Bjellesau

Hvor lang tid bruker du på å slå opp teltet? Er det mye Etterjusteringer og ting som må gjøres nøyaktig for at teltet skal stå bra?

Jeg beregner 50g gass pr døgn når vi er 2 personer.

Jeg brukte ca 4 timer fra Fastdalshytta til Rottenvikvannet, og 2 timer videre ned til Lyngseidet. Vi var en familie med telt og store sekker, så jeg tror det skal gå på 4 timer med dagstursekk og bra driv. Merk at det ikke er merket sti, så om du bruker litt tid på å finne egnet sted å krysse bekk/elv og bommer litt på nedstigning til Lyngseidet går tiden raskt.....

Jeg hadde i alle fall forventet å treffe på andre turgåere ved Rottenvikvannet. Dette er faktisk den eneste turen jeg har gjort uten så mye å se snurten av andre mennesker. Anbefaler virkelig dette fantastiske området.

Trodde alle fra Trondheim og nordover var nordlendinger.... 😮

Sørøya ser helt fenomenal ut....vurderer nesten å gjøre nordlending av meg 🙃

Mot slutten av juli var det grått og trist i sør. I beste fall skiftende. Nordnorge derimot badet i sol og inspirerte meg til å ta med familien på en spontantur til Lyngsalpene. Dette er et område kjent for toppturer på ski, men jeg har lenge drømt om en fottur her. Planen var å gå tvers over Lyngen halvøya, med start på Svensby ferjekai. Gjennom Stortinddalen, ned Russedalen og ta sørover ved Fastdalshytta. Forbi Rottenvikvannet og ned til Lyngseidet. 31 km målt på ut.no sin ruteplanlegger. Vi kommer til Tromsø med fly på søndag 26.07 og må derfor en svipptur med drosje ut på en bensinstasjon på Kvaløysletta for å kjøpe gassboks. Det er gode buss og ferjeforbindelser fra Tromsø til Lyngen, så etter en rask middag sitter vi på bussen og står på Svensby ferjekai 1 times tid senere. De første 2 kilometerne går på grusvei, og allerede her stifter vi bekjentskap med svartfluer og klegg. Fra en annen verden. Nordnorske insekter må være pumpet opp på testosteron eller speed, for dette ligner ikke noe jeg har opplevd før. Heldigvis har vi tatt med myggnetting til å ta over hodet. På kartet er hele turen tegnet inn som umerket sti, men over myrene og inn mot Stortinddalen er det ikke mulig å se noe tydelig tråkk. Det beste er bare å sikte seg inn mot dalen og nyte det formidable synet: Over myrene må Trollvasselva vades. Den flyter rolig og dovent nedover og er uproblematisk å krysse. Vi har i tillegg til myggnetting tatt med crocs, som skal vise seg å være de 2 tingene vi setter mest pris på hele denne turen. Vi bestemmer oss for å legge myr og bjørkeskog bak oss før vi slår leir. Håpet er å slippe unna fluene. Bjørkeskogen står delvis tett, så vi er glade når vi passerer tregrensa, som er på 150 meter i denne dalen. Endelig finner vi en flat høyde der det blåser nok. Insektene gir opp og teltene pakkes ut. Jeg har en følelse av å være på 2000 meter med spisse tinder på alle kanter. Neste dag blåser det enda friskere. Vi kan gå uten å bli plaget av insekter. Det er en gnistrende flott dag med skyfri himmel, og deilig å gå opp den mektige breelva som ligger som et turkist bånd på venstre hånd. Rundt lunsj tid kommer vi til en brølende og stri sideelv som renner ned i fra Storvatnet. For å komme videre må vi krysse den. Det er kun mulig der den renner ut i en stille lagune av breelva. For å forsikre meg om at dette er trygt tar jeg et prøve vad. Elva flater godt ut nederst, så den er ikke dyp. Men det blir en 10-15 meter å krysse. Tilbake igjen. Og så over med hele gjengen. Jeg tror ikke jeg har mye følelse i beina etter dette.....Her blir det en velfortjent lunsj. Innerst i Stortinddalen er det løst vardet og vi følger disse oppover en bratt stigning på 200 høydemeter til vannskillet. Vi ser litt av en brearm, og smeltevannet som fosser nedover. Kondisjon og lår får kjørt seg, og jeg drikker sikkert en liter på vei opp. Solen steker og landskapet vibrerer. På toppen venter en storslått belønning: vi snur oss rundt og tar farvell med Stortinddalen. Nedover Russedalen er stien tegnet inn på sørsiden av elven, men tydelig varding leder oss over på nordsiden. Her må vi ta et viktig valg. Jeg antar at elva vokser seg så stor nedover at det ikke er mulig å krysse den igjen. Skal vi følge kart eller varder? Om vi går ned på sørsiden må vi også krysse en ny stor sideelv som renner ned Fastdalen. Vi bestemmer oss for vardene og heller krysse elva på bro nede ved Fastdalshytta. Men det får bli neste dag. Alle er klare for å slå leir, selv om vi på kartet ser at vi ikke har gått langt i dag. Og sannelig finner vi ikke en liten flekk med vegitasjon i all steinen. I alle fall for det ene teltet. Vi er veldig spent på om valget vårt har vært fornuftig, der vi kruser ned Russedalen. Spesielt siden vi etter en stund ser varder på den andre siden av elva også. Når vi kommer til punktet der elva fra Fastdalen møter elva fra Russedalen er jeg glad for at vi slipper å vade den. Sannsynligvis måtte vi fulgt elva langt oppover for å finne en trygg plass å krysse. Straffen blir det utfordrende terrenget resten av veien til broen. Altfor tett vegitasjon ved bredden tvinger oss opp i grov ur. Det er varmt, det er ingen vind lenger og fluene og kleggen er på krigsstien. I tillegg viser det seg at broen ser en smule tvilsom ut. Jeg går over uten sekk først. Heldigvis ikke noe bevegelse eller knaking. En og en går over med sekk, og endelig er vi ved Fastdalshytta. Jeg skulle selvsagt tatt bilde av denne broen, men man glemmer jo å ta bilder i kampens hete. Alle er varme, slitne og gretne, og det føles som en gave fra himmelen at nøkkelen til hytta henger over døra og betalingsordning finnes. Nå kan vi ha lunsj og en real pause. Fri fra de satans fluer og klegg. Her blir det 2 timers pause med risotto, kaffe og tørking av svette klær. Det blir som å starte dagen på nytt, der en glad og fornøyd gjeng forlater hytta. Målet er å nå Rottenvikvannet. Det er endelig en tydelig sti fra hytta og opp på fjellet. Som selvsagt forsvinner etter 1 kilometer. Heldigvis er terrenget mer lettgått en de 2 første dagene. Den grove ura jeg forbannet noen timer tidligere ser plutselig vakker ut når vi kommer opp i høyden og kan se ned på den. Og fjordutsikt får vi også: Til og med konfirmanten i huset måtte ut med et "wow" her. Etter at høydemetrene er unnagjort går det raskt fremover med sauer og snøfonner oppi lia. Et koselig og mer vennelig fjellterreng. Men crocs må selvsagt frem en siste gang der mange bekker små gjør en stor å: Endelig kommer Rottenvikvannet til syne. Og heldigvis finnes en kvalitetsbro et stykke nedenfor utløpet. På et høydedrag over vannet er det også nok vind og en bekk med smeltevann. En perfekt leirplass. Den siste dagen har vi bare noen få kilometer foran oss, og det eneste spenningsmomentet er om vi treffer stien ned lia, som er merket og mye brukt som nærtur. Det går som en lek og da er det bare å håpe at knær og lår holder helt ned til den saftige hamburgeren som venter oss på Go2 Arctic grill på Lyngseidet. Alle fantaserer om burger og brus nå. Og det skal bli hyggelig å treffe folk, for vi har ikke sett en levende sjel siden vi forlot grusveien på Svensby.

Flott rapport og en fin tur. Jeg besøkte Troms forleden etter godt tips fra deg ang gassboks på Best, Kvaløysletta. Og fikk også besøk av svartfluer, klegg og mygg slik en søring aldri har sett maken til.... 🦟

Såg veldig fint ut. Gikk dere over den skumle broen?

Ser ut som en flott tur likevel, selv om du ikke greide den planlagte ruten. Jeg prøvde for første gang i sommer å bare plukke ut et område og gå på måfå og impuls uten noe store planer. Da ble det tid til fisking, topptur og slaraffenliv. Fint det også.....

Gassboks på Best, Kvaløysletta, ble hentet på søndag, og flott tur gjennom Lyngsalpene er akkurat gjennomført. Takk for hjelpen.

Sjekker i morgen. Veldig god idé

I dette tilfellet betaler jeg gjerne 245 kr for 230g........ Sjekket foresten plantasjen rett ved flyplassen: Men dette passer vel kanskje ikke?

Ja, ser det ikke er langt fra flyplassen. Det kan fungere.... Takk for hjelpen.

Jeg tenker å ta buss mot Lyngseidet og hoppe av på Svensby. Takker for rask respons her folkens🙏

Ringte til cirkle k i byen der, men de hadde ikke.

Er det noen som vet hvor en får tak i gassboks i Tromsø på søndager? Vurderer å fly opp på søndag 26.07, og trenger gass før jeg skal til fjells.

Fin løsning, Kristian. Og bra håndtverk. Litt stålull til slutt også? Tydeligvis en liten "bug" trangia burde ordne opp i. Det får bli 2. generasjon av triangelet. 🙃

Jeg kjøpte meg for ikke så lenge siden et trangia triangel. Dette er et lite stativ som skal passe til både trangia spritbrenner og gassbrenner. Den består av 3 tynne metallplater som en setter sammen + en festebrakett. Når jeg testet triangelet med gassbrenner opplevde jeg et uønsket spenn i platene da jeg skulle legge ledningen til brenneren i posisjon under triangelet: Det førte til at hele festebraketten løsnet og triangelet raste sammen. Jeg prøvde meg frem mange ganger, og måtte være veldig forsiktig for at det samme ikke skulle skje igjen. Er det noen andre triangel brukere her på forumet som har samme erfaring? Jeg følte meg ikke komfortabel med å bruke dette, så jeg lagde meg en ny festebrakett i ståltråd. Her vil hjørnene stikke ut av hullene på sidene av triangelet og holde det på plass: Dette har fungert ypperlig i praksis. Og som en bonus så sparer jeg noen gram: Eller er det noe jeg har oversett med hensyn til originalen?

Fine bilder! Såg nesten litt høstlig ut...

Det er lurt å planlegge alle måltider på lange turer. Jeg bruker kjøkkenvekta og ziplock poser. Når jeg pakker etter magefølelse og "kjekt å ha" metoden blir sekken veldig ugrei... 🦍

Gaustatoppen er nok folksom, men går du opp fra vestsiden altså fra Selstali så tipper jeg at du får gå i fred. Da møter du folk de siste 15 minuttene. Gikk fra Rjukan og opp stasjonslia og videre denne ruta for 2 år siden. Super løype og tøff med omtrent 1500 høydemeter. Og som sagt lite brukt.

Ankelen tålte turen overraskende bra. Den er fortsatt noe stiv og øm, men det virket ikke som den tok noe skade av ekstra belastning og aktivitet. Tvert imot. Nå gjelder det bare å ikke tråkke over igjen, for det kan lett skje om jeg ikke er forsiktig. Den er et stykke unna høyre ankel med hensyn til styrke, kontroll og smidighet.

Ja, vi hadde fjellet for oss selv i 5 dager. Et fint alternativ til Norefjell og det ligger ypperlig til med kollektiv transport fra Oslo. Snøen forsvinner nok raskere enn på Hardangervidda også. Det var bare noen fattige små nordvendte fonner igjen.

Da er årets første fjelltur gjennomført 4 uker etter en kraftig forstuing av venstre ankel. Turen gikk over Sørbølfjellet på Flå. 30 km fordelt på 5 dager gav et snitt på 6 km pr. dag. Det viste seg å være passe lengde. Den store skinnen fra legevakten passet bare såvidt ned i fjellstøvelen. Men dette skjønte jeg raskt kunne utvikle seg til et mareritt å gå med. Kjøpte derfor en mindre støttesokk som ikke tok så mye plass: Denne fungerte fint, og sammen med gåstaver og korte dagsetapper så gikk det greit med fjelltur tross en fortsatt øm ankel. Planen var å pakke så lett som mulig, men i følge med kona må en viss komfort opprettholdes for å stimulere turgleden. Endte opp med totalt 15 kg på ryggen.