hundepatruljen

Det fulgte ikke noen pappmal med, nei. Men hvis jeg skal borre selv, må jeg vel uansett borre dybde på frihånd? Jeg er ikke særlig stø med den slags utstyr, skia kosta en del, og jeg vil helst slippe å gjøre noe feil.

Var innom XXL på Gulskogen med ski og Voile 3-pin bindinger på fredag. Fikk melding i dag om at de ikke har mal, men at de har dette på Sport 1. Sport 1 ga meg samme svar som XXL... Er det noen som vet hvor de klarer å få til dette ikke så langt unna Drammen?

Sambo og jeg skal ha nytt vintertelt. Jeg tenkte det kunne være greiest å leie først, før vi kjøper et til 10.000 +. Det er snakk om uke 3, 2022. Er det noen som kunne vært interessert i å leie bort teltet sitt mellom Drammen og Torpa, eventuelt Lillehammer? Ser etter et 3p telt eller større. vi har to hunder, men de sover utenfor teltet. Gi en lyd hvis du har noe!

Jeg hadde nesten glemt denne. Jeg var på tur for en stund siden, og filmet og tok litt bilder av Hurtta-kløven (svart) og Laika-kløven (grønn). Jeg mener egentlig at Laika-kløven ikke egner seg for hunder som trekker i det hele tatt, med mindre man har trekksele under kløven. Laika-kløven i seg selv har tre festepunkter. En stropp på brystet, en bukjord (under magen), og en over kløvveskene for å spenne de opp. Ikke noe mer. Jeg bruker en nome-sele under kløven, som er festet til kløven slik at den ikke sklir over hodet på hunden i nedoverbakker, eller når hunden drikker av bekker osv.

Jeg har brukt Hurtta Trail pack i fire år nå, på en australian shepherd på ca 20kg. Jeg vil sette den kløven i kategorien "sportskløv" - den funker bra til småturer, eller til joggeturer. Selen man kobler kløvveskene på er en fullverdig, og alene blir den en helt grei tursele. Kløvveskene er dog ikke særlig slitesterke - det var hull overalt etter bare et par turer, som jeg har måttet reparert med teip og lim. Det er også ganske liten plass i kløvveskene. Den eneste måten å få "realistisk" tungvekt i kløven på langtur (som for meg er mellom 30-50% av hundens totalvekt), er hvis du har med gjenstander som er tunge og små. Eksempelvis mye vann eller øl, usjarmerende mengder rødvin, eller sinnsyke mengder sprit eller fuel. Ellers er de rett og slett for små. Og de har en veldig merkelig form, synes jeg. Positivt: - Fullverdig sele - Fine på småturer - Høy grad av justeringsmuligheter Negativt: - Veldig små kløvveesker - For lav slitestyrke - Skummet i selen tar lang tid å tørke Jeg fikk en 1 år gammel alaska husky i hus i desember, og hadde litt flaks og fikk tak i en Laika-kløv til henne for 500kr i samme slengen. Den er nok et nummer for stor, og jeg synes ved første øyenkast den så ut som en billig tulle-kløv. Der tok jeg feil... Kløven er ganske kostbar, og ikke tullete. Men den er meget simpel. Det er rett og slett bare to romslige kløvvesker i kraftig cordurastoff, forsterket med lær på utsatte steder. Disse er sydd sammen på et ryggstykke. Dette ser ut til å funke veldig bra. Selv om kløven bare "henger" på kroppen, opplever jeg den som svært stabil, og du trenger ikke være veldig presis med at veskene må veie akkurat det samme. Min Laika-kløv er over seks år gammel, tidligere eier mente den var brukt hardt. Den ser litt brukt ut, men det er ingen hull e.l. Det er ikke en god kløv å bruke alene for hunder som trekker veldig mye, slik som min. Det løser du ved å ha nomesele under. Har ikke fått noen problemer med gnagsår, selv på lengre turer. Nå har du effektivt en "skikkelig" sele og kløv i samme system. Utrolig lett å ta av og på. Du løsner bare bukstroppen og stroppen rundt halsen, og løfter opp kløven når du skal ha den av. Motsatt når du skal ta den på. Det er en stropp for å stille kløvveskene ut fra kroppen, slik at man unngår gnagsår på albuene. Vesentlig bedre pakkvolum enn f.eks nonstop-kløven. Alaska Huskyen veier ca 20kg, og kløven er 30L varianten. Litt stor, men det er egentlig ikke noe problem så lenge jeg bruker Nome-selen. Mer pakkvolum også. Så, denne kløven har virkelig imponert meg. "Keep it simple" (som noen skrev tidligere) til sin fulle rett. Positivt: - God plass i kløvveskene - Simpelt design - Blir knapt våt ved vassing, og det som blir vått, tørker fort. - Den virker slitesterk, men så har ikke jeg brukt den mer enn ~10 ggr. Negativt: - Prisen (for ny kløv koster det vel 3.000?) Kan prøve å få til noen filmer av begge kløvene på neste tur.

Mye bra her nå! Rigging av stang har jeg ikke tenkt på at kunne bli et problem engang... jeg er veldig for enkle løsninger, på tross av at man kanskje mister de siste promillene med ytelse. bestiller utstyr i løpet av uka, og sier fra hvordan det går. Takk til samtlige!

Grei oppskrift dette! Takker!

Okay. Da blir det en tre- eller firedelt. Takker! Hvorfor kastevekter opp til 20g i fjellet? Hvorfor opp til 50-60g istedet? Hvorfor fungerer ikke sistnevnte stang til feks fjellfiske? Hva betyr kastevekt, er det hvor mye agnet veier? Jeg ser jo på appen "fishbrain" at det fiskes en del ørret ved Hagatjern, like ved der jeg bor (Konnerud / Drammen). Det er vel en 20 minutter å sykle fra der jeg bor. Beklager om dette er dumme spørsmål, men jeg føler ikke at jeg har blitt så mye klokere bare ved hjelp av googling. Jeg føler på mange måter at jeg prøver å bli med i en klubb hvor alle vet noe som ikke går an å forklare, uten at den som spør har noen absolutte forkunnskaper. Det er disse forkunnskapene jeg sliter med å tilegne meg

Poenget er å ha noe å gjøre på fjell/skogstur, og kanskje kunne fiske litt hundemat. Matfisk til tobeinte ser jeg på som en bonus. Jeg bor også nære en del fiskevann, og jeg ønsker også å kunne fiske litt her. Det er med andre ord ikke noe super-lettvekts utstyr jeg er ute etter, men noe som er helt grei i bruk, uten at det blir for masete å ta med på tur. Jeg har skjønt at det greieste kan være å ha med sluk og spinner Bør jeg gå for en teleskopstang? Todelt eller tredelt? Hva mister jeg med en tredelt? Jeg er helt fersk på dette, og skjønner kanskje akkurat hva en teleskopstang er, at spinner snurrer, og at det er forskjellig vekt på agnet...

Halite har jeg tenkt på, kanskje jeg skal investere i en sånn heller enn ny pose juiceflasketipset var gull!

Nei, er jo smak og behag hva man har med seg. Man kan sikkert klare seg med "ultralett" utstyr, og minimalisme. At noen pulker er så "inni hælsike" lastet opp, kan jo være at folk slurver litt med å pakke alt smått siden de har litt plass i pulken (sovepose, liggeunderlag, klær), og heller benytter seg av plassen i pulken - at det ser mer ut enn det er. ...og jeg personlig vil heller gå med 40kg i pulken enn 20 på ryggen om vinteren. Kan heller ikke si jeg merker noe særlig forskjell på 30 vs 40 kg i pulken, spesielt på vidda. Det utgjør liksom ikke så mye forskjell, så kan man jo like gjerne ta med seg litt ekstra lux

Herlig! Jeg tenker å leie et telt til neste tur, for å se om det passer vårt bruk. Da blir Spitsbergen første på lista

Jeg og 1 hund gikk alene de første ti dagene, før samboer og enda en hund tok følge med oss de neste fem. Jeg gikk: fra Finse til Lågaros via Fagerheim, så til Hein, deretter Kjeldebu via Rauhelleren og Dyranut. Deretter gikk vi sammen: fra Kjeldebu til Fagerheim, deretter Hein og Lågaros, Deretter Tuva og avsluttet på Ustaoset. Vi hadde noen dager med fint vær, noen dager med drittvær. Det var vanskelig uten stålkant på skareføre, men ingen hjernerystelse. Jeg hadde med konjakk. Jeg vil understreke at "turlivet" mitt startet for to år siden, og at jeg er forholdsvis nybegynner. Dette er den lengste turen jeg noensinne har vært på. Jeg skriver denne teksten med håp om å få innspill om forbedringer til utstyrsvalg - fyr løs med tips og triks. Nok om det. Over til det som virkelig betyr noe - utstyret. Ikke følelsene rundt turen. Ingen pulk er for stor Et par uker før turstart, fikk jeg tak i en Fjellpulken Xplorer 168 for 6000,- inklusive drag og en dårlig hundekløv. Skikkelig røverkjøp. Tidligere på tur har jeg brukt en gammel barnepulk, og slengt et par duffelbagger oppi for oppbevaring. Det har fungert helt greit, men den var vanskelig å pakke uten at den ble for høy. Spesielt når turen nærmer seg 1 ukes varighet. Livet ble ekstremt mye enklere med en større pulk og et skikkelig lastesystem. EKSTREMT. Utrolig deilig å faktisk kunne legge alt det tyngste, hundefór, bensin og mat, i midten av pulken, kunne ha lettere ting som telt og soveposer foran, og primus og matpakker tilgjenglig fra en bakluke. Det som derimot overasket meg mest med denne pulken, var hvor mye bedre glid jeg fikk med gummibelegg fremfor stålbelegg, som jeg hadde på barnepulken. Det var vesentlig mindre strevsomt å trekke en 168cm lang pulk, med over 2-3 uker verdt av matrasjoner for 2 personer og 2 hunder på gummibelegg, enn en mye lettere og mindre pulk med stålbelegg. Selv i dyp snø (så dypt man får det på vidda) med langfell, var det ikke et problem at den ble for tung eller stor. Tvert imot - den eneste gangen pulken veltet, var under en traversering med veldig mye snø og veldig skrått underlag. Pulken sklir riktignok litt sidelengs når man traverser på skareføre, slikt det ofte er på vidda. Men det hjelper å ha god fart - spesielt hjelper det med en hund. Langfelle er luksusfelle Når uværet virkelig står på - det blåste opp mot 20/ms den verste dagen, med nedbør - da er det kjedelig å ha bakglatte ski. Når ting blir vanskelig, tror jeg på å gjøre så mye som mulig forutsigbart - og det gjør jeg ved å eksempelvis trekke på langfellene istedet for kortfeller. Å gå fiskebein i meterdyp snø er ikke kult med pulk. Det slipper du fullstendig dersom du har med deg langfell. Kunne sikkert hatt med truger, men jeg bare fikser ikke truger. Langfell for the win. Valg av turkompis På tidligere turer har jeg hatt med en gjeterhund. Han er vanvittig sterk, og trakk i fjor pulken aleine fra skihytta på Røros og til Tolga, over fjellet. Men han har ekstremt mye pels, og ekstremt dårlig pels - det blir mye snøballer, og den blir fort fuktig. Han skjønner heller ikke at det lønner seg å velge en liggeplass i le for vinden - han bryr seg mer om å ligge nærme teltet, selv om han nær sagt kveldes av halsbåndet sitt fordi det strekkes. Egner seg greit for kortere turer, men ikke lange turer om vinteren i telt. Første halvdelen av denne turen, hadde jeg kun med familiens nye tilskudd - en 16-17mnd gammel alaska husky på 20kg. Hun er av den mellompelsa sorten - ser ut som en tynn Siberian med dårlig pels, men har til tross for sitt spinkle utseende ekstremt gode poter, og jobber sinnsykt bra når hun jobber, og legger seg til å sove hvis det går over 2 minutter med venting. Fantastisk. Hun trekker vesentlig bedre enn gjeterhunden når jeg snørekjører med henne foran og pulken bak, men hun har ikke guts nok (ennå) til å trekke pulken aleine. Ikke tar hun kommandoer like bra heller. Men hun er en drøm å stelle med på tur. Av utstyr brukte jeg potesokker på henne i under 10km i løpet av en dag, da føret var som verst, ellers var ikke dette nødvendig. Så lenge hun får nok mat og vann, trenger hun ikke mer enn et varmedekken for å kunne ligge ut i snøen. Når jeg er aleine på tur, synes jeg det er veldig hyggelig å ha en hund i teltet for selskap, men det er godt å vite at dersom man skulle havne uti det, eller at teltet blir fullt, er det bare til å sette på henne et dekken, og tjore henne fast i noe som ikke flytter på seg, for så at hun graver seg ned og steller resten sjøl. Jeg har det absolutt ikke for vane å slippe hunder løs i fjellet på skitur, da er jo hele poenget med (trekk)hunden borte. Men det er en velkommen bonus at hun ikke stikker av, dersom jeg må slippe henne løs i et "nødstilfelle" - eksempelvis hvis jeg tryner, eller hvis det er for bratt for meg å ploge med jaktskiene mine (uten stålkant) ned en skråning, på skareføre, med en hund som akselerer foran... Ja, takk. Jaktlysten er der, men det er ikke vært et problem til nå. Det blir heller ikke så mange diskusjoner om veivalg når turkameraten er en hund. Å være alene på tur med hund gir turen en annen dimensjon - det gir en slags ro å stadig være opptatt av om noen har det bra, samtidig som at du ser at de har det bra. Man har selskap, selv man ikke får auditivt svar når man snakker til de. Man forholder seg til noen andre, og de forholder seg til deg. Det er det veldig mye selskap i. Primus til forargelse I fjor kjøpte jeg min første bensinbrenner. En Optimus Nova. Tidligere i år, 1 uke på loffen i Langusa og Synnfjellet, følte jeg at jeg endelig kom over frustrasjonen med å måtte forvarme. Det er verken vanskelig eller skummelt når man blir vant til det. Det positive med denne brenneren, er at den knapt trenger forvarming. Den har også grønne detaljer, som tar seg bra ut på bilder. Ellers er den vel stort sett som alle andre brennere, med noen detaljforskjeller som kanskje virker uvesentlige på papiret. Men i praksis- det er veldig knotete å koble slangen til pumpeflaska. Selv om sporene sitter der de skal, får jeg ikke til å skru den fast uten å ta av vottene, og selv da er det vanskelig. Men så er jeg en fyr som er nærmest religiøs med å ikke ta av meg vottene, spesielt ikke i vind. Dette er så irriterende, at jeg tror ikke jeg orker den lenger. På toppen av det hele, klarte jeg å rote bort vindskjermen min på denne turen. Vi kom selvfølgelig i mål ved å grave ut en levegg, og bruke snøspader som vindeskjerm, men det er frusterende å ikke ha 360 graders skjerming når vinden stadig snur - slik den tydeligvis gjør på vidda. Jeg har sett diverse løsninger for å bruke vindskjermen til Trangia på en Nova - med adapter, og noen som har skjært til. Det vet jeg ikke om jeg gidder. Den bajonettløsningen på slangen er så irriterende at jeg vurderer å kjøpe en annen, og ha Novaen som reservebrenner på langtur. Noe annet jeg virkelig ikke forstår, er patentet på pumpa. Hvorfor er det ingen låsemekanisme slik at pumpehåndtaket holder seg inne i flaska under transport? Det eneste alternativ er jo å skru ut pumpehåndtaket under transport? Eller å teipe den fast i flaska (se bilde). Jeg håper det er jeg som ikke har skjønt noe, og at det ikke er meningen at det skal være slik. Om det blir Booster eller XGK, eller kanskje noe annet, får vi se. Det kokes stort sett bare vann på vintertur uansett, ved siden av å fyre i teltet, så det blir nok greiest med en arbeidshest. At den bråker er egentlig bare en fordel synes jeg, når man står i vinden og styrer med andre ting, og snøen bare står og smelter omtrent av seg selv. Slik slipper du å lure på om du må pumpe eller ikke. Hvilket bringer meg inn på et annet punkt: Stor snøsmeltekjele er sexy Det finnes mye "smart" på markedet i forhold til turkjøkken. Varmevekslere som lover deg 25% raskere koking og gudene vet. Erfaringsmessig synes jeg kjeler med varmeveksler koker raskere opp enn de uten. Men noe som har spart meg for noe som jeg synes er veldig styrete, har vært å bare kjøpe en 3.5L kjele fra Trangia, og bruke den til smelting. Det er så deilig å bare kunne fylle kjøle en kjele med snø, og la den stå og smelte, uten å måtte tenke på å etterfylle snø stadig vekk. Fyll den med snø, og om litt har du 1L. At det første du gjør når du setter opp camp er å denge ut primusen, fange masse snø, og bare la brenneren gå uten å stelle med den, er selvfølgelig en kombinasjon av gode rutiner og riktig utstyr. Men du verden så deilig det er når man finner en løsning som bare fungerer, og som er så enkel. At dette ikke er mer snakket om, forbauser meg. Kanskje "stor kjele" ikke høres like sexy ut som "varmeveksler". Turkoppen og dens bruksområder i arktiske strøk Madamen lager ekstremt mye kondens i teltet. Uvisst årsak. Noen kvinner her inne med en forklaring? Uansett, blir det veldig mye snø og frost i taket på morgenen. Etter å ha hørt et podcastintervju av Randulf Valle med Børge Ousland, prøvde jeg ut noe. Koke opp, eller i det minste varme enn kopp vann, og og bruke koppen med dampene vann til å skrape snø av taket i teltet. Dampen gjør at snøen blir kram, og lettere samler seg i koppen. Funker overraskende bra. Steinbuene på Hardangervidda Det blåste veldig noen dager, derfor valgte vi å overnatte på noen steinbuer. Jeg har ikke ligget i MSR Access med dunpose, og primus uten vindskjerm, to uker i strekk. Verdt å nevne. Oppstalling av hunder Dette var det jeg lurte mest på hvordan skulle gå. Løsningen for to hunder på vidda, ble en oppstallingswire for 3 hunder, to snøspader, og 2 karabinkroker fra Clas Ohlson. Ofte er det hull i disse snøspadene, og hvis du trer et lite tau gjennom 2 karabinkroker, kan du feste den ene enden av wiren i tauet. Du greier neppe å feste wiren rett til spaden. Fester du tauet rett i spaden, uten krokene i mellom, risikerer du at spaden gnisser i stykker tauet. Fest så den andre enden av wiren til pulken - min pulk har kroker på siden, slik at den kan stå sidelengs. Bruk så den andre snøspaden til å sikre at pulken dras nærmere spaden. Det er viktig at wiren står stramt, og at snøen er fast, samt at hundene er festet til wiren med halsbånd, ikke med sele. Slik kommer de seg ikke løs. Vi valgte oppstallingswire for 3 hunder, ettersom vi hadde 1 tispe med løpetid og 1 sprengkåt hannhund, som vi ikke ønsker valper på. Med litt avstand, får de ikke kastet seg inn i hevnløst begjær i løpet av natten. Jeg kan godt lage en tegning hvis noen er interessert. Men jeg regner med at jeg er oversnittet hundeinteressert i forhold til resten av brukerne her inne. Så over til ting som ikke fungerte så bra... Viktigheten av stormmatte på teltet Teltet jeg har, er et MSR Access 2. Fint vintertelt når det ikke er drittvær, og det ikke blåser. Fint er en underdrivelse - for alt annet enn fokksnø, er det helt fantastisk. Det er lett, det tar liten plass, det er sinnsykt enkelt å sette opp, det tåler overraskende mye vind. I romjula hadde jeg det oppe i 22 m/s uten annet problem enn fokksnø. Og det kan jo bli et problem, på vidda. Madamen hadde over en halvmeter snø i sin vestibyle. Heldigvis hadde jeg ikke like mye, og kunne grave frem skoa mine, før jeg gravde frem alt hun hadde lagt i ytterteltet. Vi må virkelig se etter noe annet... Access 2 er også litt for lite dersom vi skulle bli 2 personer værfast over flere dager i teltet. Blåser det veldig, tør jeg heller ikke alltid å fyre primus i det - det kommer for nære duken. Mye av grunnen til at vi kjøpte dette teltet, var vekt, høyden under taket, og at det hadde 2 vestibyler. Den eldste hunden vår takler dårlig å ligge i vind og nedbør, så da måtte han ha en egen. Men med stor pulk, er det ingen vits å spare vekt lenger. I hvert fall ikke på telt. Hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot det. Hvordan funker kuppeltelt ala Bergans Wiglo i 20 m/s? Blir det for høyt? Finnes det tunneltelt fra Helsport man ikke får klaustrofobi i? Jeg har et 3-mannstelt fra helsport, og det er trangt selv for to, og jeg blir veldig stiv i rygg og nakke av å sitte i det. Det er kjedelig å MÅTTE ligge i telt.. Jeg tenker også at det er greit med litt størrelse på teltet dersom man blir værfast i noen dager. Et stort fortelt gjør også oppbevaring av utstyr mye enklere. Et firemannstelt er kanskje ikke så dumt, for to, i tilfelle uvær? Soveposen Jeg har en Rab Alpine Pro 800 Firecracker, komfort -10 til -19 står det på fjellsport. Da jeg lå på Synnfjell i fjor, frøs jeg ikke selv i -24 og vindstyrke på 7-8 m/s. Jeg lå i nettingulla til Devold, to lag ullsokker, ullvanter, og balaclava. Anorakk, innervotter, etc. lå til tørk på innsida. I år har jeg vært småfrysen i selv -7. Ikke kjempekald, men jeg har våknet litt på natta, og vært kald, og det har tatt meg 30-60min å sovne igjen. Jeg tror den fysiske formen min var vesentlig bedre i fjor enn i år, som selvfølgelig har påvirket kuldetoleransen. Men jeg tror også jeg har vært "dum" og ikke brukt lakenpose når jeg har tørket ting som f.eks innervotter, som kan ha hatt en del hudfett og andre ting på seg, som har forringet kvaliteten på dunet... Men at dun ikke funker om vinteren? Jeg har brukt fiberpose 1 sesong, resten har vært dun. Har ikke hatt noe problemer med fukt. Ja, dunet har blitt fuktig på morgenen, på utsida, men den har tørka etter et par timer på kvelden. Og det oppleves vesentlig mindre klamt enn fiberposer. Selv etter 2 ukers bruk Produktanbefalinger Alaska Husky Bare kjøp deg en slik en. Du kommer ikke til å angre. Svær kjele til snøsmelting Funker også bra som "beskyttelse" rundt resten av turkjøkkenet ditt Fjällreven Anorakk No. 4 ...eller generelt "vindtett" syntetisk/bomullmiks fremfor Gore-Tex. Jævlig dyr, men stilig, og med smarte muligheter for lufting, tørker fort, forholdsvis vindtett. Fenix 6 Pro Luksusprodukt. Ladet denne 1 gang i løpet av 2 uker. Powerbank Andersson 20.000 (https://www.netonnet.no/art/telefon-gps/mobiltilbehor/mobillader/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/) Hurtiglader, stor kapasitet. Varte meg 10 dager. Jeg har riktignok spart på strømmen, uten å være helt ekstrem. Snøbørste Kan være en oppvaskbørste til 10kr. Fin for å børste snø og frost av støvler og telt. 60L "Big Lake" pakkpose fra Sea to Summit Fleksibel selv i kalde temperaturer, robust, og plass til masse greier. Bedre med en halvfull svær enn, enn en stappfull liten en. Styr unna Spot X Av 20 sendte meldinger, kom ingen frem. Snakk om falsk trygghet. Telt uten stormmatter *Alle temperaturer oppgitt, er basert på faktiske målinger i felt *Alle vindstyrker oppgitt, er basert på hva som var meldt den dagen på yr.no

Noen av oss har med oss nødpeilesendere på tur. Færre av oss har med satelittelefon. De aller fleste jeg har møtt på tur, har med SPOT. Men jeg har ikke pratet med noen som faktisk har vært nødt til å trykke på SOS-knappen, eller blitt nødt til å ringe etter hjelp med en satellittelefon. Heller ikke å skru på og bruke en nødpeilesender. Er det noen her inne som har havnet i en sånn situasjon? Og kan fortelle litt om hva som gjorde at man måtte be om hjelp, når hjelpen kom, og hvordan de kom? Hvor lang tid tok det?

Hvordan gikk det med turen? Om det var meg og min 1 år gamle valp, hadde ikke jeg heller hatt med kløv. Jeg hadde heller ikke bekymra meg for kalde netter. Du har en glimrende mulighet til akklimatisering Sov hunden i teltet? Jeg har alltid min egen hund i forteltet/ytterteltet, selv om vinteren. De fleste hunder holder utrolig godt på varmen, så lenge det ikke trekker eller blåser, de er tørre, og de har fått i seg nok kalorier. Det er faktisk helt utrolig, du vil antagelig ikke tro noe på det før du får se det! Skjerming for trekk/vind og isolasjon fra bakken gjør underverker - eksempelvis kan du klippe til et liggeunderlag til hunden, og ha i forteltet. Blir det storm eller kaldt, ha hunden i innerteltet, der vil det nesten alltid være varmt nok, i alle fall på sommertid. Selv uten dekken. Er du som meg, og er redd for at klørne skal lage hull i teltduken eller soveposen, kan du lære hunden at den bare skal ligge på liggeunderlaget - for sikkerhetsskyld kan du ha på potesokker. Det må også ofte læres inn. Du får nok en lettere jobb når hunden er sliten, som den ofte er på skikkelig fjelltur. Ulempen er at du har en valp som kanskje fort kjeder seg, og ikke vil ligge stille... Frysetørka vom er gull verdt, dersom hunden faktisk spiser det. Min liker det ikke noe særlig, så jeg kjører vanlig tørrfor og beriker med fett i form av smør etter behov. Jeg er heldig og har en hund som aldri blir dårlig i magen av noe jeg gir den. På vinterstid har jeg ofte rå, feit fisk i pulken som tilskudd til måltider. Den holder seg frossen og fin lenge. Å ligge i kulda går helt greit for hunder, men de bruker mye energi på å holde seg varme. Fett veier minst per kalori, derfor er det ofte greiest å ha med seg, men kan være vanskelig på sommeren. Jeg har erfaring med at syrna meieriprodukter, eksempelvis kvitseidsmør, holder seg bedre enn enn vanlig smør, også i varmen. I forhold til varme, har jeg aldri opplevd det som noe problem så lenge hunden får nok vann, og den ikke har en jobb (eksempelvis kløv eller pulk). Det som skjer når hunden har en jobb, og den blir varme, er at det går saaaaaaaaaaaaakte. Akkurat som med oss mennesker.