Rune

Svein: Du skriver så ofte og så mye her på Fjellforum, at jeg lurer på om du har dette som heldagsjobb ..... (ikke bokstavelig ment). _______________________________ Rune.

Jeg er enig i at storm av typen Tuva etc. egentlig ikke er noen ekstrem værtype, men grensen må settes et sted. Da er det logisk at værsituasjoner som er en risiko for liv/helse og materille verdier, settes som en standard for definisjonen. Det er bedre at grensen settes lavt enn motsatt, slik at berørte områder kan være forberedt på materielle skader og evt. sikre seg mot disse i god tid. Settes grensen høyere, vil ikke hverken folk, infrastruktur eller eiere av materielle verdier (båter, hus, hytter etc.) være informert om risikoen for slike skader. DNMI har et samfunnsansvar med å varsle om værsituasjoner som kan føre til slike skader. ______________________________ Rune.

Jeg tror ikke Svein (essem) helt har forstått hva ekstremvær betyr og hvordan DNMI definerer uttrykket. Iflg. definisjonen til DNMI er ekstremvær følgende: - Vinden eller - nedbøren er så kraftig, - forventet vannstand så høy eller - snøskredfaren så stor ..... at liv og verdier kan gå tapt om ikke samfunnet er spesielt forberedt på situasjonen. Været berører et stort område; for eksempel et fylke. Denne varslingplanen for ekstreme værtyper, ble utarbeidet etter nyttårsorkanen 1. januar 1992. Tuva har allerede ført til materielle skader, slik at verdier er ødelagt eller tapt. Sjekk her: Ekstremvær - dnmi. ______________________________ Rune.

Gobal oppvarming - det ser slik ut Deler av ishyllene rundt Antarktis er i ferd med å kollapse på grunn av stigende havtemperaturer. Flere av ishyllene som omringer kontinentet har allerede brutt sammen. I Antarktis har gjennomsnittstemperaturen økt mer enn noe annet sted i verden. Det regner i Antarktis: Les mer her: Nettavisen. God Jul til alle! _______________________________ Rune.

Det vil nok komme snø på Grønland iår også, men snømengden i Alpene har ingenting med dette å gjøre ..... Leste nettopp at snømengden på Voss Fjellandsby måler 140 cm, noe som er uvanlig mye på denne årstiden. Her i Oslo er det ingenting! ______________________________ Rune.

Hva har dette med Grønlandsisen å gjøre (som denne tråden handler om) ..... _______________________________ Rune.

Jeg sa ikke at det var feil! Og det du skriver etterpå, vet jeg allerede. Selvsagt er det mange forskjellige faktorer som påvirker de to stedene. ______________________________ Rune.

Ikke pirk bort`i alle mulige småting da Svein ..... Jeg vet at artikkelen ikke sier noe om Grønland, men tendensen er jo den samme uansett - (både lokalt og globalt), dvs. at breene går tilbake! Dette gjelder også Svalbard. Sitat: Austre Brøggerbreen (fra 1967), Midtre Lovénbreen (fra 1968) og Kongsvegen (fra 1987). Dette er blant de lengste måleseriene som finnes for arktiske isbreer. Gjennom disse brestudiene har man observert at isbreer på Svalbard minker i volum, det vil si at massebalansen er negativ. Les forøvrig her: Miljøstatus Svalbard. _______________________________ Rune.

Glasiologer fra Norsk Polarinstitutt hevder det ikke har vært varmere på Svalbard (Artktis), siden Vikingetiden. Sitat: – Gjennom å sammenligne analyseresultater fra samansetninga i iskjernen med snøen oppå breen i 2000 og 2001, har vi funnet at lignende varme sommmere ikke har forekommet der siden 1200-tallet, dvs. slutten av vikingtiden, sier glasiolog Elisabeth Isaksson ved Norsk Polarinstitutt. Les her: Norsk Polarinstitutt. Artikkelen over, underbygger påstandene om at global oppvarming også påvirker Grønlandsisen. _______________________________ Rune

I denne artikkelen fra forskning.no er det også enighet om at Grønlandsisen går sterkt tilbake ..... Sitat: Fra 1996 til 2006 har vannmengden som går tapt gjennom Grønlandsisen økt fra 90 til 220 kubikkilometer i året - iflg. Eric Rignot, forsker ved den amerikanske romfartsadministrasjonen NASAs jetdriftlaboratorium ved California Institute of Technology. Også denne artikkelen i Aftenposten, sier det samme. Tallene her er også hentet fra NASA, som har målt endringene (spes. ablasjonen som viser at nettobalansen er negativ) ved hjelp av satelittdata. En norsk forskningsgruppe, ledet av Prof. Ola M. Johannessen, rapporterer om vekst av indre områder av Grønlandsisen de siste årene. Veksten er estimert til ca. 6 cm pr år i perioden 1992–2003. Kilde: UIB. Hva hjelper det at de indre områder er i vekst, sålenge ablasjonen (utgiften) er større enn akkumulasjonen, hvilket betyr at den totale nettobalansen er negativ. _______________________________ Rune.

Isen på Grønland smelter i rekordtempo, og mye raskere enn mange trodde var mulig for 2 måneder siden. Iflg. amerikanske forskere, har 2 ganger ismengden i alpene, smeltet bort på Grønland det siste året. Dette er ekstremt mye! Les mer her: Dagbladet. _______________________________ Rune.

Hvis det er ferskvann, kan det være strømninger/bevegelse i vannet under isen som lager denne lyden, dvs. at strømmen i vannet får isen til å gnisse/bevege seg ..... og som derfor lager disse lydene. Man har jo tildels det samme fenomenet i saltvann! _______________________________ Rune.

Greit å vite hvem du er Svein. _____________________________ Rune.

Så det er Svein du er (din luring) ..... hehe, så feil kan man ta uten å vite navneendringen ___________________________ Rune.

Flotte bilder ..... skarpe og fine! Fargekontrastene gir bildene en spes. steming på denne tiden av året. _______________________________ Rune.

Et regnestykke påstår at fysikkens lover ville hindret Julenissen i å få levert alle gavene til Jul, og at nissen sågar ville brent opp i atmosfæren hvis han forsøkte. For å utrede dette viktige spørsmålet samlet forskning.no fire av landets skarpeste forskere. Konklusjon er klar: Nissen klarer jobben, og jula er reddet! Les her: Selvsagt finnes Julenissen! _____________________________ Rune.

Ikke glem at havet stod 4 - 6 meter høyere enn dagens nivå for ca. 125 000 år siden, så her er det duket for mye rart! Årsaken var at store deler av Grønlandsisen smeltet bort p.g.a. global temperaturstigning. Les denne artikkelen: Stigningen i havnivået. Sitat: Det er nærliggende å tenke at noe liknende vil skje under dagens globale oppvarming. Men manglende forståelse for involverte fysiske prosesser gjør at vi ikke vet hvor lang tid en slik smelting kan ta. 24.okt 2007 05:00 Av: Sigbjørn Grønås, Professor i meteorologi. ______________________________ Rune.

Jeg tror ikke det er praktisk mulig å flytte hele infrastukturer på et gitt tidspunkt. Man kan ikke bare "flytte" veier, jernbane og store bygninger ..... da må det nesten et mirakel til !!!? ..... Det jeg ser for meg, hvis det blir nødvendig (jeg understreker hvis), det blir blir å bygge gradvis nytt, med god margin over havnivå og tilpasset ytterligere havstigning (f.eks. 5 - 10 meter som min. grense) ..... Gjøres det på denne måten, ja da blir det ekstra kostnader som følge av klimaendringen! _____________________________ Rune.

Slett ikke sannsynlig, men dette er kunt ment å illustrere hvordan det kan se ut i en tenkt fremtid, som slett ikke er så langt unna (hvis prognosene slår til). Det ville, etter mitt syn være feil å ikke fremstille dataanimerte modeller som viser hvordan en tenkt situasjon kan se ut en gitt fremtid, basert på dagens virkelighet av infrastukturen. Jeg antar at fremtidens infrastuktur, tar hensyn til en evt. havstigning på 1 - 2 meter. Noe annet ville være tankeløst og lite gjennomtenkt, sålenge prognosene for en mulig havstigning, regnes som sannsynlig av de fleste klimaforskere. ______________________________ Rune.

Skrekkscenario hentet fra La Manga i Spania (bildet under), slik Greenpeace ser for seg kysten av Spania dersom havnivået stiger slik enkelte forskere hevder. Sydhavsøyer, landene som grenser til Det Indiske hav og flere av verdens storbyer blir rammet verre enn dette. Den britiske regjeringens klimarådgiver, Sir Nicholas Stern, hevder dessuten at klimaendringene vi står overfor kan føre til større ødeleggelser enn det første og andre verdenskrig gjorde. En liten tankervekker for noen hver ______________________________ Rune.

Virker temmelig naivt (og en tanke dumt) å skrive noe sånt, uten selv å ha deltatt i diskusjonen! Tyder på en som "ikke tenker" ..... _____________________________ Rune.

Midtre Austadbotntind (2100 moh.) burde være en passelig og fin topp å bestige for deg. Her er det både en morsom og spektakulær rygg, samt litt klyving enkelte steder. Utsikten på toppen, er blant de fineste i hele Jotunheimen. Hovedtoppen (Store Austadbotntind 2204 moh.) kan også bestiges på samme turen, men denne er adskillig mere utsatt og luftig! Sjekk her: Midtre Austadbotntind _________________________________ Rune.

Jeg bør kanskje legge til at det er store forskjeller på tempererte breer og polare breer, som kan ha en reaksjonstid på opptil 15 - 25 år p.g.a. kaldere klima. (Korte og bratte breer har også en kortere reaksjonstid enn lengre og slakere breer, jfr. Jostedalsbreens vestlige og østlige utløpere). _____________________________ Rune.

Alle breer har en viss reaksjonstid før tilveksten er synlige i brefronten. Iflg. glasiologer er denne reaksjonstiden ca. 5 - 7 år på de fleste breer (litt avhengig av størrelse og form). ______________________________ Rune.

Cicero-direktør Pål Presterud, mener også at IPCC sine beregninger vedr. isavsmelting - fremtidig havstigning er alt for moderate og forsiktige. Årsaken er at utslippene av CO2 og issmeltingen rundt polene, er kraftigere enn det FN`s klimapanel legger til grunn. Les mer her: Dagbladet Dette underbygger det jeg skrev over, vedr. uenighet på hvor mange år det vil ta før havnivået utgjør en trussel mot verdens kystnære storbyer og de folkerike landene rundt Det Indiske hav. _______________________________ Rune.