Rune

Det er riktig, men hva heter den ?

Da legger jeg inn en ny foss, som jeg ikke lar seg løse så enkelt (hvis da ikke noen kjenner fossen selv). Spm. blir ..... Hvilken foss er dette ___________________________ Rune.

Yep, det ble for enkelt! Hesjedalsfossen i Vaksdal lommune er riktig.

Ok, da lager jeg en rebus av løsningen: Tørke høy + etternavnet på Gaus- Roms- og Brumund + 1 konsonant + vår nasjonalfugl - kall + n ..... Da burde de fleste greie navnet. (hehehe ... ) ____________________________ Rune.

Fossen jeg la inn over er ikke enkel, det vet jeg. Tips til nysgjerrige: En bortgjemt foss i Hordaland .....

Nei, det er ikke Vettisfossen.

Her kommer en ny foss fra et sted i Sør-Norge ..... Hva heter fossen ____________________________ Rune.

Du kom meg i forkjøpet oyvindbr. Yep, det ligner veldig på Nordre Knutholstind, så jeg går for denne toppen jeg oxo. ______________________________ Rune.

Takker for omtale av bildet mitt over (det fra Matterhorn), både i positive og negative vendinger. Jeg var ingen trenet fotograf på den tiden, så mye kunne sikkert vært gjort adskillig bedre både rent teknisk og visuelt. Kan opplyse at skarpheten er mye bedre på originalen og skyene rundt toppen, synes jeg gjør bildet mer levende (noe Gunnar poengterer). Må også tilføye at hytta i forgrunnen, er tatt med for å fremheve storheten på fjellet i bakgrunnen. En skyfri Matterhorn er egentlig en sjelden vare i likhet med f.eks. St. Skagastølstind. Dette motivet var ikke ment som noe glansbilde eller prospektkort, men heller slik toppen vanligvis ser ut om sommeren. ___________________________ Rune.

Bilde til Gunnar tatt fra Margherita-hytta på Zinalkuppe (4559 moh.) er meget bra, det synes jeg oxo ..... flotte farger og fin kontrast til skyhavet nede i dalene, men bildet mitt av Matterhorn ..... Er det ingen som liker det Kunne vært interessant å få en uttalelse om dette bildet! Bildet er riktignok tatt med et simpelt Minolta analogt kamera for nesten 30 år siden, så skarphet/kontrast/farger/kvalitet er jo ikke av det beste. Dessuten er bildet scannet på en HP-multiskriver, så kvaliteten fra originalen blir selvsagt noe forringet. Jeg har flere(som kanskje er bedre), men disse ligger på dias. Har etterhvert kjøpt Digitalt Speilreflekskamera (Olympus E-510), men jeg har ikke tatt noen naturfotografier (kjøpte kamera isommer) med dette kamera enda. Har brukt Pentax MV-1 Analogt Speilrefleks i en årrekke og har vært meget fornøyd med det, men nå var det på tide å oppdatere teknologien og få seg et digikamera. ____________________________ Rune.

Mitt bilde m/tekst over: Jeg skrev: Matterhorn FRA Sveits, det skal selvsagt være i Sveits og ikke FRA. (Rart ingen stusset over dette) ..... Korreksjon: Sist endret av Rune den Fre Okt 24, 2008 1:14 pm, endret 1 gang ___________________________ Rune.

Merkelig måte du tolker det utsagnet over på Svein! Det står da ikke annet enn at 2003 -05 -07 var de varmeste årene på over 60 år. Det vil m.a.o. si at det ikke har vært varmere på Grønland siden før 1948. ..... jeg kan ikke hverken se eller tolke det dithen at det VAR varmere før 1948 (kanskje noe i nærheten) enn i 2003 -05 -07, men bruker man fantasien kan man kanskje tolke det på den måten, dvs. at temp. VAR høyere for over 60 år siden. ..... (dette er da heller ikke umulig, selv om det høres usannsynlig ut). _______________________________ Rune.

Fikk lyst til å legge inne et bilde fra Sveits, siden disse motivene er i fåtall her på FF. Her kommer en topp sikkert mange kjenner, nemlig Matterhorn i Sveits. Kanskje ikke noe blinkskudd, men du verden for en topp! Skulle egentlig besteget denne i 1983, men dessverre omkom søsteren til klatrekameraten min i en tragisk ulykke, bare 2 uker før vi skulle dra. Det ble derfor Jotunheimen og Hemsedal istedet. ______________________________ Rune.

Issmeltingen på Grønland akslererer iflg. nye satelittmålinger, men ta det med ro ..... (de som frykter havstigning ol.) det tar hele 13. 000 år før innlandsisen på Grønland smelter bort med dagens hastighet. ISMASSER: Rundt 85 prosent av Grønland er dekt av is. Noen steder er isen 3200 meter tykk. Hvis isen på Grønland smelter med samme tempo som den har gjort de siste årene, vil det bare ta 13.000 år før isen er borte. © Foto: Scanpix Sommertemperaturen på Grønland har økt med 1.7 grader mellom 1991 og 2006. På hundre år betyr det en havnivåstigning på fem-seks centimeter. Det er ikke så skremmende tall, men problemet er bare at målinger fra GRACE-satellittene tyder på at smeltingen på Grønland akselererer. I virkeligheten vil antagelig hastigheten variere fra år til år og farten på smeltingen er forskjellig i lavtliggende og høytliggende områder. Les mer her! ________________________________ Rune.

Da er det noe annet! Svar: Riktig! _______________________________ Rune.

En ny datamodell fra tyske forskere viser at naturlige klimafaktorer (som f.eks. golfstrømmen) kan gi en avkjølende effekt på kloden i årene som kommer. Dette kan også være med på å oppveie effekten av mer drivhusgasser i atmosfæren (i tillegg til lav solaktivitet), slik at kloden holder seg på noenlunde samme middeltemperatur de neste årene 10 - 15 årene. Dette betyr at den økende mennseskeskapte drivhuseffekten (CO2), ikke behøver å føre til global oppvarming, fordi naturlige klimafaktorer motvirker økende tempereaturstigning (f.eks. mekanismer bak golfstrømsystemet kan virke avkjølende) og dermed stabilisere temperaturen. Les mer her! (artikkel fra forskning.no). ________________________________ Rune.

Ja, det er et analogt bilde scannet på en hp-multiskriver. Fargene er helt ok på min skjerm. ______________________________ Rune.

Å legge inn sitt beste bilde eller favorittbilde, er ikke så enkelt hvis man har flere bilder man enten liker eller setter stor pris på. Jeg har flere, så det ble igrunnen et tilfeldig valg denne gangen. Det spes. med dette bildet, er høstfargene og utsikten til Jotunheimen i bakgrunnen. Synes motivet gir en god og ekte fjellfølelse! NB: For bedre visuell virkning (kontrast/farger), bør man forstørre bilde ved å klikke på det. _________________________________ Rune.

Høgafjellet er riktig og ligger 869 moh.

Liv mulig på Saturnmåne? CALIFORNIA, USA 20081015 Saturn og dens mange måner fortsetter å forbause forskerne. I 1997 sendte NASA og ESA av gårde en ubemannet romferd til planetsystemet. ESA-sonden Huygens landet på månen Titan, og nå vet vi at denne månen har innsjøer av flytende hydrokarboner. Senere har en annen måne stått mer i fokus. For tre år siden så man at den isbelagte månen Enceladus har isfontener der vanndamp og små ispartikler spys ut. Tidligere i år så forskerne at det var sporstoffer av organiske molekyler i isfontenene I forrige uke fløy NASA-sonden Cassini tvers gjennom disse isfontenene. Avstanden ned til overflaten var ikke mer enn 25 kilometer. Nå analyserer man for harde livet registreringene. Forskerne lurer på om det kan finnes flytende vann under isoverflaten, kanskje til og med et helt hav. Organiske molekyler er livets byggesteiner, og NASA sier det nå er grunn til å stille spørsmål om månen kan ha forutsetninger for liv. 31. oktober skal Cassini foreta en ny passering av Enceladus, for å ta bedre bilder av sprekkene nær månens sydpol. Saturn: Se video fra Enceladus v/NASA her! __________________________________ Rune.

Nei, det er ikke det fjellet. Nytt tips: Toppen/fjellet befinner seg på Osterøy utenfor Bergen. __________________________ Rune.

Her kommer et tips på det bildet jeg la inn over. Fjellet befinner seg rett øst for Bergen ..... noe mer vil jeg ikke si enda. ______________________________ Rune.

Nei, det er ikke det fjellet.

Her er noen faktaopplysninger om havisen i Arktis: - Arktis består av flytende havis som smelter ned om sommeren og fryser på om vinteren. - Målinger viser at isarealet Arktis krymper raskere enn tidligere antatt og klarer ikke å vokse seg like stor igjen gjennom vinteren. - I 2007 var isen i Arktis mindre enn den noen gang har vært før målingene startet i 1979. - I 2008 nådde ikke Arktis samme lave isnivå som året før. - Derfor tror ikke forskerne ved Nanseninstituttet i Bergen at Nordpolen blir isfri om sommeren de nærmeste tiårene, slik mange forskere fryktet etter fjorårets rekordlave isnivå. - Likevel tror forskerne fortsatt at smeltingen i Arktis delvis skyldes menneskeskapte utslipp av drivhusgasser. - Siden målingene av Arktis-isen startet for 29 år siden, har isen krympet med mellom 3 og 9 prosent pr. tiår. - Siden 1900 har CO2-utslippene økt med 30 prosent og isarealet har krympet med 18 prosent. - FNs klimapanel slår fast at det er for seint å stoppe temperaturøkningen på kloden. Den har allerede skjedd og vil fortsette. Men vi kan redusere hastigheten i temperaturøkningen, blant annet ved å stoppe nedsmeltingen i Arktis. Arktis er jordens kjøleelement og bidrar til å holde temperaturen i havet nede. Smelter isen, stiger temperaturen i en selvforsterkende spiral. Det beskrives som «tippepunktet». Hvis Solen går inn i en slags dvaletilstand, er det heller ikke sikkert at nedsmeltingen av den arktiske havisen fortsetter på samme måte som de siste 30 år. De siste 1-2 årene har det vært uvanlig lav utstråling og fortsetter dette, vil den globale temperaturen synke og havisen igjen legge på seg. Det meste av det som skrives om klimaet i dag, dreier seg om faren for en menneskeskapt, global oppvarming og ikke påvirkning fra solaktiviteten. Det kan derfor ikke utelukkes at forhold på solen vil ha en nedkjølende effekt i årene som kommer. _______________________________ Rune.

Klimadebatten har ligget stille en stund og avsmeltningen i Arktis har roet seg siden rekordavsmeltingen i 2007. Flere forskere stiller imidl. spørsmålet om den globale oppvarmingen er avlyst, bl.a. fordi 2008 har vært det kaldeste året siden den globale varmerekorden i 1998 (iflg. Norsk Romsenter). Aktiviteten på solen er for tiden uvanlig lav, og viser få tegn til økning. - Slik var det også under deler av den lille istid, påpeker norsk solforsker. Spørsmålet er imidl. om utslipp av klimagasser vil motvirke mye av effekten fra en eventuell nedkjøling av solen. Høy solaktivitet kan altså være én av årsakene til global oppvarming kombinert med utslipp av klimagasser, men hvis solen er på vei inn i en slags dvaletilstand, er det ikke umulig at vi kan få temperaturer som på 16- og 1700-tallet (den lille istid) iflg. solfysiker Pål Brekke ved Norsk Romsenter. Klimahysteriet har ligget i dvale en stund og her kommer nye opplysninger om at det motsatte kan skje, dvs. nedkjøling av temperaturen hvis ikke klimagassene motvirker effekten. Bildet over: Illustrasjon som viser romsonden Hinode (Solar-. Sola i bakgrunnen er kraftig forstørret. Kilde: Forskning.no Norsk Romsenter ________________________________ Rune.