Rune

Jeg er ikke enig i ditt syn på denne saken Svein ..... Jeg synes det er helt greit at DNT får dispensasjon fra forskriftene om vern av Nasjonalparker, til å utbedre og tilrettelegge bedre stier ved henholdsvis Memurubu og Gjendesheim. Her er det snakk om tiltak for å bedre og ivareta vegetasjonen i det aktuelle området, og ikke kommersiell virksomhet. Dette gjøres for ikke å skade terrenget ytterligere! Tilførselsstiene er allerede såpass nedslitt i det aktuelle området, at noe MÅ gjøres, før terrenget får varige skader! Å frakte stein med båt- og eller bære den, er uaktuelt når det er snakk om så store mengder! Sightseeing eller Taxiflyvning innenfor Nasjonalparkgrensen, er noe helt annet. Her er det kun snakk om konversiell næringsvirksomhet, med det mål for øyet å bare tjene penger! Prosjektet til DNT rundt Gjendesheim og Memurubu, dreier seg om å ivareta og verne naturen i det aktuelle området, ikke å tjene penger! Vi snakker om naturvern og ikke om næringsvirksomhet! I denne reportasjen går det tydelig frem at landing med helikopter i Nasjonalparken, er forbudt! Det jeg stusser over, er at det ikke står noenting om motorisert ferdsel i luftrommet over Nasjonalparken. Etter mitt syn, burde det samme forbudet også gjelde luftrommet (opp til en viss høyde), i likhet med forbudet i f.eks. Sarek (jfr. innlegget til Alek). ___________________ Rune.

Høyden er et poeng ja ..... Vanlige rutefly vil sikkert ikke rammes av et evt. lovforbud. Her snakker vi imidl. om kommersiell virksomhet av helikoptre! Helikoptre flyr vanligvis ikke særlig høyt, og lager i tillegg en masse støy. At de skal tjene penger på næringsvirksomhet ved å fly Sightseeingturer og Taxiflyvning innenfor Nasjonalparkgrensen, kan jeg vanskelig forstå kan være tillatt. Her burde loven om Naturvern, være konsekvent! Et slikt tiltak, burde etter mitt syn, ikke være tillatt. Om den omtalte lovteksten, også omfatter motorisert ferdsel i luftrommet (opp til en viss høyde), vet jeg ikke, men noe av hensikten med en Nasjonalpark, er jo nettopp å verne om natur og miljø, innenfor et begrenset geografisk område. Kommersiell helikoptertrafikk i Nasjonalparken, er etter mitt syn, et såpass alvorlig inngrep i naturmiljøet, at virksomheten ikke burde tillates! Ja, her vil det sikkert bli endel trafikk isommer. I dette tilfelle har antagelig DNT fått dispensasjon til å gjennomføre den aktuelle jobben. ____________________ Rune.

Dette høres ikke særlig bra ut Alek ..... Jeg antar at HelikopterDrift AS er et privat firma! Det kan da umulig være tillatt å drive SIGHSEEING eller Taxiflyvning med helikopter i Jotunheimen Nasjonalpark. I Lov om Naturvern kap. II, § 3 - Om Nasjonalparker - , står det riktignok ingenting om Luftrommet over Nasjonalparken, men ettersom naturmiljøet og dyrelivet skal vernes mot bl.a. forurensing og andre inngrep, antar jeg at dette også må eller BURDE gjelde luftrommet! En rundtur i helikopter over Jotunheimen er sikkert en flott opplevelse, men dette vil de som ferdes der, garantert ikke ha noe av! Noe annet er hva loven tillater! Dette kan da ikke HelikopterDrift AS ha fått dispensasjon til å drive med, hvis ordlyden i lovteksten også omfatter luftrommet over Nasjonalparken. Hvis lovteksten ikke gjelder Luftrommet, burde lovteksten endres til også å gjelde dette. Dvs. FORBUD mot motorisert ferdsel i luftrommet over Nasjonalparken! ____________________ Rune.

Da vil nok snøen ligge en stund .....

Noen som vet om det er mye snø i dette område ..... F.eks. normalt for årstiden, eller over - under normalen ________________ Rune.

Yep, enig med deg Erik! Dette vitner om en selvmotsigende natur - miljøverns-politikk fra DNT sin side. De kan ikke være både motstander av motorisert ferdsel i utmark og samtidig selv drive med motorisert ferdsel av turister i Nasjonalparken! Enig i at de bør få tillatelse til frakt av proviant og brensel til hyttene vinterstid, men frakt av turister bør de ikke få dispensasjon til! Det er som du sier, nok av hoteller og hytter for de som ikke orker skituren inn til Glitterheim. Jeg meldte meg ut av DNT for flere år siden! ________________ Rune.

Jeg hadde igrunnen ikke forventet at forslaget skulle bli vedtatt heller ..... Ettersom navnet på Ø1 (2002) nærmest var bestemt! Jeg synes allikevel at navnet på de omtalte topper virker noe rotete og feilplassert. Dersom Saksi hadde vært kalt Geiti, ville det jo passet fint med Killingen på topp 2077, evt. Geiti på samme topp og Killingen på Ø1 for Saksi. Saksi er forøvrig et fint navn og passer igrunnen bra, men når man først begynner å diskutere - foreslå navn på nabotoppene, kan man like gjerne gjøre endringer som passer bedre inn i "rotet " Jeg skjønner selvsagt at dette vil føre til protester, så det er like greit å la det ligge ..... At Ø1 for Saksi blir hetende Geiti, er greit for meg, men hva skal da topp 2077 nord for Saksi hete ..... Jeg synes ikke Oksen eller Uksin klinger særlig bra! ________________

Ingen har giddi å kommentere det jeg skrev over ..... Greit! Det var bare et forslag fra min side. ________________ Rune.

Etter min mening, burde vel egentlig Saksi vært kalt Geiti(a) med sine to karakteristiske horn på toppen, og den navnløse toppen på 2077, rett nord for denne, kanskje vært kalt Killingen. Evt. la topp 2077, hete Geiti og ryggen mellom Saksi og Ø1 for Geiteryggen og deretter kalle topp 2002 for Killingen! Forøvrig er jeg enig i at ryggen mellom Saksi (2189) og Ø1 (2002), kan kalles Geiteryggen som nevnt over! ________________ Rune.

Ja, det høres logisk ut! Jeg er også enig i at betydelig økt smelting (eller nedsmelting over lengre tid som følge av klimaendringer), kan gi ustabile forhold i breen og derved føre til flomlignende tilstander, (som f.eks. når isdemninger gir etter eller smeltevann som er demmet opp av brearmer, finner andre dreneringsveier og skaper flomlignende tilstander). Mitt poeng var imidl. at vanlig avsmelting i løpet av en sommer, ikke vil føre til slike tilstander som er nevnt over. En slik oversvømmelse som du nevner (bl.a. linken du la ut) er resultatet av flere års avsmelting og noe som skjer plutselig! Dette er resultatet av en prosess som foregår over flere år. Vanlig avsmelting gir betydelig mindre mengder vann. Hvis vannet derimot samles opp i store mengder, og på en eller annen måte fosser ut, vil det absolutt kunne skape flomlignende tilstander. _______________ Rune.

Nei, dette har jeg ingen tro på ..... Breers smeltevann alene, vil aldri kunne forårsake slike oversvømmelser. Da måtte temperaturen isåfall komme opp i tropisklignende tilstander. Med dagens temperaturer går smelteprosessen for langsomt. Så her er jeg enig med Tom! __________________ Rune.

Ok, takk!

Blir ikke denne så etterhvert mye omtalte "Knausen" til høyre for Kniven (jfr. fotoet til Torgeir over), også omtalt som Geiti (eller Geita) på enkelte kartblad. Jeg får ikke sjekket det (hverken i bøker eller på kart) her hvor jeg sitter nå, men jeg mener bestemt å huske at denne "knausen" også blir omtalt som Geiti(a). Det samme gjelder "toppen" rett øst for Saksi, som også blir omtalt med samme navn (på enkelte kartblad), men da er knausen rett syd for Kniven navnløs! Her er det tydeligvis uenighet eller navneforvirring blant enkelte navnekonsulenter i Kartverket, hva disse "småtoppene" øst og nord for Saksi, skal hete. Hva er grunnen til at denne "knausen" rett syd for Kniven, skal få nytt navn ..... (Kan være greit å vite, i tilfelle jeg skulle foreslå noe). NB: Mulig noe av dette står i innleggene over, men alt dette har jeg dessverre ikke orket å lese. __________________ Rune.

Takk for tips! _______________ Rune.

Klatregamasjer - Fjellgamasjer: Jeg er på jakt etter noen gode gamasjer. De skal ikke brukes til klatring, men primært toppturer som krever ferdsel i grov ur og passering av snøområder (dvs. at de må tåle litt røff behandling). De bør være enkle å ta på - av, samt ha gode festemuligheter på støvelen! Strikk under støvelen, holder ikke ..... Noen som har noe å anbefale ..... _________________ Rune.

..... eller en blanding av Salmiakk og Grønnsåpe. ______________ Rune.

Apropos den fysiske formen nå i mars ..... (hoho) Jeg var ute å løp en tur igår for liksom å teste formen ..... Det ble en gedigen skuffelse gitt! Rene sjokket! En 2000 meterbestigning virker noe fjernt i øyeblikket, men jeg får da håpe og tro at det bedrer seg utover våren og sommeren! Krysser fingre! _________________ Rune.

Hei kjiver, Det ser ut til å være et bra opplegg, men som du selv sier ..... kanskje litt dyrt for så få dager! Colin Archer er flotte båter å seile med. Broder`n har en slik skute på 37 fot og fremstår som nesten ny idag! Den har jeg vært på mange fine turer med Jeg har derfor ikke noe spes. behov for en slik båttur. Norges Nasjonalfjell Stetind i Nordland pluss Svolværgeita, kunne derimot vært en fin tur-klatre-opplevelse. Dessverre har jeg endel forpliktelser å ta hensyn til, så jeg får evt. ta denne turen en annen gang. Jeg har dessuten litt andre planer for sommeren. Takker for at du la ut linken! __________________ Rune.

Til sommeren har jeg bl.a. tenkt meg en tur på Stetinden (2020 moh). Etter hva jeg kan se på kartet og hørt av andre, burde dette være en enkel og grei topp å bestige. 1). Det ser ut til å være enklest å bestige toppen fra sør og retur samme vei ..... stemmer dette 2). Vet noen hvor mange timer man må beregne på turen ..... 5 - 6 timer (t/retur Leirvassbu) Takknemlig for svar! __________________ Rune.

Jeg tviler ikke Torgeir! Kan det være at stedet heter Borlo lokalt, men at det skrives Borlaug på riksmål ..... eller (som du selv sier), at en eller annen navnekonsulent rett og slett har gjort en feil, ved å kalle stedet Borlaug! Hvis dette er tilfelle, er det jo svært pussig at både kartet og navneskiltet på stedet kaller det Borlaug og ikke Borlo! ________________ Rune.

Det heter ikke Borlo, men Borlaug i krysset hvor RV.52 og E16 møtes ..... (pirke pirke) Kløna: Istedet for å sykle Hallingdal (RV.7) til Gol og deretter til Borlaug via Hemsedal, ville jeg heller valgt E16 fra Hønefoss! Årsaken til dette er at RV.7 og RV.52 er sterkt trafikkert med trailertrafikk. De kjører ofte i kolonner på 2 - 3 vogntog og det er mange av dem! Senest ifjor på denne tiden, møtte jeg 40 slike vogntog mellom Hønefoss og Lærdal. Jeg kjørte riktignok bil, men det er nok en heller tvilsom fornøyelse å møte slike vogntog på sykkel ..... (dragsuget etter slike "godstog" er ikke å spøke med)! E16 via Fagernes og Tyinkrysset til Lærdal, er noe lengre å sykle, men destod tryggere! Det er mye mindre trafikk på denne veien og utbyttet av turen blir større. God tur! __________________ Rune.

Hei Julia, Joda, jeg vet dette med gjerder var en spøk! Jeg vet også at du har nevnt infotavler i innlegget ditt over. Beklager at jeg ikke presiserte dette! ________________ Rune.

Jeg synes ideen med å steinlegge stien, er meget god! Det er ikke snakk om mere enn ca.1 km med steinlegging, fra henholdsvis Gjendesheim og Memurubu og et lite stykke oppover lia! Hvis disse tilførselsstiene fra hyttene, er så nedtråkket og slitte som det hevdes i reportasjen, MÅ antagelig noe gjøres, før det blir enda verre! En smal stripe på ca. 1 meters bredde, er antagelig ikke nok, når det går bortimot 80 000 bein på den stien (les: flertall) hver eneste sommer. Noen vil alltid tråkke utenfor ved passering og andre gir kanskje blaffen når været er fint og "stien(e)" tørre! Jeg tror ikke det er så enkelt å tvinge folk til kun å velge den steinbelagte stien, men ideen er god og kan avlaste slitasjen på terrenget noe. Dersom man gjør stien attraktiv og fin å gå på, vil nok dette hjelpe endel. I tillegg til steinlegging, kan man jo sette opp infotavler (flerspråklige), der folk oppfordres til å bruke den steinbelagte stien p.g.a. stor slitasje på terrenget! Hvorvidt det lykkes, vil jo tiden vise ..... Å sette opp gjerder langs innførselsstien (den steinbelagte), eller innføre forbud mot å tråkke utenfor, har jeg ingen tro på (jfr. forslaget over) - humoristisk ment kanskje Da vil jeg heller tro at infotavler kan appellere til folks fornuftighet, slike at de viser hensyn! Hva er alternativet til steinlegging ..... ___________________ Rune.

Ja, jeg ser av linken (bestigningshistorie) at Sentraltind før ble kalt Vestre Styggedalstind, og at Gjertvasstind ble kalt Østre St.tind! Vi er enige! _______________ Rune.

Ok!