fotturer i fjellet. Selv om det var ganske forskjellig fra trasking i fjellet så var sykkeleventyret en fin opplevelse. Jeg sitter og planlegger en ny tur. Og nye spørsmål dukker opp: 1. Hvordan gjør jeg navigeringen mest mulig smidig? På fjellet bruker jeg papirkart, men det virker upraktisk på sykkeltur. Jeg brukte appen Mapy, som fungerte bra. Det som ikke fungerte bra var at jeg hadde telefonen i lomma eller styrevesken. Og det ble mye stopping for å fiske den opp. Til tider må jeg innrømme at jeg rett og slett ikke gadd å ta opp telefonen, og syklet etter hukommelsen i stedet. Selvsagt syklet jeg meg bort og brukte en del tid på å surre meg tilbake. Kanskje jeg må få et feste for telefonen på styre? Eller sykkelcomputer/gps? Noen som har erfaringer her? 2. Hva gjør jeg med sykkelen og sykkelveskene når jeg handler eller stopper for å spise et sted? Det er selvsagt greit å låse sykkelen, men litt styr å ta med seg 2 sykkelvesker og demontere styrevesken for hver gang en går fra sykkelen. 3. Teltplassene er fortsatt et åpent spørsmål. Skal jeg planlegge ved hjelp av kart og flyfoto, eller ta det på sparket? Kanskje må jeg bruke campingplasser iblant? Jeg får pakke sykkelen på ny og finne ut av dette.

Det er i alle fall triveligere å gå tur i godvær, selv om fjellet kan være flott i ruskevær også. Denne rundturen kan også kombineres med en topptur. Kanskje stupet opp mot vest-toppen er den fineste?

Superkoselig å lese. Inspirerer virkelig til en fisketur

Gjennom Jotunheimen og ned Utladalen 10/8 - 13/8 sammen med yngste datter.

Jeg er prinsipielt enig med deg at det bør foreligge en likebehandling av dronesøkere basert på hensikten og virkningen av prosjektet. Så om søkeren er Den Kongelige Rikskringkasting eller youtube kanalen "På 4-hjuling gjennom nasjonalparkene" bør kanskje ikke spille noen rolle. I praksis tenker jeg eksempelet ditt er urealistisk. Det er også et poeng, som @ingen87 sier; Får én lov må alle få lov. Da bør det foreligge gjennomtenkte og strenge kriterier som vurderer hensikt og virkning for dronesøknader. Antall seere eller følgere bør ikke være utslagsgivende.

👍Er det forskjell på en youtube kanal og en TV-kanal? Jeg mener at det er det. I alle fall her i Norge. Kron-eksempelet er nettopp NRK, som har et viktig samfunnsoppdrag som skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser. En youtube kanal er ikke fundert på tilsvarende verdigrunnlag, der det stort sett er privatpersoner som meler egne kaker som står bak. I tillegg synes jeg antall seere ikke er noe godt argument heller: McDonalds har nok mange flere gjester pr dag sammenlignet med "Anitas sunne kjøkken". Men betyr det at de lager bedre mat, eller bidrar mer positivt?idget span

Du gikk altså rundt i 3 dager med tape og lisser rundt skoa? 🤭 Har forøvrig Crispi Besseggen, 8 år gamle selv.....🤞

Flotte bilder, som alltid, @Kristian V. 👍

https://www.somhuset.com/ Sømhuset på Hosle. De fikset skalljakka mi. Fornøyd.

Flotte bilder....👍

Klær, sovepose og elektronikk er viktig å holde tørt, og jeg har alltid vanntette poser på dette. Da kan det bøtte ned og jeg kan bli våt og alltid ha tørre klær og en tørr sovepose å krype ned i. Søppelsekk som nevnt tidligere i tråden funker fint, men er litt mer ømfintlig sammenlignet med en solid pakkpose. God tur 👍

Den så supergod ut, den middagen din. Hva er det du har laget?

Koselig helgetur på Hardangervidda ved Dyranut. Fint vær første dag, og en strålende leirplass gjorde at vi slappet av og slumset rundt i stedet for å fiske. Væromslag i løpet av natten, og vi våknet opp til surt vestlandsvær. Men ut og fiske skal vi. Av en eller annen grunn blir fiskeøktene kortere og kortere og kaffipausene under tarpen lengre og lengre... Kontinuerlig regn og null fisk gjør at vi vender tilbake til base camp for klesskift og middag. Fin tur, men en uvanlig våt søndag.

Enkelte må ha oppblåsbart for å sove godt, sier du. Jeg tror at 9 av 10 må ha oppblåsbart for å sove godt, men ENKELTE, ubegripelig nok, klarer å sove på skumunderlag. Er det snakk om et skumunderlags-gen?

Takk for det. Totaldistansen målt på kartet ble ca 40 km, fordelt på 3 hele og 2 halve dager. Reelt har vi nok gått litt lenger. Denne turen kan fint gjøres på 3 dager også. Vi tok oss god tid.

Dag 1: Da fridager og godvær på Dovrefjell endelig står i en gunstig sammenstilling er det ikke noe å lure på; tursekkene pakkes og togbilletter fra Oslo til Kongsvoll bestilles. Jeg lover kona rolige dagsetapper, godsaker i sekken og mye moskus. Hun biter på. Dette skal bli fem deilige dager i fjellet. I strålende vær og akkurat passe vind går oppstigningen gjennom bjørkeskogen fra Kongsvoll og opp på snaufjellet som en lek. De 200 høydemetrene går i bedagelig og sindig tempo. Klok av skade vet jeg at det kan være en fordel å la kona diktere marsjfarten i motbakkene. Det er et nydelig og åpent landskap oppover Stroplsjødalen. Praten går om løst og fast og terrenget er enkelt å gå i. Plutselig, noen hundre meter foran oss, får vi øye på en gruppe på fem moskus. De går og beiter, nesten midt på stien, og det ser ikke ut som de bryr seg noe særlig om oss. Denne gangen har jeg med kikkert og kan se at det er en kalv sammen med flokken. Vi tar ingen sjanser og går derfor i en stor bue rundt. Det er selvsagt håpløst å få gode bilder av dyrene på denne avstanden med kameraet på telefonen. Flere steder får vi øye på dotter av moskus-ull i vegetasjonen. Etter at vi har krysset bekken fra Kaldvellsjøen bestemmer vi oss for å slå leir. Allaken reises og hjemmetørket pasta bolognese rehydreres. I mens maten putrer i gryta sjekker jeg om radioen får inn signaler. Moskusen er etter sigende glad i jazz, så litt dempede blåtoner setter den riktige stemningen. Da vi spiser middag kan vi se at flokken har flyttet på seg og beiter nå oppi skråningen på den andre siden av bekken. Det er en fantastisk opplevelse å ligge i teltet og spionere på moskusen med kikkert. Dag 2: Godværet fra dagen før har ikke endret seg. Videre oppover dalen ser vi en ny flokk på 7 dyr som har slått seg ned på ei snøfonn på den andre siden av Stropla. Jeg går i tynn ullskjorte og shorts, så det er sikkert alt for varmt for moskusen i dette været. Når vi nærmer oss Reinheimen kjenner både jeg og kona at det er på tide med lunsj. Crocs er en liten skatt av en luksusartikkel å ta med på tur. Både i leir og i lange lunsjpauser er det herlig å ta av fjellsko og legge både sokker og såler til tørk, og i stedet luske rundt i Crocs. Det blir stekt bacon og kokt potetmos, med Snøhetta rett bak ryggen. I stedet for å satse på topptur, bestemmer vi oss heller for å ta en rundtur. Etter at vi kommer til Reinheim setter vi derfor kurs for Leirpullskardet og videre mot Åmotsdalen. Nesten på toppen av skardet, i ly av en stein, står en stor og tett klynge med planten Rosenrot. Det er fascinerende hvordan fjellplanten greier å klore seg seg fast i den karrige grusen her oppe. På den andre siden av skardet ligger en stor snøfonn. Det er bratt og føles litt for risikabelt å krysse den der stien går, noe som fører til omvei og kaving i grov ur. Både stemning og blodsukker er i fritt fall. Vi bestemmer oss for å slå leir så snart vi finner et fint sted. Landskapet her er langt mindre grønt og frodig sammenlignet med Stroplsjødalen, men vi finner likevel en super plass for teltet, med en smeltevannsbekk rett ved. Dag 3: Vi våkner av lett tromming fra regn mot teltduken. Jeg kikker ut og ser at tåka ligger som et grått ullteppe rundt oss. Det er ikke noe dekning i dette området, så vi får hverken sjekket værmelding eller brukt radioen. Det blir derfor lang frokost i teltet med knekkebrød, spekepølse, kaffe og litt sjokolade. Vi hører litt på podcast og løser kryssord. I 12 tiden slutter regnet, og i løpet av 20 minutter er tåka i ferd med å lette helt. Været blir bare bedre og bedre på vei ned mot Åmotdalshytta, og når vi kommer dit er det full sommer i fjellet. Fra Åmotdalsvannet er planen å gå opp skardet mellom Store Langvasstinden og Larstinden. Før vi kommer dit passerer vi vann 1416 og får øye på en utrolig flott leirplass. Her har landskapet forandret karakter. Vi er omgitt av store dramatiske topper og det er stort sett stein over alt rundt oss. Her slår vi leir. Jeg måler på kartet at vi har gått 8 km denne dagen, noe som må sies å være en rolig etappe. Det er en fin strand like ved og før middag tar vi en kattevask og en rask dukkert. Det blir en deilig ettermiddag og kveld i storslåtte omgivelser. På natten blåser det opp. Teltplassen som var så luftig og fin i sommerværet ligger nå utsatt til. Allaken sine 101 glidelåsdragere rasler som et overpyntet juletre i vintervind. Jeg lurer på om det er en god idé å klippe av disse og erstatte de med bardunsnorer? Etterhvert må jeg ut for å etterstramme barduner og legge steiner på de mest utsatte forankringspunktene. Teltet står støtt og takler vinden bra, men det det blir oppstykket søvn i alt lurvelevenet. Dag 4: Vinden løyer ikke. Det blåser friskt fra sør og dagsmarsjen starter med skalljakke, lue og hansker. Vi skal opp skardet mellom Larstinden og Store Langvasstinden. Det blir en times tid oppover ura. Klyvingen går greit, men periodevis langsomt der steinblokkene er store. Midt i røysa åpner det seg plutselig et lite felt av mose og Is-soleie. En utrolig fascinerende kontrast til omgivelsene. Langvasstinden har fortsatt en liten tåkedott hengende over toppen, og vi kan se at isen akkurat har gått på vannene her oppe. Et gudsforlatt og alpint landskap. Vi finner en lun plass der vi tar lunsjpause, og etter litt pasta carbonara disker fjellbaristaen opp med en nydelig tindekaffe. Skydekket bryter nå helt opp og vi kommer inn i turens kanskje mest storslåtte område; Svånå-massivet med den steile Bruri og de magiske blå-grønne vannene like ved. Vi koser oss nedover Svånådalen, tar oss god tid og tar lange pauser. Den siste leiren bli i skråningen under Istjørni. Dag 5: Vinden herjer fortsatt. Nå har vi dekning igjen og yr viser at den veksler mellom 10 og 11 m/s. Det er også hissige regnbyger denne morgenen som kommer og går. Toalettbesøk må derfor times og gjennomføres resolutt. Vi tar på skallbekledning og stålsetter oss for de siste kilometrene til Snøheim i kuling og regn. Utrolig nok uteblir regnet. Det lysner og vi ankommer Snøheim med blå himmel, og er sesongens aller første gjester. Vi blir tatt godt imot og det smaker himmelsk med fiskesuppe, Munkholm og gulrotkake. Vi avslutter i peisestuen, mens vi venter på bussen ned til Hjerkinn og ser tilbake på bilder fra en flott tur der både været og Moskusen viste seg fra sin beste side.

Samme her ,👍

Turen er ca 55 km målt på kartet. Jeg tenker 4 dager er fint for meg på denne turen. Stien går forbi både den selvbetjente Olavsbu og den betjente Skogadalsbøen.

Hva med å starte på Gjende, f.eks Gjendebu og følge merket DNT sti gjennom landskap med mektige tinder, via den selvbetjente hytta Olavsbu, og ned hele Utladalen med øvre Årdal som siste stopp. Da er det i alle fall grei forbindelse med kollektivtransport til startpunkt og hjemreise. Jeg har planlagt denne turen iløpet av sommeren. Kanskje @Gabs88, som er lokalkjent, har synspunkter på denne turen?

Tur rundt Snøhetta massivet

https://www.skittfiske.no/frisport/235697/frisport-lightdome-2-pers-superlett-3-sesong-kuppeltelt?channable=056dcc6964003233353639374e&gad_source=5&gclid=EAIaIQobChMIk5XFhISthQMVIl2RBR0SBguOEAQYAiABEgI2E_D_BwE Jeg hadde dette teltet for noen år tilbake og byttet det ut med et Hilleberg telt. Jeg likte teltet godt. Relativ lav vekt og god plass med suveren takhøyde på 110 cm. Store mesh paneler som også kan dekkes til med stoff, og mange barduner.

Hva med dette Exped liggeunderlaget til kr 999? 65 cm bredde: https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/liggeunderlag/exped-versa-4r-fjell-dark-lava-lw?_gl=1*13zskeg*_up*MQ..&gclid=EAIaIQobChMIpsO85v2shQMVSGGRBR3VRAA2EAQYAiABEgLdKPD_BwE Jeg hadde kjøpt trekkspill underlag på Sport Outlet e.l. Er ganske sikker på at du kan skaffe et slikt for en 100 lapp

Jeg hadde i alle fall skaffet et oppblåsbart liggeunderlag og vurdert å få meg et telt som er høyere enn 60 cm. Å sove komfortabelt og ha sittehøyde i teltet gjør at du kan glede deg til camp etter en strabasiøs dag. Om du ser på finn eller leter etter gode tilbud er jeg sikker på at det ikke trenger å koste mye. Sekk, sko og liggeunderlag, de tingene som skal gnage og gnure mot kroppen over lengre tid, er viktig å finne gode løsninger på.

Ligger for øyeblikket et ute på finn. Der får en kanskje presise svar om vekt etc om en spør. https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=342356459&ci=2