Rune

Morten & Julia: Dere er priviligerte som bor så nær Fjelleventyret! _________________ Rune.

Hmm ..... Ingen tvil om at middeltemp. har økt de siste 15 - 20 årene. Polisen i Arktis har jo avtatt med ca. 30% i løpet av disse årene! De største pessimistene antyder at Arktis vil være isfritt (om sommeren) i løpet av 50 år! Hvis disse prognosene slår til, vil det få dramatiske følger for endel av faunaen som lever i polare områder (f.eks. isbjørn). __________________ Rune.

Jeg tror neppe de amerikanske kuenes Co2 utslipp, utgjør noen fare for klimatiske endringer her på planeten! *flire* ______________ Rune.

Breens massebalanse er et resultat av volumendringer (tilvekst og avgang) i breen fra et år til et annet. Det pussige er at breene i Jotunheimen avtar i forhold til de kystnære breene. Brearmene på Jostedalsbreen har hatt en viss tilvekst de seneste årene, mens innlandsbreene har tilbakegang! På Svalbard er det motsatt. Her er nettobalansen negativ, (dvs. at avgangen om sommeren er større enn tilveksten om vinteren). Dette har nok en naturlig forklaring, ettersom isen i polare strøk er i reduksjon p.g.a. mildere klima. Siden de kystnære breene på fastlandet "vokser", må jo dette bety at nettobalansen er positiv. Dette må igjen bety at tilveksten om vinteren er større enn avgangen om sommeren. I innlandet (på fastlandet) er det altså motsatt. Dette må ha sammenheng med lite nedbør om vinteren og tildels varme somre, som igjen gir stor avsmeltning. Man skulle tro at de kystnære breene hadde visse likhetstrekk med breene på Svaldbard, men slik er det ikke. Avsmeltingsperioden er jo lengre på fastlandet (spes. syd-norge), enn i de polare breene på Svaldbard. Allikevel vokser breene på vestlandet, i motsetning til på Svalbard. Noen som har noen tanker / teorier omkring dette fenomenet ..... Rune.

Yep ..... Ganske likt igrunnen: Loipe und Løype ..... __________ Rune.

Du er flink til å skrive norsk Julia, men det heter løypa og ikke loipa ..... Rune.

Jeg vet snøen ligger lenge her, så august burde passe bra! Rune.

panda: Jeg tror også det er enklere å gå til venstre et lite stykke under toppen. Det ser ihvertfall slik ut på avstand (med kikkert). Om dette er riktig, vil jeg ikke påstå, siden jeg ikke har vært på toppen enda! Rune.

Takk for mange nyttige tips. Rune.

En av toppene, som er aktuelle neste sommer er Nordre Skagastølstind (2167). Noen som vet hvordan oppstigningen fra Tindeklubbhytta og til det lille kjernet (1584) egentlig er, (dvs. bandet mellom Kolnosi og toppen). Det ser greit ut på kartet. Rune.

kjiver: De aller fleste kajakker som lages til vanlig bruk (ser bort ifra elvepadling), har vel muligheten til å montere ror. Jeg har også det på min kajakk, men jeg valgte å ikke montere ror. Det har funket utmerket til mitt bruk! En havkajakk, veier som regel fra 20 kg og oppover. Når man får bagasje i tillegg, blir det fort mange kilo av det. En slik kajakk, vil være lettere å manøvrere MED ror, enn uten. Kan man i tillegg "vippe opp" roret, er jo saken egentlig løst. Da ville jeg også valgt ror! Spørsmålet gjaldt Havkajakk, så der er jeg enig med deg! Rune.

ROR - IKKE ROR: Fordeler: En havkajakk veier vanligvis et sted mellom 20 - 30 kg. Nå kajakken blir såpass tung (+ evt. bagasje), vil det nok være en fordel med ror. Det blir da lettere å svinge / dreie kajakken. Det samme gjelder med evt. sidevind og strømninger! Dersom du velger en vanlig turkajakk (min veier 12 - 15 kg), vil denne være mye enklere å svinge uten ror. Et par åretak (høyre eller venstre), er nok til å rette opp kursen. Min kajakk HAR kjøl, og er defor lett å manøvrere, selv uten ror! Ulemper: Ulempen med ror, er som sagt faren for skader på roret (både i vann og på land). Skader du roret, må du antageligvis demontere hele greia og tette igjen åpningen. Har kajakken kjøl, og veier rundt 15 kg, går det fint uten ror! Veier kajakken mer enn 20 kg, bør du kanskje vurdere ror. Den blir da letter å manøvrere/svinge med sidevind og evt. strømniger. Rune.

Er det meg du sikter til kjiver ..... Har man ikke ror, kan man heller ikke skade det! Det burde jo du også skjønne ..... Det jeg mener er: Når man skal gå iland, hender det ofte at man må forsere grunner i fjære ol. (her kan det ligge mange skumle steiner etc. som kan "slå" borti roret). Rune.

Til Gjest: Jeg har padlet kajakk i 20 år, og aldri brukt ror. Dette er riktignok ikke havkajakk, men vanlig turkajakk. På åpne strekninger (som f.eks. kryssing av fjorder ol.), kan ror kanskje være en fordel, p.g.a. strømninger, sidevind ol., men intet "must". Det går utmerket an å padle/styre kajakken med padleåra selv med sterke strømninger og eller sidevind. Ulempen med ror, er at skroget/roret fort kan ødelegges når du skal iland eller legge fra deg kajakken på svaberg ol. Dette slipper du å tenke på, hvis du ikke bruker ror. Jeg har padlet både langs kysten, i fjorder og i ferskvann uten ror, og det har aldri vært noe problem! Sprut-trekk kan derimot være både greit og nyttig å skaffe seg. Så lykke til! Rune.

Pål V: Takk for at du tok deg bryet med å telle kurver. Det kan nok stemme! Jeg har også tellet kurver, og kommet frem til omtrent samme resultat. Rune.

Tja, mulig ..... [Den første nåla (etter N. Dyrhaugstind), har vel kanskje det]. Jeg har aldri drevet å målt slike høyder (altså pf. 10 - 30 meter), så jeg skal ikke si det med sikkerthet. (Å løpe rundt med målestav, anser jeg som noe meningsløst)! Poenget med innlegget, var imidlertid høyden på Nordre Dyrhaugstind Det kunne vært greit å vite nøyaktig høyde på denne, dersom man ser bort ifra primærfaktor ol. i forhold til hovedtoppen. Det er svært vanlig blant mange turfolk (som ikke driver med tinderangling og heller ikke er spes. vant til luftige egger), kun å bestige N. Dyrhaugstind. Denne toppen blir nevnt i en av bøkene om Jotunheimen, uten at høyden er oppgitt! Rune.

Hvor høy er egentlig denne første toppen (med varde) på eggen mot Store Dyrhaugstind (2147) Det er en topp like sør for denne igjen (antagelig pf.10+), ..... hvor høy er denne Jeg har lett på websiden til www.etojm.com/Norsk - men har ikke funnet toppen! Takknemlig for svar! Rune.

Slike tårn, ble før i tiden bygget som branntårn, men det vet du sikkert! Siden mange av dem er såpass gamle, er vel dette sikkert også noe av grunnen til at enkelte tårn ser noe tvilsomme og falleferdige ut idag! De aller fleste branntårn, er idag historie. Nå brukes flyovervåkning! Ellers er jeg ikke enig i ditt forslag, til å snaue ned skogen på slike topper. Det vil se lite pent ut i terrenget. Disse toppene vil da fremstå som små fyrtårn rundt omkring i skogen. Noe annet, er at slik snauhogst vil ødelegge for endel fauna. At man tar tømmer fra et annet sted, synes jeg må være en grei løsning, når man bygger slike utsiktstårn. At folk liker steder / utsiktstårn, hvor man får god oversikt i landskapet, er helt forståelig, men slike tårn bør helst bygges på en slik måte at de skjermes i terrenget, så de ikke virker skjemmende på naturen rundt. Trær ol. rundt slike tårn, vil skjerme for innsyn utenfra. Rune.

Vet noen om disse toppene (V1 og V2) krever "klatring" (dvs. tau / sikringsutstyr) for å bestiges ..... De kan sikkert bestiges uten både tau og kiler, men er det forsvarlig ..... Jeg tenker da spes. på V2 (1920). V1 (2113) ser nogenlunde grei ut på kartet. Fra hvilken kant er de lettest å bestige: Ryggen fra N-vest eller S-øst Rune.

Har noen eksakt høyde på ovennevnte topper Rune.

Nei, da teller ikke den ..... Rune.

Lauvnostind er fin å ta med seg som er travers av Store og Nordre Soleibotntind, men hvor høy er egentlig Lauvnostind ..... Jeg sitter med kartet fra Staten Kartverk 1:50 000 (1997), men høyden på toppen står ikke her. Vet noen eksakt høyde på denne toppen Rune.

Torgeir: Oversiktsbildet (antar det er tatt fra Kyrkja) over Nordryggen på Visbretind, var veldig bra! Jeg har selv vært på toppen (for endel år siden), men av en eller annen merkelig grunn, tok jeg bare bilder nordover, vestover og sydover! Rune.

Litt klyving gjør bare turen mer morsom. Hvis ryggen ikke er altfor utsatt, tror jeg ikke dette skal være noe problem! Hvis du har et bilde eller to fra selve ryggen (de øvre partier), ville det vært fint om du la ut en link til disse. Rune.

Jeg er enig i at nordryggen ser mer interessant ut enn Kyrkjeoksle (som anmarsj), men hvordan er egentlig denne ryggen ..... Er den luftig - utsatt Dette blir jo et relativt spørsmål, ettersom definisjonen på luftighet varierer fra person til person. Kan eggen på Dyrhaugsryggen fra nordtoppen til hovedtoppen, være noe å sammeligne med, eller hvor utsatt og luftig er egentlig denne ryggen på Visbretind ..... (Hva med de siste 80 meter`ne av Kyrkja fra syd). Er dette sammenlignbart Dersom man velger nordryggen, får man jo en meget fin rundtur, i motsetning til Kyrkjeoksle t/retur! Dersom nordryggen ikke er for luftig (kurvene ligger tett på kartet 1:50 000), og eggen ser smal ut, så det kunne vært greit å få en uttalelse om dette Rune.