Rune

Den varianten, ser interessant ut Torgeir. Takk for tipset! Rune.

Jeg burde kanskje tilføyet at jeg hadde tenkt å gå på sydsiden av Leirvatnet, over Kyrkjeoksle og til topps fra syd-vest! (Retur samme vei, men via Langvasshøe). Rune.

Jeg driver å planlegger neste års toppturer! På programmet, står bl.a. Visbretind (2234). Noen som vet ca. tid (t/retur) fra Leirvassbu til topps og retur via Langvasshøe (2030) ..... Takknemlig for svar! Rune.

Store Smørstabbtind er en annen fin topp som ligger øst for Krossbu (Sognefjellsveien), og er den nest høyeste blant Smørstabbtindane i den nordlige delen av Jotunheimen. St. Smørstabbtind er en såkalt "Stjernetopp", dvs. at utsikten fra toppen er blant de beste og videste i hele Jotunheimen. Toppen bestiges lettest ved å følge stien langs elva fra Krossbu og østover inn til brefronten, Leirbreen. Herfra kan man enten runde nedre del av breen bort til elva fra Leirvann, og deretter bratt opp til utløpet. Alternativt kan man skrå nord-østover rett før brefallet og runde høyde 1730 på nordsiden. Herfra tar man bratt opp fra utløpet til Leirvann og videre opp til skaret mellom Storbreatind og Store Smørstabbtind. Herfra svinger man sørover langs ryggen og til topps. Oppstigningen fra skaret går hovedsaklig i grov ur. Det kan være noe luftig et par steder, særlig hvis man holder seg på venstre side mot toppen. Store Smørstabbtind: Høyde - 2208 m.o.h. Høydeforskjell fra Krossbu - ca. 1100 meter. Tid t/retur Krossbu - ca. 5 timer. Rune.

Jeg er helt enig i den kommentaren, ods. Det er helt forkastelig å ødelegge slike gamle navn Dersom man leser kartet over Vest - Jotunheimen (Målestokk - 1 : 50 000) utgitt av Statens Kartverk, vil man se at det gamle navnet Skagastøl er iferd med å bli byttet ut med Skardstøl! Helt meningsløst! Rune.

1). Alder: 47, Bosted: Oslo, Navn: Rune. 2). Første topp: Storebjørn (2222) - Jotunheimen - 1978. 3). Antall hittil: Ca. 35 ..... (pf.20 - 30). - Egentlig ikke så mange. Noe av grunnen er bl.a. avstanden mellom Oslo og Jotunheimen. Dessuten har jeg vært borte fra fjellsport i ca. 10 år! 4). Store Skagastølstind (2405) - 1982. En mektig tur i fint vær. Brukte 12 timer t/retur Turtagrø via Heftyes renne. Mange flotte motiver! 5). Jeg ble interessert i 2000 metere i 1978, da jeg var på brekurs ved Krossbu. Det å ha konkrete mål når en ferdes i høyfjellet, ga inspirasjon til å fortsette. Toppturer gir flotte naturopplevelser og krever at man er i god fysisk form. Denne kombinasjonen har jeg igrunnen sansen for! 6). Ingen planlagt progresjon. 7). Se over (pkt.5).

Selv om det er ca. 3 uker siden jeg var på denne toppen, tar jeg allikevel med en stemningsrapport fra turen (foto)! Turen til Store Tverrbotntind er noe som kan anbefales. En relativt enkel tur (ca. 6 - 7 timer), t/retur Leirvassbu! Høydeforskjell: ca. 700 - 800 meter. Mange fine fotomotiver til albumet, særlig vestover mot Smørstabbtindene! I tillegg får man med seg 3 - 4 topper på samme turen. Rune.

Ja Geir, jeg vet at gangavstanden er betydelig lenger enn høydeforskjellen! Vi er nok enige allikevel. Rune.

Morten: Jeg mente det laveste punktet på skaret! Geir: Nei, det er ikke loddrett, men vi fant ut at det var best (tryggest) å sikre på de mest utsatte deler av ruta. (Vi klatret "eggen" rett opp fra skaret). Hvis 2080-kurva er den laveste ned mot skaret, er nok høydeforskjellen ca. 120 - 130 meter, som du sier. Takk for info! Rune.

Det er noen år siden jeg var på St. Austanbotntind (2204)), og husker ikke helt hvor mange taulengder vi brukte fra "bandet" mellom V1 (Vestre) og opp på Store. Har noen her på forumet målt høyden på dette skaret (altså før man begynner klatringen opp på store). Kunne vært greit å vite høydeforskjellen mellom dette og hovedtoppen! Rune.

Peder: Å bestige luftige topper, er ikke nødvendigvis en vanesak, men det kan være til stor hjelp for de som i utgangspunktet ikke liker utsatte steder i høyfjellet. For enkelte er det nærmest en "medfødt" egenskap å være på luftige og utsatte steder, mens det for andre igjen, nærmest aldri føles trygt. Noen har jo denne "fobien" i seg allerede fra starten, og blir aldri kvitt angsten, mens det for andre igjen, nærmest blir en vanesak ganske tidlig! For min egen del, ble jeg tilvendt ganske tidlig, og var ikke plaget med noen form for "høydeskrekk". Etter noen års fravær fra tindesport og "rangling" på topper (2000 metere), har jeg blitt mer skeptisk til utsatte og luftige topper, enn det jeg var før ..... men som sagt, med litt øvelse / trening / tilvenning, kommer "mestringen" som oftest av seg selv. Å bruke tau / sikringsmidler gir jo også en viss trygghet som du sier, i motsetning til å la være å bruke det. Rune.

Espen: Med ditt resonnement kan man da bestige den samme toppen 50 - 100 ganger på en dag. Den "tellemåten" holder bare ikke Rune.

Jeg er igrunnen enig i ditt resonnement og den praksis som følges i Stryn Turlag, Lyngve! Tom: Det er iorden. Vi sier 3 topper! Rune

Tom: Dersom det snakkes om ulike topper, er jeg enig i hva du sier! Mitt poeng var imidlertid, om man kan si å ha vært på 3 topper, hvis man tar utgangspunkt i en p.f. på 10 meter, etter å ha besteget f.eks. V1, deretter hovedtoppen (Store Austadbotntind), og så går tilbake samme veien. Pr. definisjon har man jo da egentlig vært på 3 topper, selv om vi snakker om 2 som er like! Dette vil jo da bli en liste med flere "like topper", men likefullt en liste med topper man har vært på, enten det er en eller flere ganger. Rune.

Nei Tom, det blir feil! Mitt utgangspunkt var en p.f. på 10 meter. LES hva jeg skriver! Hvis det snakkes om f.eks. 100 ulike topper (selv om man har vært på en eller flere av disse 10 - 15 ganger), blir beregningsgrunnlaget noe helt annet. Da har man vært på 100 og ikke 150 eller 200. Dette blir isåfall to helt forskjellige lister! Rune.

Tom: Ordet "besteget" ble litt feil å bruke i mitt eksempel. Det ville vært mere riktig å bruke betegnelsen "vært på". Hvis man etter å ha besteget hovedtoppen, og deretter klatrer opp på V1 igjen, har man jo igrunnen "vært på" denne toppen 2 ganger, selv om det er på samme tur! Det samme gjelder, hvis man "slenger innom" V2 på vei ned ryggen ..... da har man jo igrunnen "vært på" denne toppen også 2 ganger. Spørsmålet blir derfor: Hvor mange topper (2000 metere) har du vært på ..... 3 eller 5 Jeg driver ikke med dette for å kverulere, men det kan være interessant å vite hvordan enkelte "teller" antall 2000 metere på en og samme tur! Rune.

Dette temaet er utskilt i frå "Austbotntind-V2" temaet Ragnar Moderator Tom: Jeg er enig i at det er en løsning! Det må jo være opp til hver enkelt å bruke den faktor man vil. Jeg ser imidlertid at det for noen (kanskje de fleste), går prestige i å ha vært på flest mulig 2000 metere, og da er det jo greit å bruke 10 meter`n ..... La oss ta et hypotetisk eksempel: Du planlegger en tur på Store Austadbotntind og bruker p.f. 10. På vei oppover går du innom V2 og V1, før du bestiger hovedtoppen. På tilbakeveien går du også innom V1 og V2. Hvor mange 2000 metere vil du da si å ha besteget ..... 3 eller 5 Rune.

Morten: Ja, jeg kjenner til denne primærfaktoren på 10 meter, som de fleste bruker. Austadbotntind V2 har visstnok en p.f. på 25, dersom man bruker samme skala/målemetode. Dette viser at "småtopper" (som egentlig ikke er noen topp/tind), allikevel taes med i beregningsgrunnlaget når man gjør "status" på antall 2000 metere! Dersom den samme måleenhet (altså p.f. 10), er utgangspunktet for antall topper over 2000 meter (dvs. 300), synes jeg dette tallet blir kunstig høyt og noe tullete! Rune.

Jeg antar at Austadbotntind V2 2020 m. (Se liste over områdeinndelinger - Vest Jotunheimen), er den første "toppen" med varde man kommer til når man følger ryggen fra vest. Jeg har vært på denne "toppen" 3 ganger (på vei til Vest-toppen - V1 og Store Austadbotntind), men aldri regnet dette som noen egen topp. Spørsmålet mitt blir derfor: Er det vanlig blant de ivrigste av dere her på forumet, å betegne denne heller "tvilsomme" toppen som noen egen 2000 meter Rune.

Morten: Takk for opplysningen! Rune.

Jeg tror heller ikke det er særlig aktuelt å bygge ut opp til Båtskaret Tom, men det er fremdeles utbyggingsmuligheter fra "pressområdet" og videre mot Båtskaret. Det var igrunnen mest et "spissformulert" utsagn enn realitet, men man vet aldri ..... For endel år siden, gikk faktisk bussen helt opp til Båtskaret (om vinteren), for de som skulle videre innover mot Valdresflya og Jotunheimen på ski. Rune.

Jeg er helt enig med "gjesten Loffe"! Det ser ikke lenger ut på Beitostølen. Jeg kjørte gjennom hyttebyen senest igår, og ble mildt sagt ganske sjokkert. Jeg hadde da vært på topptur i Jotunheimen ..... (det ble 3 stk. faktisk), i kjempevær! Hyttepalassene ligger "tett som hagl", og grushaugene likeså. Det kryr av sideveier og gangveier. Dessuten er det jo blitt et rikelig utvalg av diverse butikker! Her finnes møbelbutikk, skobutikk, sportsbutikker, konditori etc. etc. ..... Båtskaret ligger fortsatt et stykke unna, men det tar sikkert ikke mange år før bebyggelsen har strukket seg helt dit. Rune.

Hvorfor samle på 2000 metere: Egentlig et litt dumt spørsmål! Det samles på alt mellom himmel og jord, ikke bare her i landet, men i andre land også. Så hvorfor ikke samle på 2000 metere ..... Man har ulike interesser her i livet, og det er ikke vår feil at disse toppene er plassert her i Sør- Norge (Se forøvrig mitt innlegg over). Det er som sagt, ikke bare toppen over den magiske grense som er målet, men turen i sin helhet. Det å være i fjellet, oppleve naturen og samtidig ha et mål. (Jeg antar de fleste er enig med meg i det). La meg til slutt si, at jeg ikke er noen "selvutnevnt fjellfreak", men jeg liker, som de fleste andre her, å bestige topper over "det magiske punkt", ikke fordi jeg må, men fordi de ligger plassert der! Livet ville blitt kjedelig og noe meningsløst, hvis man ikke hadde interesser å dyrke! Rune.

Marius L: Du har helt rett, det kan nok virke litt tøvete for enkelte (særlig for de som er bosatt nordpå), at de fleste her på forumet for "Toppturer og tinderangling", i hovedsak snakker om og samler på 2000 metere! Noe av grunnen til at det fokuseres så mye på dette, er at de fleste innlegg er skrevet av, ja nettopp ..... 2000 metersamlere (Jfr. innlegget til Tom). Det ingen "skreven regel" (såvidt jeg vet), som tilsier at dette tallet er det eneste tillatte emne å skrive om, så det er "fritt frem" å skrive innlegg om topper/turer på de under 2000 meter også! Siden debatten/innleggene, i hovedsak er skrevet av folk som bor i Sør-Norge, ville det jo være en inspirasjon å få innlegg fra andre kanter av landet. Naturopplevelsene er sikkert like store, for de som ferdes i f.eks. Lyngsalpene og Lofoten, som for de som ferdes i Jotunheimen. Sunnmørsalpene (på nordvestlandet) er visst et "ikke-tema" her. Har det noe med den "magiske grensen" på 2000 meter å gjøre tro ..... Dersom Jotunheimen hadde ligget nordpå, ville sikkert "jakten på 2000 metere", vært like stor for dere som den er for noen av oss som bor sørpå. For min egen del, er ikke nødvendigvis målet å bestige " toppen over den magiske grense" for enhver pris, men turen i sin helhet, ikke bare i Jotunheimen, men også andre steder. Dette er også turglede. For enkelte, blir det derimot en slags "besettelse" å bestige så mange 2000 metere som overhodet mulig, (Jfr. primærfaktoren på 10 meter). Jeg synes dette tallet virker noe tullete, og jeg skjønner poenget. Jo lavere primærfaktor, jo flere topper. Dette tallet burde vært noe høyere, f.eks 20 - 30 meter. Jeg tror nok de fleste brukerne i dette forumet, allikevel setter like stor pris på andre naturopplevelser, enn bare det å bestige 2000 metere! Rune.

Man må vel alltid regne med et visst "svinn" på toppturer. For min egen del, ble første forsøk på Storen også en bomtur! Vi måtte snu et stykke under "Hjørnet" p.g.a. plutselig væromslag! Neste forsøk, ble derimot vellykket. Rune.